Landbruksmeldingens ambisjoner og verdiskapingen - konsekvenser for verdikjedene Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen
Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder Verdiskaping skjer i verdikjeder Komplisert for politikk Men rom for lokale initiativ og løsninger
Verdiskaping skjer i verdikjeder Ambisjonene Verdiskapingen Økt volum i takt med befolkningsvekst Innovasjon og produktivitetsvekst i hele verdikjeden Helhetlige programmer for bygdeutvikling Utfordringene
Verdiskaping skjer i verdikjeder Ambisjonene Verdiskapingen - Svært ulike markeder Utfordringene Økt volum i takt med befolkningsvekst Innovasjon og produktivitetsvekst i hele verdikjeden Helhetlig programmer for bygdeutvikling Lukket marked: melk, svin, fjørfe, egg) Underdekning: Storfe, lam, melkefett, ribbe Importkonkurranse: Frukt og grønt Konkurranseutsatt foredling: RÅK
Verdiskaping skjer i verdikjeder Ambisjonene Økt volum i takt med befolkningsvekst Innovasjon og produktivitetsvekst i hele verdikjeden Helhetlig programmer for bygdeutvikling Verdiskapingen Lukket: melk, svin, fjørfe, egg) Underdekning: Storfe, lam, melkefett, ribbe Importkonkurranse: Frukt og grønt Utfordringene - på siden av tradisjonell politikk Konkurranseutsatt foredling: RÅK Produktdifferensiering Organisering (Effektive karteller og infrastruktur) Incitamenter for effektivisering
Illustrasjoner Norsk matindustri Lofotlam, sett utenfra RÅK-industrien Svineribbe
Norsk matindustri
Suksess - norsk mat- drikkevareindustri Vekstsektoren Bearbeidingsverdi: Næringsmidler og sum industri, 1999-2010, prosent endring, prisjustert Øvrig industri Næringsmiddelindustri 1999-2010 -13% 14% Den største industrisektoren Industrisektorer etter standard næringsgruppering (SN2007); omsetning (venstre. Mill kr. 2007 og 2010 Nærings-, drikkevare- Metallindustri Oljeraffinering, kjemisk Bygging av skip og båter Maskinindustri Metallvareindustri Data- og elektrisk Maskinreparasjon og - Mineralproduktindustri Trelast- og trevareindustri Møbelindustri og annen Papir- og papirvareindustri Trykking, grafisk industri Gummivare- og Annen verkstedindustri Kilde: SSB Tekstil-, bekledning- og Forklaring: Bearbeidingsverdi (her bruttoprodukt, faktorpriser), deflatert med engroprisindeks for næringsmidler og produsentprisindeks for industri 14425 14409 11329 10384 8495 7779 42461 37798 35671 29641 26544 67388 66765 64664 88499 164963
Fortrinn: Råvarebasis Norsk råvarevolum; Marint og jordbruksbasert 1995-2010 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 Sum, sjømat +110 % Jordbruk, jakt og viltstell - 1 % Akvakultur + 218 % Fiske og fangst + 33 % Særlig høy produktivitetsvekst Innovasjon God forvaltning av bestander 5000 0 Kilde: SSB, nasjonalregnskapstall i faste priser
Fortrinn: Råvarebasis Robust råvarebase: Jordbruk 60 000 50100 000% 90 % 40 000 80 % Samlet ressursbruk - 2,2 % p a + 2,5 % p a 70 % 30 000 60 % 50 % 20 000 40 % 30 % 10 000 20 % 10 % - 0 0 % Produksjons-verdi, intern. priser Budsjettstøtte Skjermingsstøtte Skjermingsstøtte Produksjonsverdi, internasjonale priser + 6,3 % p a 2002-2011
Norsk råvarevolum og industriell bearbeiding; Norsk biosektor: råvarer og industri; Omsetning av norske råvarer, bearbeidingsverdi for næringsmiddelindustri. Faste priser, 1970-2010 Indeks: Produksjon, råvarer 1970 = 100 + 80 % Omsetning: Råvareproduksjon; 240 120 100 133 87 + 33 % Verdiskaping; Mat- og drikkevarer 118 1970 1980 1990 2000 2010
Fortrinn som gir gode utsikter Perspektiv på norsk jordbruksproduksjon 12-års fremskrivning av norsk jordbruksproduksjon Endringer over 12 år. Produksjonsvolum 11 % Fremskrivning over 12 år. (volum) - Gris Kjøtt totalt 18% 27% Produsentpriser Dyrket areal -7 % 8 % - Storfe Melk - Sau 16% 14% 13% 1000 årsverk Vederlag til arbeid (2009-kr pr årsverk) -30 % 42 % Produksjon totalt Egg - Fjørfe 11 % 9% 7% Tilskudd (mill 2009-kr) 0 % Korn 1% Kilde: Klaus Mittenzwei, NILF (basert på modellen Jordmod)
Som gir gode utsikter: Vekstpotensial i marin sektor Norsk omsetning av sjømatprodukter; fremskrivning til 2050 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1999 2010 2030 2050 600 500 400 300 200 100 0 Mer enn tre-dobling 1999 2010 2030 2050 Høyproduktive havområder Marine alger Nye arter Leverandørindustri inkl. fôrproduksjon Marin ingrediensindustri Havbruk, laks og ørret Fiskerinæringen Kilde: DKNVS og NTVA (2012) Verdiskaping basert på produktive hav i 2050
Som gir gode utsikter: Vekstpotensial i marin sektor Norsk omsetning av sjømatprodukter; fremskrivning til 2050 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Og foredling ava marine og andre bioråvarer er i økende grad samme næring 1999 2010 2030 2050 600 500 400 300 200 100 0 1999 2010 2030 2050 Høyproduktive havområder Marine alger Nye arter Leverandørindustri inkl. fôrproduksjon Marin ingrediensindustri Havbruk, laks og ørret Fiskerinæringen Kilde: DKNVS og NTVA (2012) Verdiskaping basert på produktive hav i 2050
Norsk matindustri Robust, attraktivt råvaregrunnlag Stor, voksende industri Primært råvarebasert, lukket økonomi potensialet ligger i konkurranse Industriveksten primært basert på jordbruksråvarer Råvarene reservert for norsk industri har gitt rom for kostnadsøkninger Nå ligger potensialet i globale markeder
Illustrasjon: Lofotlam sett utenfra Situasjon: sannsynlig, tidvis underdekning av norsk vare Betydelige tap i distribusjon av kjøtt generelt Ugunstig for dagligvarekjeder Rema koordinerer direkte med 90 produsenter i Lofoten Prisforskjell for fårikålkjøtt: Minst 200 prosent!
Illustrasjon: RÅK-industri
Skillet: Fra råvarebasert og skjermet til konkurrerende (RÅK-foredling) Råvarebasert og skjermet Konkurrerende (RÅK)
Skillet: Fra råvarebasert og skjermet til konkurrerende (RÅK-foredling) Råvarebasert og skjermet Konkurrerende (RÅK)
Skillet: Fra råvarebasert og skjermet til konkurrerende (RÅK-foredling) Råvarebasert og skjermet Konkurrerende (RÅK)
Skillet: Fra råvarebasert og skjermet til konkurrerende (RÅK-foredling) Råvarebasert og skjermet Konkurrerende (RÅK) Primært på RÅK-vilkår bruker Orkla ASA melkeråvare tilsvarende ca 7 000 årskyr
Illustrasjon: Svineribbe Overskudd på svin, prispress, men import av ribbe Engrospris på svineribbe 20-30 kroner over detaljists utsalgspris Tilpasningen på detaljistleddet reduserer sannsynligvis råvareverdien Forsterker motivet for differensiering
Illustrasjoner Norsk matindustri Lofotlam, sett utenfra RÅK-industrien Svineribbe I tillegg har vi: Norsk frukt og grønt Småskala matproduksjon / foredling / distribusjon Lokalmat Tjenesteyting på gården; Inn på tunet, reiseliv Bygdeservice Og snart prøvesmaking salg av alkohol på gård
Komplisert politikk Fra virkemiddel i landbrukets hender til handelsstyrt leveringskjede Flere premisser fra teknologisiden Landbruks- og matpolitikken har klare begrensninger og flere utilsiktede effekter På nærings-, innovasjons- og konkurransepolitikkens arena Markedsordningen for melk; gir tilskuddsordninger for Tines konkurrenter Markedsregulering hindring for produktdifferensiering mulig motiv for vertikal integrasjon Importvernet etableringshinder for nye dagligvarekjeder Spredt primærproduksjon konkurransevridning mellom markedsregulator og utfordrere
Men rom for lokale initiativ og løsninger Bondens produksjon blir mer sentral Verdiene utløses gjennom samspill i verdikjeden Samspillet er gjerne lokalt forankret
Samspillet er gjerne lokalt forankret Ressurssituasjonen Horisontalt Vertikalt Strategien: tilpasse ressursanvendelsen til utfordringene Organisering det mest krevende Kommunale planer Produsentorganisering Hjelp underveis: KS arbeider med verktøy for styring av planprosesser samfunnsdel; NILF deltar NILF har presentrt simuleringsverktøy for økning i primærproduksjon på kommunebasis (Tenkeloftet Trøndersk landbruk)
Ambisjoner, verdiskaping og verdikjeder Verdiskaping skjer i verdikjeder uavhengig av regjering Komplisert for politikk - her råder makt og kompetanse Det gir stort rom for lokale initiativ og løsninger og det kan være viktigere enn noen gang!
Rørossamlingen 16. og 17. oktober 2013 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ivar Pettersen
Bondens produksjon blir mer sentral Merverdi ved sikker tilgang til norske produkter kjent opprinnelse grunnlag for differensiering Produksjonsplanlegging gjennom hele verdikjeden
Verdiene utløses gjennom samspill i verdikjeden Horisontalt; Samordning mellom bønder er nødvendig, men ingen selvfølge Eksempel Lofotlam Eksempel Norsk frukt og grønt Vertikalt; Koordinering avgjør verdier Vertikalt og horisontalt: Reelle klyngeeffekter