ipraksis ET MAGASIN AV OSLO HÅNDVERKS- & INDUSTRIFORENING #1 09/2012 MER OM. OHIFs svenneprøvemedalje (30) Nordisk broderskap (9) OHIF lager film (10) Foreningens nye drakt (23)
Leder 2 ET NYTT ANSIKT. Øivind Utne, Adm. Dir OHIF På vei inn i sitt 175. år er det viktig at Oslo Håndverks- og Industriforening klart og tydelig signaliserer en evne til nytenkning og en vilje til å være en del av vårt moderne samfunn. Øivind Utne Adm. Dir. OHIF #01 2012 Utgis av Oslo Håndverks- & Industriforening Rosenkrantz gate 7 0159 Oslo www.ohif.no Ansvarlig redaktør: Øivind Utne Redaksjon: SSD & Kristin Brandt Design: SSD Det er vel et fåtall i dag som kan huske hvordan VG var som en avis i fullformat fra før 1963. Adskillig fler er det nok som husker, og for den saks skyld deltok i, debatten rundt Dagbladets omlegging til tabloidformat tjue år senere. Aftenposten var den siste av de riksdekkende avisene som la om til halvformatet, etter et massivt press fra leserne, så sent som i 2005. Jeg tviler på at det er særlig mange avislesere som i dag som ønsker seg tilbake til de store avisenes tid. I det daglige registrerer vi det knapt, selv om mediehverdagen vår er i stadig forandring. Det er kanskje først når man rydder på loftet eller sitter på utedoen på hytta, at man legger merke til hvordan layout og typografi sakte men sikkert endres i mangfoldet av blader og magasiner rundt oss. I dagens samfunn er andelen av de som leser trykte medier klart synkende, og i særdeleshet gjelder dette de yngre aldersgruppene som for en stor grad velger nettbasert informasjon. Det nye magasinet som du nå holder i hendene, er fra vår side et ønske om å appellere til både nye og gamle lesere, med en stil som er mer tilpasset dagens forventninger til kombinasjonen av tekst og visuel le inntrykk. At navnet er endret til «ipraksis» vil med stor sikkerhet forarge noen, mens andre vil få en aha-op plevelse ved å filosofere litt over at det er nettopp yrkesutøvelse i praksis som yrkes- og håndverksfagene står for. På vei inn i sitt 175. år er det viktig at Oslo Håndverksog Industriforening klart og tydelig signaliserer en evne til nytenkning og en vilje til å være en del av vårt moderne samfunn. Vi håper derfor at dette første nummeret av «ipraksis» vil gi deg en god leseropplevelse om OHIFs medlemmer og aktiviteter i vår tid. Forsidefoto: Silje Rønne For abonnement, kontkat OHIF Tlf: 22 40 10 90 firmapost@ohif.no Neste utgivelse: Desember 2012 Opplag: 1700 stk Produksjo: SSD Trykk: Nordberg Trykk ISSN 1890-047X
innhold 3 nytt magasin, men HVORFOR IPRAKSIS? Les om medaljevinner Elin Myrekrok på side 6-8 Ethvert medlem i OHIF representerer på hver sin måte et praktisk fag, og vi har derfor tatt oss den kunstneriske friheten å døpe vårt nye magasin «ipraksis», fordi denne sammenskrivningen tilsvarer måten disse to ordene i realiteten blir uttalt i vår tids dagligtale. Når det gjelder layout og design kan man i vår digitale og teknologiske verden presentere et hvilket som helst skriftlig materiale eller billedstoff med metoder som var utenkelige for bare få år siden. Det er mulighetene selv som blir premissleverandør i forhold til de forventningene forbrukerne og samfunnet har til dagens og morgendagens design. Selv om navn og utseende er nytt skal både våre trofaste lesere, og forhåpentligvis nye og yngre, få oppfylt sine forventninger om godt yrkesfaglig stoff og friske dags aktuelle meninger. Avslutningsvis vil OHIF rette en takk til Knut Randem som har bidratt som redaksjonssekretær i alle utgivelsene av bladet Håndverk & Industri fra starten i 1998, og frem til siste utgave i 2012. Camera, lights, action! Bli med på filminnspilling på side 10 Innhold Midt i Oslo sentrum sloss Østlandets best blikkenslagere om kvalifisering til NM. Les mer om det på side 4 Blikk for fremtiden...4 Elin Norges beste lærling...6 Nordisk forbrødring...9 Den store sammenhengen blir film...10 Håndverk på Sagene...13 Å finne den rette håndverker...13 Gulltid på skolebenken...14 Blikkenslagerfaget på prøve...16 Tors hjørne...17 Oppskrift på suksess...18 Gøy på jobb!...20 Folksom byggvernsdag...22 OHIF i ny drakt...23 Ekstraordinær generalforsamling...23 IPRAKSIS
Blikk for fremtiden 4 Blikkenslager Mikael fra Tyskland bretter traner Blikk for fremtiden Blikkenslagerne har røtter fra en tid da folk begynte å ta i bruk metaller. Gjennom historien har håndverket tilpasset seg en ny teknologi og nye bruksområder. Helgen 7. og 8. september viste de seg frem i Spikersuppa. Tekst & bilde: Bernt Roald Nilsen Full skjerpings for blikkenslager Filip Oseberg fra Drammen, som stakk av med seieren. Det var knallblå himmel da Opplæringskontoret for Ventilasjonog Blikkenslagerfaget inn tok Studenterlunden fredag formiddag med et program som fristet mange til å ta turen innom. Hovedattraksjonen var Østlandskvalifisering til NM, og fire flinke blikkenslagere kjempet om en av fire plasser i NM, som går av stabelen siste helg i oktober. Skal snu trenden Dette er helt topp! Vi sliter med rekrutteringen, og da er det fantastisk å få vise oss frem midt byen! Faget har ofte gått i arv, og det tynnes ut i rekkene. Folk vet snart ikke hva en blikkenslager gjør, men den trenden skal vi snu, sa Sven Erik Knutsen, ivrig faglig leder ved Opplæringskontoret for ventilasjons- og blikkenslagerfaget, Oslo og Omegn. Det var andre året det var Østlandskvali fi sering, arrangementet var støttet av OHIF, og Knutsen mente markedsføringen var verdt hver eneste krone. Publikumsvennlig Arrangementet var en fin blanding av konkurransealvor og publikumsfrieri. Publikum ble invitert til å knekke og brette traner i kobber, med velvillig assistanse av blikkenslager Mikael fra Tyskland. Inntekten gikk til veldedige formål, og publikum brettet opp ermene og var helt med. Det var også mulig å knekke og brette sin egen CD-boks, og både yngre og eldre sto i kø for å få lagt CD ene sine i en stilig metall boks. Brage, fire år, var ikke i tvil om hva han skulle bli når han blir stor. Han skulle brette blikk, og i hvert fall ikke bli sånn derre kontorslave
Blikk for fremtiden 5 Utfordrende NM-kvalik Svein Freitag, styreleder i VBL, var innom og lovpriste arrangementet. Forbundet hadde styremøte i Oslo samme helg, og han benyttet muligheten til å gi arrangementet mye ros. Ellers fikk konkurransen mellom de fire uttatte blikkenslagerne mye oppmerksomhet. Tre dommere, blant annet Ivar Ottestad fra Oslo, passet på at taket hver av de fire skulle lage, var faglig korrekt og så bra ut, i tillegg til å sjekke verktøybruk og ordenssans hos alle fire. Motiverte deltakere Jeg har noen småtriks på lur, sa deltaker i kvalifiseringen, Filip Oseberg fra Drammen. Han håpet å vinne, og gjorde seg ekstra flid da han holdt på med takrenna av kobber. Han var ikke alene om å ha ambisjoner. Også Charles Reyes fra Horten hadde lyst til å speile seg i mer enn kobber når konkurransen var over, og la all sin flid og kunnskap i taket som skulle stå ferdig lørdag kveld. Underholdning og flotte premier Henrik Persson var en av gutta på standen der publikum fikk prøve seg på å sette sammen Spiromannen, og her var det flere trekninger av Ipodvinnere på lørdag, i tillegg til selve hovedtrekningen, der den kjappeste Spiromannbyggeren fikk en BMC Off Road-sykkel i premie. Blant høydepunktene ellers var underholdningen fra scenen lørdag som Robin og Bugge sto for. I det hele tatt: Ingen tvil om at faget fikk vist at det er en flott blanding av gammelt håndverk og moderne produksjonsmetoder! OHIF gratulerer Filip Oseberg som gjorde seg godt fortjent til plassen i NM i oktber. IPRAKSIS
Elin norges beste lærling 6 Elin Norges beste lærling Som en av flere hundre lærlinger, fikk Elin Maria Myrekrok OHIFs svenneprøvemedalje, for særdeles godt håndverk og innovativ design i skinn. Tekst & foto Silje Rønne
Elin norges beste lærling 7 Svenneprøven bestod i å lage 3 ulike ipad-omslag i sinn med rom for notatblokk Hos Julius Ørenberg Bokbinderi, benyttes kun hånddrevne maskiner i produksjonen Den 22. mai møttes 212 nyutdannede fagarbeidere og svenner i Oslo rådhus, for å få utdelt fag- og svennebrev. Elin Maria Myrekrok (32) fra Asker mottok svenneprøvemedalje, diplom og stipend på 10.000 kroner fra Blikkenslagermester Oluf C. Johanssen og hustrus legat. Svenneprøven bestod i å planlegge, gjennomføre og dokumentere et oppdrag for en fiktiv kunde. Når vi møter henne noen måneder senere, er hun ikke lenger lærling hos Julius Ørenberg Bokbinderi, men fast ansatt. Det var superstas å motta denne prisen, det hadde jeg aldri forventet! Det er ekstra gøy når man har lagt ned mye tid og arbeid, smiler hun fornøyd. Oppgaven, som bestod av tre ulike ipad-omslag i skinn med rom for notatblokk, har vekket interesse fra flere kanter og bestillingene tikker inn. I prøvenemndas vurdering heter det at både forberedelser og håndverksmessig utførelse ble gjennomført på en meget tilfredsstillende måte. Fascinasjon for bøker Elin har både grunnfag i journali stikk og en bachelorgrad i kunst historie, men etter at hun var ferdig på universitetet innså Elin at hun ønsket å gjøre noe mer praktisk. Da hun en dag stod med en bok i hånden gikk det opp for henne det var selve boken som objekt hun var interessert i. Da hun fant ut at bokbinding fremdeles er et yrke, var hun ikke i tvil. Jeg var 28 år og visste at lærlingtiden ikke var særlig lukrativ økonomisk sett, samtidig som det ikke fantes noen skoler for bokbindere, og svært få lærlingplasser. Derfor følte jeg meg veldig heldig da jeg fikk muligheten til å være lærling hos Julius Ørenberg Bokbinderi. De gav meg gode betingelser og er et verksted med lang fartstid og godt rykte. 3 ½ år senere er Elin ferdig utdannet bokbinder. For henne har læretiden vært mer som en jobb enn skole gang, hvor hun hele tiden har IPRAKSIS
elin NOrges beste lærling 8 Passholdere med trykk og skreddersøm Elins ipad-omslag i skinn har blitt veldig populære og hun har allerede fått flere bestillinger Tøffe kamerastropper som Elin har laget for hånd fag- og svenneprøveutdelingen stilt masse spørsmål og sakte men sikkert lært seg kunsten å binde bøker. Stipendpenger til ny maskin Vi gjør faktisk mye mer enn å binde bøker. Egentlig holder vi på med alt som kan lages av papir, papp og skinn. Variasjonen er det som er så spennende, og samtidig har jeg mulighet til å utfolde interessen jeg har for design av accessoirer, forteller Elin. I lærlingtiden har hun laget sine egne kamerastropper, mobilholdere og smykker, og hun har så vidt begynt å bryne seg på vesker. Alt er håndlaget og selvfølgelig i skinn. Hun håper derfor at svenneprøvemedaljen vil bidra til at produktene hennes sakte men sikkert blir lagt merke til. Stipendet er urørt, for bokbinderen er fortsatt på jakt etter den rette symaskinen. Jeg trenger en skomakermaskin slik at jeg kan sy mer avanserte ting som vesker og lommebøker. Det finnes en del brukte maskiner, men jeg leter fremdeles etter den rette modellen. Planen til Elin er å fortsette hos Julius Ørenberg Bokbinderi, hvor hun trives veldig godt, men hun håper at hun en dag vil sitte med eget verk sted og egen produktlinje. At hun endelig har landet på rett hylle og valgt riktig yrke er hun ikke i tvil om. Jeg stortrives med jobben min og elsker at jeg får mulighet til å eksperimentere med nye teknikker og utvikle evnene mine. Jeg har vært kjempeheldig! På bloggen www.myrekrok.com legger hun ut nyheter og tar opp bestillinger. Et arrangement i samarbeid mellom Utdanningsetaten og Oslo Håndverks- og Industriforening. Utdelingen skjer to ganger i året i mai og november. Utdelingen foregår i den store rådhussalen i rådhuset, der Nobels Fredspris utdeles. I år fikk kandidater i 52 forskjellige fag utdelt fageller svennebrev.
nordisk forbrødring 9 Nordisk forbrødring Hvordan kan man sikre en rettferdig og uniform vekting av kvalifikasjoner på tvers av de nordiske landene? Dette stod i fokus under årets nordiske hovedstadskonferanse i Reykjavik. Tekst: Øivind Utne Foto: Johan T. Sterndal Reykjavik viste seg fra sin aller beste side da OHIFs søsterorganisasjon i den Islandske hovedstaden var vertskap for årets Nordisk hovedstadskonferanse 1. og 2. juni. Både været, temperaturen og den nærmest elektriske sommerstemningen bidro til at båndene mellom håndverkerforeningene fra København, Stockholm, Helsinki, Reykjavik og Oslo ble enda tettere knyttet. Årets hovedtema var The European Qualifications Framework (EQF) og The National Qualifications Framework (NQF). Altså Europeiske og nasjo nale kvalifikasjonsrammeverk som skal innføres i innen 2013. I kort versjon går dette ut på at man ønsker å samordne faglige kvalifikasjoner landene imellom, og samtidig ivareta nasjonal og regional spisskompe tanse. Vi snakker her om livslang læring og vekting av så vel formal- som realkompetanse, innenfor de samme rammene på tvers av landegrensene. Olafur Gretar Kristjansson, rådgiver i det Islandske utdannings-, forsk ningsog kulturdeparteaamentet holdt et svært interessant foredrag om status for dette arbeidet i de forskjellige landene i EU og EØS. Med dette som utgangspunkt ble det enighet om å etablere et mer formali sert nordisk samarbeid, hvor formålet er å fremstå som en større og mer slagkraftig enhet overfor politikere og myndigheter, både på nasjonalt og nordisk nivå. Samtidig er tanken at Nordiske håndverksmestere og deres ansatte skal vite at det finnes et kontor i hver av de fem hovedstedene, som har god kjennskap til, og kontakt med, deres egen håndverkerforening. Det vil også være en naturlig del av et slikt sam arbeid å formidle kontakt mellom innen- og utenlandske medlemmer i de respektive landene. Representanter fra administrasjonene i de fem hovedstadsforeningene vil derfor bli samlet i Oslo i begynnelsen av oktober, for å diskutere premissene for det videre samarbeidet. IPRAKSIS
den store sammenhengen blir film 10 Den store sammenhengen blir film To hele dager til ende filmet Sheriff Film Company håndverkere og håndverk i en ny film for OHIF som setter lys på hvorfor godt håndverk er så viktig. Tekst & bilder: Kristin Brandt
Den store sammenhengen blir film Stian Sydsæter ser ut til å trives foran kameraet og gjør en utmerket jobb på Åpent Bakeri på Torshov. Navn Etternavn, tittel, er statist 11 Regissør Tor Einstabland og kameramann Stian Olberg diskuterer vinkler og utsnitt før filmingen av bakeri-scenen setter igang Håndverket er det som bygges rundt oss, og binder alt sammen. SherIFF Thomas Bull Creative Director, SSD Daglig leder Eivind Sæther, produsent Guy Haddeland og regissør Tor Einstabland ved Sheriff Film Company produserer filmen. De legger vekt på at alle håndverkere og håndverksbedrifter som filmes må være seriøse og fagutdannet, og all animasjon må være faglig korrekt. Med på laget er også den annerkjente filmfotografen Odd-Geir Sæther, som har mottatt flere priser og har lang erfaring fra filmbransjen. Han filmet blant annet filmen «Inland Empire» som er regissert av David Lynch. Hvordan fremme håndverksfagenes rolle i samfunnet? Det var et av spørsmålene styret i OHIF stilte på styreseminaret høsten 2011. Et av forslagene å lage en film ble realisert 28. og 29. august. Ikke minst ble dette mulig takket være alle medlemmene som stilte opp. Dagens unge velger ofte en akademisk karriere framfor håndverksfag. Samtidig viser prognoser et motsatt behov. Behovet for akademikere daler og behovet stiger for håndverkere. Færre og færre har lite eller ingen kunnskap om mulighetene som ligger i et yrkesrettet valg. Folk flest tenker ikke over hvilken betydning håndverksfag har i dagens moderne samfunn. Mange opplysningsfilmer om de enkelte yrkesfagene ligger allerede tilgjengelig på nettet. OHIF ønsker å bidra med en film som kan virke på flere områder synliggjøring, heve status og øke rekrutteringen er målet på sikt. Det er viktig at mange aktører jobber for saken og med flere virkemidler. Godt håndverk i alt Styret og administrasjonen i OHIF diskuterte gjennom flere møter med det innleide konsulentselskapet SSD, hva man ønsket å oppnå med filmen. Til å begynne med tenkte vi egentlig å filme håndverkere på sine arbeidsplasser. En ren dokumentarisk film som viser håndverkeren i arbeid, forteller Creative Director Thomas Bull. SSD valgte å snu på oppgaven og foreslo å fremme resultatene av håndverkernes arbeid, framfor yrkene i seg selv. Bull peker på at alt rundt oss er håndverk. Han ønsker å vise hvordan alt vi til daglig tar for gitt er skapt av en stolt håndverker, og hvor viktig dette er for oss andre. For å skape en film, må en historie fortelles en god historie. Gjennom å skape en liten kjærlighetshistorie illustrerer vi det vi mener er realismen i samfunnet. Håndverk er skapt av helter og helt inner, som aldri trer fram for å skryte eller få oppmerksomhet. Håndverket er det som bygges rundt oss, og binder alt sammen. Slik bygger vi opp historien rundt håndverkerens rolle samtidig som filmen gir seeren en vesentlig påminnelse om at vi er avhengig av godt håndverk i alt, avslutter Bull. Han legger også til at det har vært en spennende reise gjennom alle laug og foreninger, mange spennende fag og en rekke spennende mennesker. Dugnadsånden har vært formidabel, og alle håndverkere som er vist i filmen, er ekte vare. Filmen setter fokus på det Oslo Håndverks- og Industriforening, fremfor alt, står for å fremme Norges viktigste yrkesgrupper. Filmen vil bli brukt for å promotere fagene våre i jubileumsåret. IPRAKSIS
Den store sammenhengen blir film 12 En stor takk til......medlemmene som stilte opp på dugnad, både med håndverkere og utstyr: Adam og Eva Frisørsalong bidro med location, samt frisørstatist Yasmine Chibbani og frisørlærling Christoffer Ingemann-Petersen. Stakkeloftet ved medlem kjole- og draktsyermester Janette Ulvedalen som lånte ut og lot oss knuse butikkvinduet. Skreddermester og Kjole- og draktsyermester Tomas B. Høholt. Tomas utsatte sin tur til Paris for å kunne delta. Åpent Bakeri på Torshov lot oss bruke lokalene i åpnings tiden og stilte med statister; Emmanuel Rang, sjefsbaker og deleier i Åpent Bakeri, Stian Sydsæter, ekspeditør og Pierre Espic, konditor og iskremspesialist. Ansatte hos Glassmester Schøyen hadde en tung jobb med å bære en 100 kilos glassrute, frem og tilbake, gjennom flere opptak. Skreddermester og Kjole- og Draktsyermester Tomas Bagackas Høholt sto tålmodig i vinduet og ventet mellom filmopptakene Blikkenslagermester Geir T. Albretsen lånte ut både mobilt stillas, annet utstyr og blikkenslagerne Tonny H. Eklund og Espen Christensen. Røa Blikkenslagerverksted AS, blikkenslagermester Einar Sundby Iversen. Malermester Kim Åge Johansen, Kulør Mastermalerservice. Murercompaniet, v/murer Admir Jahic Maler. Weltz Entreprenør AS, utlån av lærling Caroline Christoffersen. Flere medlemmer eller familiemedlemmer stilte som generelle statister. Vi takker blant annet Kjole- og drakt syermester Line Aldrin Larsen med datteren Ylva, Blikkenslagermester Pål Sagens to døtre Line Magrethe og Martine og sist men ikke minst Anne-Karine Rynning fra rørleggerfirmaet Harry Martinsen som stilte begge dagene. Glassmester Schøyen AS for deres bidrag. Frisør Yasmine Chibbani får instriksjoner i hva regissøren ønsker å få med på film Blikkenslagerne Tonny H. Eklund og Espen Christensen er endelig ferdig for dagen, etter mye venting, oppmontering og nedmontering av mobilt stilas. De har roller som statister i filmen Takk til følgende som bidro med rekvisitter, skisser og arbeidstegninger: Oslo Rørleggerlaug v/anders Larmerud (utført ved Ole Larmerud). Møbeltapetsermester Hendrik W. Bessels. Møbelsnekkermester Anne Cathrine Hagen. Kjole- og Draktsyermester og Oldermann Anette Hellenes. Urmakerlauget v/urmaker Lasse Løken som lånte ut vekkerur fra Norsk Urmuseum. Gullsmedmester og Oldermann Marianne Reimers, gjorde det mulig å skape et gullsmedbutikkvindu. Hun lånte ut mange av sine smykker. Juveler Conrad Langgaard bidro med utlån av gifteringer. Regissør Tor Einstabland og B-fotograf Martin Larsen, ser på opptak av innspilte scener
Håndverkskunst Håndverk på Sagene er en fotoutstilling som portretterer håndverkere fra nærområdet. Arrange ment ble åpnet med litt ekstra fokus på nettopp håndverk. Tekst: Knut Fjeld Foto: Hønse-Lovisa Kafé Blant robuste sort/hvitt fotografier, fyltes den lille kaféen opp. Adm. direktør i OHIF, Øivind Utne, hadde med seg bokbinder Elin Maria Myrekrok og forfatter og mangeårig fagforeningsmann Rolf Utgård til en samtale om håndverkets fremtid. Diskusjonen dreide seg om holdninger blant dagens barn og unge, som ikke lenger har tradisjonelle praktiske fag som sitt førstevalg. Videre tok dialogen veien inn i teknolo giens verden, hvor det ble reflektert rundt den voldsomme teknologiske utviklingen som har satt praktiske ferdigheter og håndverk i skyggen. Må mangel på nytenking fra håndverksfagenes side ta på seg noe av skylden, eller er det myndighetene som ikke har tatt stort nok ansvar i å synliggjøre håndverkets rolle i samfunnet? Utdanningsløpet til dagens håndverksfag ble en viktig del av samtalen, og det hersket ingen uenighet i panelet om at dagens yrkesfaglige opplæring er bygget opp på en lite logisk måte. Teori og praksis må gå parallelt og utfylle hverandre, slik at elevene så tidlig som mulig ser sammenhengen mellom det de lærer på skolebenken, og det som skal produseres. Og ikke som i dag, hvor hovedvekten av teorien skal læres på VG-1 og VG-2, før man avslutter med 2 år i praksis. Det hviler også et betydelig ansvar på lærebedriftene, slik at de tilrettelegger for lærlinger i bedriftene, og på en fremtidsrettet måte etablerer gode fagmiljøer i sine virksomheter. Ensidig inn leie av utenlandsk arbeidskraft skaper ikke gode miljøer for tradisjonsbåren læring. Hva kan vi så gjøre for å snu denne utviklingen? De tre samtalepartnerne konkluderte med at man i mye større grad enn i dag må verdsette praktiske ferdigheter hos barn og ungdom. Arbeidet med å gjenreise statusen til håndverksfagene, begynner sannsynligvis allerede i barnehagen. Og ikke minst vil det være en stor oppgave å skolere rådgiverne og yrkesveilederne i ungdomsskolen, slik at de får tilstrekkelig kunnskap om hva de forskjellige yrkesfaglige utdannelsene faktisk innebærer. Utstillingen står frem til 2. desember. Et av utstillingens portretter som representerer Strøm Larsen, slakeren på Torshov. Fotograf er Kristian Leraand Øivind Utne, Rolf Utgård og Elin Maria Myrekrok Å finne den rette håndverker På Eidsvoll den 25. mai arrangerte Løfte håndverket, Senter for immateriell kulturarv, seminaret Anbud og kulturminnevern: Finner de rette hverandre? Før seminaret fikk deltakerne en omvisning ute og inne i Eidsvollsbygningen som i disse dager blir rehabilitert og restaurert. Flere av OHIFs håndverksmedlemmer har fått oppdrag her. Blant de 100 deltakerne var også OHIFs medlemmer. Malermester Ole Andreas Klavenes mente lav bestillerkompetanse henger sammen med dårlig kompetanse for kontroll. Han kom også med et hjertesukk; Det er et viktig poeng at man velger bedrifter med fast ansatte håndverkere og ikke innleid arbeidskraft. Mer om seminaret og referat finnes på våre hjemmesider; www.ohif.no IPRAKSIS
gullsmedlinja på elvebakken 14 Gulltid på skolebenken Stryk og dårlige karakterer har vært en realitet på gullsmedlinjen på Elvebakken videregående skole. Etter mye hardt arbeid fikk Oslo Gullsmedlaug i samarbeid med OHIF og utdanningsetaten snudd trenden. Nå går elvene ut med toppkarakterer. Tekst: Silje Rønne Foto: Silje Rønne og Kristin Brandt
gullsmedlinja på elvebakken Lærer Fred Andersson syns det er morsomt å undervise mer motiverte elever 15 Leder for prøvenemnda og Oldermann i Oslo Gullsmedlaug, Marianne Reimers, ble sjokkert da hun noen år tilbake fikk se resultater av svenneprøvene til elevene på gullsmedlinjen på Elvebakken. Smykkene de hadde laget lå i flere små biter og lignet ikke noe som helst. Noe måtte gjøres for å sikre en fremtid for gullsmedyrket i Norge. Jeg kontaktet OHIF, som inviterte Utdanningsetaten, ved daværende direktør for Fag- og Yrkesopplæring Lars Juterud, til et møte om saken. Gullsmedmester Fred Andersson, et av OHIFs medlemmer, ble ansatt som lærer på heltid, og skoletiden ble forlenget med ett år, forteller hun. Gøy å være flink Kostbare materialutgifter gjør eleven til en stor belastning for bedrifter, og de får rett og slett ikke lærlingplass. Til nå har de to årene elevene skulle ha gått i lære vært erstattet med ett år på skolen. Reimers og Andersson ser at kun ett år med praktisk læring blir for lite. Vi må lære elevene det som må til for å bestå svenneprøven, og ikke minst at det er gøy å være flink, sier Reimers. Andersson er enig: Det ekstra året på skolen er viktig for at elevene skal ha en mulighet til faktisk å jobbe som gullsmed etterpå. Med det ekstra skoleåret har vi nå hele læretiden på skolen. For bransjen vil dette si at de nå får gullsmeder som det går an å ansette. Bestått I år bestod alle elevene på gull smedlinjen på Elvebakken. Én elev gikk til og med videre til Nordisk mesterskap i København, forteller en stolt Andersson. Den store fremgangen skyldes både endrede holdninger og mer praktisk erfaring. Jeg ser at elevene har vokst når de endelig mestrer hvordan et smykke skal se ut. De er tydelig stolte av å få til et perfekt verk. Ved å få et ekstra år, vokser de sammen med motivasjonen, for da begynner de virkelig å få til ting, sier Andersson. Hver stein er snudd, og vi har prøvd alt på nye måter, fortsetter han. Nekter å betale Som en av to offentlige skoler i hele Norge som tilbyr utdanning innen gullsmed, er Elvebakken VGS gullsmedlinje landsdekkende. Fylker fra hele landet kjøper plasser av Oslo kommune for at fylkets unge lovende skal få bli gullsmeder. Det ekstra året på skolen har bydd på økonomiske utfordringer. Rogaland og Buskerud vil ikke betale for det fjerde året. De har kjøpt et produkt som de mener inneholder alle kompetansemålene, og man skal kunne gå opp til svenneprøven etter Vg3, forklarer Andersson. Fylkene ser ikke utfordringene gullsmed linjen sto ovenfor med tanke på dårlige resultater, og elever som ikke var klare for et arbeidsmarked som domineres av dyre materialer og liten margin for feiltrinn. Vi jobber nå for at alle fylkene skal forstå dette, sier Andersson. Videre understreker han at det også koster penger å stryke på eksamen, for så å prøve å ta den opp igjen om et år. Hva er billigst; ta det fjerde året på skolen og stå på eksamen, eller et kull med studenter som havner på NAV? Det er ikke noe tvil om at det vil gi økt lønnsomhet å stå med en svenneprøve i hånden, mener Andersson. Både Andersson og Reimers er veldig fornøyde med resultatet så langt. Nå håper vi bare at vi får støtte av utdannings etaten og fylkene til det ekstra skoleåret, avslutter Andersson. Marianne Reimers er fornøyd med at den negative trenden på gullsmedlinjne på Elvebakken VGS har snudd IPRAKSIS
Blikkenslagerfaget på prøve 16 Blikkenslagerfaget På prøve Oslo- Kobber og Blikkenslagerlaug ønsker seg flere vinnere av svenneprøvemedaljen innen blikkenslagerfaget. Løsningen kan ligge hos prøvenemnden og måten de jobber med å kvalitetssikre og dokumentere svenneprøvene. Tekst: Silje Rønne Foto: Iver S. Ottestad Hva gjør en blikkenslager? Jobber i all hovedsak med tynn plater og tynnplateprodukter i ulike metaller. De primære arbeidsområdene omfatter produk sjon, montasje, modernisering, rehabilitering og reparasjon av fasader, ventilasjonsanlegg og tak. De har også kompetanse innen produksjon, montering og service av ventila sjonsanlegg. En blikkenslager beskytter bygg mot vær og vind ved tekking av tak og fasade med tilhørende beslag og detaljer. Ivar S. Ottestad, Prøvenemndsmedlem Prøvenemndsmedlem Ivar S. Ottestad i Ventilasjon- og blikkenslagerfaget i Oslo, forteller at nemnden er godt fornøyd med eget arbeid. Både med samarbeidet og evalu eringen av svenneprøver, innad i fylket. Ifølge Ottestad er det å kjenne sine kollegaer og hva de vektlegger en avgjørende faktor for å kunne bedømme svenneprøvene ut ifra et tilnærmet likt grunnlag. Derfor veksler de totalt fire prøvenemndene hele tiden på hvem som skal dømme sammen. Det er nettopp gjennom disse nære samarbeidende at prøvenemndsmedlemmene lærer hverandre å kjenne, og forstår hvordan kollegaene bedømmer en kandidat. Likevel understreker Ottestad at prøvenemdsmedlemmene har individuelle meninger og det vil derfor være noe variasjon i evalueringene av de ulike svenneprøvene. forskjeller fra øst til vest Et godt samarbeid på tvers av fylkene er vel så viktig for at svenneprøvekandidatene skal vurderes likt over
FRA MITT HJØRNE 17 Holdningene og stoltheten for yrket har forandret seg. hele landet. Til tross for dette varierer svenneprøvene i de ulike landsdelene. Oslo og Akershus har like prøver, men det er stor variasjon fra Østlandet til Vestlandet. Vi har et nært samarbeid med Akershus. Dersom en kandidat hos oss stryker på andre forsøk på svenneprøven, leier vi ofte inn et prøvenemnds medlem fra Akershus. Dette gjelder også når en lærling kommer fra samme firma som en i nemnden, sier Ottestad. Videre forteller han at det er igangsatt et forsøk på å samordne svenneprøven med resten av landet. Av flere årsaker tror han det vil bli vanskelig å få til. Blant annet er det, på grunn av til dels store forskjeller på værforhold og klima, ulike krav til tekking av tak på Vestlandet og Østlandet. Samtidig ser Ottestad en utfordring når over 30 personer skal komme til enighet rundt en prøve. Derfor skal de ulike fylkene i første omgang forsøke å få til prøver som er likere. Svenneprøven i endring Til tross for at kravene til svenneprøven er oppjustert, mener Ottestad at prøven var hardere for 20-30 år siden. Arbeidsformen i blikkenslageryrket er også forandret, og det er mye en blikkenslager ikke gjør lenger. Nå er prøven rettet mer mot selve yrket og hva som bedrives i dagens arbeidssituasjon, eksempelvis legge takstein og fasade. Ottestad forteller at blikkenslagerne tidligere lagde mer avanserte gjenstander, men da var også prøveformen en annen. Kandidaten som skulle opp til svenneprøven fikk selv velge hva han/hun ville lage, og kunne øve seg Ivar S. Ottestad Prøvenemndsmedlem, Oslo på dette i forkant. Nå trekkes oppgaven på selve prøvedagen. Prøvenemnden synes at svenneprøvene som avlegges nå er dårligere enn før. Ingen medalje Hvert år deler Oslo Håndverks- og Industriforening ut svenneprøvemedaljen i Oslo. Styret behandler innstillingen fra prøvenemnder som har aktuelle kandidater og beslutter hvem som får medaljen. Det er lenge siden sist svenner fra Ventilasjonog blikkenslagerfaget har blitt tildelt medaljen. Ottestad mener at noe av årsaken kan være at standarden i yrket har sunket, men nemnden tar også litt av byrden på egen kappe. Det skyldes nok en kombinasjon av at vi har vært for strenge, og at utfyllingen av innstillinger til styret i OHIF har vært for dårlige. Vi har sendt inn et par stykker, men det er fastsatte kriterier som har gjort at vi ikke har kommet igjennom, sier Ottestad. Ottestad tror også at ungdommenes holdning er mye av grunnen til at kvaliteten på svenneprøvene har sunket. Han opplever at mange har liten interesse for å øve seg i faget på kveldstid etter jobb. Holdningene og stoltheten for yrket har forandret seg. For meg virker det som mange bare har en jobb for jobbens skyld, avslutter han. FRA MITT HJØRNE Vi har de senere årene sett en nedgang i rekrutteringen til håndverksfagene, samtidig som kvaliteten på opplæringen og lærlingene har vært dalende. Her kreves det at vi er i stand til å tenke noe nytt. Det er et meget spennende prosjekt som er satt i gang med vekslingsmodellen som jeg har meget stor tro på. Her vil lærlingene på en langt bedre måte se sammenhengen mellom teori og praksis som sikket vil slå positivt ut på innlæringen av teorifagene. OHIF vil også bidra til å styrke håndverksfagenes anseelse i samfunnet, og ønsker å være navet mellom medlemmene og de besluttende myndigheter. Vi har lansert noen spennende prosjekter som politikerne bifaller og som krever at vi får oppslutning fra medlemmene for å gjennomføre. I den nye samfunnskontrakten som er vedtatt mellom partene i næringslivet peker man på et utstrakt samarbeid slik at man kan rekruttere flere lærebedrifter, og få flere til å velge yrkesfag. Skal vi være en levedyktig forening også i fremtiden må vi satse noe for å høste resultater fremover. For å få dette til er vi avhengig av engasjerte medlemmer som kommer med gode konstruktive forslag på hvordan vi kan dra i samme retning og gjøre foreningen til en verdig jubilant i 2013. IPRAKSIS
oppskrift på suksess 18 Oppskrift på suksess Eier og kjøkkensjef, Bent Stiansen, fikk Fagopplæringsprisen under Fag- og svennebrevutdeling i Oslo rådhus. Arbeidsmiljøet er preget av aktive lærlinger som både inspirerer og utfordrer. Tekst: Silje Rønne Foto: Gøril Jelstad Vi har mange lærlinger, og de holder oss unge. De viser oss nye trender og vi må hele tiden tilfredsstille lærehigenen deres. Jeg har bare masse positivt å si om det å ha lærlinger, sier Statholdergaardens eier og kjøkkensjef, Bent Stiansen, som fikk Fagopplæringsprisen i November 2011. Juryen var blant annet imponert over antallet lærlinger som bedriften har tatt inn siden 2006, og mener dette er et godt tegn på at arbeidsforhold og arbeidsmiljø er lagt godt til rette i bedriften. Så lenge Bent Stiansen og Statholdergaarden har lærlinger holder de seg unge. Både kjøkkensjefen og lærlingene lærer noe nytt hver dag Lærer så lenge vi har elever Siden restauranten åpnet for 18 år siden, har Statholdergaarden lært opp over 150 lærlinger. Vi lærer så lenge vi har elever! Det er inspirerende å ha dem i restauranten, samtidig som det er en fin måte for oss å rekruttere nye ansatte, sier han fornøyd. Mye av hemmeligheten til at våre lærlinger gjør det så bra, er at vi bryr oss om eleven og fagutdannelsen, samtidig som vi stiller krav. Når de kommer til oss blir de behandlet som voksne og må følge de voksnes arbeidsregler, understreker Stiansen.
oppskrift på suksess 19 Det betyr blant annet at de alltid skal være friske og uthvilte på jobb, positive og ydmyke for den opplæringen de får. Vi syr ikke puter under armene på våre lærlinger, men vi behandler elevene våre med respekt og de tar ansvar. Motivasjon og konkurranselyst Gjennom hele opplæringstiden har Statholdergaarden én faglært per elev, hvis ikke mer. Elevene vet at de har mennesker de kan stole på, spesielt Stiansen som leder. Vi stiller alltid opp for lærlingene. Tillit og trygghet er fundamentalt i en læringsprosess. Hvis miljøet er trygt kan de utvikle seg og lære. Det er en konkurransefylt hverdag i restauranten, og det gjelder å holde tungen rett i munnen. Jeg bruker konkurranser som et bevisst verktøy i opplæringen, og oppfordrer lærlingene til å trene på fritiden og å delta i konkurransene, slik at de er bedre rustet til fagprøven. Stiansens lærlinger har flere ganger vunnet Norgesmesterskap og konkurranser i Norden og Europa. Prøvetid Etter to år med skolegang får lærlingene virkelig prøve seg på Statholder gaarden. Stiansen er fornøyd med lærings modellen sin, hvor elevene får lage alt fra tradisjonell mat som kjøttkaker til de lekreste gourmetretter med eksklusive råvarer som hummer. Hvert år i august kommer det et nytt kull. De blir tatt godt imot av kollegaene. Lærlingene som allerede har vært her et år trer inn i en fadderrolle hvor de bidrar både faglig med ulike arbeids oppgaver, og sosialt. Statholdergaarden bruker også mye tid på at elevene skal føle seg som en del av bedriften. Derfor prøver de å skape et sosialt miljø utenom jobben. Stolthet og kunnskap Hotell- og restaurantnæringen har en lang tradisjon med lærlinger. Kjøkkensjefen setter sin stolthet i å bringe både tradisjonen og kunnskapen han sitter på videre: Siden vi åpnet har det vært helt naturlig med kokke- og servitørlærlinger. Vi ønsker bevisst å skap et læremiljø for å videreføre vår stolthet og kunnskap ettersom vi representerer det ypperste innen vår bransje, avslutter Stiansen. Det er alltid full fart på kjøkkenet til Statholdergaarden, og med Bent i spissen er det ofte konkurranser og spennende oppgaver på lur Fagopplæringsprisen: Prisen belønner hvert år Oslos beste lærebedrift Juryen blir hvert år oppnevnt av Yrkesopplæringsnemnda og består av represen tanter fra OHIFs medlemsforeninger. Prisen ble stiftet i 1996 av Yrkesopplærings nemnda Målet med prisen er å uttrykke anerkjennelse for den bedriftsopplæring som fører frem til svenne-/ fagprøve. Prisen skal også stimulere lærebedrifter til å ivareta fagopplæring av høy kvalitet, og fremme den generelle interesse for fag opplæring i arbeidslivet. IPRAKSIS
Gøy på jobb! 20 Gøy på JOBB! De tre tømrerlærlingene Caroline, Thomas og Martin er alle fast bestemte på å bestå svenneprøven. Tekst: Silje Rønne Foto: Gøril Jelstad Caroline Christoffersen (22) Det er få jenter i byggebransjen, likevel angrer ikke Caroline Christoffersen en dag på at hun valgte tømrerlinjen tvert imot. Jeg trives med gutta, og det er absolutt ikke noe problem å være jente og tømrer. Det er ikke alltid jeg klarer å bære like mye som dem, men da går jeg bare en ekstra runde det er ikke verre enn det! Hvorfor hadde du lyst til å bli tømrer? Jeg hadde ikke ro i kroppen til å sitte på skolebenken. Som tømrerlærling har du stor variasjon. Du gjør alt mulig, fra å sette opp et bindingsverk til å legge gulv. Ingen dager er like. Det at hver eneste dag byr på nye utfordringer, gjør at Caroline aldri kjeder seg. Samtidig liker hun fysisk arbeid, og synes nybygg er spesielt morsomt. Å se noe bli til gir motivasjon. Det er gøy å få være med på hele byggeprosessen, fra begynnelse til slutt. Det at du hele tiden må bruke hodet og se for deg løsninger gjør også at du uvikler deg. Er det et vindu som ikke passer, må du få det til å passe inn. At det er et godt og ungt miljø på byggeplassen, gjør at Caroline stortrives. Til tross for at de jobber mye, har de alltid tid til en liten prat. Det går fint å gjøre begge deler, ler hun. Hun er fast bestemt på å bestå svenneprøven, men hva hun skal etter det er ikke bestemt ennå.