Masterstudium i sosialt arbeid Master Programme in Social Work

26. november 2010 Masterstudium i sosialt arbeid Master Programme in Social Work 120 studiepoeng Høgskolen i Oslo Avdeling for samfunnsfag Godkjent av Høgskolestyret 2002 Siste revisjon godkjent av avdelingsstyret 18. juni 2010

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Bakgrunn for studiet... 3 Studiet kvalifiserer til... 3 Målgruppe, opptakskrav og rangeringsbestemmelser... 3 2. MÅL... 4 Mål for studiet... 4 3. ORGANISERING, LÆRINGS- OG VURDERINGSFORMER... 4 Studiets oppbygging... 4 Forskningsbasert undervisning... 6 Undervisning og deltakelse... 6 Internasjonalisering... 7 4. INNHOLD... 8 Obligatoriske emner... 8 Teorier for sosialt arbeid... 8 Forskningsmetode og design... 12 Vitenskapsteori... 15 Valgfrie emner... 18 Barnevern og kunnskap... 18 Interseksjonalitet som teoretisk, metodisk og praktisk... 20 analyseredskap i sosialfaglig arbeid... 20 Sosial- og velferdspolitikk... 24 Sosialt arbeid og menneskerettigheter... 28 Språkets makt i velferdsforvaltningen... 32 Valgfrie emner fra andre masterstudier... 35 Selvstendig arbeid... 36 Mastergradsoppgave i sosialt arbeid... 36 Oppgaveseminar... 37 5. ANDRE UNDERVISNINGSTILBUD... 38 2

1. INNLEDNING Bakgrunn for studiet Høgskolen i Oslo - Avdeling for samfunnsfag (SAM) har tilbudt masterstudium i sosialt arbeid fra august 2003. Masterstudiet er en videreføring av hovedfaget i sosialt arbeid. Masterstudiet omfatter 120 studiepoeng og fører til mastergrad i sosialt arbeid med mulighet til fordypning i blant annet barnevern, sosialforvaltning og sosialpolitikk. Avdeling SAM tilbyr blant andre bachelorstudier i barnevern, sosialt arbeid og velferd, etterog videreutdanninger, samt kurs og konferanser på området sosialt arbeid. Avdelingen har også en godt etablert forskningsenhet, Sosialforsk. Undervisningspersonalet som er tilknyttet mastergradsstudiet i sosialt arbeid driver egen forskning, og studentene vil kunne knytte seg til forskningsprosjekter ved avdelingen. Studiet kvalifiserer til høyere stillinger i sosialtjenesten som krever kunnskap om systematisk dokumentasjon og evaluering av virksomheten, og som kan medvirke i fagutvikling innen sosial- og barneverntjenesten høyere stillinger innen klinisk sosialt arbeid som krever kunnskap om systematisk dokumentasjon og evaluering av virksomheten, og som kan medvirke i fagutvikling innen somatisk helsevesen og psykisk helsevern undervisningsstillinger ved sosialarbeiderutdanningene forskerstillinger på lavere nivå innen fagfeltet sosialt arbeid opptak til doktorgradsstudier Målgruppe, opptakskrav og rangeringsbestemmelser Mastergrad i sosialt arbeid er primært et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, velferdsfag eller tilsvarende utdanning. Opptakskrav Det vises til Forskrift om opptak til masterstudiet ved Høgskolen i Oslo (se http://www.hio.no >For studenter >Regelverk og saksgang) Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre, 2,7 eller bedre eller vurderingen Bestått. For masterstudium i sosialt arbeid gjelder i tillegg følgende: Krav til faglig grunnlag Generelt grunnlag for opptak er fullført treårig barnevern-, sosionom-, velferdsutdanning eller tilsvarende utdanning. Søkere inndeles i to grupper: 3

Gruppe 1: Gruppe 2: 50 % av studieplassene er forbeholdt søkere med oppnådd bachelorgrad i søkeråret. Det gis ikke tilleggspoeng i denne gruppen. Søkere som ikke når opp i gruppe 1, konkurrerer videre i gruppe 2. Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. Inntil 20 % av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Tilleggspoeng Det gis inntil 2 poeng for relevant praksis, 0,5 poeng pr. halvår i inntil 2 år. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet eller tilsvarende. Det gis inntil 2 poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget, 0,5 poeng pr. 30 studiepoeng. Med relevant utdanning menes emner innen samfunnsvitenskapelige fag samt jus, historie, filosofi og idéhistorie. Klage på opptak Klage i forbindelse med søknad om opptak til masterstudiet i sosialt arbeid skal sendes til Avdeling for samfunnsfag. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, sendes den til høgskolens klagenemnd for videre behandling. 2. MÅL Mål for studiet Studiets overordnete mål er at studentene skal kunne/ tilegne seg kunnskap om og forståelse av teorier som er relevante for sosialt arbeid kunnskap om ulike metodiske fremgangsmåter for empirisk utforsking av praksiser og institusjoner i sosialt arbeid ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner og analysere disse i lys av sosial, kulturell og historisk kontekst analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeids praksisfelt innsikt i vitenskapens muligheter og begrensninger med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid lese forskningslitteratur kritisk og reflektert formidle kunnskap og egne forskningsresultater 3. ORGANISERING, LÆRINGS- OG VURDERINGSFORMER Studiets oppbygging Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. 4

Strukturen og organisering rundt studiet er tilsvarende for begge studentgrupper, men studiebelastingen er henholdsvis 30 og 20 studiepoeng per semester for heltids- og deltidsstudentene. Foruten masteroppgaven består studiet av tre obligatoriske emner og tre valgfrie emner. Begge studentgrupper følger de obligatoriske emnene parallelt, mens de valgfrie emnene velges i ulike semestre. Etter normert tid velger heltidsstudent sitt første valgfrie emne i første semester mens deltidsstudenten velger sitt første valgfrie emne i tredje semester. Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 45 studiepoeng. Det er en fordel at studenter, uansett gruppe, så tidlig som mulig begynner å reflektere rundt tema og problemstilling for masteroppgaven. Pågående forskningsprosjekter som studenter kan knytte seg opp til vil bli presentert i første semester. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter søke om veiledning. For heltidsstudenten ferdigstilles oppgave i fjerde semester og for deltidsstudenten i sjette semester. I følgende skjema vises studiets struktur og oppbygging for henholdsvis heltids- og deltidsstudiet. I tillegg vises skjematisk tidspunkt for seminarer, veiledning og studieaktiviteter i tilknytning til fremdrift av masteroppgaven. Heltid: Semester Emner Sp Masteroppgaven 1. semester høst Sa Teorier for sosialt arbeid Valgfritt emne 20 10 Mastertorg Gruppemøte med kontaktlærer Kandidatseminar 2. semester vår Fo Forskningsmetode og design Valgfritt emne Masteroppgave 15 10 5 Utarbeiding av prosjektskisse, Søknad om veiledning Masterseminar 3. semester høst Vi Vitenskapsteori Valgfritt emne Masteroppgave 10 10 10 Veiledning Oppgaveseminar Kandidatseminar 4. semester vår M Masteroppgave 30 Veiledning Oppgaveseminar Totalt 120 Deltid: Semester Emner Sp Masteroppgaven 1. semester høst Sa Teorier for sosialt arbeid 20 Gruppemøte med kontaktlærer Kandidatseminar 2. semester vår Fo Forskningsmetode og design Masteroppgave 15 5 Utarbeiding av prosjektskisse, Søknad om veiledning 3. semester høst Vi Vitenskapsteori Valgfritt emne 10 10 Mastertorg Oppgaveseminar Kandidatseminar 4. semester vår Fo Valgfritt emne Masteroppgave 10 10 Utarbeiding av prosjektskisse, Masterseminar 5 semester høst Vi Valgfritt emne Masteroppgave 10 10 Oppgaveseminar Veiledning Kandidatseminar 6. semester vår M Masteroppgave 20 Veiledning Totalt 120 5

Forskningsbasert undervisning Studentene vil i undervisning og gjennom utforming av egen masteroppgave ha nær tilknytning til pågående forskning. I første semester, eventuelt også tredje semester for deltidsstudenter, avholdes et mastertorg hvor forskningsprosjekter presenteres som studentene vil få mulighet til å knytte seg opp til. Vitenskapelig metode vil bli vektlagt i alle obligatoriske emner. I Forskningsmetode og design vil studentene som del av sitt arbeidskrav utforme egne prosjektskisser for masteroppgavene. Prosjektskissene skal utdype den metodologiske tilnærmingen til masteroppgaven. I Vitenskapsteori vil forskningsnær undervising sikres ved at de ulike forskningsteoretiske tradisjoner knyttes nært opp til drøftelsen av studentens egne mastergradsprosjekter. I de valgfrie emnene, som i de obligatoriske emnene, vil studentene fordype seg i tema som springer ut fra faglærerens egne forskningsprosjekter. Studie- /arbeidskrav Det knyttes ulike former for arbeidskrav til hvert emne ved studiet og til det selvstendige arbeidet. Til de tre obligatoriske emnene er det knyttet semesteroppgaver som skal bidra til framdrift i studentenes mastergradsprosjekter. Som en del av emnet i teorier for sosialt arbeid skal studentene skrive en semesteroppgave der de diskuterer mulige teoretiske tilnærminger til temaet de vil velge for masteroppgaven. I semesteroppgaven i emnet i forskningsmetode og design skal studentene utarbeide design for masterprosjektet, de skal formulere en problemstilling, begrunne valg av metode og plan for analyse, samt gjøre forskningsetiske vurderinger. I dette arbeidskravet skal de dokumentere at de kan gjøre metodologiske vurderinger. Semesteroppgaven skal ha form av en prosjektbeskrivelse. Studentene vil få veiledning i gruppe i arbeidet med prosjektbeskrivelsen. Veileder for masteroppgaven blir tildelt med utgangspunkt i prosjektbeskrivelsen. I tilknytning til emnet i vitenskapsteori skal studentene skrive en semesteroppgave der de diskuterer kunnskapssyn og vitenskapsteoretiske perspektiver i sitt masterprosjekt. Også her vil studentene gis veiledning i grupper. Arbeidskravene knyttet til de obligatoriske emnene skal således støtte progresjonen i utformingen av studentenes individuelle kunnskapsprosjekter. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emner forutsettes deltakelse og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i de enkelte beskrivelser. Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal bli utført etter gjeldende norm for oppgaveskriving. Malen finnes på våre nettsider. Undervisning og deltakelse For alle emner vil det være obligatorisk oppmøte første dagen om ikke annet er særskilt avtalt. 6

De valgfrie emnene forutsetter et visst antall deltakere for å kunne avholdes. Det vil være ulik nedre deltakergrense. Vurdering Det skal avlegges eksamen i tre obligatoriske emner og tre valgfrie emner. I tillegg skal det gjennomføres et selvstendig arbeid. Den avsluttende eksamen er knyttet til det selvstendige arbeidet. Ekstern sensor vil bli involvert i alle eksamener, og verdien av ekstern sensur vil komme alle kandidater til gode enten som hovedsensor eller til sensurering av et utvalg på rundt 20 % av besvarelsene. Utvalget vurderes av ekstern og intern sensor sammen. Karaktersettingen på utvalget blir bestemmende for det generelle nivået på alle besvarelsene. Ved klage på sensur blir ekstern sensor benyttet. For alle emner og for den avsluttende eksamen benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene inngår på vitnemålet. Det er anledning til å bruke ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker på alle skoleeksamener. Det vises for øvrig til Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Utfyllende bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av eksamen ved Høgskolen i Oslo. Disse finner du på nett: www.hio.no/for_studenter/lover_og_regelverk Internasjonalisering Studenter, som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Høgskolen i Oslo har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler. Ved masterstudiet i sosialt arbeid arbeides det nå særskilt med å opprette internasjonale samarbeidsavtaler slik at studentene kan velge relevante emner ved utenlandske læresteder som kan innpasses i mastergradsstudiet. Studenter kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad. Studenter som ønsker å ta et semester i utlandet, anbefales å gjøre dette i sitt tredje. studiesemester. Dersom man planlegger et semester i utlandet anbefales følgende endring i organisering av studieløpet: - emnet Vitenskapsteori avlegges enten i 1. semester eller i 2. semester ved andre masterutdanninger ved HiO - selvvalgte emner, inntil 30 studiepoeng, avlegges i utlandet i 3. semester Deltidsstudenter bør velge fjerde eller femte semester for et eventuelt utenlandssemester. 7

4. INNHOLD Obligatoriske emner Teorier for sosialt arbeid MSA105-20 studiepoeng Mål Studentene skal tilegne seg en oversikt over sentrale bidrag til klassisk og moderne samfunnsvitenskapelig teori inklusiv spesielle bidrag innen sosialt arbeid. De skal tilegne seg kunnskap om hvordan ulike teoretiske perspektiver gir ulik forståelse av sosiale fenomen og videre opparbeide trening i å bruke teoretiske begreper som redskaper for analyse av sosiale og politiske fenomener i samfunnet. Studentene skal kunne analysere ulike prosesser der sosialt arbeid inngår på ulike nivåer og tilegne seg teorier om sosialpolitikk og velferdspolitikk. De skal også tilegne seg ulike implikasjoner av akademiseringen av sosialt arbeid. Videre skal studentene gjøre seg kjent med primær så vel som sekundær litteratur. Innhold Undervisning og pensum gir oversikt over samfunnsvitenskapelige teorier inklusiv sosialt arbeid. Sentrale begreper innen disse blir diskutert. Studentene skal analysere tekster ut fra ulike analytiske spørsmål som hentes fra pensumlitteraturen. Både klassiske og moderne bidrag vil bli omhandlet. Organisering og arbeidsformer Emnet er obligatorisk og går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger samt studentenes presentasjon av ulike tekster, gruppearbeid og diskusjoner. Studie- og arbeidskrav En semesteroppgave skal leveres. Den må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering Studentene skal ha en seks timers skriftlig eksamen under tilsyn. Ingen hjelpemidler, foruten ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker, er tillatt. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Pensum Pensum er på ca 1750 sider. ** Addams, Jane. 1902. Democracy and Social Ethics. Mass. Cambridge. (s 11-135). *Arts, Wil og John Gelissen. 2006. "Three Worlds of Welfare Capitalism or More? A Stateof the-art Report" i Francis G. Castles og Christopher Pierson (red.). Three Worlds of Welfare Capitalism or More? A State-of the-art Report. Cambridge: Polity. (175-195). *Banting, Keith og Will Kymlicka. 2006. "Introduction: Multiculturalism and the welfare state: Setting the context" i Keith Banting og Will Kymlicka (red.). Introduction: Multiculturalism and the welfare state: Setting the context. Oxford: Oxford University Press. (3-46). *Blom, B., Moren, S. & Nygren, L. 2006. Kunskap i socialt arbete: om vilkor, processer och använding. Stockholm: natur och Kultur. (s. 17-30) Bourdieu, Pierre. 2000. Den maskuline dominans. Pax Forlag: Oslo. (Kapittel 1: Et forstørret bilde. 50 s.) *Börjeson, B. 2003. Från Skås försök En diskussion om relationen kunskap och social politikk. I Varg, N. (2003) Perspektiv på kunskapsutveckling innom socialtjänesten: en antologi. Stockholm: Social Styrelsen. (s. 76-90) *Brante, T. 2003. Om konstitueringen av nya veteskapeliga fält exemplet forskning om socialt arbete. I Socialt arbete: en nationell genomlysning av ämnet. Högskoleverkets rapportserie 2003:16R *Burchardt, Tania, Julian Le Grand og David Piachaud. 2002. Understanding social exclusion. Oxford: Oxford University Press. (1-12). *Dahle, Rannveig, 2010. Sosialt arbeid en historie om kjønn, klasse og profesjon, Tidsskrift for kjønnsforskning, 13. *Dellgran, P. & Höijer, S. 1996. Bland stora teorier och centrala perspektiv. Socionomen 5/1996/del 2 (s. 3-11) *Dellgran, P. & Höijer, S. 2002. Kunskapsbildning, akademisering och professionalisering i socialt arbete. Göteborg: Kompendiet (28-74) *Elster, Jon. 1965. "Innledning" i Jon Elster (red.). Karl Marx. Samfunn og frihet. En antologi. Oslo: Pax. (11-45). *Esping-Andersen, Gøsta. 1990. The Three Worlds of Welfare Capitalism. Cambridge: Polity Press. (9-77). *Esping-Andersen, Gøsta. 2002. "A Child.Centred Social Investment Strategy" i Gøsta Esping- Andersen (red.). A Child.Centred Social Investment Strategy. Oxford: Oxford University Press. (27-67). 9

*Foucault, M. 1999. Seksualitetens historie I - Viljen til viten. Del IV, kapittel 2: Metode. Goffman, Ervin, 1992. Vårt rollespill til daglig: En studie i hverdagslivets dramatikk. Oslo: Pax. (s. 5-100). *Halvorsen, Knut. 2000. Sosial eksklusjon som problem. En kritisk vurdering av begrepet sosial eksklusjon med spesiell referanse til dagens Norge. Tidsskrift for velferdsforskning. 3, (157-170). *Hansson, J-H. 2003. Kunskapsutveckling innom socialtjänesten om några utmaningar. I Varg, N. (2003) Perspektiv på kunskapsutveckling innom socialtjänesten: en antologi. Stockholm: Social Styrelsen. (s.10-24) *Hedstrøm, Peter og Charlotta Stern. 2007. "Rational Choice and Sociology" i L. Blum og S. Durlauf (red.). Rational Choice and Sociology. New York: Macmillan. (15). (Kan lastes ned fra http://www.nuffield.ox.ac.uk/users/hedstrom/rct.pdf) Hviid Jacobsen, Michael og Søren Kristiansen. 2004. Hverdagslivet sociologier om det upåaktede, København: Hans Reitzels forlag. (s. 106-220) *Holter, Harriet. 1960. Sosialarbeiderens yrkesrolle, Tidsskrift for samfunnsforskning, vol.1, 1. (s. 28-49). *Kjeldstadli, Knut. 2006. Å tenke i relasjoner. Fortid. 3, 4. (25-29) *Kjeldstadli, Knut. 2008. Sammensatte samfunn: innvandring og inkludering. Oslo: Pax. (105-157). Knijn, Trudie. 2004. Family Solidarity and Social Solidarity: Substitutes or Complements? In Solidarity Between the sexes and the Generations, edited by T. Knijn and A. Komter. Cheltenham: Edward Elgar, 19-33 *Kymlicka, Sill og Banting, K (2006). Immigration, Multiculturlism and the Welfare State. i Ethics & international Affairs, 20, 3: 281-304. *Levin, Irene. 2001. Diskurser i og om sosialt arbeid i Mona Sandbæk (red) Fra mottaker til aktør. Oslo: Gyldendal. (s. 295-325) Levin, Irene. 2004. Hva er sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 44-63 og 120-132). Levin, Irene og Jan Trost. 2005. Hverdagsliv og samhandling. Med et symbolsk interaksjonistisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 9-190). *Lorentzen, Håkon. 2004. Fellesskapets fundament: sivilsamfunnet og individualismen. Oslo: Pax. (18-56). *Powell, J., Lovelock, R. & Lyons K. 2004. Introduction. I Lovelock, R, Lyons, K. & Powell, J. 2004. Reflecting on social work - Discipline and Profession. Ashgate (s.1-19) 10

*Lovelock, R. & Powell, J. 2004. Habermas/Foucault for Social Work: Practices of Critical Reflection. I Lovelock, R., Lyons, K. & Powell, J. (2004) Reflecting on social work Discipline and Profession. Ashgate (s. 180-223) *Marx, Karl. 1978 (1848). "Det kommunistiske partis manifest" i Jon Elster og Lorentz Einhart (red.). Karl Marx. Verker i utvalg 4. Skrifter om den materialistiske historieoppfatning. Oslo: Pax. (61-81). Mead, George Herbert, 2005. Sindet, selvet og samfundet: fra et socialbehaviorsitisk standpunkt. København: Akademiske. (s. 5-100). *Meuwisse, Anna og Hans Swärd. 2007. Cross-national comparisons of social work. European Journal of Social Work. 10, 4. (481-496). *Nagel, Anne-Hilde. 1998. Innledning, i Anne-Hilde Nagel (red.) Kjønn og velferdsstat. Bergen, Alma Mater: (9-21). *Portes, Alejandro. 1998. Social Capital: Its Origins and Applications in Modern Sociology. Annual Review of Sociology. 24, (1-24). **Richmond, Mary E. 1922. What is Social Case Work. New York: Russel Sage Foundation. (s. 7-51). *Sainsbury, Diane. 1999. Gender, and Welfare State Regimes. Oxford University Press, (1-9) *Solberg, P. 2006. Teorier och kunskapsbildning i socialt arbete. I Blom, B., Moren, S. & Nygren, L. (2006) Kunskap i socialt arbete: om vilkor, processer och använding. Stockholm: Natur och Kultur. (s. 84-100) *Sommerfeld. P. 2005. Introduction. I Sommerfeld. P. (2005) (red.) Evidence-based social work Towards a new professionalism? Peter Lang Publisher. (s. 7-29) *Sunesson, S. 2004. Socialt arbete. I Brante, T., Johansson, K. K. & Sunesson, S. (2004) Diskussioner om samhällsvetenskap. Gränser, innehåll och framtid. Lund Universitetet. (s. 83-94) Soydan, Haluk. 1993. Det sociala arbetets idehistoria. Lund: Studentlitteratur (s. 5-55). *Smith, Dorothy. 1990. K. is mentally Ill. Texts Facts and Femininity. New York:Routledge. (s. 12-51) *Tengvald, K. 2003. Evidenbaserad praktikk om strävan att öka kunskaperna om verkningsfulla innsatser. I I Varg, N. (2003) Perspektiv på kunskapsutveckling innom socialtjänesten: en antologi. Stockholm: Social Styrelsen. (s. 25-50) *Titmuss, R. 1974. Social Policy. An Introduction. London, George Allen & Unwin Ltd. (23-32) **Wacquant, Loïc de. 1996. Introduksjonen i Bourdieu & Wacquant: Refleksiv sociologi mål og midler. Hans Reitzels Forlag, København. 40 sider. (Om en ikke får tak i denne boka kan en som erstatning lese innledningskapitlet i Bourdieu & Wasquant: Den 11

kritiske ettertanke. Oslo: Det Norske Samlaget.) *Weber, Max. 2000. Makt og byråkrati. Oslo: Gyldendal Akademisk. (IX-XXIII, 107-157). *Ziegler, H. 2005. What works in social work challenging the political agenda. I Sommerfeld. P. (2005) (red.) Evidence-based social work Towards a new professionalism? Peter Lang Publisher. (s. 31-51) *Østerberg, Dag. 1974. Emile Durkheims samfunnslære. Oslo: Pax. (44-48; 65-76). * Pensum vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Penelope ved oppstart ** Deles ut på forelesning av faglærer Forskningsmetode og design MSAFMD - 15 studiepoeng Mål Gjennom arbeidet i dette emnet skal studenten tilegne seg kunnskaper om forskningsdesign og kvantitative og kvalitative metoder. Kunnskapene skal tilegnes slik at de kan anvendes i arbeidet med masteroppgaven. Studentene skal tilegne seg metodologisk refleksjon rundt sammenhengen mellom forskningsspørsmål og design, både når de er brukere av kunnskap og når de selv produserer kunnskap. Innhold Emnet inneholder to moduler, Kvantitative design og statistikk og Kvalitative design. I modulen Kvantitative design og statistikk undervises det i: ulike typer av forskningsspørsmål forskningsdesign og sammenhengen mellom forskningsdesign og forskningsspørsmål validitets- og reliabilitetsmodeller univariate, bivariate og enkelte multivariate statistiske metoder, herunder hvordan vi foretar dataanalyser med statistikkprogrammet SPSS (PASW) Modulen Kvalitative design handler om: - hvilke kunnskapsspørsmål som kan belyses ved kvalitative design - ulike metoder for produksjon av et empirisk materiale, som intervju, fokusgruppe og observasjon/feltarbeid - bearbeiding og analyse av kvalitativt materiale - dialog mellom teori og empiri - ulike analyseperspektiver, som diskursanalyse og narrativ analyse - ulike typer resultater fra kvalitative studier - begreps- og teoriutvikling - formidling av resultater - generaliseringsmuligheter av kunnskap fra kvalitative studier 12

Organisering og arbeidsmåter Emnet går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærere og eventuelt gjesteforeleser, seminarundervisning på datarom, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Studentene skal skrive en semesteroppgave. Foruten å gi begrunnelse for problemstilling og valg av innfallsvinkel skal de utdype den metodologiske tilnærmingen til masteroppgaven. Det er ønskelig at forskningsetiske spørsmål i forbindelse med datainnsamlingen drøftes. Semesteroppgaven skal være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca. 10-15 sider. Studentene får tilbud om gruppeveiledning i arbeid med semesteroppgaven. Vurdering Studentene skal ha en 6 timer skriftlig eksamen under tilsyn. Ingen hjelpemidler er tillatt, foruten ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum i kvantitativ metode og statistikk Pensum er på ca. 625 sider. Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. 2006. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt Forlag. Kapittel 15-17 (ca. 35 sider). Johannessen, Asbjørn. 2010. Introduksjon til SPSS. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Kapittel 4-6, 8-11 (ca. 115 sider) Ringdal, Kristen. 2007. Enhet og mangfold. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Side 17-202, 231-404, 423-439 (ca. 375 sider). Skog, Ole-Jørgen. 2004. Å forklare sosiale fenomener. En regresjonsbasert tilnærming. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1,2 og 4 (ca. 80 sider). Solem, May-Britt, Knut-Andreas Christophersen og Monica Martinussen. 2010. «Predicting Parenting Stress: Children s Behavioural Problems and Parents Coping» i Infant and Child Development (2010). (20 sider) Pensum i kvalitative metoder *Andenæs, Agnes. 1991. Fra undersøkelsesobjekt til medforsker? Livsformsintervju med 4-5- åringer. Nordisk psykologi, 43, 274 292 (18 sider). 13

*Bjerrum-Nielsen, Harriet. 1998. Forførende tekster med alvorlige hensikter. Tidsskrift for samfunnsforskning, 35, 190 217. (27 sider). *Diamond, T. 2006. Where did you get the fur coat, Fern? Participant observation in institutional ethnography. I Smith, D. (ed) Institutional Ethnography as Practice. Rowman & Littlefield Publishers. 45-63 (18 sider) *Fossåskaret, E. Ustrukturerte intervjuer med få informanter gir i seg selv ikke noen kvalitativ undersøkelse. I Fossåskaret, E., Fuglestad, O. L. & Aase T. H. (1997) Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitative data. Universtitetsforlaget. 11-45 (33 sider) Haavind. Hanne. 2000. På jakt etter kjønnede betydninger. I: Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning Hanne Haavind, Red. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. S.7 59 (52 sider). * Hydén, Lars-Christer. 1997. De otaliga berättelserna. I Att studera berättelser: Samhällsvetenskapliga och medisinska perspektiv Lars-Christer Hydén & Margareta Hydén, Red. Stockholm: Gothia, S. 9 29 (20 sider). Järvinen, Margaretha og Mik-Meyer, Nanna (red). 2005. Kvalitative metoder i et interaksjonistisk perspektiv: Interview, observationer og dokumenter. København: Hans Reitzels forlag. Kap. 1,3,5,6,8, 9,13 (146 sider). Kvale, Steinar og Svend Brinkman. 2008. Interviews: learning the craft of qualitative research interviewing. London: Sage Kap. 1 14. (230 sider). *Levin, Irene. 1993. Family as Mapped Realities, Journal of Family Issues, a special issue Rethinking the Concept of Family, edited by Jaber Gubrium, 14, 2, 82-91. *Merrick, Elizabeth. 1999. An exploration of quality in qualitative research: Are reliability and validity relevant? I: Using qualitative methods in psychology. Mary Kopola & Lisa. A. Suzuki, eds Thousand Oaks/London/New Dehli: Sage Publications. s. 25 36. *Riessman, Catherine K. (Ed.) 1994. Qualitative Studies in Social Work Research. Thousand Oaks: Sage Publ. Preface, s vii xx (14 sider). Søndergaard, Dorte Marie. 2000. Destabiliserende diskursanalyse: Veje ind i I. Kjønn og fortolkende metode. Hanne Haavind, Red Oslo: Gyldendal Norsk S. 60 104 (64 sider). *Tonkiss, F. 2004. Using focus groups. I Seale, C. (ed) Researching Society and Culture. Second Edition. Thousand Oaks. SAGE, 193-206. (14 sider) Widerberg, Karin. 2001. Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt. Oslo: Kap 1,4, 6,7,8 (94 sider). * Pensum vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Penelope ved oppstart 14

Anbefalt litteratur: McLeod, J. 2003. Doing counselling research. Second Edition. Sage Pubications Rhedding-Jones, J. 2005. What is research? Methodological practices and new approaches. Oslo: Universitetsforlaget Willig, C. 200. 1 Introducing Qualitative Research in Psychology. Adventures in theory and method. Berkshire: Open University Press Vitenskapsteori MSAVIT - 10 studiepoeng Fokus for emnet er vitenskapsteori som anvendt analyseredskap i studier av sosialt arbeid. Gjennom emnet skal studenten tilegne seg teorier og begreper som gjør det mulig å reflektere systematisk over vitenskapelig virksomhet og andre analytiske prosesser. Studentene vil få en innføring i sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner. Det legges vekt på å gi studentene et teoretisk grunnlag for å utforme et epistemologisk konsistent analysefokus og forskningsdesign for sine mastergradsprosjekter. Kurset i vitenskapsteori henger således nært sammen med metodekurset ved at det fokuserer på de ulike analytiske fremgangsmåtenes filosofiske forankring. Innhold Vitenskapsteorien stiller grunnleggende spørsmål ved vitenskapelige og analytiske prosesser: Hva er kunnskap? Hva kan vi få kunnskap om? Hvor går grensene for kunnskapen? Hva er en vitenskapelig teori? Hvilken status har forskeres teorier, modeller og forklaringer? Hva skiller vitenskapelige aktivitet og kunnskap fra andre typer aktivitet og oppfatninger? Kurset fokuserer på de ulike vitenskapsteoretiske tradisjonenes svar på slike spørsmål og knytter drøftelsen til studentenes egne kunnskapsprosjekter. Organisering og arbeidsmåter Emnet går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Studenten skal skrive en semesteroppgave på maks 10 sider der ett eller flere analytiske begreper som er relevante for eget mastergradsprosjekt diskuteres i lys av ulike vitenskapsteoretiske posisjoner. Det er også obligatorisk deltakelse i organiserte seminar- / kollokviegrupper knyttet til emnet. Vurdering Tre dagers hjemmeeksamen over oppgitt tema (8-10 sider). Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. 15

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca. 1000 sider. Generelt: Fay, Brian. 1996. Contemporary Philosophy of Social Science. A Multicultural Approach. Oxford: Blackwell Publishers (247 sider). Kvale, Steinar og Brinkmann, Svend. 2009. The social construction of validity. I: Interviews. Learning the Craft of Qualitative Research Intervewing. London: Sage (25 sider) Evidensdebatten: Biglan,T., & Ogden,T. 2008. The evolution of the evidence based movement. European Journal of Behavior Analysis, 9, 81-9 *Heggen, Kristin og Engebretsen, Eivind. 2009. Kunnskapsforståelse. En dekonstruktiv nærlesning av arbeidsbok for sykepleiere. Sykepleien Forskning nr. 1 Martinsen, Kari. 2005. Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe (Kap. Livsfilosofi og evidens i helsevesenet) (57 sider) *Solem, May-Britt, Tilden, Terje & Thuen, Frode. 2008. Å ta empirien på alvor - Er forskningsbasert kunnskap relevant for systemiske familiebehandlere?. Fokus på familien nr. 2. s. 88-104 (16 sider) Fenomenologi: *Moran, Dermot. 2000. Introduction to Phenomenology. London: Routledge s. 1-20 (20 sider) *Svenaeus, Fredrik 2003. Fenomenologi: med livsvärden som grund. I: Svenaeus, F. Sjukdomens mening. Stockholm: Bokförlaget Natur og kultur, s. 43-65 (27 sider) Feminisme og postkolonialisme: *Butler, Judith. 2001. Imitasjon og kjønnsulydighet. I Agora nr. 1: 68-89 (21 sider) *Harding, Sandra. 1994. Is science multicultural? Challenges, resources, opportunities, uncertainties. David Theo Goldberg (red.): Multiculturalism: A Critical Reader. Oxford: Blackwell. (27 sider). *Moi, Toril. 2002. Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk teori. Oslo: Gyldendal, s. 21-26 og 91-121 (35 sider). Mortensen, Ellen (et al). 2009. Kjønnsteori. Oslo: Gyldendal. (Kap: Julia Kristeva, Judith Butler, vitenskapsteori, Toril Moi (49 sider). *Sørensen, Anne Scott. 2008. Nye kulturstudier: en innføring. Oslo: Spartacus. (Kap 2: Teoriene og tradisjonene) (49 sider) 16

Hermeneutikk: *Gadamer, Hans-Georg. 1999. Forståelsens historisitet som det hermeneutiske problem. I J. Guldahl og M. Møller (red.). Hermeneutikk. En antologi om forståelse. København: Dansk Gyldendal, s 127-176 (50 sider). *Krogh, Thomas. 1996. Historie, forståelse og fortolkning. Oslo: Ad Notam Gyldendal (Kap 8: Gadamsers oppfatning av hermeneutikk og 9: Debattene om hermeneutikk) (50 sider). Kritisk realisme: Buch-Hansen, Hubert & Nielsen, Peter. 2005. Kritisk realisme. Samfundslitteratur. Roskilde Universitetsforlag. s 7-105 (98 sider). Kritisk teori: *Eriksen, Erik Oddvar. 1993. Den offentlige dimensjon. Oslo: Tano (Kap. 2) (19 sider). *Horkheimer, Max. 1970. "Tradisjonell og kritisk teori", Kalleberg, Rangvald (red.). Kritisk teori: en antologi over Frankfurterskolen i filosofi og sosiologi. Oslo: Gyldendal, pp. 1-52 (50 sider). Strukturalisme/poststrukturalisme: *Bourdieu, Pierre og Waquant, L.J.D. 1995. Den kritiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse. Oslo: Det Norske Samlaget, s. 81-125 (45 sider). Foucault, Michel. 1999. Diskursens orden. m/ etterord av Espen Schaanning. Oslo: Spartacus (60 sider). *Schaaning, Espen. 1996. Diskursens materialitet - Del I: Foucault, ARR 96:1:60-73 (13 sider) *Solli, Susanna M. 1998. Bourdieu og konstruksjonen av forskningsobjektet. I Elisabeth L Orange Furst og Øystein Nilsen (red.). Modernitet refleksjoner og idébrytninger (18 sider) Taus kunnskap: *Polanyi, Michael. 2001. Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus, kap. 1 (22 sider) *Schøn, Donald A. 1987. Educating the reflective practitioner. San Francisco-Oxford: Jossey Boss Publishers, kap. 1, 2 (38 sider) Anbefalt støttelitteratur: Eriksen, Trond Berg. 1993. Vestens tenkere. Oslo: Aschehoug. Bd 1-3 Thomassen, Magdalene. 2006. Vitenskap, kunnskap og praksis innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal * Pensum vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Penelope ved oppstart 17

Valgfrie emner Barnevern og kunnskap MSA216-10 studiepoeng Mål for læringsutbytte Etter gjennomført emne har studentene kunnskap om ulike teoretiske perspektiver med relevans for barnevernets praksis, og kunnskap om metodologiske tilnærminger til utforskning av barns erfaringer. Studentene har utviklet sin analytiske kompetanse for virksomhetsfeltet barnevern, og de kan forholde seg til kunnskapsspørsmål på flere nivåer. Innhold Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på forståelser og teorier fra en rekke fagdisipliner. Barnevernets medarbeidere er brukere av vitenskapelig kunnskap. De trenger derfor et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for deres virksomhet. Barnevernets virksomhet kan betraktes som kulturell praksis, og kulturelle standarder for barneomsorg kan være mer eller mindre implisitte. I et seinmoderne, kulturkomplekst samfunn som Norge er det imidlertid relevant å tydeliggjøre og analysere egne og andres kulturelle standarder for barneomsorg. Forståelser av barn, og barns samfunnsmessige status, er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. Forholdet mellom foreldre og barn, og forholdet mellom det offentlige og det private, har høy ideologisk og verdimessig ladning, noe som også preger kunnskapsdiskusjoner. Gjennomgående spørsmål som behandles i emnet er: Hva er hensiktsmessige teorier og begreper for barnevernsarbeidere når de skal forstå og handle i forhold til de komplekse fenomener de står overfor? Hvordan kan barnevernet gjøre nytte av generell forskning om barn, barndom og oppvekst i dagens samfunn? Hvordan kan kunnskap skapes i barnevernets praksis? Spørsmålene rettes mot følgende tema: - Ulike barnekonstruksjoner, med vekt på forståelser av barn som sosiale deltakere. - Barns rett til og muligheter for deltakelse - Konstruksjoner av familie, foreldreskap og andre omsorgsarrangementer for barn/unge - Forståelser i barnevernet av kultur/etnisitet, alder/generasjon og kjønn. Emnet vil gi innføring og trening i hverdagslivsforankrede samtaler som en måte å skaffe kunnskap om barn som sosiale deltakere i dagens norske samfunn generelt og i barnevernet spesielt. Organisering og arbeidsmåter Emnet blir satt opp en gang i løpet av en toårsperiode. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærere og gjesteforelesere, diskusjoner og studentaktiviteter. Studentene gjennomfører alle et intervju med et barn. Studie- /arbeidskrav Studentene forventes å delta aktivt i undervisningen og i diskusjoner, og gjennomføre et barneintervju. 18

Vurdering Individuell hjemmeeksamen med selvvalgt tema som må forhåndsgodkjennes. Varighet for eksamen er 1 uke og omfanget på oppgaven skal være ca. 10-12 sider. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca. 1000 sider. * Alanen, Leena. 2001. Explorations in generational analysis. I: Conceptualizing child-adult relations, Alanen and Mayall eds. London: Routledge. 11-23 (12 sider). *Andenæs, Agnes. 2004. Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. Nordisk Sosialt Arbeid, 24:19 33. (14 sider). *Aronsson, Karin. 2001. Ideologiska dilemmor och en flyktningflickas röst. I Gunvor Andersson, Karin Aronsson, (Red.) Sven Hessle, Anna Hollander & Tommy Lundström. Haverier i social barnavård? Fem fallstudier. Stockholm: Gothia. S.139 166 (27 sider). *Dreier, Ole. 2008. Learning in structures of social practice. I Sven Brinkmann, Claus Elmholdt, Gerda Kraft, Peter Musæus, Klaus Nielsen, Lene Tanggaard (Red.) A qualitative stance: Essays in honor of Steinar Kvale. Aarhus: Aarhus University Press, s. 85 96. (11 sider) Greene, Sheela. & Diane Hogan. 2005. Researching children s experiences: Approaches and methods. London/New Dehli/Thousand Oaks: Sage Publ. Kapittel 1,2,3,4,5,7, 8, 10, 11,12,13. (212 sider). Gunarathnam, Yasmin. 2003. Researching Race and Ethnicity. Methods, Knowledge and Power. London Sage, s. 3-156. (153 sider). *Ericsson, Kjersti. 2000. Social Control and Emancipation Ambiguities in Child Welfare. Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 1:16 26. (10 sider). Hennum, Nicole. 2002. Kjærlighetens og autoritetens kulturelle koder. NOVA, Rapport 19/02. Kap 6, og 7. (Ca. 114 sider). *Gulbrandsen, Liv Mette. 2002. Storbyjenter. I Kulturpsykologi. Bevegelser i livsløp, Thorsen og Toverud red. Oslo: Universitetsforlaget. (25 sider). * Gullestad, Marianne. 2002. Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget. 19

Kap. 8. (15 sider). *Lidèn, Hilde. 2004. Barns rettigheter en realiserbar intensjon? Tidsskrift for Velferdsforskning, 7, 196 212. (16 sider). *Parton, Nigel. 1999. Reconfiguring Child Welfare Practices: Risk, Advanced Liberalism, and the Government of Freedom. I Reading Foucault for Social Work, Chambon, Irving and Epstein eds. New York: Columbia University Press. (S. 101 130) (29 sider). Ulvik, Oddbjørg Skjær. 2007. Seinmoderne fosterfamilier: En kulturpsykologisk studie av barn og voksnes fortellinger. Oslo: Unipub forlag. Kap.1, 5 og 6. (107 sider). *Stang, Elisabeth Gording. 2007. Barnets rett til deltakelse i barnevernsaker. Kritisk Juss, 33, 36 56. (20 sider). Sommer, Dion, Ingrid Pramling Samuelsson & Karsten Hundeide. 2010. Child perspectives and Children s perspectives in theory and practice. Dordrecht: Springer, (220 sider). Smith, Anne 2002. Interpreting and supporting participation rights: Contributions from sociocultural theory. The International Journal of Children s Rights. 10: 73 88, (15 sider). * Pensum merket med stjerne vil foreligge i et kompendium som kan kjøpes hos Penelope ved oppstart Interseksjonalitet som teoretisk, metodisk og praktisk analyseredskap i sosialfaglig arbeid MSA214-10 studiepoeng Mål I dette emne tilbys teoretiske perspektiver som utfordrer etablerte forståelser av sentrale sosiale kategorier. Deltakerne skal tilegne seg relevant kunnskap og sette seg i stand til å bruke denne analytisk i forhold til sosialfaglige utfordringer i aktuelle praksisfelt. Innhold I samfunnsvitenskapene har sosiale kategorier som kjønn, sosial klasse, etnisitet og seksualitet tradisjonelt utgjort atskilte forskningsområder, gjerne knyttet an til ulike teorier. Et resultat av denne inndelingen har vært at slike kategorier ofte framstilles som løsrevne og fragmenterte komponenter ved menneskers liv. Kritikk som er reist mot slike forståelser er at de ikke i tilstrekkelig grad ivaretar den dynamikken som oppstår når flere kategorier virker sammen. Er det kategorien mann eller kategorien etnisk minoritet som tillegges vekt? Tilbyr kategorien kvinne det samme mulighetsrommet for alle som tilordnes eller identifiserer seg med denne kategorien? Får kategoriene ung, gutt, muslim andre betydninger knyttet til seg enn ung, gutt, kristen? Emnet gjennomgår teorier som gjør det mulig å tilnærme seg hvordan slike kategorier får vekslende betydninger avhengig av andre kategoritilhørigheter som seksuell orientering, 20

sosial klasse, etnisk tilknyting og alder. På bakgrunn av dette tilbyr emnet teoretiske, metodiske og praktiske muligheter til å utforske dynamikk som oppstår i samspillet mellom sentrale sosiale kategorier. Gjennom hele emnet vil vi arbeide med å gjøre denne typen analyser relevante for sosialfaglig arbeid i bred forstand. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis som forelesninger og plenumsdiskusjoner. Studentene vil bli organisert/organisere seg i grupper som arbeider med tekster og framlegg. Studie-/arbeidkrav Et lærervurdert arbeidskrav skal være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering Studentene skal ha en 6 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca 950 sider. Bøker Berg, Anne-Jorunn, Anne Britt Flemmen og Berit Gullistad (red). 2010. Likestilte norskheter. Om kjønn og etnisitet. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. (S. 11 37, 71 132, 167 194, 225 259). 148 s. Prieur, Annick. 2004. Balansekunstnere. Oslo: Pax forlag. 165 s. Kompendium *Ambjôrnsson, Fanny. 2004. I en klass för sig. Stockholm: Ordfront. Kap.5, s.184 216. 32s. *Ashcroft, Bill and Pal Ahluwalia. 1999. Edward Said. The paradox of identity. London and New York: Routledge. Kap. 3, s. 57 86. 29 s. *Barth, Fredrik. 2002. Toward a richer description and analysis of cultural phenomena. I Anthropology Beyond Culture, red. Richard G. Fox and Barbara J. King, 23 36. Oxford: Berg. 14 s. *Beauvoir, Simone de. 2000. Det annet kjønn. Oversatt av Bente Christiansen. Oslo: Pax Forlag A/S. Opprinnelig publisert som Le deuxième sexe I, II (Paris: Éditions Gallimard, 1949). S. 33 48. 15s. 21

*Bjørby, Pål. 2001. Queer-teori: Asymmetriske identiteter. I Norsk homoforskning, red. Marianne C. Brantsæter, Turid Eikvam, Reidar Kjær, Knut Olav Åmås, 325 354, Oslo: Universitetsforlaget. 30 s. *Connell, R. W. 2000. The men and the boys. Cambridge: Polity. Kap. 1 og 2. 30 s. *Crenshaw, Kimberlé Williams. 2006. Mapping the margins. Intersectionality, identity politics and violence against women of color. Kvinder, køn & forskning, 2-3: 7-20. 13 s. *Elstad, Jon Ivar. 1992. Et klassebegrep for 90-årene? En kritisk oversikt over tre sosiologiske klasseteorier. Tidsskrift for samfunnsforskning, 33, 3-26, 23s. *Eriksen, Thomas H. 2007. Ethnicity and nationalism. London: Pluto Press. Kap. 1. 18 s. *Faber, Stine Thidemann. 2006. Klassernes fortsatte forsvinden. Kvinder, køn & forskning, 2-3: 81-104, 23s. *Fahlgren, Siv og Lena Sawyer. 2005. Maktrelationer och normaliseringsprocesser i välfärdsstaten, Kvinnovetenskaplig tidskrift, 2-3, 95-106, 11s. *Gosh, Flora 2007. Magt og intersektionalitet i socialt arbejde. I Nordisk sosialt arbeid 4: 320 32. 12 s. *Gulbrandsen, Liv Mette. 2006. Fra småjenter til ungjenter. Heteroseksualitet som normativ utviklingsretning. I: Kvinneforskning 4: 5 20. 16 s. *Gullestad, Marianne. 2002. Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6, Striden om ordet neger. 43 s. *Hall, Stuart. 2001. The spectacle of the other. In Discourse theory and practice. A reader, eds. Margareth Wetherell, Stephanie Taylor and Simeon Yates, 324 344. London: Sage. 20 s. *Holter, Harriet. 1996. Om kjønn og politikk. I Hun og han. Kjønn i forskning og politikk, Harriet Holter, 12 24. Oslo: Pax Forlag. 13 s. red. *Holter, Harriet. 1996. Kjønn, politikk og kvinneundertrykking. I Hun og han. Kjønn i forskning og politikk, red. Harriet Holter, 25 36. Oslo: Pax Forlag. 12 s. *Jacobsen, Christine M. og Randi E. Gressgård. 2002. En kvinne er ikke bare en kvinne. I Kjønnsrettferdighet. Utfordringer for feministisk politikk, red. Cathrine Holst, 189-230 Gjøvik: Gyldendal Akademisk. 40 s. *Jacobsen, Christine M. 2004. Negotiating gender: Discourse and practice among young Muslims in Norway. Tidsskrift for kirke, religion og samfunn 17, no. 1: 5 28. 24 s. *Krekula, Clary, Anna-Liisa Närvänen og Elisabet Näsman. 2005. Ålder i intersektionell analys. Kvinnovetenskaplig tidskrift 2, no. 3: 79 94.16 s. 22

*Larsen, Nanna Brink. 2006. Fra interkulturelle kompetencer til et intersektionelt blikk. Om socialarbejderes sans for arabisktalende mødres positioner. Kvinder, køn & forskning, 2-3: 57-68, 11s. *Moi, Toril. 2000. Innledende essay. I Det annet kjønn, de Beauvoir. Oversatt av Bente Christiansen. Oslo: Pax Forlag A/S. Opprinnelig publisert som Le deuxième sexe I, II (Paris: Éditions Gallimard, 1949). 22s. *Neumann, Iver B. 2002. Forord. I Forelesninger om regjering og styringskunst, Michel Foucault. Oslo: Cappelens upopulære skrifter. *Ohnstad, Anbjørg. 2001. Psykologiens fortellinger om lesbiske og kvinnenes egne fortellinger. I Norsk homoforskning, red. Marianne C. Brantsæter, Turid Eikvam, Reidar Kjær, Knut Olav Åmås, 214 237, Oslo: Universitetsforlaget. 24 s. *Olsen, Torjer. 2007. Nakne knær, syndige klær en analyse av klesdiskurser blant læstadiansk ungdom. Tidsskrift for ungdomsforskning. 7(2)45-62. 17s. *Prieur, Annick & Moseng, Bera U. 2000. Sorry, we don t speak Queer : En kritisk kommentar til queer teori. Kvinneforskning 24, no. 3-4: 140 155. 15 s. *Said, Edward W. 2004. Orientalismen. Vestlige oppfatninger av Orienten. Oversatt av Anne Aabakken. Oslo: Cappelen. Opprinnelig publisert som Orientalism. Western conceptions of the Orient (1978): 1 39. 28 s. *Staunæs, Dorthe. 2003. Where have all the subjects gone? Bringing together the concepts of intersectionality and subjectification. Nora 2, 11: 101 110. 9 s. * Staunæs, Dorthe og Dorte Marie Søndergaard. 2006. Intersektionalitet udsat for teoretisk justering. Kvinder, køn & forskning, 2-3: 43-56. 13 s. *Suárez, Zulema E., Peter A. Newman & Beth Glover Reed. 2008. Critical Consciousness and cross-cultural/intersectional social work practice: A case analysis. Families in society: The journal of contemporary social services, 407-417. 10s. *Thorbjørnsrud, Berit. 2008. Kritikk av relativismekritikken. Samtiden 1:98-104. Tils. 6 s. *West, Candace og Zimmerman, Don. 1987. Doing gender. Gender & Society 1, 2: 125 151. 26 s. *Ålund, Aleksandra. 2007. Migration och socialt medborgarskap. I Nordisk sosialt arbeid 4: 280 294. 18 s. * Pensum merket med stjerne vil foreligge i et kompendium som ved oppstart kan kjøpes hos Penelope. 23

Sosial- og velferdspolitikk MSA204-10 studiepoeng: Mål Gjennom arbeidet med emnet skal studentene tilegne seg innsikt i internasjonal forskning om de sentrale felt i sosialpolitikken, teoretiske perspektiver på sosialpolitiske temaer og hvordan den norske sosialpolitikken fungerer sammenliknet med sosialpolitikken i andre land. Innhold Emnet gir en fordypet innsikt i de ulike ideologiske og normative begrunnelser for velferdsstatens utvikling og for ulike sosialpolitiske tiltak i moderne velferdsstater. Forskning i de ulike forsørgelsessystemenes rolle arbeidsmarkedet, familien, den frivillige sektor og trygde- og sosialhjelpsordningene og metodologiske problemer med å sammenlikne ulike nasjonale ordninger blir presentert. Velferdspolitikk for barn drøftes også som et eget tema. Sentrale utfordringer til velferdsstaten som demografiske endringer, innvandring, globalisering, privatisering og konkurranseutsetting blir drøftet i lys av eksisterende forskning. Organisering og arbeidsformer Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Studenten skal skrive en semesteroppgave på ca. 15 sider. Semester oppgaven skal være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Individuell besvaring av spørsmål som studentene evaluerer i gruppe og obligatorisk deltakelse i litteraturkollokvium. Vurdering Studentene skal ha en seks timers skriftlig eksamen under tilsyn. Kun ordinær rettskrivingsordbok og tospråklige ordbøker er tillatte hjelpemidler. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 20 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 24