Det innkalles til styremøte 07.06.2013 kl. 13:00 på møterommet i 1.etasje, på Majorstua. Lunsj vil bli servert fra kl. 1230.

Styremedlemmer Oslo, 31.05.2013 INNKALLING TIL STYREMØTE 07.06.2013 Det innkalles til styremøte 07.06.2013 kl. 13:00 på møterommet i 1.etasje, på Majorstua. Lunsj vil bli servert fra kl. 1230. Innkallingsbrev med saksframlegg sendes som e-post til alle medlemmer og varamedlemmer. Saksdokumentene unntatt offentlighet sendes bare til de faste medlemmene. Alle sakspapirer sendes også som post til styrets faste medlemmer. Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 Oslo Tel: +47 23 36 70 00 Faks: +47 23 36 70 01 E-post: mh@nmh.no http://www.nmh.no Bankgiro: 7694 05 00679 Besøksadresse Slemdalsveien 11 Styremedlemmer som er forhindret fra å møte bes varsle Guri Arnesen guri.arnesen@nmh.no, 23 36 71 38 snarest slik at vararepresentant kan innkalles. Med vennlig hilsen Eirik Birkeland rektor Tove Blix direktør

Saksliste Utvalgssaksnr Innhold HS 18/13 Revidert årsregnskap 2012 X HS 19/13 Regnskapet per 1. tertial 2013 HS 20/13 Langtidsbudsjett 2014-2017 HS 21/13 Delegering av fullmakt til rektor for godkjennelse av 2. tertialregnskap 2013 HS 22/13 Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport om høyere utdanning 2013 HS 23/13 Internasjonalt toneangivende -strategisk plan 2008-2013 - status juni 2013 HS 24/13 HS 25/13 Opprettelse av Senter for utdanningsforskning i musikk Samarbeid med Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo HS 26/13 Oppnevning av ledere for hovedutvalgene 2013-2017 HS 27/13 Tilsetting av fagseksjonsledere X HS 28/13 Tilsetting av seksjonssjef formidlingsseksjonen X HS 29/13 Utlysning i professorat i fiolin HS 30/13 Tilsetting i professorstilling X HS 31/13 Utvidet tilsetting som professor X HS 32/13 Professor II-stilling i slagverk X Orienteringssaker Muntlig orientering om følgende saker: - Orientering fra etatsstyringsmøtet - Om nytt lyd- og lysanlegg U.off.

Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: 26.05.2013 2012/693 Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret 19/13 07.06.2013 Regnskapet per 1. tertial 2013 Regnskapet per 30.04.2013 ble avlagt 01.06.2013. Det er godkjent av rektor. Regnskapet er oppstilt og avlagt i samsvar med Kunnskapsdepartementets mal for universitets- og høgskolesektoren. Driftsresultatet (resultat av ordinære aktiviteter) for 1. tertial 2013 viser et underskudd på 2,901 mill kroner. Dette er 2,516 mill kroner bedre enn periodisert budsjett. Driftsinntektene viser en reduksjon på 1,886 mill kroner (2,44 %) fra 30.04.2012 til 30.04.2013. I 2013 er viderefordelte midler regnskapsført i sin helhet for året i 1. tertial, mens vi i 2012 regnskapsførte disse i 2. og 3. tertial. Effekten av dette er ca 4 mill. kroner i reduserte driftsinntekter i 1. tertial 2013 sammenlignet med samme periode i fjor. Regnskapsføringen er i henhold til periodisert budsjett i 2013. Driftskostnadene viser en økning på 5,089 mill kroner (6,96 %) i forhold til 1. tertial 2012, herav er lønnskostnadene økt med 3,328 mill kroner. Øvrig drift ligger 1,761 mill kroner høyere enn 1. tertial 2012. Sum driftsinntekter per 1. tertial 2013 ligger 0,897 mill kroner over budsjett. Budsjettavviket skyldes periodeforskyvning mellom regnskap og budsjett knyttet til inntektsføring på prosjekter. Vi forventer at sum driftsinntekter vil ligge noe høyere enn budsjettet ved utgangen av året på grunn av økte inntekter fra eksternt finansierte forskningsprosjekter. Det vil ikke ha resultateffekt siden disse prosjektene også har en tilsvarende kostnadsside. Lønn og sosiale kostnader er 0,742 mill kroner under budsjett per 1. tertial 2013. Underforbruket er i hovedsak knyttet til fastlønn og timelønn samt økt avsetning vedrørende refusjoner. Et lavere lønnsoppgjør enn forutsatt i budsjettet tilsier at vi kan forvente noe underforbruk av lønn og sosiale kostnader i 2013. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

Andre driftskostnader viser et underforbruk sammenlignet med budsjett på 0,790 mill kroner. Hovedårsaken til underforbruket er utsatt aktivitet på noen områder samt periodeforskyvning mellom budsjett og regnskap. Vedtatt årsbudsjett for 2013 er et underskudd på 3,280 mill kroner. Resultatprognosen for 2013 er underskudd på 10,780 mill kroner, som følge av prioriterte investeringer og engangstiltak. Hele underskuddet er finansiert med avsetninger fra tidligere år. Per 1. tertial er det usikkerhet om hvorvidt vi klarer å gjennomføre prosjektet knyttet til lyd og lys i salene innen 31.12.2013. Installering av utstyret krever at det ikke foregår aktivitet på installasjonstidspunktet og det er mulig at dette må gjennomføres sommeren 2014. Forslag til vedtak: Styret tar regnskapet per 1. tertial 2013 til etterretning. Tove Blix direktør Birgit Marøy Økonomisjef Vedlegg: Regnskapet per 1. tertial 2013 Ledelseskommentarer per 1. tertial 2013 2 Saksbehandler Birgit Marøy E: Birgit.maroy@nmh.no T: 23367012

Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: 21.05.2013 2012/693 Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret 20/13 07.06.2013 LANGTIDSBUDSJETT 2014-2017 Saksbehandler Birgit Marøy Økonomisjef Birgit.maroy@nmh.no Direkte tel:23367012 Saken omhandler forslag til langtidsbudsjett for perioden 2014 2017. Langtidsbudsjett 2014 2017 tar utgangspunkt i Strategisk plan 2008 2013, langtidsbudsjett 2013 2016 (styresak 2012/466) og NMHs vedtatte budsjett for 2013 (styresak 2012/693). NMH skifter rektorat, faglig ledere og styre 1. august 2013 og skal utarbeide ny strategisk plan for høgskolen. Nåværende strategisk plan gjelder ut 2013. Langtidsbudsjettet 2014-2017 som fremlegges er således ikke basert på strategisk plan som blir gjeldende i langtidsperioden. Slik langtidsbudsjettet foreligger er det i hovedsak en videreføring av de prioriteringer som ble foretatt i forbindelse med langtidsbudsjettet 2013 2016 og budsjettet for 2013. Langtidsbudsjettet rulleres årlig og skal derfor revideres juni 2014 og da med bakgrunn i ny strategisk plan for perioden. I forbindelse med revidering av langtidsbudsjettet i juni 2014 vil vi også legge opp til en prosess knyttet til involvering og forankring av langtidsbudsjettet for 2015 2018 i de ulike ledergruppene og utvalgene ved NMH. Hovedprofilen til langtidsbudsjettet kan oppsummeres på følgende måte: Positivt, men beskjedent, ordinært driftsresultat (før investeringer og driftskostnader finansiert med tidligere avsetninger) i langtidsperioden legger grunnlag for et visst handlingsrom for operasjonalisering av ny strategisk plan. I tillegg er det i løpet av de tre siste årene avsatt 10 mill. kroner til reserve og en avsetning på ca 1,8 mill. kroner til strategiske tiltak/prosjekter. Det er også avsatt i overkant av 10 mill kroner til ulike investeringsformål. Kortsiktig fokus (2014 og 2015) på grunn av ny strategisk plan og skifte av rektorat og faglige ledere. Videreføring av prioriteringer i vedtatt budsjett for 2013.

Implementering av noen føringer fra ny ledelse ved å styrke FOU administrasjonen med 1 årsverk fra 2014 og 0,5 mill. kroner i økte midler til ekstern formidling /internasjonalisering fra 2015. For studieplasser tildelt i budsjett 2009, er opptrappingen fullført i budsjettet for 2013. Vi har beregnet at 2017 er siste året NMH har inntektseffekt av økt studiepoengproduksjon. Langtidsbudsjettet Det er utarbeidet langtidsbudsjett for perioden 2014 2017. Periodiseringen mellom år og fordelingen mellom budsjettposter vil bli justert etter hvert som forhold avklares. Tallene er ikke lønns- og prisjustert fra 2014 2017. Tall i 1000 kroner Regnskap Prognose Langtidsbudsjett 2014-2017 Driftsinntekter 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Inntekt fra bevilgninger 208 600 219 158 226 011 229 781 235 201 237 320 237 766 239 678 Investeringer finansiert med tidligere avsetninger -6 000-3 000-3 000 Tilskudd og overføringer fra andre 2 816 2 289 2 002 1 826 1 826 1 826 1 826 1 826 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og 160 56 maskiner Salgs- og leieinntekter 3 196 2 991 3 000 2 333 2 333 2 333 2 333 2 333 Andre driftsinntekter 1 672 416 499 225 225 225 225 225 Sum driftsinntekter 216 444 224 854 231 568 228 165 236 585 238 704 242 150 244 062 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 118 767 119 886 129 515 142 990 146 210 146 210 146 210 146 210 Andre driftskostnader 81 994 83 470 84 553 90 245 88 295 89 795 89 795 89 795 Andre driftskostnader finansiert med 1 325 1 500 tidligere avsetninger Avskrivninger 5 535 4 937 5 126 4 385 5 000 5 000 5 000 5 000 Sum driftskostnader 206 296 208 293 219 194 238 945 241 005 241 005 241 005 241 005 Ordinært driftsresultat før investeringer og driftskostnader finansert med tidligere avsetninger 10 148 16 561 12 374-3 280 305 699 1 145 3 057 ORDINÆRT DRIFTSRESULTAT -10 780-4 420-2 301 1 145 3 057 I tabellen viser vi investeringer og driftskostnader som er finansiert med tidligere avsetninger. Vi viser også driftsresultatet før og etter disse postene. I prognosen for 2013 er det lagt inn investeringer i klaverer og øveorgel (ekstrabevilgning fra KD i 2012) og investering i lyd og lys i salene (finansiert ved avsetning per 31.12.2011). I andre driftskostnader finansiert med tidligere avsetninger ligger ekstratiltak i 2013 som spesifisert i styresak 2010/1007 om disponering av midler i note 15. 2

Påvirkbare størrelser i langtidsbudsjettet Driftsresultatene i de første årene i langtidsbudsjettet er relativt beskjedne. Det er mulig å påvirke størrelsen på kostnadene ved å omprioritere tiltak. Påvirkbare tiltak som er lagt inn i langtidsbudsjettet fra 2014 utgjør til sammen 2,9 mill kroner: Videreføring av 1 årsverk i administrasjonen knyttet til alumni og engelsk oversettelse/web (0,7 mill kroner) Økt satsing på FOU administrasjonen fra 2014 (0,9 mill kroner) Vedlikehold av instrumenter til ansatte (0,3 mill kroner) Økt kontorleie (økning i areal) eller ombygging av eksisterende kontorer ( 1,0 mill kroner årlig fra 2014) Fra 2015 er det også lagt inn en pott til ekstern formidling/ internasjonalisering på 0,5 mill. kroner. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til langtidsbudsjettet 2014 2017 med de endringer som fremkom i møtet. Tove Blix direktør Birgit Marøy økonomisjef Vedlegg: langtidsbudsjettet for 2014-2017 3

Langtidsbudsjett 2014-2017 1. Innledning Saken omhandler forslag til langtidsbudsjett for perioden 2014 2017. Langtidsbudsjett 2014 2017 tar utgangspunkt i Strategisk plan 2008 2013, langtidsbudsjett 2013 2016 (styresak 2012/466) og NMHs vedtatte budsjett for 2013 (styresak 2012/693). NMH skifter rektorat 1. august og skal utarbeide ny strategisk plan for høgskolen. Nåværende strategisk plan gjelder ut 2013. Langtidsbudsjettet 2014-2017 som legges frem juni 2013, er således ikke basert på strategisk plan som blir gjeldende i langtidsperioden. Slik langtidsbudsjettet foreligger, er det en videreføring av de prioriteringer som ble foretatt i forbindelse med langtidsbudsjettet 2013 2016 og budsjettet for 2013. Langtidsbudsjettet rulleres årlig og skal derfor revideres juni 2014 og da med bakgrunn i ny strategisk plan for perioden. I forbindelse med revidering av langtidsbudsjettet i juni 2014 vil vi også legge opp til en prosess med involvering og forankring av langtidsbudsjettet for 2015 2018 i de ulike ledergruppene og utvalgene ved NMH. I utarbeidelsen av langtidsbudsjett 2014 2017 er det foretatt vurderinger av forventede inntekter fra Kunnskapsdepartementet (KD), og hvordan NMH vil prioritere å benytte de forventede inntektene i denne perioden. På grunn av skifte av rektorat og ny strategisk plan er fokus i dette langtidsbudsjettet relativt kortsiktig. Dette er omtalt i avsnittet ovenfor. Langtidsbudsjettet inneholder også prognose for inneværende år og utvikling i avsetninger. Alle tall i langtidsbudsjettet er uttrykt i 2013 kroneverdi og det er ikke gjort justering for lønns- og prisvekst. Alle endringer i tall er dermed basert på reelle endringer og ikke prisendringer 1 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Birgit Marøy E: birgit.maroy@nmh.no] T: +47 [23 36 70

Hovedprofilen til langtidsbudsjettet kan oppsummeres på følgende måte: Positivt, men beskjedent, ordinært driftsresultat (før investeringer og driftskostnader finansiert med tidligere avsetninger) i langtidsperioden legger grunnlag for et visst handlingsrom for operasjonalisering av ny strategisk plan. I tillegg er det i løpet av de tre siste årene avsatt 10 mill. kroner til reserve og en avsetning på ca 1,8 mill. kroner til strategiske tiltak/prosjekter. Det er også avsatt i overkant av 10 mill kroner til ulike investeringsformål. Kortsiktig fokus (2014 og 2015) på grunn av ny strategisk plan og skifte av rektorat Videreføring av prioriteringer i vedtatt budsjett for 2013 Implementering av noen føringer fra ny ledelse ved å styrke FOU administrasjonen med 1 årsverk fra 2014 og 0,5 mill. kroner i økte midler til ekstern formidling /internasjonalisering fra 2015. For studieplasser tildelt i budsjett 2009, er opptrappingen fullført i budsjettet for 2013. Vi har beregnet at 2017 er siste året NMH har inntektseffekt av økt studiepoengproduksjon. 2

2. Langtidsbudsjett 2014 2017 2.1. Langtidsbudsjett 2014-2017 Det er utarbeidet langtidsbudsjett for perioden 2014 2017. Periodiseringen mellom år og fordelingen mellom budsjettposter vil bli justert etter hvert som forhold avklares Tall i 1000 kroner Regnskap Prognose Langtidsbudsjett 2014-2017 Driftsinntekter 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Inntekt fra bevilgninger 208 600 219 158 226 011 229 781 235 201 237 320 237 766 239 678 Investeringer finansiert med tidligere avsetninger -6 000-3 000-3 000 Tilskudd og overføringer fra andre 2 816 2 289 2 002 1 826 1 826 1 826 1 826 1 826 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og 160 56 maskiner Salgs- og leieinntekter 3 196 2 991 3 000 2 333 2 333 2 333 2 333 2 333 Andre driftsinntekter 1 672 416 499 225 225 225 225 225 Sum driftsinntekter 216 444 224 854 231 568 228 165 236 585 238 704 242 150 244 062 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 118 767 119 886 129 515 142 990 146 210 146 210 146 210 146 210 Andre driftskostnader 81 994 83 470 84 553 90 245 88 295 89 795 89 795 89 795 Andre driftskostnader finansiert med tidligere 1 325 1 500 avsetninger Avskrivninger 5 535 4 937 5 126 4 385 5 000 5 000 5 000 5 000 Sum driftskostnader 206 296 208 293 219 194 238 945 241 005 241 005 241 005 241 005 Ordinært driftsresultat før investeringer og driftskostnader finansert med tidligere avsetninger 10 148 16 561 12 374-3 280 305 699 1 145 3 057 ORDINÆRT DRIFTSRESULTAT -10 780-4 420-2 301 1 145 3 057 Tabell 1 : driftsresultat i perioden 2010-2017 Regnskap Prognose Langtidsbudsjett 2014-2017 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Andel lønn i forhold til sum driftsinntekter *) 54,9 % 53,3 % 55,9 % 61,1 % 61,0 % 60,5 % 60,4 % 59,9 % Andel husleie/ bygningsdrift i forhold til sum driftsinntekter 25,0 % 24,3 % 24,2 % 24,5 % 24,1 % 24,1 % 24,1 % 23,9 % SUM 79,9 % 77,7 % 80,1 % 85,6 % 85,2 % 84,6 % 84,5 % 83,8 % *) Sum driftsinntekter før investeringer finansiert med tidligere avsetninger Tabell 2: Forholdstall I tabell 1 viser vi investeringer og driftskostnader som er finansiert med tidligere avsetninger. Vi viser også driftsresultatet før og etter disse postene. I prognosen for 2013 er det lagt inn investeringer i klaverer og øveorgel (ekstrabevilgning fra KD i 2012) og investering i lyd og lys i salene (finansiert ved 3

avsetning per 31.12.2011). I andre driftskostnader finansiert med tidligere avsetninger ligger ekstratiltak i 2013 som spesifisert i styresak 2010/1007 om disponering av midler i note 15. Et av tiltakene er overlapp faglig stilling høst 2013 på kr. 175.000 og ligger under lønn og sosiale kostnader i resultatoppstillingen. Dersom vi tar hensyn til investeringer og engangskostnader finansiert med tidligere avsetninger er årsprognosen for 2013 et underskudd på 10,780 mill kroner. 2.2. Utvikling i bevilgningsinntekt fra KD 2014 2017 Fra 2011 til 2012 er endring i studiepoengproduksjon på 59,1 studiepoengenheter, noe som er høyere enn forventet i langtidsbudsjettet for 2013-2016, som ble behandlet i styret i juni 2012. I budsjettet for 2014 er det lagt inn en forventet inntektsøkning på grunn av økt studiepoengproduksjon på 6,0 mill. kroner basert på 2013 sats. Med utgangspunkt i en forventet normal utvikling i studiepoengproduksjonen beregner vi en reduksjon i antall studiepoengenheter fra 2012 til 2013. Samtidig forventes det 10 avlagte PhD kandidater i 2013, noe som gir uttelling i 2015. For studieplasser tildelt i budsjettet for 2009, er opptrappingen fullført i budsjettet for 2013. Det er knyttet usikkerhet til studiepoenginntektene fra 2015 fordi dette er avhengig av forutsetningene om at et visst antall studenter i gjennomsnitt produserer 55 studiepoeng per år. Utvikling i bevilgningsinntekt fra KD er basert på en forutsetning om at antall fulltidsstudenter ved NMH er 601 ved utgangen av 2013. Det betyr at siste økning i bevilgning knyttet til studiepoengproduksjon er i 2017. Regnskap Prognose Langtidsbudsjett 2014-2017 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kompensasjon for pris- og lønnsjustering 5 478 5 933 6 236 6 932 0 0 0 Studieplassendringer 7 565 3 150 2 880 1 529 0 0 0 0 Endring i studiepoeng 1 855 1 886 6 087-281 1 345 1 912 Endring i utvekslingsstudenter 3 227-412 0 0 0 0 0 Endring i doktorgradsstudenter 942 870-1 962 295 300 2 400-900 0 Nye rekrutteringsstillinger Andre endringer 533 2 765 3 577 Sum 17 212 10 074 11 774 14 219 6 387 2 119 445 1 912 Pris og lønnsjustering 3,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kontrollsum 188 221 198 294 210 068 224 287 230 674 232 794 233 239 235 151 6,9 % 1,9 % 1,4 % 1,8 % 2,8 % 0,9 % 0,2 % 0,8 % Tabell 3: utvikling i grunnbevilgning 2010 2017 2.3. Fordeling av bevilgningsinntekt fra KD 2014 2017 Bevilgningsinntekten fra Kunnskapsdepartementet disponeres til personalressurser, andre driftskostnader, investeringer, gjennomføring av større konferanser og egenandeler i forbindelse med eksternt finansierte prosjekter. 4

Langtidsbudsjettet for 2014 2017 er som nevnt basert på vedtatt budsjett for 2013 og de prioriteringer som ble foretatt både med hensyn til personalressurser og andre driftskostnader. Videreføring av prioriteringene knyttet til personalressurser i 2013 medfører varige kostnadsøkninger fra 2014 og i hele langtidsperioden. NMH vedtok også å gjennomføre engangstiltak i 2013 som har medført at vi budsjetterer med et negativt driftsresultat i 2013. Det er forutsatt at disse tiltakene skal avsluttes i 2013, noe som isolert sett medfører en reduksjon i driftskostnader i 2014 sammenlignet med 2013. Lønns- og personalkostnader Antall årsverk Utvikling i antall årsverk fra 2009 2017: Rapportert til DBH Prognose Langtidsbudsjett 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger 114,6 106,8 107,4 102,5 114,5 114,5 114,5 114,5 114,5 Postdoc 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Stipendiatstillinger 19,0 21,8 21,4 21,8 22,0 22,0 22,0 22,0 22,0 Administrative stillinger 38,0 32,7 34,5 36,2 38,45 39,5 39,5 39,5 39,5 Tekniske stillinger 7,7 7,8 8,4 8,8 9,80 9,8 9,8 9,8 9,8 Bibliotekstillinger 5,4 5,4 5,4 5,4 5,40 5,4 5,4 5,4 5,4 SUM TOTALT 184,7 174,5 177,1 175,7 191,2 192,2 192,2 192,2 192,2 Tabell 4: utvikling i antall årsverk 2009-2017 Ved rapporteringstidspunkt til DBH (per 1.10) vil det alltid være en del arbeidsavtaler (engasjement fra 1.8) som ikke er returnert til NMH og som dermed ikke kommer med i statistikken på dette tidspunktet. Per 31.12.2012 var det 108 faglige årsverk. Det betyr at økningen i faglige årsverk fra 31.12.2012 til utgangen av 2013 er ca 6 årsverk. Nivået på 114 faglige årsverk videreføres i langtidsperioden. Det er planlagt å tilsette 4 faste faglige stillinger høsten 2013 som skal erstatte tidligere stillinger med FOU. Disse stillingene har vært fylt med timelærere de siste årene. Økningen i antall årsverk sammenlignet med 2013 er knyttet til FOU tiden til disse 4 årsverkene. Samtidig medfører økt antall studenter behov for en økning i antall faglige stillinger. Disse stillingene (4,25 årsverk) er lagt inn i budsjettet for 2013 og videreføres i langtidsperioden. Skifte av rektorat er ikke inkludert i oversikten over antall årsverk. I administrasjonen er antall årsverk økt med 3,4 stillinger fra rapportering til DBH per 1.10.12 til utgangen av 2013: Tilsatt en ny teknisk ansvarlig i formidlingsseksjonen 0,6 årsverk i resepsjonen 0,6 årsverk i et begrenset tidsrom i forbindelse med nettsideprosjektet 0,5 årsverk knyttet til engelsk oversettelse 0,5 årsverk vedrørende utvikling av alumninettverk Netto økning på 0,2 årsverk knyttet til vikariat i studieseksjonen 5

Antall årsverk i administrasjonen ved utgangen av 2013 videreføres i langtidsperioden. Dette betyr at til sammen 2 midlertidige stillinger i formidlingsseksjonen gjøres om til faste årsverk og medfører varige kostnadsøkninger. I tillegg videreføres 1 midlertidig årsverk (0,5 til alumni og 0,5 til engelsk oversettelse). I tillegg foreslår vi å styrke FOU administrasjonen med 1 årsverk fra 2014. Lønns- og personalkostnader Det er lagt inn en kostnadsøkning på 3,220 mill. kroner fra 2013 til 2014 som videreføres i langtidsperioden. Tilsetting av 4 faste stillinger med 30 % FOU hver medfører kostnadsøkning på ca 0,6 mill. kroner fra 2014 sammenlignet med kostnadene i 2013 Økning i faglige årsverk høsten 2013 på grunn av økt antall studenter fra samme periode medfører ca 1,4 mill. kroner i varig kostnadsøkning fra 2014. Økning i 1 årsverk til styrking av FOU administrasjonen medfører kr. 900.000 i varig kostnadsøkning. Effekten av rektoratskifte er innarbeidet i lønns- og personalkostnadene (kun midlertidig effekt) 2.4. Andre driftskostnader Andre driftskostnader reduseres med totalt 1,775 mill. kroner fra 2013 til 2014 og forutsettes å ligge på 2014 nivået i hele langtidsperioden. Avsluttende engangstiltak i 2013 vil medføre kostnadsreduksjoner i 2014 og samtidig vil økt kontorleie, økt satsing på ekstern formidling/internasjonalisering og vedlikehold av ansattes instrumenter medføre kostnadsøkning i langtidsperioden. Vi forutsetter en reduksjon i driftskostnader på ca 3,575 mill. kroner fra 2014 sammenlignet med budsjettet for 2013 på grunn av følgende engangstiltak som avsluttes i 2013: Billettsystem i Formidlingsseksjonen Ny nettside og ny visuell profil (engangskostnader) Støytiltak Konferansen European Creative Future Det forutsettes at kostnader til bedømmelse og opprykk reduseres noe fra 2014 på grunn av mindre antall faste tilsettinger. Engangstiltak knyttet til prosjekt Eidsvoll 2014 medfører en midlertidig kostnadsøkning på 0,5 mill. kroner i 2014. Samtidig forutsetter vi en økning i kostnadene vedrørende kontorleie (behov for mer areal) fra 2014 og i hele langtidsperioden på 1 mill. kroner i året. Videre er det fra 2014 lagt inn en pott på kr. 300.000 til vedlikehold av de ansattes instrumenter som benyttes i undervisningen. 6

Fra 2015-2017 har vi også lagt inn en økning i andre driftskostnader på 0,5 mill. kroner knyttet til satsning på ekstern formidling/internasjonalisering. Kostnader knyttet til arrangement av ECMA antas å være på samme nivå i langtidsperioden som i 2013, dvs. ca kr. 270.000. 2.5. Investeringer Det er forutsatt et normalt investeringsnivå på 3 mill. kroner i perioden 2014 2017. I tillegg skal vi investere i klaverer for til sammen 3,3 mill. kroner og 3 mill. kroner i lyd og lys i salene i 2013. Disse investeringene (til sammen 6,3 mill. kroner) finansieres fra ekstrabevilgning fra KD i 2012 og avsetning til investeringer per 31.12.2012. I 2014 og 2015 forutsettes det at vi skal gjennomføre oppgradering/ombygging i kantinen for til sammen 6 mill. kroner, utover det ordinære investeringsnivået på 3 mill. kroner hvert år. Disse investeringene finansieres også fra tidligere avsetninger til investering. Regnskap Prognose Langtidsbudsjett 2013-2016 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Investeringer 1 130 1 183 1 992 9 000 6 000 6 000 3 000 3 000 Tabell 5 : investeringer 2010 2017 2.6. Avsetninger i balansen Årets resultat utgjør endring i totale avsetninger. Med de forutsetninger som ligger til grunn for prognosen for 2013 og langtidsbudsjettet 2014 2017 ser utvikling i avsetninger ut som følger: 2010 2011 2012 2 013 2 014 2 015 2 016 2 017 Ordinær KD virksomhet (interne formål) 1 716 4 215 4 572 746 2 051 2 750 3 895 6 952 Avsetning til reserve/ strategiske tiltak 1 000 8 000 11 833 11 833 11 833 11 833 11 833 11 833 Avsetning til investeringer 700 4 896 15 525 9 025 4 300 1 300 1 300 1 300 SAK - Samarbeid 1 493 3 400 1 454 1 000 0 0 0 0 Sum avsetning KD (jf. note 15) 4 909 20 511 33 384 22 604 18 184 15 883 17 028 20 085 Andre departement og statlige etater, NFR 210 1 168 715 715 715 715 715 715 Sum avsetning KD (jf. note 15) 210 1 168 715 715 715 715 715 715 Sum totalt 5 119 21 679 34 099 23 319 18 899 16 598 17 743 20 800 Tabell 6: Avsetninger i note 15 Disponering av årlig driftsoverskudd er ikke foreslått ennå. Dette vil være en del av den prosessen som skal gjennomføres i forbindelse med revidering av langtidsbudsjettet våren 2014 sammen med ny faglig ledelse. 7

8 Vi foreslår imidlertid at avsetning til reserve settes til 5 % av grunnbevilgningen slik at vi øker reserven i takt med økning i grunnbevilgningen, inkludert årlig lønns- og prisjustering. I 2013 har vi en grunnbevilgning på 224,287 mill kroner og 5 % av dette er 11,214 mill kroner. Eventuell endring i avsetning til reserve fra 2013 og i langtidsperioden er ikke innarbeidet i avsetninger i balansen (ref tabell 6).

Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: 21.05.2013 2012/693 Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret 21/13 07.06.2013 DELEGERING AV FULLMAKT TIL REKTOR FOR GODKJENNELSE AV 2. TERTIALREGNSKAP 2013 Saksbehandler Birgit Marøy Økonomisjef Birgit.maroy@nmh.no Direkte tel:23367012 Regnskapet per 2. tertial 2013 skal sendes til Kunnskapsdepartementet innen 1. oktober 2013. Regnskapet skal være godkjent av institusjonens styre og vil ikke være ferdig til godkjenning av styret i styremøte 26. september 2013. Det foreslås derfor at styret delegerer fullmakt til å godkjenne 2. tertialregnskapet 2013 til rektor. Styret vil få forelagt regnskapet per 2. tertial 2013 på styremøtet i oktober 2013. Forslag til vedtak: Styret delegerer fullmakt for å godkjenne regnskapet per 2. tertial 2013 til rektor. Tove Blix direktør Birgit Marøy økonomisjef

Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: 30.05.2013 2013/428 Utvalg Utvalgssak Møtedato Styret 22/13 07.06.2013 Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport om høyere utdanning 2013 Vedlagt oversendes en oppsummering av Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for høyere utdanning samt et uttrekk av alle vedleggene som fulgte med rapporten. Oppsummeringen omhandler det vesentligste av opplysninger og kommentarer som angår NMH. Nøkkeltall fra tabellene er gjengitt for å presentere resultatet fra NMH sammenlignet med andre institusjoner, og hele tabeller gjengis i vedlegget. Spesielt kan nevnes at NMH er blant de beste i klassen når det gjelder nye studiepoeng pr. registrert student, med 55,2 i 2012. Snittet for sektoren er 45,5. Tallet for gjennomføring i forhold til avtalt utdanningsplan er også relativt høyt, 89,5 %. Gjennomsnittet for sektoren er 85,6. Når det gjelder andel årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger av totalt antall årsverk, er tallet for NMH 71,4, som er det høyeste tallet blant de statlige institusjonene. Gjennomsnittet for sektoren er 58,7. Tilsvarende kan nevnes at andelen for administrative stillinger er tilsvarende lavt, 20,6 %. Dette er det laveste tallet blant de statlige institusjonene. Gjennomsnittet for institusjonene er 26,3. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Saksbehandler: Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Kjetil Solvik NO-0302 OSLO nmh.no E:Kjetil.solvik@nmh.no T:23367033

Forslag til vedtak: Styret tar Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport om høyere utdanning 2013 til etterretning. Tove Blix Direktør Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Vedlegg: -gjennomgang av KDs tilstandsrapport -vedlegg til tilstandsrapporten 2

29.05.13 Kjetil Solvik GJENNOMGANG AV KD S TILSTANDSRAPPORT FOR HØYERE UTDANNING 2013 - VEDR NORGES MUSIKKHØGSKOLE Kunnskapsdepartement lager hvert år en tilstandsrapport for høgre utdanning, i hovedsak basert på statistiske opplysninger i DBH (Database for statistikk om høgre utdanning). Tilstandsrapporten for 2012 er på 284 sider + et vedlegg på 285 sider. Kunnskapsdepartementet framholder selv som hovedtendenser i universitets- og høyskolesektoren det siste tiåret: Siden 2003 har det blitt 35 000 flere studenter i Norge. Økningen er størst for helse-, sosial- og idrettsfag, samt økonomisk-administrative fag. Gjennomsnittlig antall studiepoeng avlagt per student av normen på 60 studiepoeng har gått litt opp, fra 43,7 i 2003 til 45,5 i 2012. Det har vært en dobling både i antallet inn- og utreisende utvekslingsstudenter det siste tiåret. Norske utvekslingsstudenter foretrekker engelskspråklige land, mens det er flest tyske, franske og spanske utvekslingsstudenter som kommer til Norge. Forskningspubliseringen per faglige stilling har økt med 60 %. Antallet doktorgrader fortsetter å vokse. I 2012 ble det avlagt 1461 nye doktorgrader, noe som er en dobling på ti år. 35 % av doktorandene er utenlandske statsborgere. Det var 49 % kvinner blant de som disputerte i 2012 en oppgang på ti prosent-poeng fra 2003. Andelen varierer fra 62 % i medisin til 20 % i teknologifag. Personer med innvandrerbakgrunn utgjør nå 11 % av studentmassen, mot 7 % i 2003. Økningen er størst blant dem med ikke-vestlig bakgrunn. I 2012 var andel midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler 17 %, som er ett prosentpoeng lavere enn året før. Kvinneandelen synker med stigende stillingsnivå blant faglige ansatte. Over halvparten av stipendiatene og universitets- og høgskolelektorene er kvinner, men bare én av fire professorer. Blant nytilsatte professorer i 2012 var det 36 % kvinner. I dette dokumentet gjennomgås det vesentligste av opplysninger og kommentarer som angår NMH. Dels er nøkkeltall fra tabellene gjengitt for å presentere resultatet for NMH i sammenligning med andre institusjoner, og dels gjengis hele tabeller i eget vedlegg. Tilstandsrapporten gir godt innblikk i hvilke indikatorer KD vektlegger. Det er to vesentlige områder der NMH ikke er synlig. Det gjelder for det første forskningsresultater, siden hovedtyngden av NMHs FoU-arbeid er av kunstnerisk karakter og NMH dermed ikke er omfattet av registreringsordningen for forskningspublikasjoner; og for det andre søker- og opptakstall, siden NMHs opptak ikke går gjennom Samordna opptak.

Tabell 2.26 Institusjoner med en høy andel A- og B-karakterer NMH har kommet med på denne tabellen (se vedlegg) over institusjoner som har høyest andel A og B-karakterer. Om dette skal vurderes som positivt, eller om det indikerer en noe løssluppen omgang med karakterskalaen, sier rapporten intet om. Norges handelshøyskole har omtrent samme resultat som NMH, og disse to institusjonene bidrar til at karakterfordelingen for statlige vitenskapelige høgskoler skiller seg markant ut fra gjennomsnittet for sektoren. Tabell 3.2 EU-midler totalt, fra rammeprogrammet og som andel av statstilskuddet, 2011-2012 Tabellen (se vedlegg) viser at NMH s midler fra EU-programmer i 2012 utgjorde 0,4 % av statstilskuddet. Gjennomsnittet for statlige høgskoler var 0,2 %, for universiteter 1,5 % og for statlige vitenskapelige høgskoler 0,3 %. NMH utmerker seg for så vidt ved at andelen fra EUs rammeprogram for forskning er 0. EU-midlene for NMHs verdkommende er dermed først og fremst knyttet til student- og lærerutveksling. Tabell 3.4 (se vedlegg) viser EU-tildeling (fra rammeprogrammet) pr UFF-stilling, og der kommer NMH dermed ut med 0. Tabell 3.5 NFR-midler totalt og som andel av statstilskuddet, 2011-2012 Tabellen (se vedlegg) viser at NMH i 2012 hadde midler fra Norges forskningsråd som utgjorde 0,3 % av statstilskuddet. Gjennomsnittet for statlige høgskoler var 1,5 %, for universiteter 12,9 % og for statlige vitenskapelige høgskoler 4,3 %. Tabell 3.6 (se vedlegg) viser NFR-bevilgning pr UFF-stilling. Der ligger NMH i 2012 på kr 4.900 pr stilling. Gjennomsnittet for statlige høgskoler var 24.100, for universiteter kr 173.600 og for statlige vitenskapelige høgskoler kr 66.500. NMH ligger dermed svært lavt på begge parametre. Det skal nevnes at midler fra det nye prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid ikke er medregnet her, selv om det på mange måter er tilsvarende type ekstern FoU-finansiering. Fra dette programmet har NMH f.o.m. 2012 fått bevilgning, og dette vil øke i 2013 og 2014. Selv medregnet dette vil NMH fortsatt ligge lavt mht ekstern FoU-finansiering. Tabell 3.13 Avlagte doktorgrader, fordelt på institusjon 2003-2012. Tabell 3.14 Avlagte doktorgrader per UFF-stilling 2004-2012. Tabell 3.17 Andel disputerte doktorgradskandidater av personer tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere. Prosent Tabell 3.13 (se vedlegg) viser fortsatt en relativt lave tall for NMH, med 3 avlagte doktorgrader i 2012. Med såpass få doktorgradsstipendiater som NMH har, er det naturlig at tallene vil svinge ganske mye fra år til år. Tabellen viser at NMH har svingt mellom 1 og 6 pr år, og vi vet at tallet i 2013 kommer til å bli rekordhøyt (anslagsvis 10). Det er fortsatt slik at svært få av de som er tatt opp på program ved NMH har avsluttet uten å fullføre med bestått resultat, men vi har hatt svært mye forsinkelser pga fødselspermisjoner og sykdom. Tabell 3.14 (se vedlegg) viser avlagte doktorgrader pr UFF-stilling. Her kommer NMH ut med 0,03, mens gjennomsnittet for universiteter var 0,17 og for statlige vitenskapelige høgskoler var 0,09. Departementet kommenterer i rapporten at 2

Med unntak av Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Molde og BI, uteksaminerer de vitenskapelige høyskolene gjennomgående langt flere doktorgradskandidater i forhold til størrelsen enn de nye universitetene UiA, UiN og UiS. Det skal bemerkes at disse institusjonsforskjellene først fremst handler om hvor mange stipendiatstillinger departementet har tildelt institusjonene, og ikke kan tas som et uttrykk for ulikheter i faglig kvalitet eller effektivitet. Tabell 3.17 (se vedlegg) viser en annen måte å beregne effektiviteten på, ved at den viser prosentandel som ble tatt opp på doktorgradsprogram for seks år siden, som har disputert. Her har NMH et relativt lavt tall på 33 %. Dette har sammenheng med store forsinkelser i progresjonen p.g.a. fødselspermisjoner og sykdom, som referert over. Tabell 3.22 Oversikt over stipendiater i det kunstneriske stipendprogrammet per institusjon. Antall 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 KHiO 2 2 3 3 5 4 7 7 10 6 KHiB 2 2 2 3 4 6 4 5 3 5 NMH 2 2 3 4 6 6 6 6 8 9 NTNU 0 2 2 3 1 2 2 3 2 1 HiL 0 1 2 2 1 1 1 1 0 0 UiB/Griega 0 0 0 0 0 1 1 2 1 1 UiS 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Totalt 6 9 12 15 17 20 21 24 24 23 Tabellen viser antallet stipendiatstillinger den enkelte institusjon har disponert for hvert år. Noen institusjoner har i tillegg finansiert egne ved stipendiater, for eksempel ved stipendiatstillinger tildelt til ph.d.-program. NMH har finansiert to stipendiater på denne måten. I tillegg vil forsinkelser i progresjonene for enkeltstipendiater innebære at antallet uavsluttede stipendiater til enhver tid er noe høyere enn tabellen viser. Departementet sier i rapporten at Per 31.12.2012 har til sammen 21 stipendiater fordelt på åtte institusjoner fullført programmet fra det ble innført i 2003 (tabell 3.23). Flest har fullført ved NTNU (fem), deretter følger KHiO og NMH med fire hver. Rent faktisk hadde 7 stipendiater fullført programmet vd utgangen av 2012, men pga forsinkelser i programstyret, blir 3 av disse ikke registrert i statistikken før i 2013. Tabellen over fullførte kandidater finnes i vedlegget (tabell 3.23) Tabell 3.24 Søknader og tilsagn om tildeling, kunstnerisk prosjektprogram. Tabellen (se vedlegg) viser at det til prosjektprogrammet er levert til sammen 25 søknader i 20122 og 2012. NMH har stått for 6 av dem, som er det høyeste søknadstallet, sammen med NTNU. NMH har fått tilslag på 3 av søknadene, som er det høyeste tilslagstallet sammen med KHiB. Tabell 4.12 Utenlandske statsborgere av totalt registrerte studenter 2003 2008. Prosent 3

Tabellen (se vedlegg) viser at NMH ligger på 5. plass på oversikten over institusjoner med høyest andel utenlandske statsborgere. Av de statlige institusjonene er det bare Kunsthøgskolen i Bergen ligger marginalt høyere i 2012. Figur 6.2 Eksternfinansierte studenter av totalt antall registrerte per institusjon 2012. Prosent Figuren (se vedlegg) viser at NMH utmerker seg 0 % eksternfinansierte studenter. De enste to institusjoner i samme situasjon er Norges veterinærhøgskole og Kunsthøgskolen i Bergen. Også Kunsthøgskolen i Oslo ligger svært lavt. Kapittel 7.12 Forholdstall mellom faglig og administrativt personale Her uttaler departementet: Forholdstallet mellom faglig og administrativt personale ved den enkelte institusjon er framstilt i vedleggstabell V7.18. Som det framgår av denne tabellen, varierer forholdstallet mye mellom institusjonstyper og ikke minst mellom institusjoner. Grovt sett har høyskolene det laveste forholdstallet, mens vitenskapelige høyskoler har det høyeste. Universitetene kommer midt i mellom. Mellom enkeltinstitusjoner er spennet stort, på statlig side fra 0,8 ved Samisk høgskole til 3,5 ved Norges musikkhøgskole. Det innebærer at NMH fortsatt har det desidert laveste antallet administrativt tilsatte i forhold til faglig tilsatte. 8.2 Finansielle ressurser Her omtales NMH slik: Av høyskolene er det Høgskolen i Harstad, Norges musikkhøgskole og kunsthøyskolene i Oslo og Bergen som har høyest andel statstilskudd av driftsinntektene (95-99 prosent). Av universitetene er det Agder, Nordland og Stavanger (86 prosent). Flere av de private høyskolene har også en høy andel. Dette gjelder særlig Eurytmihøyskolen (92 prosent), men også Lovisenberg, Betanien og Diakonova (87-89 prosent). Lavest andel statstilskudd finner vi ved Handelshøyskolen BI (17 prosent). For NTNU, UMB, UiO og UiB utgjør forskningsfinansieringen fra NFR og EU samlet sett 11-12 prosent av driftsinntektene i 2012. Høyest andel er det ved UMB som har 14 prosent. Av høyskolene er det NVH og Høgskolen i Narvik som har høyest andel med henholdsvis 8 og 6 prosent. Kapittel 8.5 Gjennomføringsevne og økonomisk handlingsrom Departementet bemerker at Enkelte av høyskolene har hatt et lavt avsetningsnivå, noe som har gjort handlingsrommet lite, men nivået har nå økt også for disse (gjelder HiBu, AHO, NMH og KHiO). Enkelte institusjoner har spesifisert store deler av avsetningene som utsatt virksomhet eller andre avsetninger. Selv om institusjonene har fullmakt til å overføre midler til framtidige budsjettår, kan store avsetninger til utsatt virksomhet være en indikasjon på at gjennomføringen av budsjettet ikke har vært tilfredsstillende. 4

Tabell 8.1 (se vedlegg) viser utviklingen i utviklingen i avsetninger for perioden 2008 2012. Kapittel 8.7.2 Økonomiforvaltning Departementet bemerker at For å øke kvaliteten i økonomiforvaltningen legger departementet vekt på å arbeide forebyggende gjennom et godt overordnet rammeverk, gode administrative systemer og rutiner, kompetanseutvikling og aktiv oppfølging av institusjonene i sektoren. KD har hatt tett oppfølging av de institusjoner som ble omtalt i Riksrevisjonens Dokument nr. 1 i 2012 (UiO, HiVo, NMH, NIH, AHO). Det er holdt dialogmøter med samtlige, og alle institusjoner er bedt om å lage handlingsplaner med frister for å rette opp de omtalte forhold i Dokument 1. Noen er bedt om å rapportere status for oppfølging av handlingsplan og Riksrevisjonens merknader. Kapittel 8.7.3 Administrativ SAK Her omtales SAK-samarbeidet mellom KHiO, AHO, NMH og NIH slik: SAK-prosjektet mellom KHiO, AHO, NMH og NIH forventes å kunne bidra til å styrke høyskolenes kompetanse og robusthet på viktige områder som internkontroll, innkjøp, BOA og opphavsrett, men at det samtidig er utfordringer knyttet til at små og spesialiserte institusjoner må ha nærhet mellom faglig og administrativ virksomhet. SAK-samarbeidet fortsetter i 2013 på områdene innkjøp og internkontroll (jf. rapportering fra institusjonene). Tabell V2.18 Nye studiepoeng pr registrerte student (egenfinansiert), heltidsekvivalenter Tabellen (se vedlegg) viser at NMHs tall i 2012 var 55,2 i 2012. Dette er av det alle høyeste. Av de statlige institusjonene var det bare Samisk høgskole og Kunsthøgskolen i Bergen som l marginalt over i 2012. Gjennomsnittstallene for andre institusjoner er - for statlige høgskoler 48,6 % - for universitetene 43,2 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 48,0 % - for kunsthøgskoler 55,2 % - private høgskoler 51,8 - hele sektoren 45,5 Tabell V2.19 Gjennomføring i forhold til avtalt utdanningsplan Tabellen (se vedlegg) viser at NMHs tall i 2012 var 89,5 %. Også dette tallet er relativt høyt. Gjennomsnittstallene for andre institusjoner er - for statlige høgskoler 87,9 % - for universitetene 83,2 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 82,7 % 5

- for kunsthøgskoler 96,4 % - private høgskoler 90,7 - hele sektoren 85,6 Tabell V2.23 Gjennomføring på normert tid og frafall for opptakskullet høsten 2008 på 4-årige utdanninger, lavere nivå, organisert som fulltidsstudium, per institusjon Tabellen (se vedlegg) viser at NMH ligger lavt, med 34,8 % for antall studenter ferdig på normert tid. Gjennomsnittet for statlige høgskoler er 50,1 %, mens gjennomsnittet for universiteter er 45,5 %. På den annen side viser den samme tabellen at NMH ligger relativt lavt i %-andel frafall, med 21, 3 %, mens statlige høgskoler og universiteter i gjennomsnitt ligger på 26,1. Nå skal det tilføyes at det at frafalstallene trolig for alle institusjoner er litt misvisende, fordi det alltid vil være en del studenter som er registrert som studenter (i betydningen at de har takket ja til studieplassen og er overført fra søkerregisteret til studentregisteret) som aldri reelt begynner på studiet. Samlet indikerer tabellen at en relativt stor andel av NMHs studenter bruker lenger tid enn normert, mens frafallet er lavt. Tabell 2.24A Gjennomføring på normert tid og frafall for opptakskullet høsten 2009 på 2-årige masterutdanninger organisert som fulltidsstudium, per institusjon Denne tabellen (se vedlegg) viser same tendens som forrige tabell. Andel fullført på normert tid ved NMH er 31,7 %, mens gjennomsnittet for statige høgskoler er 27,1 %, ved universiteter 38,5 % og ved vitenskapelige høgskoler 51,6 %. Ved kunsthøgskolene er andelen så høy som 80,2 %. På samme måte som for den forrige tabellen, har NMH lavt frafall, med 11,7 %. For statlige høgskoler er frafallsandelen 23,4 %, ved universitetene 15,3 % og ved statlige vitenskapelige høgskoler 8,3 %. Det er også en tabell for opptak til master i 2010 som viser samme tendens. Tabell V7.2 Antall årsverk i UFF-stillinger inkl. rekr. og UFF-stillingenes andel av totalt antall årsverk pr institusjon (2009-2012) I 2012 utgjorde UFF-stillinger (undervisnings- forsknings- og formidlingsstillinger) 71, 4 % av antallet årsverk ved NMH. Det er det høyeste tallet blant de statlige institusjonene. Gjennomsnittstallene for de øvrige institusjonene er - for statlige høgskoler 61,7 % - for universitetene 57,8 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 58,6 % - for kunsthøgskoler 45,8 % - hele sektoren 58,7 % Hele tabellen er vedlagt. Tabell V7.3 Antall årsverk i administrative stillinger og administrative stillingers andel av totalt antall årsverk pr institusjon 2009-2012 I 2012 utgjorde administrative stillinger 20,6 % av antallet årsverk ved NMH. Det er det laveste tallet blant de statlige institusjonene. Gjennomsnittstallene for de øvrige institusjonene er 6

- for statlige høgskoler 28,4 % - for universitetene 24,5 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 22,8 % - for kunsthøgskoler 25,3 % - hele sektoren 26,3 % Hele tabellen er vedlagt. Tabell V7.4 Antall årsverk i øvrige stillingsgrupper og øvrige stillingsgruppers andel av totalt antall årsverk pr institusjon 2009-2012 Dette er i hovedsak såkalte tekniske stillinger, driftsstillinger og bibliotekstillinger. I 2012 utgjorde slike stillinger 8 % av antallet årsverk ved NMH. Det er blant de laveste blant de statlige institusjonene. Gjennomsnittstallene for de øvrige institusjonene er - for statlige høgskoler 9,8 % - for universitetene 17,6 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 18,6 % - for kunsthøgskoler 18,9 % - hele sektoren 15,0 % Hele tabellen er vedlagt. Tabell 7.6 Andel midlertidige årsverk i undervisnings- og forskerstilinger, 2002-2012 Tabellen (se vedlegg) viser at andelen midlertidig tilsatte ved NMH i denne stillingskategorien var 17,3 % i 2012, som er en del lavere enn gjennomsnittet i sektoren. NMH har, i motsetning til de fleste institusjoner, en god del åremålsstillinger og i det perspektivet er antallet midlertidige stilinger relativt lavt. Til sammenligning er prosentandelen ved de to kunsthøgskolene, som har samme anledning til å tilsette på åremål, hele 52 %. Gjennomsnittstallene for de øvrige institusjonene er - for statlige høgskoler 13,7 % - for universitetene 21,8 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 18,1 % - for kunsthøgskoler 52,0 % - hele sektoren 18,8 % Tabell 7.7 Andel midlertidige årsverk i saksbehandler/utrederstillinger 2002-2012 Tabellen (se vedlegg) viser at andelen midlertidig tilsatte ved NMH i denne stillingskategorien var 18,4 % i 2012, som er en del høyere enn gjennomsnittet i sektoren. Det er også betydelig høyere enn normalnivået for NMH; tallet i 2011 var for eksempel 11,1 %, og skyldes en del ekstraordinære forhold i 2012. Gjennomsnittstallene for de øvrige institusjonene er - for statlige høgskoler 12,4 % - for universitetene 15,8 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 17,8 % - for kunsthøgskoler 16,1 % - hele sektoren 14,8 % 7

Tabell V7.12 Andel kvinner i professorstilling pr institusjon 2003-2012 Tabellen (se vedlegg) viser at prosentandelen for NMH i 2012 var 13,4 %. Det er den høyeste prosentandelen som er registrert på NMH, men likevel relativt lavt sammenlignet med sektoren for øvrig. Bare tre statlige institusjoner har lavere kvinneandel. Gjennomsnittstallene for de øvrige institusjonene er - for statlige høgskoler 28,5 % - for universitetene 24,0 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 18,6 % - for kunsthøgskoler 47,0 % - hele sektoren 34,7 % Tabell V7.13 Andel kvinner i førstestillinger av totalt antall årsverk i førstestillinger pr institusjon 2003-2012 I førstestillinger medregnes også professorstillinger. Tabellen (se vedlegg) viser at prosentandelen for NMH i 2012 var 24,9 %, også det den høyeste prosentandelen som er registrert på NMH, men likevel relativt lavt sammenlignet med sektoren for øvrig. Bare tre statlige institusjoner har lavere kvinneandel. Gjennomsnittstallene for de øvrige institusjonene er - for statlige høgskoler 42,4 % - for universitetene 34,4 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 32,0 % - for kunsthøgskoler 46,7 % - hele sektoren 36,0 % Tabell V7.18 Forholdstall årsverk i UFF-stillinger og i administrative stillinger pr institusjon 2003-2012 Tabellen (se vedlegg) viser at NMH har hatt det høyeste forholdstallet blant statlige institusjoner i hele 10-årsperioden. Forholdstallet ved NMH er likevel redusert fra 4,2 i 2003 til 3,5 i 2012. Gjennomsnittstallene for de øvrige institusjonene er - for statlige høgskoler 2,2 - for universitetene 2,4 - for statlige vitenskapelige høgskoler 2,6 - for kunsthøgskoler 1,3 - hele sektoren 2,2 Tabell V7.19 Forholdstall antall studenter og totalt anall UFF-stillinger pr institusjon 2003-2012 Tabellen (se vedlegg) viser at forholdstallet for NMH i 2012 var 4,9. Det har steget, særlig de siste år, og var 4,3 både i 2003 og i 2009. Dette er blant de laveste forholdstallene i sektoren. Blant statlige institusjoner er det bare Samisk høgskole og Veterinærhøgskolen som hadde lavere tall i 2012. Gjennomsnittstallene for de øvrige institusjonene er - for statlige høgskoler 15,4 - for universitetene 8,0 - for statlige vitenskapelige høgskoler 9,4 - for kunsthøgskoler 6,6 - hele sektoren 11,2 8

Tabell V8.5 Byggareal i forhold til studenter og brukere 2003, 2005, 2010-2012 Tabellen (se vedlegg) viser antall kvadratmeter pr student og pr bruker (dvs studenttall + antall årsverk). For 2012 er NMH-tallene 29,1 kvadratmeter pr student og 23,0 kvadratmeter pr bruker. Tilsvarende tall for andre institusjoner er - for statlige høgskoler 9,6 m² pr student og 8,8 m² pr bruker - for universitetene 20,6 m² pr student og 17,2 m² pr bruker - for statlige vitenskapelige høgskoler 19,6 m² pr student og 16,8 m² pr bruker - for kunsthøgskoler 69,8 m² pr student og 54,6 m² pr bruker Tabell V8.6 Husleie som andel av bevilgning 2005, 2010-2012 Tabellen (se vedlegg) viser at for NMH utgjorde husleien i 2012 21 % av bevilgningen. Tilsvarende tall for andre institusjoner er - for statlige høgskoler 16,2 % - for universitetene 5 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 8,4 % - for kunsthøgskoler 33,1 % Her skal det bemerkes at de gamle universitetene og flere av de vitenskapelige høgskolene eier sine egne bygg. Husleiekostnadene er for det aller meste kompensert gjennom bevilgningen til institusjonene, så forskjellig husleieandel sier lite om hva institusjonene har igjen til annen virksomhet. Tabell V8.7 Lønnskostnader som andel av driftskostnader 2007-2012. Prosent. Tabellen (se vedlegg) viser at lønnskostnaden for NMH i 2012 utgjorde 55,9 % av driftsinntektene. Tilsvarende tall for andre institusjoner er: - for statlige høgskoler 63,5 % - for universitetene 63,1 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 65,4 % - for kunsthøgskoler 49,3 % Lønnsandelen må rimeligvis ses i sammenheng med andelen som går til husleie. Tabell V8.9 Avsetninger 2008-2012 i prosent av bevilgning Tabellen (se vedlegg) viser at NMHs andel er i 2012 er 15,5 % av bevilgningen. Det plasserer NMH midt i laget blant institusjonene. Tilsvarende tall for andre institusjoner er: - for statlige høgskoler 14,1 % - for universitetene 13,1 % - for statlige vitenskapelige høgskoler 9,7 % - for kunsthøgskoler 6,1 % Gjennomsnittet for hele sektoren er 13,1 %. Det er også en oversikt over utviklingen for NMH over årene 2008-12, fordelt på ulike typer avsetninger (se vedlegg). 9