FRAMTIDSBILDER DRAMMEN 2036 GLOBUS INSPIRITUS FRISKUS MINUS. 22. November 2011

Like dokumenter
Vår visjon: - Hjertet i Agder

Om Sandnes. Visjon og verdier i Sandnes kommune

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen,

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Vedtatt i kommunestyret

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Arbeidsgiverstrategi

Parallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

Handlingsprogram SKIEN 2020

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

Velkommen til frokostmøte!

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Politisk samarbeid i Innlandet

Program Brønnøy Venstre.

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

SAMMEN MOT ET FELLES MÅL. Strategi, mål, verdier og visjon for medarbeidere i Trondheim Renholdsverk

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

i Lillesand Program I år stemmer vi på

Andre innspill: (gule lapper)

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Froland Sosialistiske Venstreparti Program

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

Strategidokument

Østre Agder Verktøykasse

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN OPPLEGG FOR MEDVIRKNING

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Valget 2015 er et retningsvalg

Bakgrunn og målsetting

STRATEGIPLAN

Fylkesplan for Nordland

Eierskifte. Frode Berge, statssekretær Nærings- og handelsdepartementet

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma

erpolitikk Arbeidsgiv

Partiprogram for perioden

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel Svelvik kommune

Koblingen folkehelse planlegging

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Fra skolesekk til spaserstokk

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Handlingsprogram for økt byliv

Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Har Bergen flyskrekk? Hvorfor er det så vanskelig for Bergen å fly?

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Kulturplan. Prioriterte områder KULTUR FOR ALLE

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

Hva er god planlegging?

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Regional plan for Hadeland

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Kommunedelplan kultur

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Rapport fra politisk arbeidsmøte

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Oppsummering av Move to MoRe. Resultater av tiltak

Stjørdal Venstres Program for perioden

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

*Markedsundersøkelse nov. 2011

KOMMUNALDIREKTØR HARM-CHRISTIAN TOLDEN NOKU SEMINAR Litteraturhuset i Bergen KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

valgprogram fræna arbeiderparti Kommunevalget 2015

Strategiske føringer Det norske hageselskap

HVILKET PARTI ER BEST PÅ VELFERDS- TEKNOLOGI? Kommunevalget 2011

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur Hvaler kommune

Medlemsundersøkelsen 2012 intervju med 91 medlemmer

Viken fylkeskommune fra 2020

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Bedriftssamarbeid i klynger

Digital strategi for Lier kommune

Transkript:

FRAMTIDSBILDER DRAMMEN 2036 GLOBUS INSPIRITUS FRISKUS MINUS 22. November 2011 Ole Berrefjord

FRAMTIDSBILDER SOM VERKTØY FOR Å HANDLE LANGSIKTIG Plattform: Drammen beslutter og handler langsiktig Der andre nøler.. Mye av hva kommunen skal gjøre i årene framover vil være til forveksling likt hva andre bykommuner i Norge må foreta seg. Det følger av hvordan befolkningen er sammensatt, av statlige føringer, og av lover, rettigheter og forskrifter. En kommune kan ikke strekke seg etter alt. I praksis må byens politikere og innbyggere foreta prioriteringer. Ikke alle bysamfunn klarer det like godt... spisser Drammen seg I framtidsbildene for år 2036 er det vilje og evne til å handle langsiktig som har gjort Drammen til noe ekstra. Drammen profilerer seg og handler langsiktig der andre byer og regioner nøler. Det er bred politisk oppslutning om visjoner og langsiktige utviklingsoppgaver. Framtidsbildene er basert på politisk samforstand. Byen viderefører satsingen på NATURBANIA de nærmeste årene.

FRAMTIDSBILDER SOM VERKTØY FOR Å HANDLE LANGSIKTIG Framtidsbilder er verktøy i strategiarbeidet Framtidsbilder er visjoner om noe som kan være en situasjon et stykke fram i tid. De er ikke strategier, men verktøy for å stimulere til valg av strategier; om hvilke prioriteringer og prosesser som kan føre fram til framtidsbildet. Det skisseres tre framtidsbilder. De markerer forskjellige hovedstrategier for hvordan Drammen velger å satse fram mot 2036. Fokus: Samfunnsdelen som komplementær til Areal og transport/fysisk infrastruktur. GLOBUS er et framtidsbilde med fokus på økonomisk verdiskaping, der Drammen i 2036 er kjent for sitt innovative næringsliv, sine mange internasjonale bedrifter, sterke helsekompetanse og befolkningens høye inntektsnivå. INSPIRITUS er et framtidsbilde med fokus på kunst, kultur, kreative miljøer og frodige opplevelsestilbud, der Drammen i 2036 har posisjonen som kunsthovedstaden på Østlandet. FRISKUS er et framtidsbilde med et særskilt sterkt fokus på innbyggernes helse, trivsel, aktiviteter og livskvalitet, der Drammen i 2036 er viden kjent for å ha et topp moderne sykehusmiljø og å være en levende, vennlig og varm by. De kaller den byen med det store hjertet.

FRAMTIDSBILDER SOM VERKTØY FOR Å HANDLE LANGSIKTIG Noe er felles for alle tre framtidsbildene - I Naturbania videreutvikles i byen med det store hjertet Drammen er inne i et godt utviklingsspor. Viljen og handlekraften bak NATURBANIA har gjort at Drammen er blitt kjent som byen der det skjer noe. Byen former arealer, bygg og kommunikasjoner som folk setter pris på. Denne linjen videreføres og ligger til grunn i alle de tre framtidsbildene. Befolkningsvekst forutsetter stor netto innflytting. Drammen er og blir i enda større grad en by med stort mangfold. Byutviklingen skaper en by med et stort hjerte i alle tre bildene. Drammen tar tak i klimautfordringen Klimaendringene gjør det nødvendig å redusere klimagassutslippene og forberede seg i tide på å mestre konsekvensene. I alle framtidsbildene ligger dette inne som en premiss. Kollektivtransport, gangveier, sykkelstier og miljøvennlige næringsbygg og boliger er prioriterte oppgaver både i GLOBUS, INSPIRITUS og FRISKUS.

FRAMTIDSBILDER SOM VERKTØY FOR Å HANDLE LANGSIKTIG Noe er felles for alle tre framtidsbildene - II Kommunens arbeidsform - best praksis, strategisk partner og regional motor Drammen er en best praksis kommune. Alle framtidsbildene hviler på forutsetningen om at byens politikere, administrasjon og fagetater holder best standard, som en effektivt ledet og drevet kommune gjennom alle årene. Kommunen er en pådriver for å etablere og praktisere strategiske partnerskap med næringslivet, frivillige organisasjoner, øvrige offentlige etater og internasjonale kontakter. Byens politiske ledelse og administrasjon spiller en aktiv rolle som regional motor. Om nasjonale rammebetingelser Disse forutsettes som nå, og brukes ikke som elementer for å skille framtidsbildene fra hverandre. Det gjelder slik forhold som: Funksjonsfordelingen mellom stat, fylkeskommune, kommune Systemet med statlige overføringer til kommunene Kommunestruktur Norge som stående utenfor EU, innenfor EØS

Grunnleggende mål: Bærekraftig miljø, økonomi og velferd Samfunnsutvikling og kommunale programområder Forankring: Politisk styring, Ledelse/organisering/styring Miljø: Byutvikling, Samferdsel og fellesarealer, Vann og avløp, Samfunnssikkerhet Verdiskaping: Barnehager, Grunnskole, Kultur og fritid, Kompetanse/markedsføring/næring Velferd: Barnehager, Oppvekst, Kultur og fritid, Pleie og Omsorg, Sosiale tjenester

GLOBUS - 1 KJENNETEGN - I Stadig flere arbeidsplasser blir grunnleggende stedsuavhengige, samtidig som de i økende grad blir miljøog trivselsavhengige. Bedriftene kan operere fra hvor som helst i verden, men ikke fra hvilken som helst by eller kommune. Drammen skjønte det. Byen skapte trivsel for innbyggerne. Her er korte dagligavstander mellom å bo, oppleve noe og ha et interessant og utviklende arbeid. Byen trenger framtidsrettede bedriftsetableringer. Bedriftene er ute etter kompetent arbeidskraft og at det finnes kunnskapsleverandører og andre bedrifter å utvikle seg sammen med. Drammen satset på å skape et innovasjonsmiljø som etter hvert vokste og utviklet seg gjennom sin egen dynamikk. Innovasjonsbasen i Drammen er et sted der det klekkes ut nye ideer og skapes nye produkter hele tiden. NØKKELORD Internasjonal konkurranseevne, kreativitet, mestringskompetanse, attraktivt forretningsmiljø og lokaliseringssted Drammen velger å satse offensivt for å ta del i den raske teknologiske utviklingen, få tak i de nye forretningsmulighetene og være fremst i Norge på å matche den skarpere internasjonale konkurransen. Det gjør det nødvendig å styrke arbeidstakernes og bedriftenes evne til å foreta innovative, hurtige og treffsikre omstillinger. Innovasjonsbasen i Drammen er en stor og moderne kompetansepark nær sentrum av byen. Parken har utviklet seg som ringer i vannet med utspring i miljøene som ble skapt med dannelsen av Papirbredden og byggingen av Ypsilon. Basen er vel kjent og scorer høyt på internasjonale rangeringer.

GLOBUS - 2 KJENNETEGN - 2 Innovasjonsmiljøet i Drammen har sine spesialiteter. Byen har mange kompetanseintensive bedrifter, sterke ingeniørgrupper, avanserte sykehus- og helsekompetanse, fremragende fagarbeidere og dyktige designere og systemutviklere. Næringslivet i byen er særlig kjent for sine sterke posisjoner innen bygging av småskala produksjonsanlegg, utvikling av styringssystemer for å dekke behov innen miljøfeltet og maritime bruksområder, og for sin digitale omsorgskompetanse og hjelpemidler innen helseområdet. Utdanning ble satt i høysetet. Drammen favoriserte barnehagene, barneskolene og ungdomsskolene. Internasjonal kompetanse og spesialisering ble tatt inn. Det ble en suksess. Kommunen samkjørte strategien sin med videregående skole, fagutdanningen og arbeidet for å utvikle Drammen til en høyskole- og universitetsby med et internasjonalt studentmiljø. Særlig aktuelle PROGRAMOMRÅDER Barnehager, Grunnskole, Kultur og fritid, Kompetanse, markedsføring, næring Drammen velger å satse offensivt for å ta del i den raske teknologiske utviklingen, få tak i de nye forretningsmulighetene og være fremst i Norge på å matche den skarpere internasjonale konkurransen. Det gjør det nødvendig å styrke arbeidstakernes og bedriftenes evne til å foreta innovative, hurtige og treffsikre omstillinger. Innovasjonsbasen i Drammen er en stor og moderne kompetansepark nær sentrum av byen. Parken har utviklet seg som ringer i vannet med utspring i miljøene som ble skapt med dannelsen av Papirbredden og byggingen av Ypsilon. Basen er vel kjent og scorer høyt på internasjonale rangeringer.

GLOBUS - 3 KJENNETEGN - 3 Der ungdommen utdanner seg lokaliserer de nyskapende bedriftene seg. I 2036 er andelen kreative yrker i Drammen på linje med Bergen og Trondheim. Innovasjonsbasen i Drammen er et av de viktigste nervesentrene i Drammensaksen, som strekker seg langs linjen Kongsberg Drammen Bærum - Oslo Gardermoen. Basen trekker til seg knoppskytinger fra Oslo og utlandet, og har gjort Drammen til den mest utpregede internasjonale byen i dette nasjonale vekstbeltet. Det kom ikke av seg selv. Byen spesialiserte seg på å være vertskapskommune for internasjonale kontornoder og forretningsbaser innen konserner og multinasjonale produksjons- og leveransesystemer. Det ble satset systematisk og hele tiden på å være en attraktiv kommune for ungdom og foreldre i aldersgruppen 20 til 40. God skole, barnevennlig by, effektiv logistikk for familier i etablerings- og småbarnfasen hadde øverste prioritet. Særlig aktuelle PROGRAMOMRÅDER Barnehager, Grunnskole, Kultur og fritid, Kompetanse, markedsføring, næring Drammen velger å satse offensivt for å ta del i den raske teknologiske utviklingen, få tak i de nye forretningsmulighetene og være fremst i Norge på å matche den skarpere internasjonale konkurransen. Det gjør det nødvendig å styrke arbeidstakernes og bedriftenes evne til å foreta innovative, hurtige og treffsikre omstillinger. Innovasjonsbasen i Drammen er en stor og moderne kompetansepark nær sentrum av byen. Parken har utviklet seg som ringer i vannet med utspring i miljøene som ble skapt med dannelsen av Papirbredden og byggingen av Ypsilon. Basen er vel kjent og scorer høyt på internasjonale rangeringer.

INSPIRITUS - 1 KJENNETEGN 1 Teknologisk endring, økt effektivitet i vareproduksjonen, rasjonalisering i tradisjonelle kontoryrker, sentralisering til byene, mer fritid og økt kjøpekraft skaper vekst i opplevelsesbransjene. Det gjorde det nødvendig å styrke byens tilbud av kunst, kultur, underholdning og andre typer opplevelser. Satsingen er ledd i strategien for å holde på og tiltrekke seg innbyggere. Folk i alle aldre legger vekt på hva de kan oppleve lokalt og hvilke kvaliteter byen deres kan varte opp med. Byen kjennetegnes av mange kulturarenaer, ikke bare GalleriBroen, kunsthallene på Strømsø, Den Internasjonale Scenen i Drammen og scenen ved Papirbredden. Drammen har lenge ligget fremst i rekken av kvalitetsanlegg for direkteoverføringer fra alle verdens ensembler. Byen er kjent for sin åpenhet for nye impulser, og for å skape nye kunstuttrykk ved å trekke tråder på tvers av sjangere. NØKKELORD Kreativt mangfold, nyskapende kunst, enestående opplevelser, kvalitet, internasjonal synlighet og tiltrekningskraft INSPIRITUS er en visjon der det satses originalt og med tilstrekkelig tyngde på å utvikle Drammen til å bli den mest spennende kunstbyen i Norge. I 2036 er det Drammen som har det mest vitale kunstnermiljøet og de beste kultur- og underholdningstilbudene i Osloområdet. GalleriBroen knytter Bragernes og Strømsø sammen til ett sentrum. Bybroen mellom Jernbanetorget og Bragernes er omskapt til et glassoverbygd virvleområde med små verksteder, spesialbutikker og kompetanseintensive tjenestefirma av ulike slag. Arkitekturen minner om galleriene i Milano og bulevardene i Paris, men her i Drammen sys disse impulsene sammen til et helt unikt byggverk. Folk elsker det. Arkitekter valfarter til Drammen.

INSPIRITUS - 2 KJENNETEGN 2 Drammen er en kunstnerby. Den er byen for det skapende sinn. Kommunen inviterer og legger til rette for at folk innenfor kulturfeltet og kreative virksomheter foretrekker å starte aktiviteter i Drammen framfor andre steder. Kunstnere velger å bosette seg i byen, fordi det gir dem de beste mulighetene. Drammen er kjent for å være grei mot kunstnerne. Unge kunstnere strømmer til småboligfellesskapene på Strømsø. Teknologikunsthøyskolen i Drammen har blitt en suksess. NØKKELORD Kreativt mangfold, nyskapende kunst, enestående opplevelser, kvalitet, internasjonal synlighet og tiltrekningskraft INSPIRITUS er en visjon der det satses originalt og med tilstrekkelig tyngde på å utvikle Drammen til å bli den mest spennende kunstbyen i Norge. I 2036 er det Drammen som har det mest vitale kunstnermiljøet og de beste kultur- og underholdningstilbudene i Osloområdet. GalleriBroen knytter Bragernes og Strømsø sammen til ett sentrum. Bybroen mellom Jernbanetorget og Bragernes er omskapt til et glassoverbygd virvleområde med små verksteder, spesialbutikker og kompetanseintensive tjenestefirma av ulike slag. Arkitekturen minner om galleriene i Milano og bulevardene i Paris, men her i Drammen sys disse impulsene sammen til et helt unikt byggverk. Folk elsker det. Arkitekter valfarter til Drammen.

INSPIRITUS - 3 KJENNETEGN 3 Byen har benyttet sitt komparative fortrinn, sin internasjonale befolkning. Det kulturelle mangfoldet er drivkraften bak den sterke floraen av etniske kunstnermiljøer i byen. Biblioteket er fellesrommet som den internasjonale befolkningen tidlig fant fram til, og som kommunen har satset sterkt på. Kunsten og kulturen i Drammen involverer alle. Amatørkulturen står sterkt, og den fungerer også som en spore til utvikling av kvalitet og originalitet i det profesjonelle miljøet. Særlig aktuelle PROGRAMOMRÅDER Kultur og fritid, Kompetanse, markedsføring, næring, Barnehager, Grunnskole, INSPIRITUS er en visjon der det satses originalt og med tilstrekkelig tyngde på å utvikle Drammen til å bli den mest spennende kunstbyen i Norge. I 2036 er det Drammen som har det mest vitale kunstnermiljøet og de beste kultur- og underholdningstilbudene i Osloområdet. GalleriBroen knytter Bragernes og Strømsø sammen til ett sentrum. Bybroen mellom Jernbanetorget og Bragernes er omskapt til et glassoverbygd virvleområde med små verksteder, spesialbutikker og kompetanseintensive tjenestefirma av ulike slag. Arkitekturen minner om galleriene i Milano og bulevardene i Paris, men her i Drammen sys disse impulsene sammen til et helt unikt byggverk. Folk elsker det. Arkitekter valfarter til Drammen.

FRISKUS -1 KJENNETEGN 1 Aldersutviklingen i befolkningen og sider ved dagens livsstil gjør det nødvendig å tilrettelegge for og stimulere til mer mosjonsaktivitet i befolkningen. Alle aldersgrupper fikk sin særskilte oppmerksomhet. Drammen har flere ganger, og senest i 2032, fått utmerkelsen for å ha den friskeste bybefolkningen i Europa. Noe av årsaken til suksessen var at politikerne tidlig forsto betydningen av å tilby noe annet enn bare pleie og omsorg til den rakst voksende gruppen av friske og aktivitetslystne 65 til 95 åringer. Her er fortsatt både vafler og andakt. Men også så mye mer enn det. Drammen ledet an i det som etter hvert ble kjent som seniorrevolusjonen. NØKKELORD Livsfaser, aktivitet, levende by, frisk befolkning, livskvalitet I FRISKUS er det de daglige aktivitetene og målet om Drammen som en høyst levende og trivelig by som er viktigste drivkraften. Her sees hvert enkelt menneske, uansett alder, bakgrunn, situasjon og interesser. VitalitetsKvartalene er et stort byområde der flere kvartaler er kjøp opp, restaurert og flettet kunstferdig og funksjonelt i hverandre for å skape en felles møteplass og aktiviseringsarena for byens innbyggere. Prosjektets grunnleggende filosofi er tuftet på de tre stikkordene mangfold, inkludering og deltakelse. Den unike og vellykkede sosioarkitektoniske modellen bak Vitalitetskvartalene har blitt en internasjonal merkevare for Drammen.

FRISKUS - 2 KJENNETEGN 2 Seniorene ble en kilde til ny aktivitet og liv i byen for alle aldre. Flere eldre flyttet til byen, og sammen med dem fant også mange barnefamilier og unge mennesker under utdanning det smart å bosette seg i sentrum. Barnehager og barnevennlige byrom i kombinasjon med kloke eldre ble en vinneroppskrift for å skape en levende by. Drammen, blir det sagt, er den internasjonale byen der det blir skapt nye vennskap og tenkt nye tanker hele tiden. Det er mange vitale og ressurssterke grupper i Drammen. Organisasjonslivet blomstrer, og det frivillige arbeidet ble stadig sterkere utover på 2000-tallet. Kjernen i denne prosessen er like fullt det enkelte menneske, og det hele mennesket. Drammen vet å kombinere det fysiske med det trivselsmessige. Byen er formet og tilrettelagt for å stimulere både kropp og sinn. Det holistiske menneskesynet gjennomsyrer også areal- og bygningsutviklingen. NØKKELORD Livsfaser, aktivitet, frisk befolkning, livskvalitet I FRISKUS er det de daglige aktivitetene og målet om Drammen som en høyst levende og trivelig by som er viktigste drivkraften. Her sees hvert enkelt menneske, uansett alder, bakgrunn, situasjon og interesser. VitalitetsKvartalene er et stort byområde der flere kvartaler er kjøp opp, restaurert og flettet kunstferdig og funksjonelt i hverandre for å skape en felles møteplass og aktiviseringsarena for byens innbyggere. Prosjektets grunnleggende filosofi er tuftet på de tre stikkordene mangfold, inkludering og deltakelse. Den unike og vellykkede sosioarkitektoniske modellen bak Vitalitetskvartalene har blitt en internasjonal merkevare for Drammen.

KJENNETEGN 3 FRISKUS - 3 Særlig aktuelle PROGRAMOMRÅDER Drammen gikk i front, og valgte ofte å gå på tvers av A-4 standardene. Byen ble den første med markering av rullatorgangavstander. Byen garanterer sine innbyggere hundre prosent ren luft. Da Drammen mottar utviklingsprisen i 2036, uttalte FNpanelet at Drammen er blant de beste eksemplene på en by - Der få eller ingen faller helt utenfor - Som har funnet mobiliseringskoden for frivillig omsorgsarbeid - Som har sterke og gode sosiale nettverk som favner alle - Som har et variert og inkluderende arbeidsliv med høy yrkesdeltakelse, og - Som kan vise til et levende politisk engasjement med stor valgdeltakelse. Panelet benyttet også anledningen til å gi en honnør til det kjente sykehusmiljøet i Drammen, som gjennom en årrekke har vist hvordan utviklingen av et topp moderne sykehus kan pulsere vegg-i-vegg med høyere utdanning og helsefaglig innovasjon. Kultur og fritid, Barnehager, Grunnskole, Pleie og omsorg, Sosiale tjenester I FRISKUS er det de daglige aktivitetene og målet om Drammen som en høyst levende og trivelig by som er viktigste drivkraften. Her sees hvert enkelt menneske, uansett alder, bakgrunn, situasjon og interesser. VitalitetsKvartalene er et stort byområde der flere kvartaler er kjøp opp, restaurert og flettet kunstferdig og funksjonelt i hverandre for å skape en felles møteplass og aktiviseringsarena for byens innbyggere. Prosjektets grunnleggende filosofi er tuftet på de tre stikkordene mangfold, inkludering og deltakelse. Den unike og vellykkede sosioarkitektoniske modellen bak Vitalitetskvartalene har blitt en internasjonal merkevare for Drammen.

MINUS HVA KAN TIPPE I GAL RETNING? DRAMMEN PÅ VEI MOT ÅR 2036 Kommunen kan få problemer med å styre og levere. Problemene kan skyldes Kompetansesvikt Fordi rekruttering kan bli for svak, fordi opplæringen ikke holder tritt med fornyelsesbehovet eller fordi den rette kompetansen ikke blir trukket inn i arbeidet. Innovasjonssvikt Som kan følge av at arbeidsoperasjoner ikke blir endret som de burde, av at for mange i kommunen ikke finner på noe nytt, eller fordi fagmiljøer har gått i frø. Kapasitetssvikt Fordi behov kan øke for raskt, eller fordi det er jobber det ikke er nok kvalifiserte søkere til. Styringssvikt og "Drammen som brast" Som når manglende evne til å ta tak i transportproblemene, gjør at de får utvikle seg til en gordisk knute. Eksterne skudd for baugen Som skjer når ulykker og hendelser utenfor kommunens kontroll slår negativt inn. Klimaendringene Klimaendringene kan komme for raskt, og Drammensvassdraget og Drammensfjorden slår seg vrange. Den rolige Drammenselva omskaper seg til en monsterflod. Inntektsutviklingen i Drammen Inntektsevnen i befolkningen og næringslivet kan utvikle seg for svakt. Kommunens økonomibalanse bryter sammen. Sysselsettingen i Drammen Drammen kan bli et knutepunkt i ordets snevre forstand. Det som stort sett skjer foregår i to korte perioder hver dag; når folk skal ut av Drammen, og når de skal hjem for å hvile. Livsstilen i Drammen For mange drammensere kan la seg friste av sofaen. Det behagelige på kort sikt drar det lengste strået på bekostning av trivsel og helse i det lange løp. Levekår i Drammen Det kan utvikle seg dypere sosiale og kulturelle skiller i byen. Drammen blir en by med store inntektsforskjeller, kulturelle spenninger og vanskelige konflikter.