Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune

Like dokumenter
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Tingvoll, Gjemnes, Averøy og Kristiansund kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Smøla, Aure, Halsa, Surnadal og Sunndal kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Eide, Fræna, Nesset, Molde, Midsund, Aukra, Vestnes og Rauma kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Hitra, Frøya, Snillfjord og Hemne. Seniorrådgiver Bente Kne Haugdahl

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Et heiltrøndersk prosjekt. Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune»

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Nye a rtikler som publiseres i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg:

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.

Bestillerenheten i Ringerike kommune

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Lunsj Gruppearbeid Kommunane Framlegg frå gruppearbeid Kommunane Oppsummering og vel heim!

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

forts. Analyse pleie- og omsorg.

Helse- og sosialetaten

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Utfordringsanalyse av pleie og omsorgstjenesten i Nord-Trøndelag

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

Berit Otnes. Pleie og omsorg Hjelp til flere utenfor institusjon

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

Folkehelsemeldingen Hva nå?

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar : Vår dato: FM: 2007/1720/KJBA/ Kjersti Bakken,

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Fosen Kommunerevisjon IKS PROSJEKTPLAN. Kvalitet i pleie og omsorg. Rissa kommune. Forvaltningsrevisjon

Riksrevisjonens undersøkelse av kvalitet og samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Seksjonsleder Per Morten Jørgensen

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Plasseringer. Totalt

SAMMENDRAG. Variasjon i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester. Analysenotat 2/2018 SAMDATA kommune. Nr. 2/2018

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Innhold. Forord Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer Hjemmesykepleie som fagområde Pasientens hjem som arbeidsarena...

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

Effektiviseringsnettverk Kostra

Plan for legetjenesten i Bodø kommune

Utvikling i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester

St meld nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening - Framtidas omsorgsutfordringer. Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem

BAKGRUNN FOR FORSKRIFTEN

Flere med brukerstyrt personlig assistent

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE

Fem hovedutfordringer og fem strategier for å løse dem Ved Sylvia Brustad

Dypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/ /

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Leve HELE LIVET HVERDAGSREHABILITERING

Hvordan har samhandlingsreformen påvirket tjenestetilbudet innenfor pleie- og omsorgssektoren i kommunene?

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

Åpen spørretime Verdal kommunestyre

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER/VENTELISTER

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Lunsj Gruppearbeid Kommunane Framlegg frå gruppearbeid Kommunane Oppsummering og vel heim!

SAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 07/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG / BYSTYRET

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Bruk av styringsdata fra KOSTRA innen pleie og omsorg nye muligheter v/geir Halstensen KS/Effektisiseringsnettverka

Transkript:

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Ulstein, Herøy, Hareid, Sande, Ørsta, Volda og Vanylven kommune

Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene de siste åtte år: 60,0 55,3 Folkevekst siden 2010 50,0 40,0 30,0 10,0 0,0-10,0 - -30,0 42,2 35,2 27,4 30,7 26,3 26,6 30,6 28,4 15,5 12,7 14,8 11,3 7,1 6,7 8,2 7,7 2,4 4,6 4,1 3,9 3,8 1,2 3,0 2,9 4,1 0,0 0,1-0,2-0,2-4,2-3,6-4,2-7,2-5,1-8,1-8,9-12,9-11,9 0-17 år 18-49 år 50-66 år 7,9-9,4-19,9 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta

I dag Befolkning gruppert etter alder i prosent av total innbyggertall 70,0 60,0 58,4 61,1 61,2 62,8 61,9 62,3 60,8 50,0 40,0 30,0 10,0 0,0 17,6 23,7 21,8 22,6 21,2 22,2 18,8 16,0 12,6 11,6 9,7 10,3 11,4 11,3 5,7 6,0 4,2 3,1 4,0 3,9 4,4 2,3 1,5 1,1 0,7 1,2 1,1 1,3 1511 Vanylven 1514 Sande (Møre og Romsdal) 1515 Herøy (Møre og Romsdal) 1516 Ulstein 1517 Hareid 1519 Volda 1520 Ørsta 0-17 år 18-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre Ark 1

Flytte og bosettingsmønster Nettoinnflytting 2015 2016 2017 Vanylven 9-33 -12 Sande (Møre og Romsdal) -66-10 -16 Herøy (Møre og Romsdal) 24-36 -5 Ulstein 76 9 30 Hareid 87-17 -51 Alderssammensetning i kommunene i Norge forsterkes av økt sentralisering av befolkning. Sentralisering eller flytting fra distriktene har vært økende siden 2010 Det er spesielt de yngre som flytter mens de eldre blir igjen. Volda 55 18 72 Ørsta 65 75 62 Bosettingsmønstre har vist seg å ha en viss effekt på ressursbruk innen helse- og omsorgstjenester. Kommunene varierer i forhold til bosettingsmønster. 2685 11101400 499 Kommuner med stor grad av bosetting i spredtbebygd strøk kan oppleve merkostnader pga tidsbruk og Tettbygd strøk 2018 Spredtbygd strøk 2018 reisekostnader for tjenesteyterne. Tab ark 3 dia ark 4 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 5871 3077 Vanylven Sande (M. Herøy (M. og R.) og R.) Bosettingsmønster 6918 1558 4499 638 6898 2280 7731 3072 Ulstein Hareid Volda Ørsta

Omsorgsevne Aldersbæreevne 2020-2040 Fremskrevet demografi kan by på utfordringer i å rekruttere nok arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren Vanyl Sande Herøy Ulstei Harei Volda Ørsta ven (M. og(m. og n d R.) R.) 2020 2,1 2,8 3,2 4,3 3,5 3,6 3,3 2030 1,4 2,2 2,5 3,7 2,6 3,0 2,7 2040 1,0 1,6 2,0 2,9 2,2 2,7 2,3 SSB Selv om økt helse og mestring blant eldre skulle resultere økt selvstendighet vil prognosen by på utfordringer for mange kommuner Endringer i alderssammensetningen i kommunene vil også ha betydning for hvor mange familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på. Omfanget av den uformelle omsorgen er anslått til å være av samme størrelsesorden som de offentlige helse- og omsorgstjenestene En reduksjon i omsorgsbæreevnen kan føre til en alvorlig utfordring for den offentlige omsorgen. Stortingsmelding nr 15 (2017-2018) Omsorgskoeffisient 2020-2040 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 VanylvSandeHerøyUlsteinHareidVolda Ørsta en (Møre (Møre og og 2020 2,4 2,2 2,7 3,3 2,9 2,7 2,6 2030 1,4 2,2 2,1 2,8 2,0 1,9 2,1 2040 0,7 1,2 1,4 1,9 1,5 1,5 1,4 Ark 2

Helse og levekår Utvikling av antall personer i den eldste delen av befolkningen er viktig når man skal antyde behov fremover, men vel så viktig kan faktoren om helsetilstand og levekår i befolkningen være en viktig indikator. Fremtidens eldre vil møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner. vil være mer selvstendig bedre i stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen. Dersom utdanning er en god indikator hvor ressurssterk de eldre kan være, kan en forvente en mer ressurssterk eldre befolkning. Stortingsmelding nr 15 (2017-2018) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utdanning i prosent 2,4 3,7 3,4 6,5 3,8 8,7 4,1 15,7 16,5 18,6 4,3 4,4 25,2 22,4 5,3 6,0 29,9 3,7 5,3 3,3 46,3 42,1 42,5 41,5 42,2 39,3 36,2 31,2 33,2 30,1 23,6 28,6 21,8 27,6 Vanylven Sande (M. og R.)Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Fagskolenivå Videregående skole-nivå Grunnskolenivå Ark 6

Helsetilstand Diabetes Hjerte og kar Selv om flere eldre rapporterer god funksjonsevne er det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer og funksjonssvikt. Fordi levealderen har steget, vil vi få flere personer med demens. Forebyggende helsearbeid vil kunne bidra til å opprettholde befolkningens helse og bidra til flere leveår med god helse i hele befolkningen. En velfungerende helsetjeneste er en viktig forutsetning for å møte utfordringsbildet med en aldrende befolkning og flere med kroniske sykdommer. Muskel og skjelett KOLS Psykiske lidelser (Stortingsmelding nr 15 (2017-2018).

Omsorgstjenesten 50,0 40,0 30,0 Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto drifts (prosent) 40,1 39,8 30,9 32,8 30,3 29,2 31,1 33,1 28,6 29,8 23,6 25,0 35,5 36,0 30 30 33,7 34,7 10,0 0,0 Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Landet Møre og 2015 2017 Romsdal En stor del av kommunens totale tjenesteproduksjon er omsorgstjeneste Ikke bare eldreomsorg Mye av variasjon kan forklares i demografi og geografi Alle kommune bortsett fra Skaun kommune har en større andel av driftsbudsjettet til tjenesten sammenlignet med landet Bortsett fra Oppdal og Orkdal har kommunene en reduksjon i andel driftsutgifter til omsorgstjenester. Ark 39

Enhetskostnad 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 36879 32296 24800 22599 Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) 41747 38404 28775 25536 27119 28165 24935 25241 22534 23891 25360 21169 20309 18395 Landet Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Møre og Romsdal 2015 2017 Hvis man ser bort fra vanlig lønns- og prisjusteringer kan enhetskostnaden påvirkes av: Bosettingsmønster reiseavstander Andel brukere med omfattende bistandsbehov Andel av brukere med psykisk utviklingshemming (SØF-rapport nr 04/13) Andre forhold? Ark 39

Bistandsbehov Brukere med omfattende bistandsbehov i hjemmetjenesten øker økningen er størst blant yngre brukere men det er de eldste eldre som har det største bistandsbehovet (Helsedirektoratet) 60,0 50,0 40,0 30,0 44,3 38,5 31,2 30,8 30,4 27,8 28,1 25,8 40,5 36,3 33,1 23,8 45,6 43,7 22,5 21,1 54,2 49,7 46,4 41,7 25,4 25,0 23,2 40,8 34,1 33,2 28,6 10,0 0,0 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2010 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2017 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2010 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2017 Ark 8

70,0 60,0 50,0 40,0 54,355,1 41,540,6 59,4 59,2 56,6 47,4 38,7 39,5 36,8 34,1 48,2 56,5 49,5 49,0 41,4 42,5 53,153,9 39,8 37,5 54,7 49,9 44,0 40,4 30,0 10,0 0,0 4,1 4,3 3,8 13,8 6,7 3,9 0 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Andel til institusjoner 2010 Andel til institusjoner 2017 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2010 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2017 Andel til hjemmetjeneste 2010 Andel til hjemmetjeneste 2017 0 10,4 0 0,9 1,5 7,1 8,6 4,9 6,1 Ulik prioriteringer i forhold til prioriteringer av institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering noe ulikt. Ark 28

Hjemmetjenesten Mottakere av hjemmetjeneste etter alder 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2010 2017 2010 2017 2010 2017 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over Vanylven 27 34 82 94 340 332 Sande (M. og R.) 21 24 82 57 339 234 Herøy (M. og R.) 14 19 89 70 288 349 Ulstein 21 23 64 75 413 380 Hareid 21 29 108 87 363 321 D1 Ark 8 D2 ark 13 Volda 22 31 71 75 343 324 Ørsta 16 22 77 73 328 361 Økning i antall hjemmetjenestemottakere Tross økning i andel mottakere under 80 år er de eldste eldre de største forbrukerne av hjemmetjenester. Helsedirektoratet Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta

Tildelte timer 40,0 35,0 30,0 25,0 15,0 10,0 5,0 0,0 35,7 19,7 17,5 16,6 14,9 14,7 12,8 14,1 14,0 14,1 12,6 12,5 10,2 10,6 11,212,0 10,310,2 11,4 10,7 8,4 9,7 6,3 6,9 6,8 5,0 6,3 4,8 5,0 5,2 5,8 2,4 2,8 3,4 3,1 3,3 4,3 2,5 3,4 3,3 4,5 2,8 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Praktisk bistand 2010 Praktisk bistand 2017 Hjemmesykepleie 2010 Hjemmesykepleie 2017 Brukere utenfor institusjon 2010 Brukere utenfor institusjon 2017 Landsgjennomsnittet viser: Økning i de fleste tjenestetyper i hjemmet Helsetjenester øker mest mens praktisk bistand går ned Helsetjenester, praktisk hjelp til daglige gjøremål, matombringing og trygghetsalarm gis til eldre. Støttekontakt og omsorgslønn er stort sett forbeholdt de yngste mottakerne Helsedirektoratet Støttekontakt til eldre kan bidra til at eldre kan delta i aktiviteter og sosiale sammenhenger og redusere ensomhet og isolasjon Ark 14

Institusjon eller bolig med bemanning Største andelen som får langtidsopphold sykehjem er over 80 år. Utviklingen går mot flere boliger med bemanning - større andel får tildelt bolig med bemanning i forhold til institusjonsplass 4 av 5 mottakere av institusjonsplass har omfattende bistandsbehov andelen er økende noe som kan tyde på en høyere terskel for å få institusjonsplass. Helsedirektoratet 50,0 40,0 30,0 10,0 22,1 23,0 29 36 26,5 20,3 21,3 19,7 19,9 19,1 26 13,7 12,9 10,9 36 9,2 18,7 16,3 22 15,3 15,6 13,3 42 10,4 17,6 17,7 31 15,2 0,0 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017 Dia ark 8 Tab ark 8

Botilbud Eldres boligpreferanser varierer og faktorer som spiller inn er: Tilstand på ens opprinnelig bolig Fysisk og psykisk helse Tilgang på uformell omsorg Sosiale nettverk og relasjoner Munkejord, M C, Eggebø, H og Scønfelder, W. Hjemme best? 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 15,0 10,0 5,0 22,1 23,0 29 26,5 36 20,3 21,3 19,7 19,9 19,1 26 13,7 12,9 10,9 36 9,2 18,7 16,3 22 15,3 15,6 13,3 42 10,4 17,6 17,7 0,0 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017 31 15,2 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017

Medisinsk kapasitet og avsatte plasser Kommuner som har bygd opp god medisinsk kapasitet og korttidsplasser rapporterer at de kan gi forsvarlig behandling til de tilstander som før ble lagt inn i sykehus. Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem. Langtidsopphold i institusjon ytes hovedsakelig til personer med demens som ofte har omfattende bistandsbehov og krever tilrettelagte plasser. 60,0 50,0 40,0 30,0 10,0 0,0 55,8 50,0 42,941,9 36,6 38,1 33,3 28,1 30,4 22,0 24,3 21,420,9 20,9 16,7 13,113,3 15,5 9,8 12,2 14,5 8,6 7,5 5,4 7,8 3,3 5,0 5,4 5,9 5,4 5,4 5,4 0 0,0 0 0 0 0 0,7 0,0 0,0 1,8 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2010 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2017 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2010 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2017 D1 Ark 14 D2 Ark 15

Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem. Sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom. Kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling stiller større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem. I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem Rehabilitering nytter også i sykehjem - flere studier viser at også skrøpelige og hjelpetrengende pasienter bedret funksjonsevne ved rehabiliteringstiltak Statens helsetilsyn 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 0,26 0,35 0,41 0,19 0,37 0,25 0,58 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017 0,44 0,36 0,36 0,42 0,08 0,35 0,33

100 50 53 22 23 12 36 17 55 77 34 32 38 14 38 61 44 20 24 17 78 90 49 0 Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av lege siste år (antall) 2017 Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av tannhelsepersonell siste år (antall) 2017 Det er en målsetning at alle sykehjemsbeboere mottar legetjenester av god kvalitet. En indikasjon på om legetjenesten er av god kvalitet er om sykehjemsbeboeren jevnlig vurderes av lege. På landsbasis i 2017 ble 55 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder. God tannhelse bidrar til økt livskvaliteten og mulighet til god ernæring for sykehjemsbeboere. På landsbasis i 2017 var 38 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder. Viktig med vurdering av ernæringsmessig risiko for underernæring. På landsbasis i 2017 har 43,3 prosent av beboerne på sykehjem blitt vurdert for ernæringsmessig risiko. Ark 15

Kompetanse og personell 400,00 350,00 300,00 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 Avtalte årsverk omsorgstjenesten i alt Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Avtalte årsverk 2015 115,14 139,54 245,41 175,61 129,35 313,21 284,89 Avtalte årsverk 2016 17 133,33 247,99 184,44 130,12 316,95 307,83 Avtalte årsverk 2017 127,16 136,39 246,91 188,99 144,78 335,75 327,14 1,00 0,50 0,37 0,42 0,36 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr mottaker 0,74 0,71 0,55 0,44 0,43 0,44 0,51 0,49 0,52 0,38 0,39 0,32 0,37 0,39 0,37 0,50 0,38 0,44 0,00 Vanylven Sande (M. og R.) Herøy (M. og R.) Ulstein Hareid Volda Ørsta 2010 2014 2017 D1 ark 22 D2 ark 14

Fagutdanning 84 82 80 78 76 74 72 70 68 66 79 71 Vanylven Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning 69 Sande (Møre og Romsdal) 73 72 Morgendagens behov kompetansesammensetting? 71 83 Herøy (Møre og Ulstein Hareid Volda Ørsta 2010 Romsdal) 2017 69 75 73 79 76 Ark 14