Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig
FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et av satsningsområdene i Program for kvalitetsutvikling i Trondheim fra høsten 2003 til og med våren 2006. Åsveien skole ble 1 av 12 skoler som fikk delta i læringsstrategiprosjektet. Det innebar kursing av hele kollegiet, deltakelse i kurs med lærere fra de andre prosjektskolene og deltakelse i nettverk sammen med skolene Nyborg og Hallset. Gerd Fredheim var en meget inspirerende og dyktig foreleser. Gjennom sin presentasjon av de ulike strategiene, alltid sett i lys av mål for undervisninga, viste hun oss at dette var et redskap som ville hjelpe elevene i deres læringsarbeid. I løpet av prosjektperioden ble det klart at for å få til et godt, strukturert og gjennomtenkt arbeid med læringsstrategier, måtte vi tenke systematisk utvikling fra 1. 7- trinn. Med utgangspunkt i de erfaringene som er gjort på de ulike trinnene i prosjektperioden, har vi laget en lokal læreplan som viser HVA, HVORFOR, HVORDAN og HVILKE læringsstrategier som skal læres på de ulike trinn. 2
INNLEDNING Læring er et arbeid, og ingen kan spare deg for dette arbeidet uten at de også sparer deg for læringsresultatene. Ivar Bjørgen. Det vil si at læring forutsetter egeninnsats og at det foregår i interaksjon med omgivelsene. I skolen har det vært tradisjon for at når jeg som lærer underviser, da lærer elevene. I dagens skole vektlegges et noe mer nyansert læringsbilde. Perspektivet forskyves fra undervisning til læring, fra lærer til de lærende. PISA-undersøkelsene viser at det er stor spredning i leseforståelse blant norske elever, og at norske elever også ser ut til å i liten grad bruke gode læringsstrategier. Dette understrekes av flere forskere. Peder Haugs forskning viser at det er et stort og variert aktivitetsnivå i norsk skole, men med uklare formål, manglende systematikk, uklare faglige krav og svake strategier for læring. Med blant annet utgangspunkt i dette kom det i St.melding 30, Kultur for læring, følgende punkt: Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i grunnleggende ferdigheter og fag. Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve ny kunnskap og viten og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. 3
HVA Definisjoner: Læringsstrategier er den fremgangsmåten et individ benytter når det bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave. Læringsstrategier er måter å organisere kunnskap på for å skape en bedre oversikt og utvikle læring for livet i en livslang læringsprosess. Strategier skal hjelpe til med å integrere ny kunnskap med det vi kan fra før, og med å lagre denne kunnskapen slik at den lett kan hentes fra minnet senere. Læringsstrategier bygger på en grunnleggende oppfatning om at: Kunnskap vanskelig lar seg overføre. Den må utvikles av den som skal lære. Læring og minne er avhengig av at opplysninger organiseres. Dess mer stoffet organiseres, dess mer huskes. Læringskapasiteten øker med effektive læringsstrategier. Bare et fåtall lærer ved å lese tekster om og om igjen. HVORFOR MÅL: Hjelpe elevene til å angripe en tekst/oppgave slik at det er lettere å lære/forstå. Gjøre elevene bevisst sin egen læring. I kunnskapsløftet finner i Læringsplakaten. Denne understreker viktigheten av at skolen skal stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenking. I Kunnskapsløftet er målet at elevene skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter i alle fag gjennom hele skoleløpet. Elevene skal kunne: Uttrykke seg muntlig Uttrykke seg skriftlig Lese Regne Bruke digitale verktøy I et læringsperspektiv kan dette se slik ut: Å kunne uttrykke seg muntlig: Disposisjon Tankekart Styrkenotat Argumentere Påstand-Bevis/ argumentasjon Problem Virkning Årsak - Løsning 4
Å kunne uttrykke seg skriftlig: Disposisjon Tankekart Styrkenotat Spoletekst - rammeverk for skriving av fagtekster Argumenterende tekster Påstand - Bevis/ argumentasjon 5 Lokal læreplan Læringsstrategier Å kunne lese: Hente ut Kunne hente ut informasjon fra kontinuerlige og ikke kontinuerlige tekster. Tolke Kunne sammenholde slik informasjon og redegjøre for sammenhenger. Reflektere Kunne relatere teksten (både innhold og form) til egne tanker, holdninger og synspunkter. Å kunne regne: Tankekart som oversikt over: Fagplanens hovedelementer Et nytt kapittel Angrepsstrategi i forhold til tekststykker Å kunne bruke digitale verktøy: For å lære For å vise hva en har lært Organisere kunnskap i Tankekart Styrkenotat Kolonnenotater Venn-diagram Leseforståelse Forskning viser at forståelse er svært viktig for lesingen. Leseforståelse er ikke medfødt og vi må lære å forstå tekster. Vi har grunn til å tro at det i skolen arbeides godt og systematisk for å lære elevene å lese. Vi er mer usikre på om det arbeides like systematisk og grundig med å synliggjøre for elevene hvordan de kan lese for å lære. Engen og Høien, 1995 Når vi leser er det ulike grunner til det. Vi leser for: å lære en faktatekst å gjøre en instruksjon å være en personlig opplevelse (en roman etc.) Det er viktig å bevisstgjøre elevene på hvorfor de leser. Det er forskjell på å lese en rutetabell og en tekst om 2.verdenskrig, og elevene bør ha ulike strategier for å angripe disse tekstene. Mye taler for at læringskapasiteten hos alle ever i stor grad kan øke hvis lærerne lærer dem mer effektive læringsstrategier og aktivt hjelper dem å benytte gode strategier. Det hevdes at den største hindringen elever med lærevansker synes å stri med, er at de ikke vet hvordan de skal angripe ulike problemer og oppgaver.
HVORDAN Innføring av strategier: Carol Santa understreker at all innlæring av nytt stoff må gjennomføres i fire faser som hun kaller Instructional Steps: 1. Introduksjon/presentasjon 2. Modellering av lærer 3. Veiledet øving/praksis 4. Eleven i selvstendig arbeid Disse nøkkelelementene er en forutsetning for et godt læringsmiljø: Bakgrunnskunnskap må aktiveres Definere klare mål for hva som skal læres Forståelse av oppbygging av lærebok og fagtekster Aktiv innlæring, kjenne læringsstrategier Dialog snakke om hva de lærer Skriftlighet skriving klargjør tanken Reorganisering av kunnskapen forsterker innlæring Metakognisjon å vite hva du forstår og lærer og hvordan du arbeider for å klare det For at elevene skal ha nytte av læringsstrategiene er det viktig at de behersker flere ulike og at de etter hvert lærer å bruke de strategiene som gir den enkelte elev best mulig kunnskap om det som skal læres. Elevene må vite hvorfor de skal lære og hva de skal lære. Strategiene skal hjelpe dem til å huske og lære best mulig. Innføring av nye læringsstrategier tar tid. En regner med at det tar 2 ½ - 3 mnd før en elev har lært en strategi godt nok til at vedkommende kan bruke den aktivt i arbeidet. Systematisk jobbing over tid med samme strategi er nødvendig for å gi et godt resultat. 6
PROGRESJONSPLAN Trinn Kunnskapsmål Tekststrukturelle virkemidler Ulike lesestrategier 1. 2. 3. 4. *Beherske Fri assosiasjon * Beherske Boksskjema *Beherske Strukturert tankekart * Beherske Læresamtalen * Beherske Tekststykker i matematikk * Beherske To-kolonne * Beherske Flerkolonne * Beherske Venndiagram Overskrift Bilder Bevisstgjøre eleven på: 1.Hva som er hensikten med lesingen. Leser han for å *Lære *Gjøre *Oppleve 2.At ulike typer tekster kan og må leses på ulike måter * Beherske VØSLE * Beherske Styrkenotat Margtekst 5. * Beherske Spoletekst Avsnittsoverskrifter *Lære elever å sette seg læringsmål og vurdere Fotnote 6. * Beherske FOSS Ingress 7. *Vedlikeholde og videreutvikle innlærte strategier Oppsummering 7
8
Ulike læringsstrategiers innbyrdes fellestrekk Det er forskjellige måter å tilegne seg det samme stoffet på. Noen strategier passer for en elev mens andre passer for en annen. For f eks. å finne ut om dyr, kan elevene bruke flere strategier. De kan bruke tankekart, styrkenotat, to-kolonne eller flerkolonne. Se eksemplet under. Tankekart Styrkenotat Ku Husdyr Gris Sau 1.Husdyr 2.Ku 2.Sau 2.Gris To-kolonne Flerkolonne Husdyr Ku Sau Ku Sau Gris Gris 9