UTDRAG AV FORVALTNINGSPLANEN FOR KULTURMILJØET

O P P LA ND F Y L K E S K O MMU N E F O R S L A G T I L HÅNDBOK FOR BRUK AV GJØVIK GÅRD UTDRAG AV FORVALTNINGSPLANEN FOR KULTURMILJØET GJØVIK GÅRD OPPLAND FYLKESKOMMUNE 201 1 / 8

FORORD Riksantikvaren fredet Gjøvik gård 10.12.2008. Vedtaket etter kulturminneloven betyr at Gjøvik gård er gitt status som nasjonalt verdifullt kulturminne og må behandles med varsomhet for å sikre og videreutvikle kvalitetene i anlegget. For å tilrettelegge for en god bruk og forvaltning, er det utarbeidet en Forvaltningsplan for anlegget. Planen er forankret i fredningsvedtaket og skal angi tålegrenser for de ulike delene av anlegget innenfor rammen av fredningen. Forvaltningsplanen har retningslinjer for bruk av Gjøvik gård som kulturminne. Retningslinjene er samlet i denne Håndbok for bruk av Gjøvik gård som er et utdrag av Forvaltningsplanen. Håndboka skal være til nytte for arrangør, eier, utleier og forvalter og bidra til avklaring av roller og ansvar. Den beskriver hva som kan tillates av aktiviteter og bruk uten dispensasjonsbehandling og hvordan man skal gå fram hvis det planlegges et organisert, tilrettelagt arrangement. Det er eier, Gjøvik kommune, som søker vernemyndighetene i de tilfellene det er nødvendig med dispensasjon fra fredningsbestemmelsene. Vi håper Håndboka blir et nyttig verktøy for eier, brukere og forvaltere av Gjøvik gård under slagordet HISTORISK-GRØNN-AKTIV Beklageligvis hadde det sneket seg inn noen feil i den forrige utgaven av planen. Følgende to er rettet opp i denne utgaven av 09.09.2011: Prinsippskissen med områdene på side 7 er flyttet over på nytt kartgrunnlag med innmålte trær. Gjøvik kommune, Kultur og fritid ved Arne Moen, var medlem av arbeidsgruppa for del 2. Se vedlegg 5, side 22. 2

Innhold FORORD... 2 SAMMENDRAG AV FORVALTNINGSPLANEN... 4 5.0 MÅL, RETNINGSLINJER OG TILTAK... 5 5.1 OVERORDNET MÅL FOR FORVALTNINGEN AV GJØVIK GÅRD... 5 5.1.1 Generelle føringer for bruk av det fredete anlegget... 5 5.2 BYGNINGER... 6 5.2.1 Framtidige planer og tiltak... 6 5.2.2. Retningslinjer for bruk av bygningene... 6 5.2.2.1 Bygninger fredet etter 15 i kulturminneloven... 6 5.2.2.2 Spesielt for hovedbygningen... 6 5.3 UTEAREALENE... 7 5.3.1 Framtidige planer og tiltak... 7 5.3.2 Retningslinjer for bruk av utearealene... 7 6.0 ROLLER, ANSVAR OG SAKSGANG... 9 6.1 ROLLER OG ANSVARSFORDELING... 9 6.1.1 Riksantikvaren... 9 6.1.2 Oppland fylkeskommune... 9 6.1.3 Gjøvik kommune... 9 6.1.4 Styret for Gjøvik gård... 10 6.1.5 Mjøsmuseet AS... 10 6.1.6 Fylkesmannen... 10 6.2 RETTSVIRKNING... 10 6.3 RULLERING OG OPPFØLGING... 11 6.4 HVORDAN SØKE OM TILLATELSE FOR BRUK AV BYGNINGER OG/ELLER UTEAREALER?... 11 6.5 DISPENSASJON FRA FREDNINGSBESTEMMELSENE... 12 6.6 DEFINISJONER... 13 7. VEDLEGG... 15 3

SAMMENDRAG AV FORVALTNINGSPLANEN Forvaltningsplan for kulturmiljøet Gjøvik gård følger opp Riksantikvarens fredningsvedtak av 10.12.2008 der det kreves utarbeidet en forvaltningsplan for anlegget. Målet med forvaltningsplanen er å utarbeide overordnede mål for forvaltningen av anlegget og utforme retningslinjer for bruk, vedlikehold og eventuell tilbakeføring. Gjennom dette skal planen være en premissgiver og et hjelpemiddel til bærekraftig bruk for eiere, forvaltere, kulturminnemyndigheter og ikke minst for de mange brukerne av anlegget. Planen skal, inntil videre, rulleres årlig. Forvaltningsplanen omfatter to deler. Del 1 omfatter fakta, dvs. beskriver dagens status angående bruk og teknisk tilstand. Den peker på utfordringer som må løses for kunne ivareta det nasjonalt verdifulle kulturmiljøet på en god måte. Del 2 inneholder en veiledning i bruk av anlegget, dvs. retningslinjer for bruk av de ulike elementene innenfor rammen av fredningen. Ansvar og saksbehandlingsregler beskrives. Del 2 utgjør Håndbok for bruk av Gjøvik gård som kan fungere som et selvstendig dokument med nyttig informasjon for potensielle brukere av Gjøvik gård. Forvaltningsplanen har ikke anledning til å tillate bruk som krever dispensasjon, dvs. går utover fredningens ramme. DEL 1 Første kapittel presenterer forvaltningsplanens mandat og bakgrunnen for at planarbeidet er igangsatt, samt definisjoner av noen sentrale begreper som brukes. Til slutt blir det gjort rede for hvilke metoder som er brukt i planarbeidet. Kapittel 2 gir et historisk tilbakeblikk over Gjøvik gård og presenterer de verneverdier og kvaliteter som ligger i anlegget og som fredningen og forvaltningsplanen skal ivareta. Kapittel 3 og 4 er statusbeskrivelser av anleggets bygninger og uteområder. Foruten de kulturhistoriske kvalitetene presenteres her teknisk tilstand og dagens bruk, samt problemstillinger knyttet til anlegget som det er viktig å få avklart. I parentes angis i hvilken type plan problemstillingene skal følges opp. DEL 2 Kapittel 5 presenterer mål, retningslinjer og konkrete forslag til tiltak for videre utvikling og forvaltning av Gjøvik gård. Mange av disse temaene må følges opp i egne prosesser. I kapittel 6 avklares roller og ansvar mellom aktørene som er engasjert i forvaltningen av Gjøvik gård, videre oppfølging, samt framgangsmåte for de som ønsker å bruke Gjøvik gård. Vedlegg: Bakgrunnsdokumentasjon og informasjon 4

5.0 MÅL, RETNINGSLINJER OG TILTAK 5.1 OVERORDNET MÅL FOR FORVALTNINGEN AV GJØVIK GÅRD, jf. fredningsdokumentet Gjøvik gård utgjør et sjeldent komplett gårdsanlegg i Gjøvik by med bygninger, tun, nytte- og prydhage og landskapspark. Forvaltningen skal sikre at anlegget beskyttes og bevares. Eiendommen skal forvaltes på kulturminnets premisser slik at verneverdiene forsterkes og videreføres. Aktiv bruk av anlegget er ønskelig og mulig, så fremt bruken tar vare på kulturminnets kvaliteter. I fredningsdokumentet fastslås det følgende: Formålet med fredningen etter 15 er å bevare Gjøvik gård som et kulturhistorisk viktig anlegg fra glassverkstiden, av stor betydning for byen Gjøvik og regionens utvikling og kulturliv. Gjøvik gård skal videreutvikles som kulturmiljø, slik at anleggets kvaliteter kan formidles til framtidige generasjoner. Eiendommen Gjøvik gård representerer en byeiendom med et komplett hageanlegg og en landskapspark. Den har stor tidsdybde gjennom sin 200-årige historie og spor fra ulike tidsepoker innenfor et avgrenset område. (se for øvrig vedlagt fredningsdokument) I fredningsdokumentet er også følgende, kvaliteter fremhevet som viktig bakgrunn for en helhetlig forvaltning av Gjøviks viktigste bypark: Historisk gårdsanlegg midt i byen Identitetsskapende element midt i byen Kunnskapsbilde fra byens førindustrielle utvikling som viser europeisk påvirkning mht utforming av bygninger, park og hageanlegg Symbolverdi som sentral i byens utvikling og glassverkstida både lokalt og nasjonalt Anlegget, som illustrerer makt og kompetanse, har en høy personalhistorisk verdi. Parkens sentrale lokalisering i byen gir den en viktig funksjon som møteplass, rekreasjons- og opplevelsesområde 5.1.1 Generelle føringer for bruk av det fredete anlegget Bruk av eiendommen Gjøvik gård, bygninger og utearealer, skal skje med respekt og aktsomhet for kulturminnene og fredningsvedtaket. Spesiell varsomhet skal vises områder og bygninger fredete etter 15 i kulturminneloven(kml). Bruk som reduserer de kulturhistoriske verdiene eller gir varige skader på bygninger, vegetasjon eller landskapselementer er i strid med fredningen og er dermed ikke tillatt. All bruk av bygningene, og organisert bruk av parken utover vanlig parkbruk, skal skje etter avtale med utleier. Det inngås leieavtale som er i samsvar med fredningen og retningslinjene i forvaltningsplanen. 5

5.2 BYGNINGER 5.2.1 Framtidige planer og tiltak Det skal utarbeides en vedlikeholdsplan og en tiltaksplan for hver enkelt fredet bygning der bygningstekniske problemstillinger i kap. 3.0 i forvaltningsplanen skal følges opp. Planene skal ha som mål å bringe bygningene opp på et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Jf Stortingets mål for kulturminnepolitikken i Stortingsmelding 16, 2004/2005 Leve med kulturminner der et av målene lyder: Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha et ordinært vedlikholdsnivå innen 2020. Alle tiltak utover ordinært vedlikehold krever dispensasjonssøknad fra fredningen. Dette gjelder også eventuelle tilbakeføringer. Bruk eller tiltak, som fører til endringer i konstruksjon, interiør eller eksteriør på de fredete bygningene, krever behandling både etter kulturminneloven og plan og bygningsloven. 5.2.2. Retningslinjer for bruk av bygningene 5.2.2.1 Bygninger fredet etter 15 i kulturminneloven 1. Spesiell varsomhet skal vises bygninger med interiørfredning, dvs. hovedbygningen, stallen, utedoen. 2. Bygningene kan nyttes til formidling av gårdens og anleggets historie. Bygninger med fredet interiør skal ikke benyttes til lager eller aktivitet som reduserer muligheten for å ta vare på dette. (Hovedbygning, stall og utedo) 5.2.2.2 Spesielt for hovedbygningen 3. Hovedbygningen kan brukes til enkle kulturarrangement og kommunale representasjonstiltak i tråd med Mjøens testamente. Antall personer på slike arrangement skal normalt ikke overstige 40 personer. 4. Omvisninger i grupper skal normalt ikke overstige 20 personer/gruppe. Det skal nyttes slitasjedempende tiltak som plastsokker og golvløpere. Publikum på omvisninger skal normalt benytte toalettanlegg i Drengestua og Gjøvikhallen. 5. Publikum/besøkende kan ikke ferdes på egenhånd i bygningene. Spesielle tilfeller avklares. 6. Hovedbygningen har et verdifullt inventar og formidles som Alf Mjøens hjem. Møblene skal ikke nyttes av publikum under omvisninger. Klappstoler brukes etter behov. 7. Ved arrangement og omvisninger skal følgende behov vurderes av utleier: Beskyttelse av møbler ved bruk Fysiske sperrer for leding av publikum Behov for tilsyn Brannsikkerhet 6

5.3 UTEAREALENE 5.3.1 Framtidige planer og tiltak Det skal utarbeides en skjøtselsplan og en tiltaksplan som oppfølging av utfordringene beskrevet i kap. 4.0 i forvaltningsplanen. Skjøtselsplan skal angi periodisk, løpende drift. Tiltaksplanen skal angi langsiktig utvikling av parken med trær, stier, veger, kanaler og grasareal. Planene skal ha som mål å bringe park og hageanlegg opp på et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Jf nasjonalt mål. Dispensasjonssøknad kreves for alle tiltak utover ordinær skjøtsel innenfor området fredet etter 15. Dette gjelder også eventuelle tiltak som tilbakeføringer og innføring av nye elementer som f eks bru over Hunnselva. Vernemyndighetene skal kontaktes for å vurdere om eventuelle tiltak innenfor 19 området krever dispensasjonsbehandling. Virkningen for området fredet etter 15 er avgjørende. 5.3.2 Retningslinjer for bruk av utearealene Kart som viser det fredete anlegget med ulike områder. Bruk og skjøtsel av områdene følges opp i videreføring av planen. Nytt kart satt inn 9.9.2011. (Kart med flere koter vil være tilgjengelig i 2012). område 1, tidligere frukt og nyttehagen område 2, tunet og prydhagen område 3 den øvrige del av området fredet etter 15, område 4, området bak Gjøvikhallen område 5 området med Bygartnerboligen og Skybergstua Område 1, 2 og 3 er fredet etter 15 i kulturminneloven og har en egenverdi som kulturminne. Område 4 og 5 er fredet etter 19 i kulturminneloven, en fredning av området inntil det fredete kulturminnet for å bevare virkningen av dette. 7

5.3.2.1 Område fredet etter 15: (har en egenverdi som kulturminne) 1. Parken, er åpen for normal bruk med benyttelse av benker, bord og stoler på fastsatte steder gjennom hele året og arrangement og aktiviteter med: lette installasjoner transport og/eller rigg uten bruk av motorisert kjøretøy bruk som ikke påfører slitasje utover ordinær bruk, dvs. medfører forventede reparasjoner total disponering av et grasareal sammenhengende mindre enn fem dager (inkl rigg og ev hvileperiode i etterkant). 2. Alle organiserte aktiviteter skal være godkjent av utleier for å sikre at overbelastning på kulturminnet og uheldige kollisjoner av arrangement ikke finner sted. Leieavtale, som omfatter nødvendige forhold, inngås. Fylkeskonservator kontaktes av utleier for å avklare om aktiviteten krever søknad om dispensasjon fra kulturminneloven. Hvis krav, skal eier vurdere om tiltaket er ønsket og deretter søke, jf kap 6. 3. Bruk, som forventes å føre til skader på vegetasjonen, er i strid med fredningen og er dermed ikke tillatt. 4. Midlertidige installasjoner innenfor trærnes dryppsone krever dispensasjonssøknad. 5. Kjøring på grusvegene i parkanlegget innenfor 15-området krever tillatelse fra utleier. Unntak er maskiner og mindre kjøretøy, knyttet til skjøtsel, drift og vedlikehold av anlegget. Dispensasjonssøknad kreves for kjøring, med kjøretøy større enn lett lastebil klasse C1, maks totalvekt 7 500 kg. 6. Det er utleiers ansvar å koordinere bruk og vurdere den totale belastning for anlegget på kort og lang sikt. Vurderingen skal ta hensyn til: skjøtsel, drift og vedlikehold allmennhetens bruk av Byparken andre arrangement med leieavtale 5.3.2.2 Område fredet etter 19: (fredet område inntil et fredet kulturminne for å bevare virkningen av dette). 1. Bruk som ikke fører til fysisk skade, reduserer opplevelsen av kulturminnet Gjøvik gård eller motvirker formålet med fredningen er tillatt, jf fredningsvedtaket. 2. Parkering på Gjøvik gård skal skje på anvist område innenfor områdene 4 og 5. 8

6.0 ROLLER, ANSVAR OG SAKSGANG Det skal utarbeides en forvaltningsplan for anlegget. Planen skal godkjennes av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. Forvaltningsplanen skal inneholde retningslinjer for bruk, vedlikehold og eventuell tilbakeføring av anlegget. Planen, som skal rulleres etter nærmere bestemt intervall, skal være en premissgiver og et hjelpemiddel for brukere, eiere, forvaltere og kulturminnemyndighetene. ( jf vedtak om fredning av Gjøvik gård av 10.12.2008, fredningsbestemmelsene pkt 1). 6.1 ROLLER OG ANSVARSFORDELING Gjøvik gård er fredet i medhold av kulturminnelovens 15 og 19. Fredningen er utgangspunktet for de ulike aktørenes roller og ansvar, og for hvordan dette ansvaret skal utøves. De ulike aktørene har ulike ansvarsområder og roller i forhold til oppfølging av fredningen. 6.1.1 Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Direktoratet skal gi faglige bidrag til departementets arbeid med kulturminnevern. Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført, og har i denne sammenheng et overordnet faglig ansvar for den regionale kulturminneforvaltningens arbeid med kulturminnevern. Riksantikvaren er klageinstans for fylkeskommunens eventuelle vedtak om dispensasjon etter kulturminneloven. 6.1.2 Oppland fylkeskommune er regional fagmyndighet som er delegert myndighet til å følge opp fredningen i praksis og fatte vedtak i eventuelle søknader om dispensasjon fra kulturminneloven. 6.1.3 Gjøvik kommune Ulike virksomhetsområder/nivåer i kommunen har ansvar for hver sin del av anleggets forvaltning. 6.1.3.1 Gjøvik kommune eier bygninger, anlegg og park. Formannskapet og kommunestyret har det primære og overordnede ansvar for forvaltningen av eiendommen og ansvar for å følge opp med planer og tiltak. Gjøvik kommune har, som eier, ansvar for å forvalte anlegget i tråd med gjeldende lover og bestemmelser og søke om eventuelle dispensasjoner fra fredningsvedtaket. 6.1.3.2 Virksomhetsområde teknisk drift Gjøvik kommune, v/virksomhetsområde teknisk drift, skal forestå den praktiske skjøtselen og vedlikeholdet av parken, jf tosidig samarbeidsavtale mellom Mjøsmuseet A/S og Gjøvik kommune datert 29.12.2005. 9

6.1.3.3 Gjøvik kommune, v/virksomhetsområde Kultur og fritid/politisk utvalg for kultursaker Gjøvik kommune, v/virksomhetsområde kultur og fritid, er sekretær for Styret for Gjøvik gard og forbereder saker for behandling i styret. Videre er utvalg, som behandler kultursaker, politisk fagutvalg for saker som omhandler Gjøvik gård. Dette utvalget har også det overordnede ansvaret for oppfølging av saker framlagt av styret for Gjøvik gård. 6.1.3.4 Politisk utval for areal, landbruk og teknisk drift, ALT Gjøvik kommune v/utvalg for areal, landbruk og teknisk drift, er myndighet til å fatte vedtak etter plan- og bygningsloven. Søknader om tiltak etter plan- og bygningsloven behandles etter nødvendig avklaring i forhold til kulturminneloven. 6.1.4 Styret for Gjøvik gård Styret for Gjøvik gård skal ivareta intensjonene i testamentet etter Alf Mjøen, herunder å bidra til at Gjøvik gård videreutvikles som et viktig kultursenter. 6.1.5 Mjøsmuseet AS Mjøsmuseet AS har, som faginstans og i henhold til avtale med Gjøvik kommune av 29.12.2005, det daglige ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av Gjøvik gård, herunder utleie av bygninger og arealer. 6.1.6 Fylkesmannen Fylkesmannen er klageinstans i saker etter plan- og bygningsloven. 6.2 RETTSVIRKNING Forvaltningsplanen er hjemlet i fredningsvedtaket, pkt 1. Den er en faglig oversiktsplan som legger til rette for en forvaltningspraksis som er i samsvar med og utdyper fredningen. Planen er utarbeidet av en oppnevnt arbeidsgruppe under ledelse av fylkeskonservator og skal godkjennes av Riksantikvaren. Forvaltningsplanen utdyper fredningsvedtaket og omfatter hele Gjøvik gård. Forvaltningsplanen avklarer hva som kan tillates av bruk og tiltak innenfor rammen av fredningen og definerer dermed anleggets tålegrense gjennom sine retningslinjer. Bruk og tiltak som ikke er avklart i forvaltningsplanen krever dispensasjonsbehandling etter kulturminneloven. Fylkeskommunen er myndighet til å behandle søknader om dispensasjon etter kulturminneloven. Dispensasjonsvedtak etter 15a og 19 siste ledd i kulturminneloven kan ev påklages til Riksantikvaren. Brudd på fredningsvedtak eller dispensasjonsvedtak kan føre til anmeldelse. Gjøvik kommune skal følge opp forvaltningsplanen med å utarbeide skjøtsels-, vedlikeholdsog tiltaksplaner som godkjennes av fylkeskommunen. Skjøtsels- og vedlikeholdsplaner er detaljplaner som beskriver hvordan den nødvendige periodiske pleien skal gjennomføres for at formålet med fredningen og fredningsbestemmelsene skal bli ivaretatt. Periodisk skjøtsel og vedlikehold utført på riktig måte medfører ikke inngrep og krav om dispensasjon. Tiltak krever dispensasjonssøknad og inngår ikke i forvaltningsplanen. 10

For noen tiltak vil det i tillegg være nødvendig med behandling etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder bl a større bygningsmessige tiltak eller definering av formål gjennom reguleringsplan. (særlig aktuelt for område fredet etter 19). 6.3 RULLERING OG OPPFØLGING 1. Forvaltningsplanens kap 5 rulleres årlig med grunnlag i evaluering av siste års erfaringer. Hele planen rulleres hvert fjerde år for ajourføring av kunnskap og dokumentasjon. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra eier, forvalter og regional vernemyndighet har ansvaret for rulleringen av kapittel 5. Innspill fra brukere legges til grunn for rulleringen som skal ha et omfang begrenset til tre møter. Mjøsmuseet har ansvar for supplering og ajourføring av faktadelen, kap 1-4. Kap 6 har ikke behov for rullering med mindre det skjer endringer i lover og regelverk eller omorganisering. Sammendraget i forvaltningsplanen del 1, kap 5 og 6 og fredningsvedtaket skal samlet utgjøre en håndbok for brukere, eiere og forvaltere. (Særtrykk) 2. Gjøvik kommune har ansvar for å utarbeide skjøtsels- og vedlikeholdsplaner samt følge opp med tiltaksplaner og forslag til tiltak for videre utvikling av Gjøvik gård, jf vedlegg 2. 6.4 HVORDAN SØKE OM TILLATELSE FOR BRUK AV BYGNINGER OG/ELLER UTEAREALER? 1. Mjøsmuseet har pr i dag, på oppdrag fra Gjøvik kommune, ansvar for å inngå leieavtaler for bruk som er i samsvar med forvaltningsplanen og fredningsvedtaket. 2. Aktør som ønsker å bruke anlegget til organisert aktivitet skal, så tidlig som mulig i planleggingsfasen, ta kontakt med utleier for å avklare om tiltaket er innenfor fredningens ramme. Ved tvil skal utleier kontakte fylkeskonservator. 3. Hvis planlagt bruk/aktivitet er innenfor fredningen og forvaltningsplanens rammer, inngås leieavtale med utleier. 4. Hvis planlagt bruk/aktivitet derimot ikke er i samsvar med fredningen, kan eier velge å skriftlig søke fylkeskommunen om dispensasjon etter kulturminneloven. Ingen har krav på å få dispensasjon, jf vedlegg 1. Dispensasjon er unntak fra fredningen og kan bare gis dersom denne er av mindre vesentlig betydning. 5. Fylkeskommunens vedtak kan påklages til Riksantikvaren innen tre uker, jf. forvaltningsloven. Riksantikvarens vedtak er endelig. 11

6. Saksbehandling på mange ulike nivåer tar nødvendigvis tid. Minimum tre uker må regnes for hvert ledd, dvs. totalt 1-4 måneders behandlingstid avhengig av søknadens kompleksitet. For å ivareta muligheten for en god dialog for best mulige løsninger, eventuell klagebehandling og forutsigbarhet for alle parter settes søknadsfrist for arrangement i sommerhalvåret til 1.februar. 6.5 DISPENSASJON FRA FREDNINGSBESTEMMELSENE Gjøvik kommune, som grunneier, skal søke fylkeskommunen om eventuell dispensasjon etter 15a og 19 siste ledd i kulturminneloven. Dette gjelder alle tiltak utover vanlig bruk eller ordinært vedlikehold og tiltak som ikke er klarert i forvaltningsplanen. 15a, dispensasjonsbestemmelsen i kulturminneloven for kulturminner fredet ved enkeltvedtak lyder slik: Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet. To vilkår må oppfylles for at dispensasjon skal kunne innvilges: 1. Tiltaket må ikke medføre vesentlig inngrep i det fredete kulturminnet 2. Det må foreligge et særlig tilfelle I utgangspunktet har ingen krav på å få dispensasjon fra fredningen. Kulturminnemyndighetene har heller ingen plikt til å gi dispensasjon. Jf Riksantikvarens informasjonsblad om dispensasjon, jf vedlegg 2b. En dispensasjonssøknad skal være skriftlig. En søknad skal omfatte: o Beskrivelse av tiltaket, tekst og kart o Gjennomføringsrekkefølge og tidspunkt for iverksetting og ferdigstilling (alle faser av arrangementet) o Begrunnelse for tiltaket (samfunnsmessig betydning) o Søkerens begrunnelse for at saken ikke medfører vesentlige inngrep og representerer et særlig tilfelle. o Beskrivelse av alle faser og deler av arrangementet som kan ha negative konsekvenser for berørte enkeltelementer og kulturmiljøet som helhet som f eks: allmenn tilgjengelighet/bruk av området før, under og etter arrangement bruk av de grasarealene og trærnes nærområde under rigg og arrangement infrastruktur, dvs. ferdsel for publikum og vare- og riggkjøring før, under og etter arrangementet behov for motorisert ferdsel, totalvekt, akseltrykk og omfang tyngde på installasjoner, plassering og atkomst, fordeling av trykk på underlag etc. lydbruk i ulike faser av arrangementet parkeringsbehov eventuell beskrivelse av spesielle forhold 12

6.6 DEFINISJONER (tilsvarer pkt. 1.3 i Forvaltningsplanen) Kulturminneloven: Formålet med loven er å verne kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon, både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på kulturminnelovens formål. Kulturminner: Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø: Områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminnets tålegrense: Grense for hva som kan aksepteres av bruk uten å påføre kulturminnet slitasje som svekker kulturminnets tilstand og opplevelsen av dette. Reguleringsplan: Arealplan etter plan- og bygningsloven som gjennom kartfesting og bestemmelser fastsetter bruk, vern og utforming av arealer, bygninger og anlegg. Slike planer behandles og vedtas av kommunestyret. Universell utforming: Utforming av bygninger, produkter og omgivelser på en slik måte at de i så stor utstrekning som mulig, kan brukes av alle, uavhengig av den enkeltes funksjonsevne og uten behov for tilpasning eller spesiell utforming. Forvaltnings-, skjøtsels- og vedlikeholdsplaner: Planer for hvordan et fredningsvedtak etter kulturminneloven (kml) skal følges opp i praksis. Slike planer må alltid være innenfor rammen av formålet og bestemmelsene for fredningen og kan ikke virke skjerpende. Derimot kan planen beskrive hvordan forskriften kan praktiseres i lempende retning uten å komme i strid med fredningen. Forvaltningsplan: En oversiktsplan som gir retningslinjer for hva som kan tillates innenfor rammen av et fredningsvedtak, dvs. uten dispensasjonsbehandling. Planen skal legge til rette for en forvaltningspraksis, angi roller og ansvar samt definere oppgaver som skal følges opp. Forvaltningsplanen gjelder hele det fredete området. Skjøtsels- og vedlikeholdsplan er detaljplaner som beskriver hvordan den nødvendige periodiske pleien skal gjennomføres for at formålet med fredningen og fredningsbestemmelsene skal bli ivaretatt. (Jf Riksantikvarens veileder vedr. Fredning og forvaltning av kulturmiljøer etter kulturminneloven). Skjøtselsplan gjelder naturelementer og ubebygde arealer, mens vedlikeholdsplan gjelder byggverk. 13

Tiltaksplan: En detaljplan som beskriver tiltak som er ønskelige og nødvendige for å styrke og videreutvikle det enkelte kulturminne eller kulturmiljø. Planen skal inneholde beskrivelse av tiltak med begrunnelse som grunnlag for dispensasjonsbehandling, jf krav til dispensasjonssøknader. Tiltakets kostnader innarbeides i kommunale budsjetter. Utviklingsplan: Plan for videre utvikling og styrking av det fredete kulturmiljøet sett i sammenheng med utviklingen av Gjøvik by. Problemstilling: Begrepet problemstilling benyttes i forvaltningsplanens beskrivelse av Gjøvik gårds park og bygninger. Meningen er å åpne for ulike typer spørsmål, både om hva som er årsaken til en gitt situasjon og om hva som må til for å forbedre denne situasjonen. Ordinært vedlikehold: Regelmessig vedlikehold med opprinnelige metoder, teknikker, materialer og farger. Vedlikehold: Tiltak for å opprettholde en angitt standard. Tilbakeføring: Å gjenskape en tidligere dokumentert tilstand. Skjøtsel: Daglig stell og drift av utearealer. Rotsone: Trerøttenes rekkevidde ut fra treets stamme. Dryppsone: Omkretsen av treets krone, dvs. den synlige avgrensningen av treet. Rotsone: Trerøttenes rekkevidde ut fra treets stamme. 14

7. VEDLEGG 1. Fredningsvedtaket (ekstern pdf-fil) 2. Liste over eksisterende dokumentasjon 3. Temaer som skal inn i ulike planer 4. Informasjon om dispensasjon 5. Arbeidsgruppas medlemmer 15

VEDLEGG 1 Fredningsvedtaket, se egen pdf-fil. 16

VEDLEGG 2 LISTE OVER EKSISTERENDE DOKUMENTASJON OG RAPPORTER SOM BAKGRUNN FOR DEL 1 BYGNINGER Hovedbygning 1993-94 Tilstandskontroll, forslag til tiltak og kostnadsoverslag, mai 1993 fra Betong Consult AS, 5040 Paradis, på hovedbygningen i utmurt bindingsverk. Utvendig restaurering av bindingsverket, mur, vinduer og deler av taket. Hele bygningen pusset og kalket til Olympiaden 1994. Høst 1994 1998 Høst 2001 Vår 2004 Rekonstruert hagetrapp mot øst på hovedbygningen Nedre Gjøvik Gård i glassverkstida 1804-1860 Hovedfagsoppgave i etnologi ved UiO av Lissie Norland Befaring etter vannskade i hovedbygningen, rapport v/jon Brænne, NIKU Vurdering av konstruksjonsmessige og fukttekniske forhold av hovedbygningen v/snortheim Byggtjeneste AS, Hamar. 2003-2004 Seks deformasjonsmålinger i hovedbygningen, utført av Høgskolen i 2008-2009 Gjøvik v/dag Norberg Høst 2006 Gjøvik gård hovedbygningen. Teknisk tilstandsundersøkelse 2006 v/sivilarkitekt Hans Jacob Hansteen, Oslo Høst 2007 Vår 2009 Sommer 2009 Supplerende tekniske undersøkelser v/hansteen 14.07.07 Riksantikvarens database Askeladden ID 115042-1/4. Tilstandsrapport over hovedbygningen, Drengestua, Apoteket og låven v/trond Raddum, Oppland fylke. Rapport over utbedringsarbeider i hovedbygningen, fasade øst 2008-2009, av fagkonsulent Hans Jacob Hansteen, datert 21.04.2009 Supplerende tilstandsvurderinger av hovedbygning, utført av Hans Jacob Hansteen 13.06.2009. PARKEN September 1994 Juni 2000 Januar 2002 Høsten 2004 Rapport om tilstand på trærne i parken. Utarbeidet av Per Anker Pedersen, Forskningsparken på Ås. Restaureringsplan for prydhagen på Gjøvik gård, utarbeidet av Madeleine von Essen. Rapport. Rapport fra AB Trepleie AS angående vurdering av trærnes tilstand med anbefalinger om videre skjøtsel og pleie. Hage og park på Gjøvik gård- 200 års utvikling- hva kan bevares for framtida? utarbeidet av landskapsarkitekt mnla Heidi Froknestad. 17

Høsten 2008 Høsten 2009 Tilstandsvurdering av trær i parken. Utarbeidet av Innlandet Trepleie v/harald Smit. Slitasje og jordpakking i plenarealene ved Gjøvik gård. Utarbeidet av Bjørn Molteberg, Bioforsk, Apelsvoll. 18

VEDLEGG 3 TEMAER SOM ARBEIDSGRUPPA HAR VÆRT INNOM I ARBEIDET MED FORVALTNINGSPLANEN OG SOM SKAL VURDERES MHT OPPFØLGING I EGNE PROSESSER Temaene hører naturligvis inn under flere kategorier. Utviklingsplaner er første fase og følges opp i tiltaksplaner som igjen krever dispensasjonsbehandling før ev. gjennomføring og i noen tilfeller reguleringsplan. En del av temaene inngår også i boksene, problemstillingene, i del 1. UTVIKLINGSPLAN Vurdere dagens funksjoner og arealbehov mht en bedre totaldisponering i det fredete anlegget, bla om Drengestua kan få funksjon som servicebygg for anlegget, bruk av Låven til formidling av gårdens historie og ev. annen disponering av Gjøvikhallen. Vurdere anleggets infrastruktur skal mht å: oppnå et funksjonelt og hensiktsmessig stinett og atkomst til Seilet og utescenen i samsvar med parkens karakter oppnå en bedre tilknytning til sentrum via ny bru over Hunnselva 1. Mulighet for fysisk tilrettelegging av de to arenaene Seilet og Utescena. 2. Disponering av områdene 4 og 5 med Gjøvikhallen, parkering, Bygartnerboligen og Skybergstua muligheter og konsekvenser for Gjøvik gard. (også reguleringsplan) 3. Mulig tilbakeføring av: kanalene, jf kart fra 1953 ev andre kulturhistoriske elementer som f eks forbygning mot elva gjerder, tunet og avgrensning av eiendommen Mølledammen med mer ripsbusker i bær- og nyttehagen Apoteket til tidligere funksjon 4. Gjøvik gårds funksjon som Bypark. REGULERINGSPLAN Reetablere området ved hovedporten ved å tilbakeføre areal som tidligere ble avgitt til leskuret. Arealbruksformål for områdene 4 og 5. Plassering av ev. ny bru over Hunnselva. 19

TILTAKSPLAN 1. Mulighet for universell utforming. 2. Tekniske tiltak på de ulike bygningene for å oppnå betre funksjon. 3. Vurdere tiltak som forhindrer skade og uønsket slitasje på tunplenen. 4. Frukt og nyttehagen, område 2, skal prioriteres mht tiltak. 5. Strategi for fornyelse av trær og buskbeplantning. 6. Nødvendig opprusting av grasarealene. 7. Type avgrensning mot Nils Ødegårdsgate og Strandgata. VEDLIKEHOLDSPLAN Vedlikeholdsplan for hver enkelt bygning. SKJØTSELSPLAN 1. Vurdere endrede retningslinjer for drift av parken slik at skadeomfanget på trær og grasareal reduseres. 2. Definere Norsk standard for grasarealene som grunnlag for skjøtsel av de ulike områdene. Bl.a differensiere mellom område 1 og 2 og område 3, landskapsparken. 3. Hestekastanjen i området, som ble plantet i Alf Mjøens tid, skal bevares og innarbeides i anlegget. 20

VEDLEGG 4 21

VEDLEGG 5 ARBEIDSGRUPPA FOR DEL 1: Arbeidsgruppen for del 1 avsluttet sitt arbeid i februar 2010. Den besto av følgende personer: Gjøvik kommune, Arealbruk og utvikling ved Roy Fossum Gjøvik kommune, Teknisk drift ved Bjørg Aarvold Mjømuseet AS ved Lissie Norland, Trond Raddum og Heidi Froknestad Oppland fylkeskommune, Fagenhet for kulturvern ved Gry Wiese Horndalsveen Landskapsarkitekt Heidi Froknestad har vært prosjektleder. Cecilie Lintoft, historiker ved Mjøsmuseet, har bidratt i forbindelse med organisering av dokumentet, formuleringer og korrekturlesning. Det ble informert om planarbeidet gjennom avisene, samt avholdt møter med faste brukere. Styret for Gjøvik gård og politiske utvalg i Gjøvik kommune ble orientert om framdrift og utvikling av prosjektet undervegs. ARBEIDSGRUPPA FOR DEL 2: Planens del 2, dvs. kp 5.0 og 6.0, ble utarbeidet våren 2011 med grunnlag i del 1 og fredningsdokumentet. Arbeidsgruppen for del 2 har bestått av: Ola Gram Dæhlen, politiker fra hovedutvalg for ALT (Kjetil Bjørklund, vararepresentant) Even Solhaug, politiker fra hovedutvalg for KMN(Dagfinn Taraldsrud, vararepresentant) Gjøvik kommune, Arealbruk og utvikling ved Roy Fossum Gjøvik kommune, Teknisk drift ved Bjørg Aarvold Gjøvik kommune, Kultur og fritid ved Arne Moen Mjøsmuseet AS ved Lissie Norland og Heidi Froknestad Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten ved Gry Wiese Horndalsveen Sistnevnte har ledet arbeidet med del 2 og fullføring av planforslaget. Også i denne fasen av planen har det vært informert om arbeidet, bl a gjennom nettsiden www.oppland.no/gjovikgard, kontakt med media, orienteringer i hovedutvalget for KMN, styret for Gjøvik gård og Fylkesutvalget. 22