SÅRBARE UNGE OG LÆRING V/ASGEDET A. HÅLAND PEDAGOGISK PSYKOLOGISK RÅDGIVER, OSLO PPT Psykisk helse i skolen, 7. mai 2019
MÅLET MED INNLEGGET: Lære mer om en traumesensitiv tilnærming i skolen for å skape større motivasjon, bedre læringsmiljø og mer læring Gjennom å lære om: 1) Traumer og stress 2) Den tredelte hjernen og hvordan stress påvirker hjernens fungering 4) Regulering 5) Hva det betyr for skolen.
DELTAGEREN
EN TRAUMESENSITIV TILNÆRMING Traumesensitiv tilnærming Trygghet Relasjoner Følelsesregulering
STRESS OG TRAUMER
ULIKE TYPER STRESS Positivt stress Mildt stressende situasjoner. Kortvarig økning i puls og mild økning i stresshormoner. (læresituasjon, oppstart på ny skole, vaksine o.l) Tålelig stress Alvorlige, men midlertidige påkjenninger som bufres av støttende relasjoner (naturkatastrofer, skremmende sykdom el skader, miste noen o.l) Toxic stress (Traumer) Vedvarende aktivering av stressresponssystemet uten at det er relasjoner rundt som beskytter og hjelper. (Fysisk eller emosjonell mishandling, psykisk syke foreldre, rusmisbrukende foreldre, vold i hjemmet eller å kjenne byrdene av økonomisk strev i familien, uten passende støtte fra foreldre).
ACES- ADVERSED CHILDHOOD EXPERIENCES Studie av dr. V.J. Felliti: Emosjonell neglisjering Fysisk neglisjering Gjentatt fysisk mishandling Gjentatt emosjonell mishandling Seksuelt misbruk Et familiemedlem som misbruker alkohol og/eller annet rusmiddel Et familiemedlem sitter i fengsel Et familiemedlem som er kronisk deprimert, suicidal, mentalt syk, eller innlagt på psykiatrisk sykehus En mor blir fysisk mishandlet Én eller ingen biologiske foreldre
HVORDAN VI KAN "SE" TRAUMER Smerteuttrykk Barn er ikke vanskelige de har det vanskelig Det gjelder også voksne!
DEN TREDELTE HJERNEN- HVORDAN STRESS PÅVIRKER HJERNENS FUNGERING
USE IT OR LOOSE IT
UTVIKLING Voksen Ungdom Større barn Førskolebarn Spedbarn Spedbarn Foster FUNKSJON Tenkehjernen Abstrakt resonnering, språk, rasjonalitet, planlegging og organisering Følelsesehjernen Følelser, relasjoner/tilknytning, seksuell atferd Overlevelseshjernen Blodtrykk, hjerterytme, kroppstemperatur, pust, motorikk, sansning
"Det er ikke a-ha opplevelser som former barnehjernen. Først og fremst formes den av gjentatte samspillserfaringer, enten de er gode eller vonde. La oss se til at de blir gode" (Dag Nordanger)
Tilstand ved økende stress Rolig Puls: 70-90 Skjerpet Puls 90-100 Alarmert (på vakt) Puls: 101-110 Redd Puls: 111-135 Frykt Puls: 136-160
IQ 110-100 100-90 90-80 80-70 70-60 Rekkevidde av tanken Abstrakt /kreativ Konkret Emosjonell Reaktiv Refleks Oppfatning av tid Fremtiden Uker Dager Her og nå (minutter) Manglende tidsoppfatning
REGULERING: SELVREGULERING, TOLERANSEVINDU OG LÆRINGSVINDU
SELVREGULERING Selvregulering = Vår evne til å tenke før vi handler, å kunne fokusere oppmerksomt og tilpasse seg. Regi på egen atferd Eksekutive funksjoner
TOLERANSE- OG LÆRINGSVINDU HYPERAKTIVERT Økt puls/pust Fight/flight-modus Aggresjon, hyperaktivitet, angst, impulsivitet Aktiveringsnivå LÆRINGSVINDU Optimalt læringsmodus TOLERANSEVINDU Den optimale aktiveringssonen Trygghet og kontroll Oppmerksomhet mot læringsaktivitet HYPOAKTIVERT Redusert puls/pust Freeze-modus Innagering Nedstemthet, tomhet
TA PÅ EGEN OKSYGENMASKE FØRST For å kunne regulere andre, må man være regulert selv. Kjenne seg selv og vite hva man selv trenger av regulering.
HVA BETYR DET FOR VÅR PEDAGOGISKE PRAKSIS?
ULIKE FORMER FOR REGULERING Selvinstruksjon Strukturell regulering Relasjonell regulering Sensomotorisk regulering
INDIVIDUELT NIVÅ: AKTIVITET Dyp pust (drikke, blåse) Isometriske øvelser Vugge/svinge Tromme Strekke Balansere Gå/løpe Kontakt med dyr
FIKLETING Sensomotorisk stimulering
RELASJONELT NIVÅ: SAMREGULERING https://www.youtube.com/watch?v=hiogpljncta&t=396s
I KLASSEROMMET: BRAINBREAKES Pauser for hjernen Gir rom for bearbeiding av lærestoff Gir rom for lagring i langtidsminnet (LTM) Optimalt læringsmodus 60 % LTM
STRUKTURELL REGULERING I SKOLEN- DEN GODE TIMEN Tydelig struktur på timen Timene ligner på hverandre Lærer er godt forberedt til timen, møter presis og hilser elevene inn Påloggingsaktivitet/oppsummering fra sist. Plan og mål for læringsøkta. Passe mange og varierte læringsaktiviteter (3-4) Oppsummering og tydelig avslutning av timen. Lærer tar med seg tilbakemeldinger fra timen for å justere opp neste læringsøkt Tydelige forventninger til ønsket atferd Skoleregler, klasseregler Tydelige kriterier for læringsatferd og samarbeid Tydelige vurderingskriterier Differensierte oppgaver Åpne spørsmål og rike oppgaver
BØKER SOM ANBEFALES:
NOEN NYTTIGE FILMKLIPP http://rvtsost.no/undervisningsfilmer/ https://www.youtube.com/watch?v=xyxzskqb6ks https://www.youtube.com/watch?v=hiogpljncta https://www.youtube.com/watch?v=sz5ijjj4t6c
KILDER: B. Perry & M. Szalavitz (2006) The Boy who was Raised as a Dog and Other Stories from a Child Psychiatrist's Notebook", Basic books new york (2006). Cactus nettverk: http://www.cactusnettverk.no/category/traume/: toleransevindu Cook, A; Blaustein, M; Spinazzolla, J & van der Kolk, B (2003) (editors) i Complex Trauma in Children and Adolescents, National Child Traumatic Stress Network, National Center for Child Traumatic Stress, Los Angeles; Handle-kraft.no Dag ø. Nordanger (2016), RVTS Vest: Utviklingstraumer og reguleringsvansker NeuroLogic Activities; Over 100 Brain Breaks and Brain Based Educational Activities. Lakeside School Pp (Stovner 2016): Undervisning for ungdom som strever. Kaja Næss Johannessen ved RVTS/Østbytunet RVTS Sør (2016), Barns utvikling og traumer" Stevens, J. E. (2012) "The Adverse Childhood Experience Study" hentet fra https://acestoohigh.com/2012/10/03/the-adverse-childhood-experiences-study-the-largest-most-importantpublic-health-study-you-never-heard-of-began-in-an-obesity-clinic/