Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten

Utredning for DN Nr. 1999-8 Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten Innstilling fra Verneplanutvalget for Oslofjorden y Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning

Rapporten refereres som: Verneplanutvalget for Oslofjorden 1999: Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten. Utredning for DN (Direktoratet for naturforvaltning) 1999, nr.8:1-274. Forsidetegning: Kart over Oslofjorden med planområdet markert med hel strek. Området er identisk med det areal som ved kgl.res. 9.7.1993 fikk innført rikspolitiske retningslinjer (RPR- Oslofjorden) etter Plan- og bygningsloven. Denne side: Hettemåker. Tegning Gunnar Johnsen, Fredrikstad Vignetter forside: Landsneglen Spermodea lammellata, blodstorkenebb og reken Crangon crangon

Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten Innstilling frå Verneplanutvalget for Oslofjorden Utredning for DN 1999-8 TRONDHEIM (2. opplag 2001)

Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 - Telefaks: 73 58 05 01 http://www.naturforvaltning.no Utredning for DN Nr. 1999-8 Tittel Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten Forfatter Verneplanutvalget for Oslofjorden Utvalgssekr: Geir Hardeng Antall sider 274 Emneord ISSN 0804-1504 ISBN 82-7072-358-4 TE 848 Keywords Dato: 31.12.1999 2. rev. opplag, august 2001 Verneplan, kystnære områder, Oslofjorden Østfold, Oslo/Akerhus, Buskerud, Vestfold, Telemark, biologisk mangfold Nature conservation plan, coastal areas, Oslofjord / Telemark (S.E. Norway), biological diversity Ekstrakt Et fagutvalg, oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning i samråd med Miljøverndepartementet, har sammenstilt naturfaglig materiale fra kystnære områder, her RPR-sonen (rikspolitiske retningslinjer etter Plan- og bygningsloven, PBL), fra svenskegrensen til Agder. Biomangfold (områder, vegetasjon / truete arter) er vektlagt. Status for områdevern, vernebehov og nye områder som bør vernes etter Naturvernloven, er behandlet. Andre viktige områder med lokal verdi som bør sikres utfra PBL, er listet. Naturgrunnlag, naturgeografiske regioner, naturtyper, "inngrepsfrie" områder, virkemidler for naturbevaring og litteratur er omtalt. Abstract A committee, appointed by the Directorate for Nature Management after consultation with the Ministry of Environment, has compiled biological material from coastal areas in the Oslofjord area in S.E.Norway (counties: Østfold, Oslo/Akershus, Buskerud, Vestfold and Telemark). The report discuss the status of nature conservation, the needs for more conservation areas and proposals for new localities to be protected according to the Nature Conservation Act. Plans for additional localities to be protected by the Planning and Building Act, are also listed. Basic knowledge of the landscape and natural resources in the planning area, the differences in nature/geographical regions, the pristine natural areas and different tools for nature conservation, are further commented upon in the report.

Sammendrag Innhold Utvalgets tilrådinger s.5 1. Innledningskapitler 1.1. Innledning 1.1.1. Bakgrunn s.9 1.1.2. Utvalget s. 10 1.1.3. Mandat s.10 l. l.4. Utvalgets arbeid / økonomi s. l O 1.1.5. Informasjon s. 12 1.2. Planområdet 1.2.1. Arealer s. 13 1.2.2. Befolkning s. 15 1.3. Politisk og administrativt grunnlag for verneplanen l.3. l. Områdevern / biologisk mangfold s. 16 l.3.2. Oslofjord-området s. 17 1.4. Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar s. 19 2. Biologisk mangfold og arealbruk 2.1. Biologisk mangfold 2.1.0. Innledning s.22 2. l. l. Naturgeografiske regioner s.22 2. l.2. Vegetasjonstyper / vernemotiv s.25 2.1.3.Truetearter s.27 2. l.4. Trusler mot mangfoldet s.28 2.2. Arealbruk 2.2.0. Innledning s.30 2.2.1. Arealutvikling s.30 2.2.2. "Inngrepsfrie" områder s.32 2.2.3. Fritidsbebyggelse s.33 2.2.4. Friluftsliv / småbåter s.38 2.2.5. Landbruk s.40 2.2.6. Annen arealbruk på land s.41 2.2.7. Bruk av sjøbunn s.42 3. Områdevern 3.1. Status områdevern 3.1.0. Innledning s.44 3.1.1. Antall verneområder s.44 3.1.2. Verneareal s.46 3. l.3. Verneområder i naturgeografiske regioner s.47 3. l.4. Internasjonale områder s.48 3.2. Vernebehov 3.2. l. Generelt i planområdet s.50 3.2.2. Totalt verneareal s.52 3.2.3. Verneareal med ulike naturtyper s.52 3.2.4. Vernebehov utfra eksisterende vern av ulike naturtyper s.52 3.3. Grunnlagsmateriale 3.3.1. Vurdert materiale s.54 3.3.2. Mangelfullt vurdert materiale s.58 3.3.3. Manglende kunnskapsgrunnlag s.59 s. l

3.4. Prioritering av områder 3.4.1. Vernekriterier s.60 3.4.2. Vernegrupper s.60 3.4.3. Plassering av områder i vernegrupper s.61 3.5 Verneforslag og revisjoner 3.5.1. Nye verneforslag etter naturvernloven s.64 3.5.2. Sjøfugl-hekkeholmer s.65 3.5.3. Saker under behandling s.69 3.5.4. Vernevedtak som foreslås opphevet s.69 3.5.5. Revisjoner (forskrifter og grenser) s.70 3.5.6. Gjennomføring av verneplanen s.70 4. Virkemidler 4.1. Informasjon s.72 4.2. Økonomiske virkemidler s.72 4.3. Administrative virkemidler 4.3. l. Forvaltning av offentlig grunn s.73 4.3.2. Forsvarets områder s.73 4.3.3. Tinglyst avtale / servitutt s.74 4.4. Juridiske virkemidler 4.4.0. Innledning s.75 4.4. l. Naturvernloven s.75 4.4.2. Marine verneområder s.76 4.4.3. Viltloven / naturvernloven (sjøfugl) s.77 4.4.4. Plan- og bygningsloven s.77 4.4.5. Friluftsloven s.81 4.4.6. Kulturminneloven s.82 4.4.7. Skogbruksloven s.82 4.4.8. Jordloven s.83 4.4.9. Konsesjonsloven s.83 4.4.10.Forurensningsloven s.83 4.4.11.Lakse - og innlandsfiskeloven s.84 4.4.12.Saltvannsfiskeloven s.84 4.4.13.Fiskesykdomsloven og Oppdrettsloven s.84 4.4.14.Havne- og farvannsloven s.84 4.4.15.Kontinetasokkelloven/Lov om norsk økonomisk sone s.85 4.5 Virkemidler for de ulike vernekategorier 4.5.1. Vernegruppe 1-3 s.85 4.5.2. Vernegruppe 4-5 s.85 Vedlegg fra utvalget Vedlegg l Vernete områder, kommunevis s.88 Vedlegg 2 Prioriterte nye verneområder, kommunevis s. 101 Vedlegg 3 Andre viktige områder, kommunevis s. 114 Vedlegg 4 Utvalgte brev m.v. s. 125 Vedlegg 5 Info-folder om Oslofjord-verneplanen s.139 Vedlegg 6 Eksempel på bestemmelser etter PBL 25.6 s. 141 Vedlegg? Eks. på tinglyst avtale for nøkkelbiotop s. 143 a II

Vedlegg: Naturfaglige forhold 1. Naturgrunnlag 1.1. Klima s. 145 1.2. Berggrunn s.146 1.3. Løsavsetninger s.149 l.4. Marin grense s. 151 l.5. Topografi og strandlinje s.151 l.6. Oslofjorden s. 154 2. Naturgeografisk regioninndeling 2.1. Innledning s. 155 x 2.2. Nordisk inndeling s.156 2.3. Andre regioninndelinger s. 159 2.4. Inndeling av planområdet s. 163 2.5. Regionenes arealmessige betydning s. 167 2.6. Marin-geograflske regioner s. 169 3. "Inngrepsfrie" strandlinjer og arealer 3.1. Innledning s. 171 3.2. Strandlinjer s.172 3.3. Arealer s.172 4. Biomangfold og truete arter 4.0. Type-lokaliteter for arter og mineraler s. 174 4.1. Vegetasjon og mangfold s. 174 4.2. Havstrand s. 178 4.3. Tørrenger, berg, kystkratt, lynghei s. 178 4.4. Barskog s. 180 4.5. Edelløvskog s. 180 4.6. Oreskog, annen løvskog s. 181 4.7. Myr s.181 4.8. Kystlandskap s.181 4.9. Jordbrukslandskap s.181 4.10. Vann og vassdrag s.181 4.11. Dammer s. 182 4.12. Marine områder s. 182 4.13. Nøkkelbiotoper og indikatorarter s. 184 4.14. Rødlistearter s. 185 4.15. Laverestående planter 4.15.1. Sopp s.186 4.15.2. Lav s.188 4.15.3. Alger s.190 4.15.4. Moser s.192 4.16. Karplanter 4.16.1.Artsantall og plantegeografi s.194 4.16.2.Truete karplanter 4.16.2.0. Innledning s. 195 4.16.2.1.Øyer og fastland s.196 4.16.2.2. Fredete arter s. 197 4.16.2.3. Foreslåtte artsfredninger s.198 4.16.2.4. "Direkte truete"og "sårbare"arter s.199 4.16.2.5. Kommunevis og fylkesvis status over truete arter s.202 III

4.17. Virvelløse dyr 4.17.0. Innledning 4.17.1. Artsfredninger 4.17.2. Mangfold i ferskvann 4.17.3. Mangfold på land 4.17.3.1.Biller 4.17.3.2.Sommerfugler 4.18. Virveldyr 4.18.1.Fisk 4.18.2.Amfibier og krypdyr 4.18.3.Fugl 4.18.4.Pattedyr 5. Vernete områder, etter vernemotiv og naturgeografisk region 6. Nye verneområder (vernegruppe 1-3), etter vernemotiv og naturgeografisk region s.209 s 210 s.210 s.211 s.211 s.211 s.212 s.212 s 212 s.213 s.215 s.236 Vedlegg: Litteratur s 260 Tegning: Hermod Karlsen IV

Forord I samråd med Miljøverndepartementet (MD) nedsatte Direktoratet for naturforvaltning (DN) i 1992 et utvalg til å utarbeide et utkast til en verneplan for viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten. Ved kgl.res. 9.7.1993 ble det med hjemmel i Plan- og bygningsloven (PBL) fastsatt rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjord-regionen (RPR-O). Oslofjordområdet er den region her til lands som har høyest biomangfold. Planområdet for verneplanen er RPR-O-sonen, som er sterkt utsatt for ulike typer påvirkning med høyt press på arealene. St meld nr 58 (1996-97 s.53) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, som ble behandlet av Stortinget 5.5.1998 (Innst S nr 150,1997-98), slår bl.a. fast at "Det tas sikte på at det forberedende arbeidet med utkast til en egen verneplan for Oslofjorden skal være avsluttet innen år 2000". Foreliggende planarbeid er tverrfaglig med vekt på biomangfold og ulike naturtyper. Registreringer i utvalgets regi ble avsluttet i 1996, og en rekke fagrapporter foreligger som underlag for utvalgets prioriteringer. Her inngår også undersøkelser av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra DN. Naturfaglige registreringer fra 1970- og 80-tallet er også lagt til grunn. Utvalget står bak rappotens hoveddel (s.1-86) og "Vedleggfra utvalgef (s.88-143). Vedlegg "Naturfaglige forhow (s. 144-274) er øvrig materiale ved utvalgets sekretær. Utvalget er ledet av Ingerid Angell-Petersen, DN. Geir Hardeng, miljøvernavdelingen, fylkesmannen i Østfold, har organisert feltarbeidet, vært sekretær og har utarbeidet rapporten. Ingerid Angell-Petersen (Direktoratet for naturforvaltning) Bertil Andersson Karl Hagelund Sigmund K. Hansen (Buskerud) (Vestfold) (Telemark) Jon A. Markussen Geir Hardeng (Oslo / Akershus) (Østfold) I 2. opplag 2001 er en del feil rettet opp. G. Hardeng (utvalgssekr.)

Sammendrag Planområdet Planområdet omfatter sjøarealer, øyer og kystnære områder fra riksgrensen til Agder. Området er identisk med virkeområdet for vedtatte rikspolitiske retningslinjer etter Plan- og bygningsloven for Oslofjord-regionen (RPR-O-sonen, kgl.res. 9.7.1993). Området har et vidt mangfold av naturtyper pga store geologiske forskjeller, - fra karrig blankskurt granitt - til rasmark med rik basalt, samt områder med kambrosilur. Ulik berggrunn gjenspeiles i terreng, landformer og vegetasjon. Pga gunstig klima og områder med kalkrik grunn, er floraen ofte rik. Sett under ett er planområdet landets mest artsrike region. Særlig har strandområdene og øyene mange særegne og artsrike miljøer. Her finner vi bl.a. mange sjeldne planter og insekter på "norsk rødliste" (jfr. DN 1992 og 1999). RPR-O-sonen dekker totalt ca 3.600 km 2, ca 1/3 landareal og ca 2/3 sjøareal, ca 315 mil strandlinje rundt fastland og øyer. Planområdet er et pressområde utfra arealbruk og påvirkning. Svært mange steder har verdifulle naturmiljøer gått tapt ved utbygging, eller naturkvalitetene har blitt sterkt redusert pga ulike typer bruk, slitasje og forstyrrelse. Flg. gjenværende såkalte "inngrepsfrie" områder finnes, definert som "landarealer med beliggenhet >1 km fra vei, jernbane, større kraftlinje eller regulert vassdrag": - Ca 3/4 km2 areal på fastland er «inngrepsfrie», men er ikke «hyttefrie». "Inngrepsfrie" og helt "hyttefrie" fastlandsarealer som grenser til sjø, finnes ikke. - 2 «inngrepsfrie» hele øyer er > V* km 2 og helt uten hytter. -10 øyer uten fastlandsvei har intakte strandlinjer på minimum 3 km - 9 kyststrekninger på fastland (7) og på øyer (2) med fastlandsvei har minimum 3 km strandlinjer som tilnærmet "hyttefrie" og uten større naturinngrep. - 4 strandlinje-strekninger, hver på min. 3 km, er tilnærmet "hyttefrie" og "inngrepsfrie". Naturforhold og vernemotiv Naturgrunnlag og biomangfold er beskrevet i rapportens vedlegg "Naturfaglige forhold' (s. 145-214), der det er utarbeidet en naturgeografisk regioninndeling, som er anvendt ved vurdering av vernebehov: «Kystskog-regionen» er den største regionen i RPR-O-sonen, med en -«Østfold-sone» med gneiser og granitter, og en -«Vestfold-sone» med basalter, porfyrer, larvikitt og ringerikssandstein, som strekker seg over til Jeløya - Søsterøyene i Østfold. «Kambrosilur-sonene» finnes i 3 delområder: -Ved Oslo og et stykke sørover vestsiden av fjorden -Lengst syd i Hurum / Sandebukta -Grenland (Eidangerhalvøya - Langesundshalvøya). De kalkrike sonene har ofte store verneverdier og høyt biomangfold, med mange truede arter. «Kystskog- og lynghei-regionen» omfatter grunnfjell i kyst-telemark, vest for kambrosiluren. «Blandingskog-regionen» finnes i delområdene:

-«Region nord» med grunnfjell på østsiden langs Indre Oslofjord, i områder med granittliknende bergarter langs fjordens vestside (sør for kambrosiluren) og rundt Drammensfj orden. -«Region syd» med grunnfjell langs vestsiden av Frierfjorden/Vollsfj orden og rundt Indre Kilsfjord i Kragerø. Planområdet har flg. hovedtyper av natur- og vegetasjon: Barskog: Gran- og furuskog Løvskog: Edelløvskog (varmekjær skog) og oreskog Ferskvann: Vassdrag, småvann og dammer Myr Havstrand Impediment, lynghei-, rasmark og kantvegetasjon Kyst- og kulturlandskap, inkl. urbane områder Marint miljø Planen tar sikte på å sikre et representativt utvalg av områder med ulike vernemotiv innenfor de naturgeografiske regioner i planområdet gjennom vernetiltak og bruk av ulike virkemidler. Vernebehov En del naturtyper er særlig utsatt for påvirkning og slitasje. Vernebehovet vurderes stort for lite nedslitte arealer med sandstrand intakte kystbekker - og elveløp med naturlige utløp i sjøen ferskvannsdammer og småtjern lite påvirket rik barskog eldre edelløvskog, inkl. nøkkelbiotoper for rødliste-arter, særlig arter tilknyttet død ved kalktørreng, eng- og hagemark ugrøftet kystnær myr Truede arter og biologisk mangfold Mange små inngrep over tid endrer kystlandskapet. Små enkeltsaker, for eksempel en hytte eller en brygge som hver for seg er "ubetydelige", blir i sum over tid vesentlige når antall saker blir mange. Den negative utviklingen og kommunenes dispensasjoner var bakgrunnen for RPR-O i 1993. Summen av mange mindre inngrep over tid får negativ betydning for biomangfoldet. Ca 60 % av alle norske «rødliste-arter» av høyerestående plantearter (karplanter) er kjent frå Oslofjord-fylkene, der 9 av 13 utryddete arter i Norge har vokst. Av gjenværende 20 voksesteder i RPR-O-sonen for 8 nasjonalt "direkte truede" planter på norsk rødliste, er bare l voksested vernet. Av 222 voksesteder i RPR-O-sonen for 23 nasjonalt "sårbare" karplanter er bare 10 % av voksestedene vernet.

Prioriteringer av verneområder Med bakgrunn i naturgeografisk regioninndeling, fagregistreringer og verneverdier i etablerte verneområder, har utvalget prioritert nye verneområder i flg. grupper: Verneområder etter Naturvernloven Vernegruppe l. Nasjonalt viktige områder som må med i en verneplan 2. Regionalt viktige områder som må med i en verneplan 3. Andre viktige områder som bør med i en verneplan Plan- og bygningsloven (PEL) Vernegruppe 4. Viktige områder som må vernes etter PBL 5. Viktige områder som bør sikres etter PBL Tabell: Fylkesvis fordeling av antall områder /objekter utvalget foreslår "må" vernes etter naturvernloven (vemegruppe 1-2) og vernegruppe 3, som "bør" vernes, revisjoner av eksisterende verneområder inkludert. Østfold Oslo/A.hus Buskerud Vestfold Telemark PRR-O-sonen Vernegruppe 1-2 3 1-2 3 1-2 3 1-2 3 1-2 3 1-2 3 Sum Nye lokaliteter 35 14 9 3 7 5 28 13 24 5 104 39 143 Utvidelser /revisjon 12 2 5 0 3 1 5 3 5 2 30 8 38 Sum 47 16 14 3 10 6 33 16 29 7 134 47 181 I tillegg: -10 objekter i Barskogplan Øst-Norge (fase II) med høring i 2000 - Hovedøya i Oslo og Adaltjern i Vestfold, som tas som enkeltsaker - Utvalgets foreslåtte sjøfuglholmer uten biotopvern, men med ferdselsforbud etter viltloven ( 7) i hekketiden, inkl. 3 tidligere foreslåtte sjøfuglreservater i Østfold (Gullholmen, Lille Revlingen, Taralden). Eksisterende og nytt verneareal Tabell: Fylkesvis fordeling av eksisterende verneareal og nytt areal utvalget prioriterer for vernet (vernegruppe log 2). Nytt verneareal er stipulert, da konkrete avgrensninger av enkeltområder i felt ikke er foretatt. Østfold Akershus/Oslo Buskerud Vestfold Telemark Sum Landareal i Vernet landareal Nytt verneareal Vernet landareal etter i veraegr l og 2.i realiseringavvernegr.1+2 RPR-sonen i RPR-O l. l. 1999 Oslofi.v.planen Areal km 2 % 341 km 2 11, 8* km 2 3,5 %* 5,1 km 2 16,9* km 2 5,0 %* 101 km 2 1,8 km 2 1,8 % 1,8 km 2 3,6 km 2 3,6 % 100 km 2 0,8 km 2 0,8 % 0,7 km 2 1,5 km 2 1,5 % 332 km 2 8,2 km 2 2,5 % 8,7 km 2 16,9 km 2 5,1 % 270 km 2 8.2 km 2 3.0 % 1.7 km 2 9.9 km 2 3.7 % 1.144 km 2 30.8* km 2 2.7%* 18.0 km 2 48.8* km 2 --4.3 %* * ekskl. ca 2 1 A km 2 fulldyrket areal i Søndre Jeløy landskapsvernområde, Moss Pr. 1999 er ca 3 % eller ca 33 km 2 av RPR-O-sonen gitt vern etter naturvernloven. Dersom vernegruppe 1-3 og Barskogplanen realiseres, vil ca 65 km 2 eller 5 Vi-6 % av RPR-Osonens landareal bli vernet, dvs. ca halvparten av det faglig anbefalte i Norge.

Virkemidler I de fleste tilfeller bør områder i vernegruppe 1-3 sikres som naturreservater eller naturminner (voksesteder for «direkte truede» plantearter på norsk rødliste). I noen tilfeller er landskapsvernområde aktuelt. For et utvalg små hekkeholmer for sjøfugl er det tilstrekkelig med et ferdselsforbud i hekketiden etter Viltloven, uten spesielle biotopvernende tiltak. For enkelte statseide områder ervervet til friluftsformål, er det et mindre behov for bruk av naturvernlov, idet vernetiltak bør kunne innarbeides i områdenes forvaltning. Tilsvarende kan noen områder søkes innarbeidet i Forsvarets forvaltningsplaner som administrative vernetiltak. PBL er et godt virkemiddel til å styre utbygging, men begrenser generelt ikke landbruksdrift G ord- og skogbruk). For mange områder med beliggenhet i LNF-områder («landbruk- natur- og friluftsområde») i kommuneplaner, kan landbrukstiltak redusere verneverdier, f.eks. ved veibygging, drenering, oppdyrking, hogst eller annen næring knyttet til landbruk. Gjennom 25.6 i PBL fikk kommunene adgang til å regulere arealer til spesialområde «naturvern» i 1986. Til nå er svært få områder i RPR-O-sonen regulert til "vern". Informasjon Det er gitt informasjon om verneplanarbeidet ved annonser, orienteringer og brev til fylkeskommuner, organisasjoner og statlige etater. Alle 34 kommuner i planområdet ble invitert til samarbeid med utvalget i brev fra DN 13.5.1994 (se s.131). Verneplanarbeidet Arbeidet omfatter 1. Fagrapporter med naturfaglige registreringer 2. Utvalgets foreliggende rapport og prioriteringer til DN 3. Utarbeidelse av konkrete verneplanutkast 4. Saksbehandling og vernevedtak 5. Erstatningsoppgjør og løpende forvaltning av de etablerte verneområder. På bakgrunn av utvalgets prioriteringer, avgjør DN hvilke områder det skal utarbeides verneforslag for. Deretter følger kontakt med grunneiere, kommuner og fylkeskommuner i henhold til saksbehandlingsreglene i naturvernloven 18. Foruten utvelgelse av nye verneområder, er revisjoner av eksisterende verneområder vurdert (utvidelser, arealreduksjoner, endringer av verneregler). 5 sjøfuglreservater og en del eldre plante-, fugle- og dyrelivsfredninger er foreslått opphevet.

Utvalgets tilrådinger Utfra et sterkt arealpress og i norsk sammenheng høyt biomangfold med mange truede arter, understreker utvalget et stort vernebehov i RPR-O-sonen. Innenfor RPR-O-sonen vil 3,7 % eller ca 42 km? av landar alet bli vernet etter naturvernloven, dersom også 10 objekter i Barskogplan Øst-Norge (fase II), som skal på høring i 2000, blir realisert. Faglig anbefales 12 % verneareal (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1986). Naturvernloven Utvalget viser til at en mer aktiv bruk av eksisterende juridiske, økonomiske og administrative virkemidler i vesentlig grad ville redusere behovet for bruk av naturvernloven. I praksis blir imidlertid andre virkemidler sporadisk og tilfeldig anvendt. Det er derfor fortsatt stort behov for bruk av naturvernloven dersom bevaring av biomangfold og noen geologisk viktige forekomster skal lykkes. Utvalget tilrår bruk av naturvernloven for områder i de høyeste vernekategorier (vernegruppe 1-3) med vekt på naturreservater - og i enkelte tilfeller naturminner og landskapsvernområder. Vernegruppe l: Høyeste prioritet. Må med i verneplanen, uansett. Vernegruppe 2 : Høy prioritet. Må med i verneplanen. Vernegruppe 3 : Middels høy prioritet. Bør med i verneplanen. Dersom vernegruppe 1-3 og Barskogplanen (fase II) realiseres, vil ca 65 km? eller 5'/2-6 % av RPR-O-sonens landareal være vernet. Medregnes annet "vernet" areal, primært varig sikret e friluftsområder, vil "vernet areal" bli noe høyere. Tabell: Fylkesvis fordeling av antall områder /objekter utvalget foreslår "må" vernes etter naturvernloven (vernegruppe 1-2) og vernegruppe 3, som "bør" vernes, samt revisjoner av eksisterende verneområder. Vernegruppe Nye lokaliteter Utvidelser /revisjon Sum Østfold 1-2 3 35 14 12 2 47 16 Oslo/A.hus Buskerud 1-2 3 1-2 3 9 3 7 5 5 0 3 1 14 3 10 6 Vestfold 1-2 3 28 13 5 3 33 16 Telemark 1-2 3 24 5 5 2 29 7 1-2 104 30 134 PRR-O-sonen 3 Sum 39 143 8 38 47 181 Sjøfuglholmer Utvalgets flertall foreslår ferdselsforbud etter viltloven 715.4-1.8. på land og i en 50 m-sone på sjøen inntil høyt prioriterte hekkeholmer. Utvalgets medlem Karl Hagelund, Vestfold, mener forbudet bør vare til 15.7., som er gjeldende avslutning for ferdselsforbud i eksisterende sjøfuglreservater. Utvalget ser ikke behov for særlige jaktbegr emninger knyttet til sjøfuglholmene. Holmer med verneverdier utover hekkefugl foreslås som naturreservat med ferdselsforbud ( 22 i naturvernloven). Utvalgets flertall tilrår at ferdselsforbudstiden i eksisterende sjøfuglreservater gjøres gjeldende til 1.8., mens utvalgets medlem Karl Hagelund, mener 15.7. bør opprettholdes.

Utvalget tilrår gjeldende utsatt jaktstart til 1.10. i sjøfuglreservatene opphevet. 5 sjøfuglreservater i Nøtterøy og Kragerø foreslås opphevet. Utvalget tilrår at fylkesmannen i de respektive i RPR-O-jylker delegeres myndighet til ferdelsregulering etter - naturvernloven 22-1. ledd, jf. 8, for etablerte og nye sjøfuglreservater - viltloven 7-2. ledd for andre viktige hekkeholmer. Bekker Utvalget mener biotopvern etter lakse- og innlandsfiskeloven 7 bør vurderes brukt for de nedre deler og utløpspartier av viktige sjøørretbekker i planområdet, der det ofte også er andre verneverdier. Truede arter Utvalget understreker at artsfredning, i praksis et plukke- og innsamlingsforbud, har meget begrenset verdi. Det foreslås derfor ikke ytterligere artsfredninger. Utvalget foreslår gamle plante- og dyrelivsfredninger uten biotopvern i planområdet opphevet. Utvalget understreker et stort behov for vern av voksesteder for nasjonalt truete karplanter. Et landsomfattende plukkeforbud for et utvalg arter som foreslått av DN (1994), sikrer ikke voksestedene og kan gi falsk inntrykk av vernetiltak. Dersom utvalgets tilrådinger om nye verneområder blir fulgt opp, vil ytterligere ca 45 voksesteder (i dag 25) for "direkte truete" og "sårbare" karplanter på norsk rødliste bli vernet etter naturvernloven. Plan- og bygningsloven og kommunalforvaltning Utvalget tilrår at særlig verneverdige arealer på kommunal og statlig grunn som ikke vernes etter naturvernloven, foreslås regulert til naturvern i kommunale handlingsplaner f or biologisk mangfold. Viktige områder må legges inn som tema i kommuneplanens arealdel. Utvalget mener kommunene må oppmuntres til slik regulering. Områder i vernegruppe 1-3 som ikke vernes etter naturvernloven, samt andre viktige områder som utvalget mener bør vernes etter PBL (kalt vernegruppe 4 og 5), må gis reservatliknende reguleringsbestemmelser. Utvalget viser til ytterst beskjeden bruk av regulering til formål naturvern i de 34 kommunene i RPR-O-sonen. Utvalget tilrår derfor en ny post på statsbudsjettet (DN^s kap. 1427), kalt «Erstatning tilspesialregulering naturvern i Oslqfford-området" (post "1427.34"), der kommunene i RPR-O-sonen kan søke erstatningsmidler for regulering til naturvern. En slik post må imidlertid ikke gapa bekostning av ordinære erstatningsmidler (post 1427.32-33) for områder som vernes etter naturvernloven. Fylkesmannes miljøvernavdeling må gi faglige r ad om viktige områder (vernegr.1-5) i innspillfasen i plansaker. Når foreslått arealbruk i slike områder ikke harmonerer med bevaring, må miljøvernavdelingen fr emme innsigelse for vernegruppe 1-4. Dersom megling ikke fører fram, må innsigelse opprettholdes og saken avgjøres av MD, via DN som fagorgan. Dispensasjonssaker etter 7 i PBL i viktige områder må tilrås avslått overfor kommunen. Dersom dispensasjon likevel gis slike steder, må vedtak påklages.

Utover spesialregulering etter PEL 25.6, gir ikke PEL hjemmel til begrensinger på landbrukstiltak. I viktige områder der landbruksdrift eller næring knyttet til landbruk kan være en trussel for naturverdier som ønskes bevart, foreslår derfor utvalget vern etter naturvernloven (vernegruppe 1-3). For områder i vernegruppe 4 bør kommunen regulere til naturvernformål etter PEL 25.6. Utvalget tilrår at verneverdige arealer og nøkkelbiotoper på kommunal grunn reguleres til "naturvern" medreservatliknende reguleringsbestemmelser. Arbeidet kan tas opp i kommunale handlingsplaner for biologisk mangfold. Slike områder må legges innpå kart i kommuneplanens arealdel ved rulleringer. Viktige naturområder må synlig]øres på plankart (kommuneplan, reguleringsplan) og legges inn på databaser over verneinteressante områder, f.eks. i NATUR-BASEN. Gjennomføring av verneplanen For områder etter naturvernloven (nye områder og revisjoner) tilrår utvalget fylkesvise verneplaner, kalt "Utkast til verneplan for Oslofjorden Delplan I: Østfold Delplan II: Akershus / Oslo Delplan III: Buskerud Delplan IV: Vestfold Delplan V: Telemark." For i størst mulig grad å oppnå målsettingen i st meld nr 58, 1996-97 "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" (s.53), der det sies at et "utkast til egen verneplan for Oslofjorden skal være avsluttet innen år 2000", ber utvalget DN umiddelbart om klarsignal til å starte opp verneplanarbeidet i alle fall i et av fylkene. Fylkesvise planutkast for de øvrige fylker kan så følges opp etter hvert som økonomien tillater det. Utvalget vurderer det som meget lite gunstig å få flere runder med vern i hvert fylke og anbefaler derfor at alle områder innenfor hvert fylke behandles samlet. For områder i vernegruppe 1-3 der det av erstatningsmessige eller konfliktmessige årsaker evt. ikke vil bli utarbeidet verneforslag, tilrår utvalget bruk av innsigelse i plansaker og klage i enkeltvedtak ( 7-saker) etter PEL. Utvalget understreker at områder som av ulike grunner ikke fremmes for vern, likevel må beholde sinfagverdi (vernegruppe) i et verneplanutkast. Utvalget antar gjennomføring av hele verneplanen vil ta tid som følge av begrensete årlige midler til erstatninger. Det er derfor påkrevet med en meldeplikt-hjemmel, jfr. st meld nr 58 (1996-97), der det står at Regjeringen vil vurdere å endre naturvernloven for å styrke det juridiske grunnlaget for vernearbeidet. Endringene vil bl.a. kunne omfatte hjemler for tidsavgrenset meldeplikt på tiltak i områder som konkret vurderes for vern. Båndlegging etter PEL (4 + 2 år) bør benyttes inntil vernesaker er avklart. Hekkeholmerfor sjøfugl med forslag om ferdelsforbud i hekketiden (viltloven 7), vil ikke utløse erstatninger. Disse anbefales behandlet samlet for alle 5 fylker, uavhengig av fremdriften for øvrig for verneplanen. Dette arbeid kan ta til umiddelbart.

Dersom verneplanarbeidet trekker ut i tid, tilrår utvalget innført rikspolitiske bestemmelser etter PEL ( 17-1, 2. ledd) for et utvalg områder. Forvaltning av "offentlige" områder Utvalget tilrår gjennomført naturfaglige registreringer av arealer som eies av MD /DN, Forsvaret, Kystverket, Oslofjordens friluftsråd og Opplysningsvesenets fond. Det bør utarbeides forvaltningsplaner med kart for slike arealer, med forslag til delområder som bør sikres administrativt eller reguleres til formål naturvern. For områder som vernes administrativt, tilrås en tinglyst avtale mellom den etat (grunneier) som administrativt verner området og jylkesmannen eller kommunen. Aktiv opparbeiding i friluftsområder må unngås i verneverdige delområder der økt slitasje er uønsket. Utvalget tilrår at en ved inngåelse og ved fornyelse av servitutter i større grad innarbeider vernehensyn, f. eks. ved vurdering av ikke hogst i verneverdig kystskog. Misteltein (Viscum album) O Utgått T Fossil * Pollenftmn fra postglasial varmetid ta.l -SS Misteltein lever som halvsnylter i løvtrær og finnes i Norge bare helt kystnært rundt deler av Oslofjorden. De rikeste forekomster er i Horten-området og på Mølen i Hurum. Arten med vertstre er fredet. Tegning: Tor Arne Hauer.