Foreløpig MASSEDISPONERINGSPLAN. Prosjekt: E39 Rogfast. Parsell: E39 Harestad - Laupland Kommune: Randaberg, Kvitsøy og Bokn kommuner

MASSEDISPONERINGSPLAN Foreløpig Prosjekt: E39 Rogfast Parsell: E39 Harestad - Laupland Kommune: Randaberg, Kvitsøy og Bokn kommuner Region vest Prosjektavdelingen 9. juli 2014

Massedisponeringsplan E39 Rogfast Innledning/bakgrunn E39 Rogfast medfører et betydelig overskudd av masser. Dette gir både utfordringer og muligheter. Det foreligger kommunedelplaner og konsekvensutredning for E39 Rogfast, herunder områder for plassering av overskuddsmasser i Randaberg, Kvitsøy og Bokn kommuner. Det foreligger også godkjente reguleringsplaner for E 39 Rogfast i Randaberg og Kvitsøy kommuner. For tiden arbeides det med ny reguleringsplan for E 39 Rogfast i Bokn kommune som følge av nye krav til stigning i tunnelen. Selv om plassering av overskuddsmassen fra anlegget er vist i kommunedelplanen for E39 Rogfast, valgte SVV å ta dette ut av reguleringen av E39 Rogfast, og henviste til egne reguleringsplaner for massedeponiene. Det er med bakgrunn i dette startet opp reguleringsplanprosesser for massedeponiene både i Randaberg (Mekjarvik), Kvitsøy (Krågøy) og Bokn (Arsvågen og Knarholmen). I forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeidet for Rogfast har Fylkesmannen i Rogaland kommet med tydelige innspill til massedisponeringen, og bedt om at det utarbeides en samlet massedisponeringsplan for utbyggingen. Denne overordnede massedisponeringsplanen skal gi en samlet oversikt over mengder, deponibehov og aktuelle områder for bruk av overskuddsmasser. Massedisponeringsplanen skal vise hvilke områder Statens vegvesen skal utarbeide reguleringsplaner og eventuelt konsekvensutredning for. Det er et overordnet mål at massene fra tunneldrivingen skal gis en samfunnsmessig god bruk. Dette gjelder både for utfyllingsområder for ubrukbare masser og for brukbare masser anvendt som byggeråstoff. Dette målet må vurderes opp mot forhold ved gjennomføringen av anlegget og anleggskostnader. Det understrekes at det er usikkerhet i beregningsgrunnlaget og de forutsetninger som er lagt til grunn i denne planen. Det er derfor viktig at det er en viss fleksibilitet i massedisponeringsplanen. Massedisponeringsplanen må revideres etter hvert som usikkerheten reduseres, ny kunnskap og nye forhold dukker opp. Massedisponeringsplanen er utarbeidet av Statens vegvesen i dialog med Randaberg kommune, Kvitsøy kommune, Bokn kommune, Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Planen skal være et vedlegg til reguleringsplanene for de aktuelle områdene for massedeponi. Stavanger 9. juli 2014 E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 1

Innholdsfortegnelse Massedisponeringsplan E39 Rogfast... 1 Innledning/bakgrunn... 1 1. Prosjektbeskrivelse... 3 2. Tidligere planer og utredninger - oppfølging... 4 3. Mengder og masseoverskudd... 6 3.1 Mengder ut av tunneler... 6 3.2 Masselogistikk / fremdrift og kostnader hvor bør massene tas ut... 7 3.3 Brukbarhet av masser masser til videreforedling... 9 3.4 Masseoverskudd... 10 3.5 Utforming av fylling i sjø... 12 4. Generelt om transport av overskuddsmasser og transport fra Kvitsøy... 12 4.1 Transport ut av tunnel... 12 4.2 Transport med lekter / båt... 12 4.3 Kostnadsbilde for massetransport... 13 5. Utfyllingsområder... 13 5.1 Områder fra kommunedelplan og konsekvensutredning for E39 Rogfast... 13 6. Massedisponeringsplan grunnlag for reguleringsplaner og videre prosess... 23 6.1 Innledning... 23 6.2 Vurdering av områder for plassering av overskuddsmasser... 24 6.2 Oppsummering og anbefaling... 27 E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 2

1. Prosjektbeskrivelse E39 Rogfast består av en undersjøisk toløpstunnel fra Harestad i Randaberg I tillegg inngår dagsoner / kryss, ventilasjonstårn og masseutfyllingsområder slik at prosjektet samlet består av: - 26,7 km toløpstunnel fra Harestad til Arsvågen - 4,0 km tunnelarm til Kvitsøy - Dagsone Harestad / kryss ved Harestad - Utfyllingsområde Mekjarvik i Randaberg - Ventilasjonstårn ved Tungenes golfbane i Randaberg - Veg i dagen på Kvitsøy - Ventilasjonstårn på Kvitsøy - Utfyllingsområde på Kvitsøy - Dagsone Laupland -Knarholmen i Bokn - Ventilasjonstårn Kråga i Bokn - Kryssombygging Knarholmen i Bokn - Kryssombygging / forbikjøringsfelt Austre Bokn i Bokn En oversikt over E39 Rogfast er vist på figur 1.1. Figur 1.1. Oversiktstegning E39 Rogfast E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 3

2. Tidligere planer og utredninger - oppfølging Statens vegvesen utarbeidet i 2007 kommunedelplaner og konsekvensutredning for E39 Rogfast. I dette inngikk utfyllingsområder ved Mekjarvik, Kvitsøy og Arsvågen. Det ble også utarbeidet eget notat om massehåndtering Konsekvensutredning av E39 Rogfast. Notat om massehåndtering, Statens vegvesen mai 2007. Kommunene har godkjent kommunedelplanene. Konsekvensutredningen er godkjent av Rogaland fylkeskommune. I kommuneplanens arealdel for Randaberg 2009-2022 er utfyllingsområdet ved Mekjarvik satt av som utbyggingsområde, formål næring. Regional plan for Jæren 2013 2040 ble vedtatt 22. okt. 2013. I denne planen er stort sett hele det planlagte utfyllingsområdet plassert i kategori 3 arealkrevende virksomhet. Det pågår nå regulering av dette området som skal romme ca. 3,5 mill. uam3 med fyllmasse. I kommuneplan for Kvitsøy 2010-2022 vises utfyllingsområdene med bestemmelse om at utforming skal avklares i reguleringsplan. I reguleringsplan for E39 Rogfast i Kvitsøy kommune er det godkjent en utfylling på 750.000 uam 3 i tilknytning til området rundt tunnelinnslaget. I tillegg pågår det nå arbeid med en områdereguleringsplan for Krågøy og Hestholmen hvor det foreslås å fylle ut 2,0 mill. uam 3 i forlengelsen av det allerede utfylte areal på nordspissen av Krågøy. Bokn kommune vedtok sin kommunedelplan i des. 2013 og har vist utfyllingsområde i Arsvågen som utbyggingsområde, formål næring. I samme plan er det også vist et stort næringsområde i område Knarholmen. Det er nå varslet oppstart av reguleringsplan for både ny E39 Laupland Knarholmen med tilhørende område for mellomlager av masser i området Knarholmen, og for utfylling i Arsvågen. Ved oppstart av reguleringsplanarbeid for Rogfast kom Fylkesmannen i Rogaland med innspill til massedisponeringen og med innvendinger mot utfyllingen på Kvitsøy. I referat fra møte mellom Fylkesmannen og Statens vegvesen 4. juli 2011 står det: Fylkesmannen mener at en stor utfylling på Kvitsøy er konfliktfylt, og viser til høringsbrevet til KDP/KU Rogfast der det er forutsatt at det skal ses på alternative bruksområder / deponiområder. Fylkesmannen varsler innsigelse i detaljplan, og avslag på søknad etter forurensningsloven til massefylling i en slik størrelsesorden og utforming som i kommunedelplanen. Med bakgrunn i møter med fylkesmannen og avklaringer i møter med kommunen bestemte Statens vegvesen seg for å utarbeide en samlet massedisponeringsplan for prosjektet. Det ble også avholdt et møte mellom Fylkesmannen og Statens vegvesen den 1. okt. 2012 hvor konklusjonene vedrørende massedisponeringen for Rogfast var som følger: Masser er en ressurs som skal sikres en god samfunnsmessig bruk Brukbare masser skal primært sikres en kommersiell anvendelse, dvs ikke brukes til utfylling Det kan vurderes løsninger for utfylling av utfyllingsmasser (masseoverskudd) nær opp til tunnelmunningene, dvs i tråd med vedtatte kommunedelplaner for E39 Rogfast. På dette møtet ble de aktuelle områdene for masseutfylling gjennomgått. I området Mekjarvik sør i Randaberg kommuner ble det orientert om det ligger til rette for utfylling av et stort område i sjø som kan utnyttes til sjørettet næringsvirksomhet. Det kan bli aktuelt at deler av E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 4

området i en periode brukes til håndtering av brukbare masser. Fylkesmannen var opptatt av at det må sikres utfylling av området som reguleres. Reguleringsplan for området er nå utarbeidet og oversendt Randaberg kommune. På Kvitsøy ble det orientert om at brukbare masser som tas ut skal ikke fylles i sjø / fylling, men bearbeides på land. Dette kan skje på Kvitsøy eller på Mekjarvik, eller begge steder. Det arbeides for at masseoverskuddet på Kvitsøy kan anvendes på Kvitsøy, og at dette avklares gjennom en kommunal planprosess der større områder ses samlet (områdeplan for Krågøy og områdene rundt). Det må legges vekt på god arealbruk og god landskapstilpasning. Statens vegvesen vil gi økonomisk støtte til en kommunal planprosess og plan. Fylkesmannen gav også uttrykk for at de vil delta i videre planarbeid. Utarbeidelsen av denne planen er nå inne i sluttfasen. I Arsvågen ble det orientert om at Statens vegvesen har bedt Bokn kommune om at utfyllingsområdet ved Arsvågen som inngår i kommunedelplan for E39 Rogfast utvides og legges inn i kommuneplanen. Kommuneplanen er planlagt sendt på offentlig ettersyn i løpet av oktober, og Statens vegvesen og Fylkesmannen avventer hvordan det utfylte området blir behandlet i planen. Kommuneplanen er senere vedtatt og det er utarbeidet et planprogram for ny E39 Laupland Knarholmen hvor massedisponeringen er en del av denne planen. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 5

3. Mengder og masseoverskudd 3.1 Mengder ut av tunneler Det er gjennomført en ny beregning av tunnelmasser. Det er lagt til grunn at hovedtunnelen har et tunnelprofil med bredde 10,5 m pr løp (T10,5 x 2). Skulderen er utvidet og profilet er 1,0 m bredere pr løp enn i tidligere beregninger i kommunedelplan / KU. For armen til Kvitsøy er det lagt til grunn en bredde på 9,5 m (T9,5). Armen til Kvitsøy er lenger enn i kommunedelplan / KU, mens hovedtunnelen også øker noe i lengde som følge av mindre stigningsprosent. Bakgrunnen for økning i tunnelbredder er anbefalinger i ROS-analysen. Det er lagt til grunn at tunnelene drives på konvensjonell måte, dvs. ved sprengning. Beregningen tar høyde for tverrslag, havarinisjer, tverrforbindelser mellom løpene, opplevelsesrom, ventilasjonssjakter, pumpestasjoner, kryss med mer. Masser i dagsoner / kryss er ikke tatt med i beregningene. Masser for E39 på strekningen Smiene Harestad er heller ikke med. Masser i tunnel: - Hovedtunnel inkl. kryss (ca. 26,7 km x 2): ca. 5,4 mill. pfm 3 - Arm til Kvitsøy(ca. 4,0 km): ca. 0,3 mill. pfm 3 = Totalt: ca. 5,7 mill. pfm 3 En mer detaljert oppstilling er gitt i tabell 3.1 nedenfor. Sted / element Mengde (pfm 3 ) Hovedtunnel 4 203 000 Kvitsøy tunnel 279 000 Tverrslag, Mekjarvik 43 000 Hovedtunnel og Kvitsøy, utvidelse havarinisjer 366 000 Hovedtunnel utvidelse, bergrom 219 000 Tverrforbindelser, gangbare 68 000 Tverrforbindelser, kjørbare for redning 5 000 Tverrforbindelser, kjørbare avvik 7 000 Kryss og ramper, Kvitsøy 175 000 Pumpemagasiner og pumpestasjoner 126 000 Teknikkrom 10 000 Utvidelse ved portaler 2 000 Utsprengning for betongtunneler og portaler 124 000 Ventilasjonssjakter 65 000 Totalt 5 693 000 Tabell 3.1. Mengder i tunnel E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 6

Ved omregning fra prosjekterte faste masser (pfm) til utfylte masser brukes en faktor på 1,5. Dette tar høyde for overfjell i tunnel samt utvidelse i fyllingen. Det brukes betegnelsen utførte anbrakte masser (uam), også kalt løse masser. Utførte anbrakte m 3 er det volumet som trenges for å fylle ut tilsvarende prosjekterte faste masser. Omregnet er volumet ca. 8,55 mill. uam 3. Det er en viss usikkerhet i tallene. Det kan være vanskelig å forestille seg hvor store mengder dette faktisk er. En fotballbane er ca. 7da. Legger man ut masse i 10 m høyde på denne banen utgjør dette 70.000 uam 3. For å få plass til 500.000 uam 3 må man ha 7 fotballbaner i 10 m høyde. 3.2 Masselogistikk / fremdrift og kostnader hvor bør massene tas ut Alternativer i forhold til uttak på Kvitsøy Det er vurdert alternative måter å drive tunnelene på med hensyn til hvor massen skal tas ut. Dette er gjort med utgangspunkt i innvendingen mot en stor utfylling på Kvitsøy. Det er sett på et basisalternativ, samt 3 alternative volumer ut på Kvitsøy. Alternativ 1. Basisalternativet mest mulig rasjonell og økonomisk fremdrift Alternativ 2. Kun masser fra Kvitsøytunnelen til Kvitsøy (0,3 mill. pfm 3 ut på Kvitsøy) Alternativ 3. 1,0 mill. pfm 3 ut på Kvitsøy Alternativ 4. 1,5 mill. pfm 3 ut på Kvitsøy Det er lagt til grunn at inndriften er 40 m pr uke pr stuff (angrepspunkt / arbeidssted) og at det arbeides 46 uker pr år. Ved vurderingen er det lagt til grunn at det fra Harestad / Mekjarvik er ca. 13,8 km frem til arm til Kvitsøy, og at strekningen fra arm til Kvitsøy til Laupland er ca. 12,9 km. Når tunnelen fra Kvitsøy er sprengt ut kan det drives i begge retninger derfra samt fra Harestad og Laupland, dvs. på inntil 8 stuffer samtidig i hovedtunnelen. Ved beregningen er det lagt til grunn at hele prosjektet deles opp i 3 kontrakter med forskjøvet oppstart. Dette gjøres for at det skal være mulig for entreprenørene å kunne gi tilbud på flere av kontraktene. Det betyr at anlegget i basisalternativet startes opp på Harestad/Mekjarvik, deretter fra Kvitsøy ca. 4 måneder senere og til slutt fra Laupland ca. 8 måneder senere. I alternativ 1 drives det fra alle tilgjengelige stuffer til enhver tid. Kritisk strekning /punkt ligger mellom Mekjarvik / Harestad og arm til Kvitsøy, etter ca. 9,3 km. På den ikke-kritiske strekningen mellom Laupland og arm til Kvitsøy er det lagt til grunn at det tas ut mest masser i retning mot Laupland. På Kvitsøy tas det ut ca. 2,1 mill. pfm 3. Masser ut på Mekjarvik blir ca. 1,95 mill. pfm 3 og på Laupland ca. 1,65 mill. pfm 3. Alternativ 1 gir en drivetid på ca. 5 år. I tillegg kommer forberedende arbeider og installasjoner / komplettering, slik at total anleggstid blir lengre. I alternativ 2 er det ca. 0,3 mill. pfm 3 som skal tas ut fra Kvitsøy, og det betyr at resten må tas ut ved Mekjarvik / Harestad og Laupland. Kritisk strekning / punkt blir 13,1 km fra Laupland, noe som gir en drivetid på ca. 7 år og 1 måneder, dvs. en økning på ca. 2 år og 1 måneder i forhold til basisalternativet. I alternativ 3 vil det være ca. 0,6 mill. pfm 3 fra hovedtunnelen som kan tas ut på Kvitsøy, tilsvarende ca. 3,2 km tunnel i to løp. Mest rasjonelt er å drive 0,6 km mot Laupland og 2,6 km mot Mekjarvik / Harestad. Kritisk strekning blir ca. 11,2 km. Drivetiden i dette alternativet blir 6 år og 2 måneder, dvs. en økning på ca. 1 år og 2 måneder i forhold til basisalternativet. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 7

I alternativ 4 vil det være ca. 1,1 mill. pfm 3 fra hovedtunnelen som kan tas ut på Kvitsøy, tilsvarende ca. 5,8 km tunnel i to løp. Mest rasjonelt er å drive ca. 1,9 km mot Laupland og ca. 3,9 km mot Mekjarvik / Harestad. Drivetiden i dette alternativet blir ca. 5 år og 6 måneder, dvs. en økning på 6 måneder i forhold til basisalternativet. Vurdering av kostnader ved økt drivetid / anleggstid a) Økte finansieringskostnader Rogfast skal i hovedsak finansieres med bompenger og økt drivetid vil bety økte finansieringskostnader. Det er gjennomført en finansieringsanalyse ved å øke byggetiden med eksempelvis et år, fra 7 år (basisalternativet) til 8 år. Med en rente på 6,5 % som det er krav om skal legges til grunn, gir en økt byggetid på 1 år en økt rentekostnad på ca. 120 millioner kroner. b) Økte kostnader for byggherre og entreprenør Økt drivetid vil gi mindre rasjonell anleggsdrift. Ved økt drivetid vil både byggherre og entreprenør få økte kostnader til rigg og drift, bemanning med mer. Økt byggetid gir også en generell prisstigning og økt avskrivning. Det er vanskelig å beregne eksakt hvilke kostnader økt drivetid / anleggstid vil gi, men det er forsiktig anslått at merkostnaden vil være mellom 50 og 100 mill. kr pr år. c) Økte tidskostnader for trafikantene Økt anleggstid gir en betydelig samfunnsmessig utgift ved redusert trafikantnytte, dvs. i hovedsak tidskostnader for trafikantene. I konsekvensutredningen for E39 Rogfast er det beregnet at prosjektet gir en tidsmessig besparelse for trafikantene på ca. 9000 mill. kr over analyseperioden på 25 år. Dette tilsvarer 360 mill. kr pr år. Samlet vil de økte kostnadene for prosjektet og for trafikantene være i størrelsesorden 500 mill. kr pr år. Masser ut konklusjon Med bakgrunn i økte finansieringskostnader, kostnader for byggherre og entreprenør og tidskostnader for trafikantene må anlegget drives så rasjonelt som mulig, dvs. i henhold til alternativ 1 Rasjonell fremdrift. Dette betyr følgende (se figur 3.1): Kvitsøy: ca. 2,1 mill. pfm 3 Laupland: ca. 1,65 mill. pfm 3 Harestad / Mekjarvik: ca. 1,95 mill. pfm 3 Sum: ca. 5,7 mill. pfm 3 Tallene er beheftet med en viss usikkert, og man bør ta høyde for at avviket kan bli +/- 10%. Anlegget vil sannsynligvis bli lyst ut i 3 entrepriser med gitte grensesnitt (møtested). Det vil sannsynligvis bli lagt til grunn at det er samme inndrift pr uke for de 3 entreprisene. Dersom det viser seg underveis at det går saktere fra en side enn fra andre side, må det legges opp til at grensesnittet kan justeres for ikke å tape tid. Det vil virke inn på hvor massene blir tatt ut. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 8

Figur 3.1. Oversikt over hvor tunnelmassene tas ut 3.3 Brukbarhet av masser masser til videreforedling Gode steinmasser er en ressurs som bør utnyttes. Berggrunnen i Boknafjorden er komplisert og det er ikke mulig å få eksakt oversikt over massenes beskaffenhet før anlegget settes i gang. Usikkerheten er derfor betydelig, og det er viktig å ha fleksibilitet med hensyn til utfyllingsområder, mellomlagringsområder og områder for videreforedling av massene. Tunnelen går gjennom flere geologiske formasjoner. Aktuelle bergarter er bl.a. fyllitt, grønnstein, prekambriske gneiser, gabbro, trondhjemitt og grunnfjellsbergarter (bl.a. granitt og gneis). Fra flere av disse bergartene vil det være mulig å hente ut masser som er av en slik kvalitet at de kan knuses ned og brukes i bl.a. overbygning i anlegget og som byggeråstoff generelt. Det kan imidlertid være en ulempe at bergmassen vil inneholde mer riss og sprekker som følge av tunnelsprengningen Andre bergarter (spesielt fyllitt) vil sannsynligvis være av en slik kvalitet at de kun er egnet som fyllmasse, herunder tilrettelegging av utbyggingsområder. Med bakgrunn i geologiske kart, refraksjonsseismikk og kjerneboringer er det anslått at bortimot 30 % av tunnelmassene kan være av en slik kvalitet at de kan videreforedles (ref. Ekspertgruppe geologi, november 2011). Dette er litt høyere enn i konsekvensutredningen, der det ble antatt at ca. 25 % kunne utnyttes. Det kan være mulig at brukbare masser vil være mer enn ca. 30 %, men dette vil vi ikke vite før anlegget er i gang og laboratorietesting av materialer er gjennomført. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 9

Tunnelen fra Harestad vil gå i fyllitt i de første 6-7 km og det er derfor regnet med lite brukbare masser ut ved Mekjarvik. Det er gjort følgende forenklede fordeling / beregning av brukbare masser: Sted Antall pfm 3 totalt Andel brukbare Antall pfm 3 brukbare Mekjarvik ca. 1,95 mill. m 3 15 % ca. 0,3 mill. m 3 Kvitsøy ca. 2,1 mill. m 3 30 % ca. 0,6 mill. m 3 Laupland ca. 1,65 mill. m 3 35 % ca. 0,6 mill. m 3 Totalt ca. 5,7 mill. m 3 30 % ca. 1,7 mill. m 3 Tabell 3.2 Oversikt over brukbare masser som kan være egnet til videreforedling (prosjekterte faste m 3 ) Det er lagt til grunn at ca. 1,7 mill. pfm 3 av tunnelmassene er av en slik kvalitet at de kan videreforedles. Dette utgjør ca. 2,55 mill. uam 3 og det er en utfordring å ha en infrastruktur, arealer og masselogistikk som gjør det mulig å håndtere slike mengder. Det må også være lønnsomhet i dette og finnes et marked som etterspør slike mengder. Det kan være aktuelt å sette opp knuseverk, samt selge materiale til andre formål. Knuseverk kan bli stående i lengre tid enn selve anleggsperioden for E39 Rogfast, slik at mellomlagring / etterlagring er nødvendig. Knuseverk og mellomlagring er mest aktuelt på Knarholmen og i Mekjarvik. I forslaget til reguleringsplan for Mekjarvik sør er det lagt inn et areal i nordre del av utfyllingen som reserveres til knusing og mellomlager av tunnelmasser for salg på Nord-Jæren i fem år etter at tunneldrivingen er ferdig. Det har vært kontakt med bransjen som anslår at det er et årlig behov på mellom 2 300.000 m3 med knuste masser til byggebransjen på Nord-Jæren. Det er beregnet at ca. 0,3 mill. uam 3 vil gå med til overbygning på veganlegget (forsterkningslag). Dette vil bli produsert lokalt ved hver tunnelmunning. Dette betyr at det er ca. 2,25 mill. uam 3 som teoretisk kan ha en annen kommersiell anvendelse. Usikkerheten i andel brukbare masser er betydelig og omfanget er anslått å ligge mellom ca. 1,0 2,0 mill.uam 3, dvs. at andelen brukbare masser kan variere mellom ca. 20 40 %. Størst er usikkerheten mellom Kvitsøy og Bokn. Det er også knyttet en betydelig usikkerhet i hvor grad markedet vil eller kan ta imot så store mengder masser til annet byggeformål som det her er snakk om. 3.4 Masseoverskudd Tunnelmassene vil bli tatt ut tre steder. Kvitsøytunnelen og totalt 8,0 km av hovedtunnelen tas ut på Kvitsøy. I Mekjarvik sør tas det ut 10,2 km av hovedtunnelen, og på Laupland i Bokn tas det ut 8,5 km av hovedtunnelen. Totalt gir dette følgende mengder masser ut: Mekjarvik sør 2,94 mill. uam 3 Kvitsøy 3,17 mill. uam 3 Laupland 2,44 mill. uam 3 TOTALT 8,55 mill. uam 3 Noe av massen vil bli brukt på anlegget: Mekjarvik sør 2,94 mill. uam 3 o overbygning hovedtunnel 0,11 mill. uam 3 Netto masseoverskudd Mekjarvik sør 2,84 mill. uam 3 E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 10

Kvitsøy 3,17 mill.uam 3 o overbygning Kvitsøytunnel 0,01 mill. uam 3 o overbygning hovedtunnel 0,08 mill. uam 3 o fylling i veglinje 0,75 mill. uam 3 Netto masseoverskudd Kvitsøy 2,32 mill. uam 3 Laupland 2,44 mill. uam 3 o overbygning hovedtunnel 0,09 mill. uam 3 o fylling i veglinje 0,06 mill. uam 3 o fylling kryss Knarholmen 0,11 mill. uam 3 o fylling kryss Austre Bokn 0,14 mill. uam 3 o bakkeplanering veglinje 0,04 mill. uam 3 Netto masseoverskudd 1,99 mill. uam 3 Ut fra dette er det totale netto (inkludert brukbare masser) masseoverskuddet på anlegget 7,15 mill. uam 3. Masseoverskuddet skal gis en samfunnsmessig god utnyttelse. Med bakgrunn i dette er det helt eller delvis satt i gang planarbeid for følgende områder som kan ta imot disse massene: Mekjarvik sør, totalt utfyllingsvolum 3,00 mill. uam 3 (det totale utfyllingsvolum er på 3,50 mill. uam 3, men det er tatt hensyn til at masser fra Eiganestunnelen (0,5 mill. uam 3 ) kan plasseres i Mekjarvik sør) Kvitsøy (Krågøy) 2,00 mill. uam 3 Mellomlager Knarholmen 2,00 mill. uam 3 (til senere bruk i næringsområde Knarholmen, eller videreforedling og salg) Totalt gir dette plass for 7,0 mill. uam 3. På Kvitsøy er det et masseoverskudd i følge dette regnestykket på 0,32 mill. uam 3. Disse massene kan fraktes til Mekjarvik sør på lekter og fylles delvis ut i fyllingen der (0,16 mill. uam 3 ). Det resterende tas på land i Mekjarvik sør (anslagsvis 0,16 mill. uam 3 ), og videreforedles (knuses) for videresalg til markedet på Nord-Jæren. Det er i forslag til reguleringsplan og reguleringsbestemmelser satt av plass til et knuseverk som kan håndtere masser fra anlegget i 5 år. På Bokn er det nå enighet med kommunen om at all masse som tas ut på Laupland skal fraktes til et mellomlager på Knarholmen. Det skal i de neste årene utvikles planer for anvendelse av denne massen i området mellom Knarholmen og Arsvågen på begge sider av E39. Statens vegvesen vil bidra økonomisk til et slikt planarbeid for å sikre en samfunnsmessig god anvendelse av massene. Deler av dette området er vist i kommuneplanen for Bokn kommune som næringsområde. Dersom det blir vanskelig å få til en god nok anvendelse av massen her, vil Statens vegvesen utarbeide en reguleringsplan for utfylling i Arsvågen (1,5 mill.uam 3 ) basert på tidligere godkjente planer. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 11

3.5 Utforming av fylling i sjø Maksimal utfyllingsdybde areal ved marginalutfylling Det er gjennomført grunnboringer fra flåte ved Mekjarvik, i Arsvågen og på Kvitsøy. Det er boret ned til fast grunn / fjell for å dokumentere kvaliteten av massene på bunnen. Utstyret som brukes er på flåte kan bore med vanndybder på 40 m. Utover dette blir ikke resultatene gode nok, og man kan ikke dokumentere med tilstrekkelig sikkerhet om grunnen er stabil. Tilleggsundersøkelser med seismikk kan gi svar på om grunnen ut over 40 m er stabil nok. Det stilles strenge krav til dokumentasjon av stabilitet av grunnen. Grunnundersøkelsene vil vise om det er behov for tiltak for å stabilisere grunnen. Selve utfyllingen vil normalt være stabil med en fyllingshelning på ca 1:1,75. Det er imidlertid utført egne stabilitetsberegninger for å dokumentere helningsvinkel for fyllingene. Med fyllingsfot på kote minus 35-40 kan man regne seg tilbake til hva som er ytterkant av fylling (topp fylling), ved at det regnes med at skråningen har helning på 1:1,75 og at utfylt område har kote + 3 5. Tilsvarende kan det regnes ut hva som er den arealmessige gevinsten av en marginalutfylling, dvs den ytterste utfyllingen. Med en høydeforskjell på 40 m vil volumet for den ytterste m 2 være ca 80 m 3. Det betyr at en utfylling av f.eks 100 000 m 3 ytterst kun gir et areal på ca 1,3 daa. Ved Mekjarvik viser grunnboringer at grunnen består av fast morene. Det er gjennomført seismiske undersøkelser som verifisere at det er mulig å fylle ut dypere enn til 40 meter. Plastring av fylling etablering av kai For utfyllingsområder som ligger i sjø vil plastring av fyllingen være nødvendig. Tunnelstein er vanligvis ganske finsprengt. Det regnes likevel med at man til normal plastring kan få stein til plastring ved utsortering av tunnelstein og bruk av stein fra tunnelpåhugg / dagsoner. Til tyngre plastring vil det være nødvendig å hente stein fra utenfor anlegget. 4. Generelt om transport av overskuddsmasser og transport fra Kvitsøy 4.1 Transport ut av tunnel Grunnet store mengder og betydelige lengder er det lagt til grunn at det er en klar besparelse i at masse transporteres ut av tunnelene med store dumpere. Disse har en aksellast som ikke er tillatt på ordinært vegnett. Masser som skal fraktes på ordinært vegnett må lastes om til lastebiler. Dersom det ikke etableres egen anleggsveg må massene transporteres til mellomlager i nærheten av tunnelmunningene. Dersom anleggsveg etableres kan massene gå direkte til fyllplass, mellomlager eller til lekter / båt. 4.2 Transport med lekter / båt Pga. vær og bølger kan man ikke basere seg på at masser fra Kvitsøy kan transporteres med ordinær lekter. Stor lekter ( Nordsjølekter ) tåler bølgehøyder på inntil 3-4 m, og vil sannsynligvis kunne brukes fra Kvitsøy. Slike lektere har lang bestillingstid (inntil ca. 2 år). Transport med båt kan også være aktuelt fra Kvitsøy. Ordinær lekter kan sannsynligvis brukes fra Arsvågen dersom det er aktuelt. Priser på lektertransport er svært varierende og vanskelig å anslå. På Finnfast og på Sandfjordbrua var E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 12

kostnaden ca. 85 kr pr pfm 3 og på T-forbindelsen ca. 170 kr pr pfm 3. Alle kostnadene er gitt som prosjektkostnad og gjelder for ordinære lektere. Det er store faste kostnader ved lektertransport og dermed relativt små kostnadsforskjeller ved endrede transportlengder. I massedisponeringsplanen er det lagt til grunn en pris på 175 kr pr m 3, og at den gjelder inntil 25 km transportstrekning. Det er i denne sammenheng lagt til grunn samme pris for eventuell transport med båt. 4.3 Kostnadsbilde for massetransport Oppsummert kan vi si at det er vanskelig å anslå transportkostnader, da det er svært varierende priser på anbud og usikkerhet om fremtidig prisutvikling. Det synes som om lektertransport er noe rimeligere enn bil og båt, særlig ved lengre transportavstander. Nedenfor er det satt opp en oversikt over transportkostnader fra Kvitsøy, dvs. merkostnader i forhold til å fylle ut på Kvitsøy. Det ikke tatt stilling til hvordan massene skal transporteres (bil, båt eller lekter) eller hvor massene skal, da oversikten er satt opp for å få en grov oversikt over kostnadene. Endelige kostnader kan ikke foreligge før det foreligger godkjente reguleringsplaner og utfyllingstillatelser, eventuelle avtaler om utfyllingsområder samt anbud for utbyggingen. Volum (faste m 3 ) Lav pris 120 kr pr pfm 3 Sannsynlig pris 175 kr pr pfm 3 Høy pris 200 kr pr pfm 3 500 000 60 mill. kr 90 mill. kr 100 mill. kr 1 000 000 120 mill. kr 175 mill. kr 200 mill. kr 1 500 000 180 mill. kr 260 mill. kr 300 mill. kr Tabell 4.1. Merkostnader ved transport av overskuddsmasser fra Kvitsøy. Kostnadsbilde/ regneeksempler Alle priser er prosjektkostnad dvs. entreprisekostnad + mva, påslag for usikkerhet og byggherrekostnader. Kostnaden gjelder for prosjekterte, faste masser (pfm 3 ). Oversikten i tabell 4.1 gjelder transport fra Kvitsøy, men den kan også brukes for en eventuell transport av masser med lekter fra Arsvågen. Ved transport på bil fra masser tatt ut ved Mekjarvik eller Arsvågen er det anslått en transportkostnad på ca. 70 kr pr m 3 for en avstand på 5 km og 90 kr pr m 3 for 10 km. 5. Utfyllingsområder 5.1 Områder fra kommunedelplan og konsekvensutredning for E39 Rogfast Mekjarvik i Randaberg Kommunedelplanen for E39 Rogfast er vedtatt 12. november 2009 av kommunestyret i Randaberg. Denne viser en utfylling ved Mekjarvik samt en egen transporttunnel for masser, se figur 5.1. Utfyllingen er vist med formål Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. Det er angitt følgende planbestemmelse: Bruk av deponiområde etter anleggsfasen skal avklares i reguleringsplan. Det er nå laget et forslag til reguleringsplan med tilhørende KU for utfylling i området Mekjarvik sør i Randaberg kommune. Planforslaget skal sluttbehandles i Randaberg kommune i løpet av høsten 2014. I forslaget vises det et utfylt område i Mekjarvik sør som kan romme inntil 3,5 mill.uam 3. Massene er tenkt utfylt i sjø, og vil i hovedsak bli transportert til området via tverrslaget fra Rogfast-tunnelen. Det E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 13

er også tatt høyde for at utfylling av masser sprengt ut lokalt i området Todnemshammaren kan brukes til utfyllingen og plastring av utfyllingen. I planområdet er det satt av areal til formålene «Industri/Kai» og «Annen særskilt bebyggelse og anlegg». Det vil bli satt krav til utarbeidelse av detalreguleringsplan for formålet «Industri/kai». Området «Annen særskilt bebyggelse og anlegg» er tenkt som øvingsområde for blant annet brannvesenet. Det er gjennomført en konsekvensutredning for «ikke-prissatte konsekvenser», som er omtalt i planbeskrivelsen. Utredningen viser at tiltaket vil ha liten til middels negativ konsekvens. Konsekvensutredningen for de resterende tema i planbeskrivelsen viser at tiltaket ikke vil føre til vesentlige negative konsekvenser. Figur 5.1. Illustrasjon av forslag til reguleringsplankart for vertikalnivå over bakken. Det er tatt høyde for at det skal kunne plasseres opp til 3,5 mill. m 3 steinmasse i Mekjavik sør, men utbyggingen av utfyllingsområdet må være så fleksibel at det kan tilpasses dersom mengden masser blir mindre. Et massedeponi/utfylling i størrelsesorden 3,5 mill.m 3 vil dekke et areal på om lag 200 daa ved fyllingsfot, og gi et overflateareal på om lag 120 daa. Toppen av utfyllingen er planlagt til kote 3. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 14

Figur 5.2. Illustrasjon som viser mulig utforming og arealkrav for planlagt massedeponi, ved deponering av ca. 3,5 mill.m 3 masser. Det er utført en beregning av stabilitet som viser tilfredsstillende stabilitetsforhold i permanenttilstanden dersom fyllingen legges med planlagt skråning på 1:1,75 (med unntak av noen få profiler i syd der det anbefales å legge fyllingen med skråningshelning på 1:2). Det forutsettes at fyllingen utlegges lagvis over flere måneder slik at undergrunnen får tid til i betydelig grad å konsolideres for hvert lagutlegg. Kvitsøy Kommunedelplanen for E39 Rogfast ble vedtatt i Kvitsøy kommune 3. november 2009. I vedtaket inngår følgende (utdrag): Overskuddsmasser må benyttes til nye arealer i sjøen. Hoveddeponiområdet skal være nord for Krågøy; andre mindre deponiområder kan vurderes. Ved utforming av deponiområder skal det tas hensyn til bl.a. fremtidig bruk, deponiområdene skal tilpasses eks. landskap og det skal tas hensyn til eks. landskap og det skal tas hensyn til eks. viker slik at vanngjennomstrømning sikres I samsvar med kommunedelplankart med bestemmelser av 15.9.2009 er det følgende planbestemmelser: 1) Detaljert utforming og avgrensning av vegtiltak og deponiområde skal fastsettes i reguleringsplan 2) Bruk av deponiområder etter anleggsfasen skal fastsettes i reguleringsplan Utsnitt av kommunedelplanen på Kvitsøy er vist på figur 5.4. Det viste restriksjonsområdet / utfyllingsområdet er betydelig større enn behovet. I Fylkesmannen i Rogalands høringsuttalelse til kommunedelplan og KU til står det (utdrag): Når det gjelder Kvitsøy er det et klart behov for å utrede alternativer til foreslått deponiområde nord for Krågøy før endelig deponiløsing blir valgt. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 15

Figur 5.3. Vedtatt kommunedelplan for E39 Rogfast på Kvitsøy (utsnitt). Trasevalg for Kvitsøytunnelen er senere endret på grunn av geologiske forhold. Området som er vist i kommunedelplanen er langt større enn det er behov for, og er vist så stort for å kunne ta høyde for alternativ utforming og plassering. I detaljreguleringsplan for E39 Rogfast veg i dagen og tunnel på Kvitsøy, godkjent 16.06.2013, er det vist et utfyllingsområde like utenfor tunnelinnslaget som skal romme ca. 0,75 mill.uam 3. Det utfylte arealet skal romme starten på ny veg over Kvitsøy, området for teknisk bygg og parkeringsplasser for et mulig park & ride opplegg fra Kvitsøy. Fig. 5.4 Fotomontasje av tunnelinnslag med utfyllingsområde for Kvitsøytunnelen. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 16

Nord for Krågøy Kvitsøy kommune har i samarbeid med Statens vegvesen satt i gang et arbeid med ny reguleringsplan for området Hestholmen Krågøy. Kommunen har kjøpt området og ønsker nå å utvikle område med tanke på bolig- og næringsutvikling i kommunen. Fig. 5.5 Forslag til arealbruk på Krågøy hentet fra forprosjektet til områdereguleringsplanen. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 17

Det viste område 1 er tenkt som et nytt landskap skapt av utfylte tunnelmasser. Området er i utgangspunktet tenkt tilrettelagt for marin næring og eventuelt offentlig virksomhet. Området rommer ca. 2,0 mill. uam 3. Det finnes flere mulige utforminger av et slikt område, og områdets størrelse vil bli vurderet i reguleringsprosessen. Dybden varierer mellom noen få meter inn mot land til ca. minus 40 ved fyllingsfot mot øst. Det blir dypt mot øst og før det er gjennomført grunnundersøkelser kan det ikke dokumenteres om det er mulig å fylle lenger øst enn skissert. Området ligger værhardt til, og det må påregnes behov for kraftig plastring. Dersom grunnundersøkelser viser at det vil være mulig å fylle ut på dypt vann lenger mot øst kan områdets utstrekning (landareal) bli mindre med samme volum. Grunnundersøkelsene ble gjennomført våren 2014, men rapport foreligger ennå ikke. Arsvågen Kommunedelplanen for E39 Rogfast i Bokn er vedtatt med et stort utfyllingsområde ved Arsvågen, se figur 5.8. Utfyllingen er vist med formål Viktige ledd i kommunikasjonssystemet. Det er angitt følgende planbestemmelse: Bruk av deponiområde etter anleggsfasen skal avklares i reguleringsplan. Figur 5.6. Vedtatt kommunedelplan i Bokn (utsnitt) i Arsvågen. Utfyllingsområdet er en utvidelse av eksisterende molo i Arsvågen. Avhengig av utforming er det her plass til ca. 1,5 mill. uam 3, dersom det fylles opp til kote + 5. Det er gjennomført grunnboringer i 2011/2012 som viser at det er gode grunnforhold, og sannsynligvis ikke behov for store tiltak for å stabilisere grunnen. Området ligger relativt skjermet, så det er ikke behov for tung plastring mot bølgeerosjon med mindre området utvides. Kommunen sluttbehandlet sin kommuneplan i des. 2013 og gjorde i forbindelse med det en endring i plassering av utfyllingsområde for tunnelmasser fra Rogfast i Arsvågen. Endringen er vist i fig. 5.7. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 18

Statens vegvesen mente dette var i strid med tidligere vedtatt kommunedelplan for E39 Rogfast og leverte innsigelse mot dette forslaget med bakgrunn i at det ikke var undersøkt på forhånd, at det ligger værutsatt til og sannsynligvis rommer mindre masse enn det det er behov for i forbindelse med Rogfast-prosjektet. Figur 5.7. Utsnitt ved Arsvågen i til kommuneplan for Bokn Etter en drøfting med fylkesmannen om dette kom man fram til at siden kommuneplanen ikke vil være nøyaktig nok til å definere eksakte grenser for en fylling i sjø, vil en bare gjennom en områdeplan og detaljregulering kunne fastsette endelig formålsgrenser basert på ny informasjon om behovet for fyllingsvolum og transportproblematikk. Basert på denne forståelsen har Statens vegvesen valgt å trekke sin innsigelse til kommuneplanen i Bokn. Med bakgrunn i dette er det nå laget et planprogram med varslet plangrense som har vært på høring i feb. / mars 2014, hvor det er vist et utfyllingsområde både nord og sør for moloen i Arsvågen. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 19

Fig. 5.8 Varslet område for områderegulering av massedeponi i Arsvågen Med bakgrunn i planvarselet og vedtak av planprogrammet i Bokn kommune, kan det bli startet opp en områderegulering av området for masseutfylling i Arsvågen høsten 2014. Knarholmen / Sponavika Bokn kommune har planer for utvikling av området ved Knarholmen / Sponavika, og har lagt dette inn i kommuneplanen som ble godkjent i des. 2013, se figur 5.9. Det er vist næringsområder planert på land og noe utfylling i sjø, samt en molo. Området er totalt på ca 350 daa. Figur 5.9. Knarholmen / Sponavika Utfylt volum i sjø kan være i størrelsesorden 0,5 0,7 mill uam 3, men det er ikke avklart hvor mye masser det er behov for utenfra. Det er heller ikke avklart hvor mye tilført masse det kan være behov E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 20

for ved planering på landarealer. Bokn kommune skrev i forslag til kommuneplan at det kan være plass til alle masser for Rogfast i dette området. I behandlingen av planprogrammet for E39 Laupland Knarholmen, inkludert områder for deponering av overskuddsmasser fra tunnelen, la Bokn kommune til grunn at all overskuddsmasse fra Rogfast på Bokn skal transporteres til området mellom Knarholmen og Arsvågen og mellomlagres der. Kommunen vil selv, med økonomisk støtte fra Statens vegvesen, lage planer for hvordan massene skal anvendes på en samfunnsmessig god måte. Utfylling i Arsvågen blir etter dette en reserveløsning for Knarholmen-området. Statens vegvesen vil senere vurdere om det bør startes opp et reguleringsarbeid i Arsvågen, basert på tidligere planer, med sikte på å ha klar en reserveløsning dersom det vil bli behov for det. Fig. 5.10 Situasjonsplan for næringsområde Knarholmen / Sponavika. Det vil være behov for et stort areal til mellomlager. I reguleringsplan for E39 Laupland Knarholmen som nå er under utarbeidelse, er det i utgangspunktet satt av 120 da til rigg og mellomlager av masser. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 21

Dersom et mellomlager skal romme 2 mill.m3 med masse vil et 10 m høyt massedeponi dekke ca. 200 da. Dette tilsvarer nærmere 30 fotballbaner og blir svært synlig i landskapet. I tillegg må det settes av et stort areal til byggherrens rigg i anleggsperioden. I fig. 5.11 er det skissert opp et areal på ca. 300 da. Dette burde være et tilstrekkelig areal til å romme et mellomlager på inntil 2 mill.m 3, og entreprenørens rigg. Planavgrensningen som ble vist i planprogrammet for E39 Laupland Knarholmen må etter dette utvides. Fig 5.11 Utvidet område ved Knarholmen for å plass til et mellomlager av tunnelmasse på 2 mill. m 3 E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 22

Avstanden fra tunnelinnslaget er ca. 3 km og transporten må gå på egen anleggsveg i veglinja. Denne anleggsvegen må krysse dagens E39 i egen bro eller en undergang. Eventuell massetransport til Arsvågen må gå på egen anleggsveg (ca. 3 km). Det vil være kostnader spart og mindre inngrep i området dersom all massetransport kan gå i veglinja til Knarholmen. 6. Massedisponeringsplan grunnlag for reguleringsplaner og videre prosess 6.1 Innledning Hensikt Hensikten med massedisponeringsplanen er å få en samlet oversikt over masseoverskuddet for E39 Rogfast, og angi hvordan dette overskuddet kan anvendes på en samfunnsmessig god måte. Massedisponeringsplanen skal gi grunnlaget for å bestemme hvilke utfyllingsområder og anleggsområder som det skal utarbeides reguleringsplaner og mer detaljerte planer for som en del av E39 Rogfast. På grunn av usikkerhet både når det gjelder mengder, endelige tilgjengelige utfyllingsområder og marked kan ikke massedisponeringsplanen nå trekke en endelig konklusjon om hvor absolutt all overskuddsmassen skal plasseres og hvordan brukbare masser kan behandles. Erfaringer fra andre prosjekter (Ryfast) viser at man ikke får endelige avklaringer før tett opp til anleggsstart. Noe av årsaken til dette er at potensielle mottakere av masse hele tiden gjør markedsmessige vurderinger av pris og tilgjengelighet på masser. Usikkerhet, fleksibilitet og forutsigbarhet Massedisponeringsplanen må også ta høyde for at det er usikkerheter knyttet til: - Beregningsgrunnlaget og forutsetninger for standard for tunnelen - Nye krav til bygging av tunneler kan påvirke tverrsnittet - Andel brukbare masser - Mulighet for å selge og videreforedle brukbare masser (marked / lønnsomhet) - Muligheten for å sortere brukbare masser og ubrukbare masser (masselogistikk og områder for mellomlagring) - Tilgang til store lektere lang bestillingstid - Hvordan entreprenøren legger opp anleggsdriften og hvilke bindinger som gis i anbudene - Fleksibilitet i grensesnitt mellom ulike entrepriser - Masser på tilstøtende prosjekt (E39 Smiene Harestad) - Langt frem til anleggsstart forutsetninger kan bli endret. Foreslåtte områder kan bli uaktuelle og nye kan komme til. Kommersielle aktører kan komme på banen Usikkerheten er betydelig, og det er derfor viktig at det er fleksibilitet i planene, og at alternative utfyllingsvolum i de aktuelle områdene kan vurderes. Samtidig er det viktig for kommunene at det er en forutsigbarhet i tilgang på masser for områder som skal ha en kommersiell etterbruk. Statens vegvesen må også ha forutsigbarhet for anvendelse av masser. Ved ekstern kvalitetssikring av prosjektet (KS2) må det legges til grunn at det kan svares konkret på hvordan overskuddsmassene skal anvendes. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 23

Hva er samfunnsmessig god bruk av massene? Masser er en ressurs og det er et overordnet mål at massene fra tunneldrivingen skal gis en samfunnsmessig god bruk. Hva som menes med samfunnsmessig god bruk for masseoverskudd finnes det ikke noe fasitsvar på. Det vil også være en vurdering av hva som er mulig å få til innenfor en rimelig kostnad. Med et masseoverskudd på noe over 7 mill. uam 3 vil det uansett bli vanskelig å få til god samfunnsutnyttelse på alt med en gang. Det kan hende at bruken må ses over lang tid, og at samfunnsnytten for deler av masseoverskuddet kan bli noe mer marginal enkelte steder i prosjektet. Det finnes heller ikke noen god metode for å regne ut / vurdere samfunnsnytten. Å sette opp et regnestykke slik som i programmet EFFEKT og en oppstilling i hht HB 140 Konsekvensanalyser, mener vi ikke lar seg gjøre på en god nok måte. Vi kan heller sette opp noen hovedpunkter som kan tas med i videre drøfting og anbefaling av hvilke områder som bør legges til grunn. Miljømessige forhold - Landskapstilpasning / tilpasning til omgivelsene - Konflikt med kulturminner, naturmiljø og naturressurser - Energibruk / utslipp ved massetransport Etterbruk - arealutnyttelse - Størst mulig areal pr utfylt masse - Arealbruk i tråd med kommunale planer - Mulighet for kai og sjørettet næring - Effektivt transportarbeid i driftssituasjonen (nærhet til marked, nærhet til arbeidstakere, nærhet til overordnet vegnett, kollektivtilbud) Kostnader og verdiskapning - Kostnader ved massetransport og etablering av utfylling - Verdiøkning på utfylte arealer Alle disse forholdene er sentrale temaer i de reguleringsplanene for massedeponiene som nå er under utarbeidelse. 6.2 Vurdering av områder for plassering av overskuddsmasser I kap. 3.2 er det konkludert med at anlegget må bygges rasjonelt og at masser må tas ut av tunnelen i tråd med dette. Masseoverskuddet vist i tabellen nedenfor. Sted Masseoverskudd (beregnet) Med usikkerhet (spenn) Mekjarvik ca. 2,84 mill. uam 3 2,5 3,1 mill. uam 3 Kvitsøy ca. 2,52 mill. uam 3 2,2 2,8 mill. uam 3 Arsvågen ca. 2,00 mill. uam 3 1,7 2,3 mill. uam 3 Totalt ca. 7,36 mill. uam 3 6,4 8,2 mill. uam 3 Mekjarvik sør / masser tatt ut ved Mekjarvik Ved Mekjarvik er det beregnet at det skal tas ut ca. 2,94 mill.uam 3 og at det er et masseoverskudd på ca. 2,84 mill. uam 3 fra E39 Rogfast. I forslaget til reguleringsplan er det beregnet at det kan være plass til ca. 3,5 mill. uam 3 i området Mekjarvik sør. Våren 2014 har det dukket opp et behov for å plassere 0,5 mill.uam 3 overskuddsmasse fra E39 Eiganestunnelen i området Mekjarvik sør. Trekkes dette fra vil det være plass til ca. 3,0 mill. uam 3 fra Rogfast i Mekjarvik sør. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 24

Ved Mekjarvik ligger det til rette for å kunne etablere et område for sortering, mellomlagring og bearbeiding av brukbare masser tatt ut direkte fra tunnelen. Slike masser kan transporteres fra Kvitsøy med lekter eller båt for mellomlagring på utfylt areal. Her er det reguleringsmessig nå foreslått lagt til rette for etablering av et knuseverk der det kan produseres byggematerialer for salg til produsenter i Nord-Jæren-regionen i en periode på fem år etter at tunneldrivinger er ferdig. Den samfunnsmessige bruken av massene ved Mekjarvik vil være svært god. Det er få miljømessige konflikter, god etterbruk, kort transportavstand og de utfylte arealene vil kunne få en betydelig markedsverdi. Det er naturlig at deler av verdiøkningen tilfaller brukerne av tunnelen slik at bompengeperioden kan kortes inn. Dette gjøres gjennom salg av massene etter egen avtale. Samlet vurdering Ved Mekjarvik ligger det godt svært godt til rette for å fylle ut masser fra E39 Rogfast som tas ut av direkte fra tunnelen. Det kan etableres et attraktivt, sjønært næringsområde. Den samfunnsmessige bruken av massene er svært god, og brukerne av tunnelen får ta del i verdiskapningen. Mekjarvik kan være et aktuelt område for mellomlagring av brukbare masser, også for masser tatt ut andre steder på anlegget. Arsvågen og Knarholmen / masser tatt ut i Bokn (Laupland ) På Bokn (Laupland) er det beregnet at det skal tas ut ca. 2,44 mill. uam 3. Masseoverskuddet er på ca. 2,0 mill. uam 3. Det er da trukket fra masser til bruk i veglinja (ca. 0,45 uam 3 ). I forbindelse med behandlingen av planprogrammet for E39 Laupland Knarholmen pekte kommunen på området Knarholmen / Sponavika som et godt alternativ for plassering av overskuddsmasser fra Rogfast. Området ligger relativt nær Laupland og transportkostnadene er på samme nivå som transportkostnader til Arsvågen, som lå til grunn i KDP for Rogfast. Det vil i området Knarholmen / Sponavika sannsynligvis være mulig å få til en bedre permanent arealbruk enn ved Arsvågen. For å sikre fleksibilitet og øke muligheten til å kunne anvende brukbare masser, anbefales det å sette av et større område ved Knarholmen til mellomlagring av all overskuddsmasse. Volumet på denne massen er ca. 2 mill. uam 3. Det vil bli tatt høyde for dette i reguleringsplanen for E39 Laupland Knarholmen, hvor det settes av et større areal til rigg / mellomlager i anleggsperioden. Bokn kommune vil nå starte opp et arbeid med å utvikle hele området mellom Knarholmen og Arsvågen med tanke på å utvikle nærings- og boligarealer. Overskuddsmassen fra Rogfast vil være en viktig ressurs for å få til en god utvikling av dette området. Utfylling i Arsvågen, som lå inne i opprinnelig KDP for Rogfast, og også er vist i KP for Bokn, blir etter dette kun en reserveløsning for anvendelse av overskuddsmassene på Bokn. Avhengig av utforming er det plass til ca. 1,5 mill. uam 3 i Arsvågen, dersom det fylles opp til kote + 5. De miljømessige forholdene ved denne utfyllingen er avklart gjennom konsekvensutredningen til kommunedelplanen. Denne konkluderer med at Også for massedeponiet viser en samlet vurdering negativt bidrag til netto nytte, uten at det er svært store negative konsekvenser på noen deltema. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 25

Etterbruken av området er ikke avklart, men i kommuneplanen for Bokn er det vist næringsområde. Området ligger værhardt til og det kan være krevende å finne en kommersiell etterbruk. Samlet vurdering masser tatt ut i Bokn (Laupland). Det legges til grunn at all overskuddsmasse fra Rogfast i Bokn kommune transporteres til et mellomlager i området Knarholmen med tanke på senere anvendelse til nærings- og boligutviklingsområder i dette området. Rogfast-anlegget vil pågå over lang tid. I den grad områder får sin planavklaring, kan det være aktuelt i løpet av anleggsperioden for Rogfast, at opparbeidelsen av området starter med bruk av Rogfast-masser. 6.2.3 Kvitsøy/ masser tatt ut på Kvitsøy Mengder og usikkerhet På Kvitsøy er det beregnet at det skal tas ut ca. 3,17 mill. uam 3. Det er beregnet et masseoverskudd på 2,32 mill. uam 3. Det pågår nå en områderegulering av Krågøy / Hestholmen. I denne planen er det foreslått at ca. 2,0 mill. uam 3 plasseres i en utfylling i forlengelsen av Krågøy. Den resterende mengden må fraktes på lekter til Mekjarvik til utfylling i regulert fyllingsområde der. Det er videre lagt opp til at ca. 0,16 mill. uam 3 mellomlagres og videreforedles på land med tanke på videresalg til markedet på Nord-Jæren. Vurdering av utfyllingsområder Kvitsøy / Krågøy Det er i gang en prosess for regulering av Krågøy / Hestholmen gjennom en områdeplan. Foreliggende skisse (figur 5.5) er basert på foreløpig vurdering fra Statens vegvesen og Kvitsøy kommune. Vurderingene nedenfor er gjort med bakgrunn i denne. De overordnede, miljømessige forholdene ved vedtatt utfylling er avklart gjennom konsekvensutredningen til kommunedelplanen. Utredningen omfatter et større område enn det som er vist nå, og konkluderer med at Også for massedeponiet viser en samlet vurdering negativt bidrag til netto nytte, uten at det er svært store negative konsekvenser på noen deltema. Det lages imidlertid nå en ny KU knyttet til områdeplanen, som også omfatter utfyllingen på nordsiden av Krågøy. Arealbruken på utfylte områder er ikke avklart, men Kvitsøy kommune har uttrykt et klart ønske om nye næringsarealer. Begge områder på Krågøy ligger i forlengelse av delvis utfylte næringsarealer. Dagens virksomhet på Krågøy er lagt ned og betydelig arealer på land kan gis en ny bruk. Kvitsøy kommune har overtatt eiendommen og vurderer området som svært aktuelt som en buffer for å skjerme eksisterende bebyggelse på Kvitsøy når Rogfast er etablert. All erfaring fra andre øyer som har fått fastlandsforbindelse tilsier at det vil bli stor etterspørsel etter ledige arealer. Arealbruken på utfylte områder må ses i sammenheng med total bruk av Krågøy. Det er mulighet for etablering av kai og sjørettet næringsvirksomhet. Kostnadene ved å fylle ut masser ved Kvitsøy er relativt lave. Det er mindre sannsynligvis at det kan frigjøres store arealmessige verdier her, slik at eventuelle inntekter ved salg av massene sannsynligvis vil være begrensede. E39 Rogfast - Massedisponeringsplan 9. juli 2014 26