ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV Sideeffekter Oppsummering og kunnskapsmangel 2
NOK MAT Må produsere 50-70 % mer mat innen 2030 Hvordan produsere mer mat på mindre areal uten å øke miljøbelastningen?
HVORFOR PLANTEHELSE? Jordbruksvekster: Potensielt avlingstap av ulike skadegjørere globalt 2001 til 2003 Ugras: 34 % Skadedyr: 18 % Sjukdommer: 16% I tillegg kvalitets- og lagringstap Oerke 2006. Crop losses to pests
Avlingstap % Oerke 2006. Crop losses to pests 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Avlingstap og effekt av tiltak 71 63 52 49 32 NV Europa S Europa NØ Europa Ø Afrika SØ Asia Pot. tap Akt. tap Effekt av tiltak (%)
Glyfosat er godkjent fram til 2022 hva etterpå?? 6
Scenario: Mulig redusert bruk av glyfosat Begrensninger i bruksområder Redusert bruk av glyfosat i ulike bruksområder Totalforbud 7
GLYFOSAT VIRKEMÅTE OG BRUKSOMRÅDE «aminofosfonisk analog» - ligner en aminosyre Inhiberer enzymet som produserer 5-enolpyruvylshikimat 3-fosfat og blokkerer biosyntesen av aromatiske aminosyrer i vekster. Enzymet finnes i alle planter, sopp og bakterier men ikke i dyr Mange handelspreparater Viktigste bruksområde: Mot kveke i korn Muliggjør redusert jordarbeiding 8
1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 AKTIVT STOFF, KG PR. ÅR UTVIKLINGEN I BRUK AV GLYFOSAT I NORGE Glyfosat årlig omsetning i perioden 1980-2017 400 000 R² = 0.8041 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Godkjent i Norge i 1974 9
GLYFOSAT BRUK I KORN 0,6 ganger i vårkorn 0,5 ganger i høstkorn 0,3 ganger i moden byggåker (Kvakkestad & Prestvik 2015) 2-5 2 3 5* Vår Spiring Moden åker Tresking Høst 3-4 uker etter høsting * 1-5, 5 er meget viktig 10
ALTERNATIVE KJEMISKE PLANTEVERNMIDLER TIL GLYFOSAT I KORN Mot kveke: Ingen alternativer i stubben! Noen preparater som kan brukes i voksende åker, men med dårligere effekt: To preparat i hvete, rughvete og rug med god til moderat effekt. I bygg og havre ingen alternativ Tofrøblada rotugras: Fenoksysyrer i voksende åker Mot overvintra frøugras: Ingen gode alternativer. Flere preparater i voksende åker, men virker best mot smått/nyspirt ugras 11
Alternative ikke-kjemiske tiltak Direkte-tiltak i kulturen 1. Ugrasharving; frøugras 2. Radrensning; rotugras (+frøugras) 12
Pløying; kvalitet, tidspunkt & dybde Viktigheten av optimal pløying Plogen: I god stand Utrustning (eks. forploger) Plog og traktor tilpasset Presis innstilling Etter pløying: Ingen kontakt mellom røtter over og under pløyedybde 13
Pløyedybde (15cm vs. 25 cm om våren) i vårkorn 25 cm. vs. 15 cm Åkerdylle (S. arvensis) Ca. 50% redusert Kveke (E. repens) (Brandsæter et al. 2011) Ca. 90% redusert Creeping thistle (C. arvense) Vår
KvikUp* harv ( Kvick-Finn*, samme prinsipp) Kraftige gåsefotskjær i front løsner jord ned til 10-15 cm. Harvetinder på en rotor drevet av traktorens PTO (ned til 5-6 cm) kaster jord og jordstengler opp (* Samme maskinimportør / forhandler i Norge: Myhres maskinomsetning)
Høst «Kverneland Prototyp Horisontalskjærer-» brukt for stubbarbeiding om høsten. (Foreløpige resultat, første år av tre forsøksår)
INTEGRERT PLANTEVERN I KORN 17
Konkurranse 18
% dekning % overelvende kvekelysskydd (% av usprøyta) OPTIMAL BRUK AV GLYFOSAT 50 46 40 30 20 10 0 50 40 30 20 10 0 34 Gjsn alle forsøk (148 forsøk) 311 kg/daa 33 % Usprøyta Kveke < 3 blad (23 forsøk) Kvekedekning, gjsn. 123 forsøk 27 Kveke 3 blad (78 forsøk) 11 % 23 Kveke 3 blad, justert* (57 forsøk) *felt høstet i september og/eller sprøytet i oktober ikke tatt med 377 kg/daa (+21%) Glyfosat, 100-150 g/daa Kornavling, gjsn. 115 forsøk 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Avling, kg/daa Stadium på ugraset Doser (ugasart, vekstforhold) Sprøyteteknikk (utstyret, vannmengde, additiver) Skadeterskler Resistensforebygging Overlevende kveke og kornavling året etter stubbsprøyting 1972-87. Øverst: effekt av glyfosat (100 elller 150 g glyfosat/daa) på kveke gruppert etter antall blad på kveka ved sprøyting. Nederst: % kvekedekning og kornavling. Omarbeidet etter Skuterud 1989. 19
PRESISJONSSPRØYTING WeedSeeker Aktuelt i moden byggåker (uten gjenlegg) og i stubbåker 20
SIDE-EFFEKTER Resistens mot glyfosat 38 arter med kjent resistens internasjonalt Ikke påvist resistens i Norge Ulike kloner av kveke har imidlertid ulik toleranse Energibruk, erosjon, forurensing Ca 50 % av drivstoffutgiftene i jordbruket skyldes jordarbeiding Mindre bruk av glyfosat: mer energibruk, større erosjonsrisiko og utlekking av næringstoff Hva med endret klima? 21
OPPSUMMERING Korndyrking uten glyfosat er krevende dersom en skal opprettholde avling og minimal forurensing! Integrerte tiltak kan redusere bruken av glyfosat! Det mest aktuelle alternativ til glyfosat er mekaniske tiltak avhengig av problemugras Ulemper: Erosjon og tap av næringstoff ved høstbehandling Utsatt såtid og redusert avling ved vårbehandling 22
KUNNSKAPSMANGEL Mer kunnskap trengs: Rotskjærere, radrensere Underkulturer/fangvekster/dekkvekster, langvarig effekt av vekstskifte Grasugrasmidler godkjent i tofrøblada kulturer, organiske syrer Damping/varmt vann, knusing, laser, stråling Presisjonssprøyting/behandling 23
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Takk til bidrag fra: Kirsten S. Tørresen og Lars Olav Brandsæter 24