Cannabis og kognitive effekter



Like dokumenter
Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter

Diagnostisering og behandling av cannabisavhengighet. Tromsø 3. juni 2015 Psykologspesialist Helga Tveit

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

Er cannabis så farlig da? Trenger vi et eget tilbud for å hjelpe folk å slutte å røyke?

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Modeller for rusbehandling

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Nedsatt kognitiv funksjon

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

på 30 minutter hvordan forstå og tilrettelegge

Psykisk helse og kognisjon

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Hasjavvenningsprogrammet

AD/HD HVA ER DET? ADHD

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Dagens innhold. Cannabiskunnskap: Innføring i kunnskap om cannabis og syntetiske cannabinoider

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010

Program undervisning K 2

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Avhengighet *l rusmidler

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

The agency for brain development

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Hva er demens - kjennetegn

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum


Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Datainnsamling. Are Karlsen

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

rus og psykiatri; årsaker og effekter

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Elektrisk rullestol: Kognitive og personlighetsmessige forutsetninger for trygg samferdsel. Per-Ola Rike Psykolog Sunnaas sykehus HF

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Om førerkort. Ungdomssamling Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

CANNABIS CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Oslo 18. okt

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

Avspenning. Å leve med tungpust 5

LAR konferanse Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

Hvordan trives du i jobben din?

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR

LAR Vestfold pr

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

PPT for Ytre Nordmøre

Transkript:

Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling 10. November 2015 Psykologspesialist Helga Tveit

EFFEKTER THC Kognitive utfall Psykomotoriske utfall, ulykker Psykoser Angst Hjerteinfarkt, slag lungesykdommer CBD Motvirker kognitive utfall Motvirker psykose Motviker angst

Hvorfor studere kognitive endringer ved hasjbruk? Plasseringen av cannabisreseptorene i hjernen: dokumentert ca 1990 Hjernebarken, spesielt i frontallappene I hippocampus : viktig for hukommelse og belønningssystemet I lillehjernen: motorikk og kognitive skift

Hjärnfunktioner Omdöme Vilja rörelse sensorik syn motivation Belöning ångest minne koordination

Cannabisdreseptorene CB1: sitter i hjernen hjernebarken, hippocampus og lillehjernen CB2 : sitter i binyrebarken. Spiller en rolle i immunforsvaret THC fester seg til begge Det er hjernevirkningen vi undersøker mht kognitive effekter

Cannabiseffekter Akutt rus Den første virkningen; den man ruser seg for å oppnå. Varer i 3 4 timer Effekter - eufori, avslapning, endret tidsoppfattelse, forsterkede sensoriske opplevelser Økt assosiasjonsrikdom. Hallusinasjoner kan forekomme

Kronisk cannabisbruk Definisjon: effekter av cannabis som antas å vare ut over den akutte rusfasen Etter at den akutte fasen/rusopplevelsen er over, vil hjernen fremdeles være påvirket. THC henger i fettvevet og lagres Dette kalles kronisk rus eller sub-akutt påvirkning.

Frontallappen Styrer bl.a.: impulser: iverksetting og hemning av atferd. Konsentrasjonsevne Oppmerksomhet Evne til å være målrettet og å planlegge etter dette.

EKSEKUTIVFUNKSJONER Knyttet til frontallappen Organiseringsevne ( eks.; å organisere hverdagen) Planlegging (ulike gjøremål på kort og lengre sikt) Iverksetting / initiering ( utføre det man har planlagt)

Endring i frontallappsfunksjoner Evne til konsentrasjon og oppmerksomhet reduseres. De følger dårligere med og tar til seg mindre informasjon Klarer dårligere å fokusere og undertrykke impulser ( å sortere ut viktig fra irrelevant informasjon)

Kognitive skift Flere hjernedeler er involvert. Frontallappen og lillehjernen spiller en rolle. Betyr å skifte strategi når den vi har brukt før, ikke virker lengre. Å innordne seg etter konsekvenser: å gjøre noe for å oppnå goder, eller For å unngå ubehag: Involverer endring og planlegging

Kognitive skift Helt sentralt for endring man må endre tanker og atferd: strategier, problemløsninger og enkle handlinger Man må tilpasse seg omgivelsenes krav

Svekkelse av kognitive skift Man gjør det samme om igjen, klarer dårlig å gjøre nye ting Undersøker ikke om det man gjør, er lurt Lar seg ikke styre av tanke på konsekvenser Bare å gjenta innlært atferd uten regulering av konsekvenser, er dysfunksjonelt

Svekkelse av kognitive skift: hva betyr det? Hasjbrukere har tendens til å gå i samme spor, bruke samme strategi selv om den ikke virker, gjenta det samme skifter ikke gir, De gjennomlever ikke samme grad av normal endring og utvikling som andre slik endring og utvikling krever kognitive skift

Hippocampus Størst betydning for læring og hukommelse For å lære må vi huske 3 stadier av læring: Innkoding ( korttids) Lagring i hjernen Gjenkalling å hente fra lageret Hippocampus er aktiv i alle aspekter, men mest lagring

Reduksjon i hippocampus- funksjon Nylæring blir redusert. Nytt stoff lagrer seg ikke så lett Da er det ikke noe å hente fram. Eks. en bruker som leser en halv bokside, og når de er kommet til midten, vet de ikke hva de leste øverst på siden.

Hukommelsespåvirkning Kronisk cannabisbruk vil påvirke alle aspekter av hukommelsen: Innkoding: Korttidsminnet svekkes Lagring: det blir i mindre grad lagret Gjenkalling: man har vansker med å hente fra arkivet

MOTORISK TEMPO Reduksjon av psykomotorisk tempo: de blir seinere på oppgaver med tidtaking Redusert nøyaktighet: de kan klare oppgavene, men med flere feil ( fort og galt) Har betydning for praktiske oppgaver, spesielt oppgaver der man ikke bør gjøre feil

Eksempel:Bilkjøring - Bilkjøring: avhengig av både: - motorikk - evne til å tilpasse atferd til omgivelser og konsekvenser ( kognitive skift) - Konsentrasjonsevne - Mange bilulykker har førere som er påvirket av cannabis - Colorado- rapporten: økning i ulykker med cannabis- påvirkning

I Norge 42.000 cannabisturer daglig 10.000 sjåfører vil daglig ha så høy konsentrasjon i blodet at de vil være påvirket av cannabis (tatt fra Ø. Kristensens foredrag, basert på undersøkelse av TØI )

GENERELL INTELLIGENS IQ synes å nedsettes i moderat grad eller ikke videreutvikles med alder (slik som jevnaldrende uten hasjbruk) (P. Fried et al 2002, Meier et al 2012) Disse undersøkelsene viser en stagnasjon hos brukere, mens kontrollgruppen øker IQ poeng med 5 6 poeng Dette samsvarer med klinisk inntrykk av stagnasjon

Reduksjon av generell intelligens: hva betyr det? 5 6 poeng er ikke veldig mye Sier likevel noe om stagnasjon: ligger etter kontrollgrupper, som øker, mens hasjbrukeren står på stedet hvil Utgangspunktet er bestemmende for hvor mye det betyr i praksis Langvarig hasjbruk er korrelert med lav sosioøkonomisk status

DOSE - RESPONS Hva har mengden cannabisinntak å si for effektene? Effektene synes å være doseavhengige: Jo mer man bruker på et aktuelt tidspunkt, jo større er effektene Jo flere års bruk, jo større effekter

Hvor mye skal til for å svekkes? Gruppeundersøkelser vil ikke belyse individuelle forutsetninger Studiene har undersøkt ulike funksjoner og er ikke samkjørt Tung bruk og lett bruk er ulikt definert DVS at det ikke er noen sikker generell grense Trolig vil individuelle faktorer spille inn, som ressurser og alder

Hvor mye skal til? Studiene viser at det er usikkert om lett bruk inntak 1-4 ganger pr måned - vil føre til svekkelser av kognitive funksjoner Stort sett har lavbruksgrupper de samme testresultater som ikke - brukere. Reduksjon av funksjon gjelder kronisk bruk i praksis daglig

Går det tilbake? Eldre undersøkelser: mye går tilbake, målt ved nevropsykologiske tester En del undersøkelser er gamle Nyere cannabis har høyere THC enn for en del år tilbake Man kan forvente en funksjonsforbedring

Hva betyr det i praksis? Organisering, struktur og planlegging: reduseres. Hva må gjøres i dag for å gjennomføre noe i morgen? Hva må jeg ha for eks arbeidstrening? (Man må kontakte NAV kontakt for å få busspenger, man må kjøpe kortet, finne ut hvor bussen går fra og til hvilken tid, kjøpe inn til matpakke etc.)

Skole, arbeid og aktiviteter Ved kronisk/pågående rus: glem det! IQ går ned eller står på stedet hvil Vanskelig å huske lærestoff Konsentrasjon om oppgaver er nedsatt Skifter ikke spor holder på samme atferd Vansker med avtaler/ oppmøte

Hvordan bruke kunnskapen i praksis Noen hensyn under avvenning Opplæring etter avlutning

Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Endringshjulet Tilbakefall Føroverveielse Vedlikehold Overveielse Handling Forberedelse

Hjulet som hjelpemiddel Før de har sluttet: føroverveielse og overveielse Handling: støtte dem gjennom abstinenser Etter avsluttet bruk: Vedlikehold: bygge opp sosial kompetanse og generell mestring

Cannabiseffekter: hvordan kronisk bruk merkes - Konsentrasjon: - De synes å være bortreist vandrende blikk - Svevende svar -Ikke reell kontakt

Cannabiseffekter Hukommelse: de husker lite hva som ble snakket om og avtalt De glemmer lett timene sine De husker ikke innholdet i forrige time

Føroverveielse, overveielse og forberedelse: Pasienten bruker fremdeles cannabis Samtaler og tiltak må ta hensyn til dette

Kliniske implikasjoner og terapeutiske grep Jfr. Lundqvist: vi må være deres frontallapp Hjelpe med planlegging ( hva må til for å reise med buss, penger, kort etc) Man kan lage kalender, timeplan, men må også sørge for at den følges. Aktivisere andre hjelpere: sosialtjeneste, familie, skole

Implikasjoner for terapeuten Terapeuten kan gjenkjenne effektene og endre strategi: etablere ekstern frontallapp : Ta effektene fram som tema Slutte med krevende oppgaver når hjernen er på ferie Gå fort til avvenning Andre endringer må komme etter avvenning

Handling: å slutte med cannabis Gå gjennom abstinensene : hva kan de forvente? Støtte dem gjennom abstinenser: hyppig kontakt: 3 ganger i uken i 2 uker, evt. +telefon Kommunale kurs: har velferdstilbud i denne fasen

Faser i avvenning Bild 1. THC 100 % Sammanfattning av metodens struktur Sessioner 3 ggr/vecka Introduktion Fas Fas 1 Medicinskt Medicinskt fokus fokus 50 % Motivationssamtal Psykologiskt Socialt Fas Fas 2 Fas Fas 3 Psykologiskt Socialt fokus fokus fokus fokus Förlängning Ångest känslor Teman och frågor Teman och frågor Teman och frågor Veckor 1 2 3 4 5 6

Budneys abstinesundersøkelse Undersøkelse over 48 dager etter avsluttet cannabisbruk De fleste abstinenser er størst i 3 4 dager De fleste abstinensene er over etter 21 dager Det som vedvarer mest, er : Cannabistrang Merkelige drømmer

Oppsummering av abstinenser Det meste er moderat og går over etter 1 3 uker Russug, søvnproblemer og rare drømmer varer ved Kunnskapen om dette kan brukes til å planlegge videre behandling

Liten grammatikk Når pasienten sliter under avvenning: Det heter å ha abstinenssymptomer. På folkemunne: å ha abstinenser Å være abstinent betyr å være avholdende, jfr. Diagnoseboken ICD 10: eks F12.2: avhengighet av cannabinoider; for tiden abstinent

VARIGHET AV REDUSERT FUNKSJON Varer reduksjonen ved etter avsluttet bruk? Varierende resultater Varighet etter 28 dager: funn i 1 av 16 undersøkelser, tung bruk Etter 1 år: små, ubetydelige funn i 1 av 16 undersøkelser Studie med funn på mindre mengder har vært med bare tenåringer 16 18 år

Tidlig debut og reversibilitet Reversering av kognitive svekkelser synes å være mindre når det er tidlig debut Dvs at det kan være vanskeligere å få tilbake en god funksjon Dette antas å ha sammenheng med bremsing av nerveutvekst m.m. Ny forskning trengs for å se om sterkere cannabis gir flere varige effekter

KOGNITIVE SKIFT OG TERAPI Påstand: terapi forutsetter evne til selvrefleksjon og evne + vilje til å tenke nytt I beste fall bortkastet tid ved dagligrøyking.

Tidlig debut Hjernen utvikles fortsatt i tenårene Cannabisbruk bremser utveksten av nervetråder Og reduserer antall forbindelser mellom hjerneceller (Wolkov et al) Det bremser også myeliniseringen av nervetråder. Dette kan føre til forsinkelse i nevesignaler

Tidlig debut og avhengighet Avhengighetspotensialet øker fra gjennomsnittlig 10% og til 50% ved tidlig debut

Tolkning Mengden inntak før avsluttet bruk synes å påvirke varigheten av svekkelser Ung alder ved debut og aktiv bruk har sannsynlig betydning for varighet hjernen utvikles fremdeles i tenårene Intellektuelt fungeringsnivå har sannsynligvis betydning Man kan ut fra forskning forvente en funksjonsforbedring etter avsluttet bruk

Faser i avvenning Bild 1. THC 100 % Sammanfattning av metodens struktur Sessioner 3 ggr/vecka Introduktion Fas Fas 1 Medicinskt Medicinskt fokus fokus 50 % Motivationssamtal Psykologiskt Socialt Fas Fas 2 Fas Fas 3 Psykologiskt Socialt fokus fokus fokus fokus Förlängning Ångest känslor Teman och frågor Teman och frågor Teman och frågor Veckor 1 2 3 4 5 6

Etter avvenning: vanlige utfordringer Takling av vanlig forekommende motgang ( normale problemer ), for eksempel avslag på jobb, uenighet med andre Lære alternativer til letteste (rus) utvei Lære å kjenne, tåle og mestre egne følelser Lære sosiale spilleregler Lære å tenke framover i tid Lære å tenke på konsekvenser av valg

Etter avvenning: veien videre De fleste svekkelser bedres Man kan diagnostisere psykiske lidelser Man kan kartlegge kognitiv fungering Man drive terapi som krever kognitive skift Man kan begynne videre rehabilitering

Metoder i ulike faser Pågående kronisk hasjbruk: metoder som MI, LØFT, tverretatlig samarbeid Etter avsluttet bruk: Metoder som f.eks. kognitiv terapi, innsiktsterapi og affektbevissthet kan tas i bruk (krever konsekvens- forståelse, kognitive skift og selvrefleksjon)

Prognostiske betraktninger Man kan forvente en betydelig funksjonsbedring etter hasjavvenning De husker bedre De ser flere løsninger ( kognitive skift) De planlegger bedre De ser seg selv i perspektiv ( selvrefleksjon) De kan utvikle seg til sjef i eget liv

Cannabis og kognitive funksjoner Kunnskapen om dette har betydning for tilnærmingen av tiltak: Ulike tilnærminger avhengig av bruk/ ikke bruk Viktig med kunnskap om dette for å skreddersy krav og tiltak Viktig å avslutte hasjbruk for å komme videre i livet, slippe bremsen og få inn gasspedalen!

Cannabis rusen 2 2 2 2.Svekkede kognitive funksjoner Konsentrasjonsvansker, splittet tankevirksomhet, korttidsminne, oppmerksomhet, innlæring, problemløsning, tidsoppfatning Fremre hjernebark, hippocampus, lillehjernen

KAMPEN OM HJERNEN Ut fra det som er presentert, er mitt budskap: Viktig å utsette debut / bevare hjernen Viktig å spre fakta : det er farlig! Viktig å imøtegå idylliseringen Avvenning før terapi og skole/ arbeid