Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune

Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene de siste åtte år: 6 5 49,3 Folkevekst siden 2010 4 3 32,2 29,2 35,1 1 4,7 15,0 1,0 0,4 8,3 13,8 4,3 1,5 3,3 3,0 9,1-1 - -3-5,9-6,4-4,9-9,0-7,6-5,8-9,1-11,7-11,3-1 -12,2-11,6-17,0-16,6-16,8 0-17 år 18-49 år 50-66 år

I dag Befolkning gruppert etter alder i prosent av total innbyggertall 7 6 62,5 60,9 57,0 61,2 60,3 5 4 3 1 19,6 19,6 18,5 18,0 19,0 17,4 14,4 14,0 14,6 11,9 4,6 4,0 5,3 5,3 4,9 1,4 1,0 1,7 1,4 1,3 1563 Sunndal 1566 Surnadal 1571 Halsa 1573 Smøla 1576 Aure 0-17 år 18-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Ark 1

Flytte og bosettingsmønster Alderssammensetning i kommunene i Norge forsterkes av økt sentralisering av befolkning. Nettoinnflytting 2015 2016 2017 Sunndal 5-10 -11 Surnadal - 37 5 Halsa - 57-22 Smøla 12 18 12 Aure - 58 10 Bosettingsmønstre har vist seg å ha en viss effekt på ressursbruk innen helse- og omsorgstjenester. Kommunene varierer i forhold til bosettingsmønster. Kommuner med stor grad av bosetting i spredtbebygd strøk kan oppleve merkostnader pga tidsbruk og reisekostnader for tjenesteyterne. 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 4775 Sentralisering eller flytting fra distriktene har vært økende siden 2010 Det er spesielt de yngre som flytter mens de eldre blir igjen. 2339 Bosettingsmønster 3154 2821 1363 204 0 2165 653 Tettbygd strøk 2018 Spredtbygd strøk 2018 2931 Tab ark 3 dia ark 4

Fremskrevet folkemengde De neste ti årene vil man kunne oppleve noe reduksjon av innbygger 80 +. Den sterkeste veksten forventes å komme i perioden 2020-2035 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0-5,6-1,4-9,5-6,7 0-19 år 20-67 år 32,0 31,6 48,2 4,4 68-79 år -0,7 2,2-3,2-3,5 80 år + 0-19 år 20-67 år 9,8 12,3 68-79 år 59,1 25,9-14,0-10,9-6,7-7,9 80 år + 0-19 år 20-67 år 2,2-15,6 68-79 år 56,1 25,8 1,6 4,8-5,0 0,5 80 år + 0-19 år 20-67 år 21,5-14,9 68-79 år 31,3 41,1-3,2-4,1 2,3-5,4 80 år + 0-19 år 20-67 år 2,3 5,4 68-79 år 59,9 21,6 80 år + 7 6 5 4 3 1-1 - 2020 2030 2040 Prosentvis endring 2020-2030 Prosentvis endring 2030-2040 Ark 42

Omsorgsevne Aldersbæreevne 2020-2040 4,0 3,0 2,0 1,0 2020 3,2 2,8 2,1 2,5 2,7 2030 2,2 2,2 1,6 2,1 2,1 2040 1,7 1,8 1,4 1,9 1,8 Endringer i alderssammensetningen i kommunene vil også ha betydning for hvor mange familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på. Omfanget av den uformelle omsorgen er anslått til å være av samme størrelsesorden som de offentlige helse- og omsorgstjenestene En reduksjon i omsorgsbæreevnen kan føre til en alvorlig utfordring for den offentlige omsorgen. Stortingsmelding nr 15 (2017-2018) Fremskrevet demografi kan by på utfordringer i å rekruttere nok arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren SSB Selv om økt helse og mestring blant eldre skulle resultere økt selvstendighet vil prognosen by på utfordringer for mange kommuner Omsorgskoeffisient 2020-2040 3,0 2,0 1,0 2020 2,9 2,7 2,7 2,5 2,7 2030 2,1 1,9 1,3 1,7 1,7 2040 1,1 1,2 0,9 1,1 1,2 Ark 2

Helse og levekår Utvikling av antall personer i den eldste delen av befolkningen er viktig når man skal antyde behov fremover, men vel så viktig kan faktoren om helsetilstand og levekår i befolkningen være en viktig indikator. Fremtidens eldre vil møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner. vil være mer selvstendig bedre i stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen. Dersom utdanning er en god indikator hvor ressurssterk de eldre kan være, kan en forvente en mer ressurssterk eldre befolkning. Stortingsmelding nr 15 (2017-2018) Utdanning i prosent 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5,0 3,7 2,9 2,2 3,9 18,5 17,6 15,9 15,8 16,8 2,5 3,0 3,2 4,9 4,0 47,4 46,1 50,2 43,6 43,8 26,6 29,7 27,9 33,5 31,4 Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Fagskolenivå Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Ark 6

Helsetilstand Diabetes Hjerte og kar Selv om flere eldre rapporterer god funksjonsevne er det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer og funksjonssvikt. Fordi levealderen har steget, vil vi få flere personer med demens. Forebyggende helsearbeid vil kunne bidra til å opprettholde befolkningens helse og bidra til flere leveår med god helse i hele befolkningen. En velfungerende helsetjeneste er en viktig forutsetning for å møte utfordringsbildet med en aldrende befolkning og flere med kroniske sykdommer. Muskel og skjelett KOLS Psykiske lidelser (Stortingsmelding nr 15 (2017-2018).

Omsorgstjenesten 5 4 3 1 Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto drifts (prosent) 38,2 36,5 38,2 37,5 33,9 34,0 34,9 35,0 33,7 30,6 31,2 30 30 34,7 Landet Møre og Romsdal 2015 2017 En stor del av kommunens totale tjenesteproduksjon er omsorgstjeneste Ikke bare eldreomsorg Mye av variasjon kan forklares i demografi og geografi Alle kommune bortsett fra Skaun kommune har en større andel av driftsbudsjettet til tjenesten sammenlignet med landet Bortsett fra Oppdal og Orkdal har kommunene en reduksjon i andel driftsutgifter til omsorgstjenester. Ark 39

Enhetskostnad 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) 36714 36243 35326 32753 33179 33944 31555 32503 32405 28476 28165 24800 25360 22599 Landet Møre og Romsdal 2015 2017 Hvis man ser bort fra vanlig lønns- og prisjusteringer kan enhetskostnaden påvirkes av: Bosettingsmønster reiseavstander Andel brukere med omfattende bistandsbehov Andel av brukere med psykisk utviklingshemming (SØF-rapport nr 04/13) Andre forhold? Ark 39

Bistandsbehov Brukere med omfattende bistandsbehov i hjemmetjenesten øker økningen er størst blant yngre brukere men det er de eldste eldre som har det største bistandsbehovet (Helsedirektoratet) 6 5 4 3 43,4 40,8 23,5 42,8 39,0 29,3 26,0 25,8 49,2 46,5 22,0 14,5 51,9 32,6 13,2 25,4 43,9 50,4 24,3 20,5 1 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2010 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2017 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2010 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2017 Ark 8

7 64,7 6 5 4 55,5 56,6 55,6 51,3 49,2 47,8 49,0 45,2 40,4 41,2 41,5 42,6 55,8 51,6 44,4 40,4 43,9 33,4 53,7 3 1 7,5 4,1 5,6 4,0 1,8 1,8 3,2 3,9 2,3 1,9 Andel til institusjoner 2010 Andel til institusjoner 2017 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2010 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2017 Andel til hjemmetjeneste 2010 Andel til hjemmetjeneste 2017 Ulik prioriteringer i forhold til prioriteringer av institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering noe ulikt. Ark 28

Hjemmetjenesten 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Mottakere av hjemmetjeneste etter alder 2010 2017 2010 2017 2010 2017 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over Vanylven 27 34 82 94 340 332 Sande (M. og R.) 21 24 82 57 339 234 Herøy (M. og R.) 14 19 89 70 288 349 Ulstein 21 23 64 75 413 380 Hareid 21 29 108 87 363 321 Volda 22 31 71 75 343 324 Ørsta 16 22 77 73 328 361 Økning i antall hjemmetjenestemottakere Tross økning i andel mottakere under 80 år er de eldste eldre de største forbrukerne av hjemmetjenester. Helsedirektoratet D1 Ark 8 D2 ark 13

Tildelte timer 3 25,0 25,0 15,0 1 5,0 8,7 5,7 4,9 8,0 9,2 12,5 11,9 15,7 14,3 12,5 10,4 8,9 9,3 6,7 5,3 5,0 5,1 3,2 3,9 4,3 2,6 3,2 1,4 2,4 3,5 1,7 Praktisk bistand 2010 Praktisk bistand 2017 Hjemmesykepleie 2010 4,6 5,4 7,6 Hjemmesykepleie 2017 Brukere utenfor institusjon 2010 Brukere utenfor institusjon 2017 Landsgjennomsnittet viser: Økning i de fleste tjenestetyper i hjemmet Helsetjenester øker mest mens praktisk bistand går ned Helsetjenester, praktisk hjelp til daglige gjøremål, matombringing og trygghetsalarm gis til eldre. Støttekontakt og omsorgslønn er stort sett forbeholdt de yngste mottakerne Helsedirektoratet Støttekontakt til eldre kan bidra til at eldre kan delta i aktiviteter og sosiale sammenhenger og redusere ensomhet og isolasjon Ark 14

Institusjon eller bolig med bemanning Største andelen som får langtidsopphold sykehjem er over 80 år. Utviklingen går mot flere boliger med bemanning - større andel får tildelt bolig med bemanning i forhold til institusjonsplass 4 av 5 mottakere av institusjonsplass har omfattende bistandsbehov andelen er økende noe som kan tyde på en høyere terskel for å få institusjonsplass. Helsedirektoratet 4 38 35,0 3 25,0 15,0 1 20,6 24,5 24 18,2 18,7 21,9 31 16,6 17,1 28,2 20,2 22,6 29 18,5 11,3 14,3 28 13,9 5,0 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017 Dia ark 8 Tab ark 8

Botilbud Eldres boligpreferanser varierer og faktorer som spiller inn er: Tilstand på ens opprinnelig bolig Fysisk og psykisk helse Tilgang på uformell omsorg Sosiale nettverk og relasjoner Munkejord, M C, Eggebø, H og Scønfelder, W. Hjemme best? 4 38 35,0 3 25,0 15,0 1 20,6 24,5 24 18,2 18,7 21,9 31 16,6 17,1 28,2 20,2 22,6 29 18,5 11,3 14,3 28 13,9 5,0 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017

Medisinsk kapasitet og avsatte plasser lagt inn i sykehus. Kommuner som har bygd opp god medisinsk kapasitet og korttidsplasser rapporterer at de kan gi forsvarlig behandling til de tilstander som før ble Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem. Langtidsopphold i institusjon ytes hovedsakelig til personer med demens som ofte har omfattende bistandsbehov og krever tilrettelagte plasser. 7 6 5 4 3 1 64,0 29,4 22,0 24,5 26,4 26,5 23,7 22,5 23,1 23,5 23,5 18,6 18,4 15,4 12,6 11,5 5,6 5,7 8,0 1,9 2,8 23,5 14,7 2,6 0 0 0 0 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2010 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2017 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2010 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2017 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2010 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2017 D1 Ark 14 D2 Ark 15

Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem. Sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling stiller større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem. I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem Rehabilitering nytter også i sykehjem - flere studier viser at også skrøpelige og hjelpetrengende pasienter bedret funksjonsevne ved rehabiliteringstiltak Statens helsetilsyn 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0 0,54 0,45 0,38 0,34 0,29 0,23 0,24 5 0 0 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017

100 80 60 40 20 0 67 82 59 41 31 31 0 25 28 13 15 24 7 5 0 Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av lege siste år (antall) 2017 Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av tannhelsepersonell siste år (antall) 2017 Institusjon - beboere på langtidsopphold (antall) 2017 Det er en målsetning at alle sykehjemsbeboere mottar legetjenester av god kvalitet. En indikasjon på om legetjenesten er av god kvalitet er om sykehjemsbeboeren jevnlig vurderes av lege. På landsbasis i 2017 ble 55 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder. God tannhelse bidrar til økt livskvaliteten og mulighet til god ernæring for sykehjemsbeboere. På landsbasis i 2017 var 38 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder. Viktig med vurdering av ernæringsmessig risiko for underernæring. På landsbasis i 2017 har 43,3 prosent av beboerne på sykehjem blitt vurdert for ernæringsmessig risiko. NB Dårlig datakvalitet husk å hake av Ark 15

Kompetanse og personell 350 300 250 200 150 100 50 0 Avtalte årsverk omsorgstjenesten i alt Avtalte årsverk 2015 321,55 288,87 63,44 97,07 132,39 Avtalte årsverk 2016 323,60 281,26 74,28 98,49 126,80 Avtalte årsverk 2017 328,59 269,78 76,77 105,51 134,55 0,80 0,60 0,40 0,20 0 0,53 0,56 0,43 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr mottaker 0,62 0,65 0,67 0,66 0,45 0,46 0,48 0,40 0,46 0,41 0,41 0,27 2010 2014 2017 D1 ark 22 D2 ark 14

Fagutdanning 84 82 80 78 76 74 72 70 68 66 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning 81 81 79 75 76 76 76 73 70 2010 2017 83 Morgendagens behov kompetansesammensetting? Ark 14