Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015
321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter i større eller mindre boligbygg, mens under 1/4 er i småhus. På landsbasis er derimot over 2/3 av boligene i småhus, og enebolig er den vanligste boligtypen. 3% Utviklingen i Oslos innbygger- og boligtall 1946 2015: Antall innbyggere 417 238 86 072 Antall boliger Tidslinje viktige hendelser i Oslos byutvikling 1934 8% 16% Annet Enebolig Tomannsbolig, rekkehus Boligbygg 2 4 etasjer Boligbygg 5 etasjer ++ Andel boliger etter type bygning. Annet er bl.a. studentboliger og omsorgsboliger. 321 409 1948 647 676 Tredobling i antall boliger på 70 år Tiårene etter andre verdenskrig var i hovedsak preget av befolkningsvekst, og samtidig økt tilgang på boliger. Folketallet har økt med ca. 50 prosent siden 1946, mens antall boliger har tredoblet seg i løpet av samme periode. I 1960 bodde det mer enn tre personer pr. bolig, mens det i dag bor ca. to personer pr. bolig i Oslo. De siste årene har Oslo hatt en historisk sterk befolkningsvekst, både i norsk og europeisk sammenheng. Dette legger press på boligmarkedet i byen vår. 1950 1966 Yngrebølge i Oslo Oslo har en yngre befolkning enn landsgjennomsnittet. Vi har 37 prosent innbyggere i alderen 20-39 år, mens andelen for hele landet er 27 prosent. Stor tilflytting av unge voksne bidrar til befolkningsvekst i Oslo. I 2014 var det et flytteoverskudd på 8 500 i aldersgruppen 20-39 år. Kuben Yrkesarena, Arch Uno/Arkitektpartner Alle innbyggere i Norge 1. januar 2015 etter alder: 0 19 20 39 40 59 60 79 80+ 24 % 27 % 27 % 18 % 4 % Alle innbyggere i Oslo 1. januar 2015 etter alder: 0 19 20 39 40 59 60 79 80+ 22 % 37 % 25 % 13 % 3 % 1977 1981 I 2013 åpnet Kuben yrkesareana ved Økern. Dette er et opplæringstilbud fra videregående skole og opp til fagskolenivå, samt kurs- og teknologisenter. Bygget er dimensjonert for ca 2 000 elever og studenter, og er et viktig tilskudd til utdanningstilbudet i Oslo. 1990 1997 Generalplan for Stor-Oslo med markagrensen Utbygging av drabantbyene starter T-banen til Grorud og Lambertseter åpnes Boligmarkedet blir deregulert Småhusplanen vedtas Oslo og Aker slås sammen Byfornyelsesprogrammet starter opp Transformasjon av Nydalen starter Forsidefoto: Sørengautstikkeren i Bjørvika
Innbyggere i Oslos bydeler 1. januar 2015: Hvordan bor vi i Oslo? Bydelene Frogner og Grünerløkka har flest boliger, Stovner og Grorud har færrest. Oslos bydeler varierer også i areal, boligtyper og andel som eier sin egen bolig. Bydelene Vestre Aker og Nordstrand har flest boliger i småhus, med nesten 60 prosent eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Dette ligner på gjennomsnittet for Norge. Bydelene i ytre by øst, det vil si Bjerke, Grorud, Stovner og Alna, ligner mer på gjennomsnittet for Oslo. Alna og Grorud har over 70 prosent boliger i blokk. I indre by, det vil si bydelene Frogner, St. Hanshaugen, Grünerløkka, Gamle Oslo og Sagene, er så å si alle boliger i bygårder eller blokk. Tilgangen til grøntarealer er høy i alle deler av Oslo, og i indre by bor 97 prosent av befolkningen maks 300 meter fra et grøntareal på minst 5 mål. Alle boliger i Oslo 1. januar 2015 etter type og bydel: Annet Enebolig Tomannsbolig, rekkehus Boligbygg 2 4 etasjer Boligbygg 5 etasjer ++ I Bydel Alna bor 86% av 30 39-åringene i eid bolig I Bydel Frogner bor 56% Visste du at... Boligmangelen i etterkrigstiden førte til storstilt utbygging av drabantbyer. Disse fikk navnet sitt fra gårdsgrunnen de ble bygget på. Kjente drabantbyer fra 50- og 60-tallet finnes i Østensjøområdet. De store drabantbyene i Groruddalen ble bygget ut frem mot 1980. Fra 1990-tallet har boligbyggingen foregått innenfor den etablerte byggesonen, som fortetting eller omforming av f.eks. industriarealer. Ullern 32 124 Vestre Aker 47 024 Frogner 55 965 St. Hanshaugen 36 218 Sentrum 1063 Nordre Aker 49 337 Sagene 39 918 Grünerløkka 54 701 Gamle Oslo 49 854 Nordstrand 49 428 Bjerke 30 502 Østensjø 49 133 Grorud 27 283 Alna 48 770 Stovner 31 669 30 000 av 30 39-åringene i eid bolig 20 000 10 000 0 Frogner Grünerløkka Gamle Oslo Sagene Nordre Aker St. Hanshaugen Østensjø Nordstrand Alna Vestre Aker Ullern Bjerke Søndre Nordstrand Stovner Grorud Sentrum 4 av 5 Osloboere trives godt Lindeberg i Groruddalen, bygget ut på 1960-tallet. Foto: Byantikvaren i Oslo i Frogner er den mest folkerike bydelen, og har flest av de eldste innbyggerne. Bydelen har 23 personer over 100 år. Bydel Gamle Oslo har flest babyer, med 1 014 personer under 1 år. Bydelen er den tredje største i folketall. i Søndre Nordstrand 37 913
Boliger bygget i Oslo 2000 2015 etter type og område: 45 000 nye boliger på 15 år Ytre by vest: Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern Ytre by øst: Bjerke, Grorud, Stovner og Alna Dette er like mange boliger som det er i en middels stor norsk by. Nye boliger i Oslo tatt i bruk 2000 2015: Boligene vi bygger i dag skal stå i over 100 år Lysaker Majorstua Sentrum Storo Økern Helsfyr Ryen Grorud Kommunens jobb er å sikre at boligene som bygges lokaliseres på riktig sted og har god kvalitet. Nye leiligheter og småhus skal være solide og trygge, vakre å se på, ha lys og luft, praktiske planløsninger og gode utearealer. Kommunen legger vekt på fremtidsrettet arkitektur og byutvikling med klimavennlige løsninger. Flest nye boliger i indre by Indre by vest: St. Hanshaugen og Frogner Annet Enebolig Tomannsbolig, rekkehus Boligbygg 2 4 etasjer Boligbygg 5 etasjer + Indre by øst: Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo Antall boliger pr. bygning 1 10 11 100 101 300 301 450 Hauketo De siste årene har antall boliger som blir ferdigstilt pr. år ligget rundt 3 300. Toppåret ble 2012, da 4 700 boliger ble ferdigstilt. De fleste nye boligene har kommet i sentrale områder, spesielt i indre by øst. I ytre deler av byen er det de vestlige bydelene og Nordstrand som har fått flest nye boliger. Oslo kommune legger til rette for et variert tilbud av boliger Varierte boligstørrelser, og en blanding av småhusbebyggelse og blokker, bidrar til at vi får husholdninger i alle livsfaser i alle deler av byen. Tre fjerdedeler av boligene bygget siden 2000 er leiligheter i fleretasjes bygg. De aller fleste av disse er bygget i indre by, mens de ytre delene av byen har fått en blanding av småhus og leiligheter. Av de nye boligene er ca. 35 prosent over 80 m 2. Indre by øst og ytre by vest og sør, har fått flest av disse store boligene, med ca. 4 000 hver. Ytre by sør: Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand Tidslinje viktige hendelser i Oslos byutvikling 2000 2003 2004 2006 2008 2009 2014 2015 Bystyret vedtar Fjordbystrategien Pilestredet Park transformeres fra sykehus til bolig Reguleringsplan for Bjørvika vedtas av bystyret Transformasjonen av Ensjø starter Transformasjon av Løren starter T-baneringen åpnes Fjordbyplanen vedtatt av bystyret Kommunedelplan for Torg og møteplasser Planprogram Fornebubanen og Fjordbyen vest Områderegulering for Gjersrud-Stensrud på høring Kommuneplan Oslo mot 2030 vedtas av bystyret Strategisk plan for Hovinbyen utarbeides
Boligatlas 2015 Fra industri til bolig Mange barn Utflytting av industri og næring fra byen har frigjort nye og attraktive arealer. Mens etterkrigstidens boligbehov utvidet byen, har den siste tidens boligbygging revitalisert mer sentrale områder av Oslo. Løren og Ensjø Ensjø var kjent som Oslos bilby, men er i dag et etablert boligområde med 3 000 boliger. Løren var også tidligere dominert av store næringsarealer, men har i dag 2 000 boliger. Begge har blitt populære områder for barnefamilier, nesten 1/4 av beboerne er barn. Det planlegges 3 500 og 4 500 nye boliger på henholdsvis Ensjø og Løren. Løren Mange unge voksne Fra 1990-tallet og fremover har Oslos sjøfront, områder langs Akerselva, og andre tidligere industri og fabrikkområder blitt forvandlet. Områdene har blitt transformert til folkerike boligområder, med innslag av kultur, kontor og handel. I Fjordbyen er Aker Brygge det tidligste eksemplet på et slikt område. Nyere eksempler her er Bjørvika og Tjuvholmen. Nydalen, Kværnerbyen, Ensjø og Løren/Hasle er andre eksempler på nye boligområder siden 2000. Nydalen og Kværnerdalen De nye boligområdene har ulike kvaliteter å tilby, og har tiltrukket seg litt forskjellige aldersgrupper. Hovinbekken på Ensjø Kværnerdalen, foto: Jiri Havran/OBOS Nydalen har i løpet av de siste 20 årene gått fra å være et typisk industriområde til å bli et levende byområde med nesten 2 000 boliger. Kværnerdalen har gjennomgått en tilsvarende endring, og har idag 900 boliger. Nesten 2/3 av beboerne i Nydalen og Kværnerdalen er mellom 20 og 44 år. Det planlegges 700 og 600 nye boliger i henholdsvis Nydalen og Kværnerdalen. Fra asfalt og betong til park og lekeplass Nydalen Løren Ensjø Tjuvholmen Kværnerbyen Bjørvika Mange voksne I noen av de nye boligområdene, for eksempel på Ensjø, var det opprinnelig mye grått og lite grønt. Veiene var tilpasset lastebiler, ikke fotgjengere og syklister, og det manglet parker og lekeplasser. Kommunen har i samarbeid med grunneierne sørget for at et område dominert av betong og asfaslt nå blir utviklet som et barnevennlig boligområde med 6 000 boliger, skoler og barnehager. Nye prosjekter gjør det også mulig å løfte frem spesielle kvaliteter på et sted. For eksempel har Hovinbekken blitt gjenåpnet i omformingen til boligby på Ensjø. Bjørvika og Tjuvholmen I Bjørvika og på Tjuvholmen er det bygget både boliger, park, arbeidsplasser og kultur. Bjørvika har 700 boliger, og Tjuvholmen er ferdig bygget ut med nesten 900 boliger. I dag er godt over 1/3 av beboerne begge steder over 45 år. Det planlegges 2 400 flere boliger i Bjørvika. Andre fremtidige prosjekter i Fjordbyen er utbygging av Filipstad og Vippetangen. Sørenga
Boligatlas 2015 120 000 Oslos største utviklingsområde Hovinbyen er på størrelse med Oslo innenfor Ring 2, og strekker seg fra Bjerke i nord til Bryn i sør, og fra Løren i vest til Breivoll i øst. nye boliger kan bygges innen 2030 Hovinbyen Nye boliger over hele byen I tillegg er det potensial for 2,5 mill. m2 nytt næringsareal og etablering av 50 100 000 arbeidsplasser. Dette vil doble antall arbeidsplasser i området. Kommuneplanen Oslo mot 2030 viser at det er mulig å bygge 120 000 nye boliger innen 2030. Ytre vest Ytre øst 15 000 43 000 Indre by Fjordbyen forlenges til Lysaker Dette er løpende fortetting som skjer innenfor etablerte områder over hele byen, for eksempel i småhusområdene eller på ledige tomter i sentrum. I tillegg er det boligbygging i områder som er avhengig av mer overordnet planlegging og ny infrastruktur. Viktige utviklingsområder er Hovinbyen og Fjordbyen vest, samt Gjersrud-Stensrud på lengre sikt. 44 000 Planene for t-bane fra Majorstuen, via Skøyen, Vækerø og Lysaker, til Fornebu åpner for nye muligheter for boligbygging. Fjordbyen vest Fjordbyen vest har nærheten til sjøen og flere naturog kulturperler. Områdets kvaliteter skal gjøres mer tilgjengelig for byens befolkning. Kommunen legger til rette for rundt 5 000 boliger og 240 000 m2 næringsareal. Oslos kvaliteter består Ytre sør 18 000 Satsing på kollektivtrafikk er avgjørende for å møte den forventede befolkningsveksten i Oslo. Utbygging av Lørenbanen, Fornebubanen og forlengelse av Mortensrudbanen kobler de nye boligområdene til byen og styrker kollektivtilbudet. Oslo har plass til nok boliger uten å bryte markagrensen eller bygge igjen parkene. Småhuskarakteren opprettholdes i store deler av Oslo. Samtidig legger kommuneplanen til rette for høyere bebyggelse der det passer inn og kollektivtilbudet er godt. Les mer om kommuneplanen på kommuneplan.oslo.kommune.no Det er plass til omkring 27 000 nye boliger i området, og befolkningen vil kunne øke fra dagens 40 000 til 100 000 innbyggere. Siste bit av Oslos byggesone Gjersrud-Stensrud er den siste delen av Oslos byggesone som ikke er systematisk bygd ut. I dag er dette hovedsakelig skog- og jordbruksområder. GjersrudStensrud Her legger kommunen planer for 10 000 nye boliger, med tilhørende handel og servicetilbud. T-banen til Mortensrud må forlenges før alle boligene kan realiseres.
KLAR, FERDIG, BYGG! I Oslo har vi ferdigregulerte tomter med plass til over 16 000 nye boliger, som ennå ikke er ferdig bygget ut. Regulerte, ikke utbygde boliger pr. 1. september 2015 Oslo har en reguleringsreserve Lysaker Skøyen Majorstua Nydalen Storo Økern Breivoll Helsfyr Bryn Ryen Grorud stasjon Furuset Når en reguleringsplan er vedtatt får vi et anslag på hvor mange boliger som kommer til å bli bygget. Mindre prosjekter bygges gjerne i løpet av tre til fire år, mens større prosjekter kan ta mye lengre tid. Kartet viser 16 068 boliger som utgjør det vi kaller en reguleringsreserve. Noen av prosjektene tar det lang tid å realisere. Det kan for eksempel skyldes at grunneierne avventer en bedre markedssituasjon i det aktuelle området. Antall boliger per reguleringsplan 1-50 51-100 101-200 201-400 401-800 Over 800 Hauketo Hvor kommer boligene? Oslo kommune forventer at det fortsatt blir bygget mange nye boliger i indre by. Omtrent 1/5 av boligreserven er i reguleringsplaner i Bjørvika. Etter hvert blir det sannsynligvis større byggeaktivitet i ytre by.