Å lede til forbedring av gode pasientforløp. Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

Like dokumenter
Gode pasientforløp. Hvordan bruke målinger som styringsverktøy? Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

Å lede til forbedring av gode pasientforløp. Dere går foran og dere er alle ledere på denne reisen

Hva er viktig for deg? Hva betyr dette som retningsendring i helsetjenestene?

Læringsnettverk for gode pasientforløp, - en retningsendring

disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Måling som intervensjon og driver av forbedring

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Læringsnettverk for gode pasientforløp. En nasjonal satsing.

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Om læringsnettverk som metode og videreføring av arbeidet i Fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

Hva er viktig for deg? Hvorfor, hva og hvordan

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling. Velferdsutvikling i nytt terreng -hvordan tenke annerledes om det alle ser?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

«Hva er viktig for deg?» i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Seksjonsleder Anders Vege

v/ Anders og Michael Forbedring av pasientforløp. Bruk av oppfølgingsskjema og involvering av brukerne

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Helsedialog arbeid med spredning av metode og gode erfaringer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Oppfølgingsteam, presentasjon av mulige modeller

Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

God morgen! Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Om forbedringsarbeid på egen arbeidsplass. Ved Vibeke Bostrøm

Er Pakkeforløpet svaret?

Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen?

Anders Vege og Michael de Vibe Seksjon for kvalitetsutvikling. Dette gjør de som lykkes med vedvarende forbedring

Styrkebasert bedriftsutvikling. Pål Tanggaard (Lent)

Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet

De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune?

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Samhandling om pasientopplæring

Workshop: «Husk kart og kompass!» Dashbord for pasientsikkerhet. Mette Fredheim Anlaug Vatne Inger-Lise Lervik

Læringsnettverk Fall, Haugesund 25/ v/ Mette Fredheim Teamsammensetning

Oppfølgingsteam, mulige modeller og evaluering

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Implementering. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. koden vi ikke har knekt

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Bruker - med - virkning på sykehjem? Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling, 909

Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Ola/Olaug er multisyk Opplever akutt sykdom/funksjonsfall som krever behandling av spesialisthelsetjenesten

Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Forskrift ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Veien til en pasient- og brukersikker kommune

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Meld.St.15 -Leve hele livet. Innsatsområde- Sammenheng Karla Robles Larsen- Koordinator i læringsnettverk for gode pasientforløp i Oslo

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Forløpsmetodikk for utvikling av helhetlige pasientforløp

Framtidas Helsetjeneste Hvordan kan kommunen rigge seg for den?

Innherred samkommune. Kvalitetskommune-samarbeid. Vi har søkt! Anne Grete Wold Organisasjonsenheten Innherred samkommune

Framtidsretta pasientforløp for den eldre multisjuke pasient i Møre og Romsdal Frå symptom til heilskap

Sjekkliste for pasientforløpet. Michael de Vibe,

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke en nasjonal satsing

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Pasientsikkerhetsprogrammet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Kari Annette Os og Maren Schreiner Seniorrådgivere og prosjektledere

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Oppfølgingsteam og målepunkter for gode pasientforløp?

Samhandlingsreform med eller uten IKT?

Hva er et team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Hverdagsrehabilitering

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Suksess og utfordringer i forhold til helhetlige pasientforløp

Kvalitetsforbedring. for å styrke pårørendes tilfredshet. Trulte Konsmo, seniorrådgiver, Seksjon for kvalitetsutvikling

Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni Tidslinje.

Helhetlig pasientforløp

Styret Helse Sør-Øst RHF 16. november 2017 SAK NR REVIDERT REGIONAL STRATEGI FOR KVALITET, PASIENTSIKKERHET OG HMS

Mal for vurderingsbidrag

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Transkript:

Å lede til forbedring av gode pasientforløp Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?

disposisjon Retningsendring, dere går foran Inspirert av klassikerne Hva er de første skrittene til forbedring En liten gruppeprosess Hvordan forsterke retningsendringen? En metode I en travel hverdag, hva kan bare lederen gjøre? FHI -

År til livet - eller liv til årene? Helse Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Leveår Mye tyder på at vi allerede lever lenger uten hjelpebehov (tredje alder). Eldrebølgen kommer, men ikke en tilsvarende bølge med økt behov for helsetjenester. Spijker J, MacInnes J. Population ageing: the timebomb that isn t? BMJ 2013 2013-11-12 23:30:47;347 FHI - norskhelsenett NTNU

Omsorgstrappa Forebyggende (Lang)varige omsorgstjenester Sykehjem, Bolig 24/7 bemanning Hjemmesykepleie, +/- praktisk bistand Personlig assistanse, praktisk bistand Egenomsorg, pårørendeomsorg innsatstjenester Rehabilitering Risikoreduksjon Opplæring Ernæring Dagtilbud Transport Velferdsteknologi mm. FHI - NTNU

Every system is perfectly designed to give exactly the results it gives. Paul Batalden FHI - personalseminar 20. september 2015

Svensk strategi for retningsendring En god og jämlik hälsa God kvalitet Hållbart og uthålligt FHI - 08.02.2019

What matters to you day spreads FHI -

FHI -

HPH og Hva er viktig for deg en kongstanke FHI - 08.02.2019

Langley et al: Model for Quality Improvement FHI - Høyskolen i Oslo 02.09.2014

FHI - 08.02.2019 høyskolen i Oslo

FHI - 08.02.2019 høyskolen i Oslo

God opplæring og motivasjon Avtale hvordan utprøving av sjekklister og forbedringstiltak skal foregå God oppfølging og vurdering FHI - 08.02.2019 høyskolen i Oslo

Teste og lære og teste igjen FHI -

Evaluere reflektere - justere Gjør vi det vi har sagt vi skal gjøre? Virker det? Del resultatene; tavle Pasientens erfaring? Vurdere den nye prosessen, ev justere den med ny utprøving Ev endre sjekkliste Always never events FHI - 08.02.2019 høyskolen i Oslo

Bilder fra dagens postere FHI - 08.02.2019

Bilder fra dagens postere FHI - 08.02.2019

Hvordan har målepunktene dere har valgt vært med på å understøtte og styre arbeidet med gode pasientforløp?

Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Hjem: Bruker/pårørende Hjemmetjeneste Sykehjem Fysio-/ergoterapi HPH1: SJEKKLISTE 2 Koordinerende enhet 3 Besøk av primærsykepleier 4 Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Daglig observasjon og tjenesteyting HPH2: SJEKKLISTE HPH3: SJEKKLISTE 6 Evaluering etter fire uker HPH5: SJEKKLISTE HPH4: SJEKKLISTE Sjekklister (Trondheim) HPH0 -utskrivelse fra sykehus Fastlege 5 Besøk fastlege Legemiddelgjennomgang HPH1-Forberedelse hjemkomst HPH2-Strukturert oppfølging sykepleier innen 3 dager etter hjemkomst. Legevakt HPH3- Forberedelse time til fastlege Bestillerkontor Poliklinikk Sykehus Start 0 Utskrivning fra spesialisthelsetjenesten 1 Møte sykehus kommune HPH0: SJEKKLISTE HPH5- Fire-ukers samtale/revurdering av bruker Daglig tjenesteyting - arbeidsliste HPH4- Ved helse-/funksjonssvikt, fall, kontakt med legevakt/amk HPH6- Informasjon til sykehus ved innleggelse

Målepunkter for gode pasientforløp HPH flytskjema for gode pasientforløp

Komme meg hjem 5 10 Bli sterkere i høyre fot 3 5 Bli kvitt oksygenet 5 10 4,3 8,3 8,3 4,3 4

Målet for pasientforløpet Endring fra 1. til 2. samtale Opplevd nytte 10 9 8 7 6 Opplevd nytte 5 4 3 2 1 Virkeligheten 0-1 -2-3 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Pasienter i rekkefølge Mean: 3.50 LCL: -3.06 UCL: 10.06 EpiData Analysis Graph

Hvilke spørsmål skaper retningsendring? Stiller vi spørsmålet «Hva er viktig for deg?» Lager vi målformuleringer basert på Hva er viktig for degsamtalen? Følger vi opp svaret med tiltak for å nå målene? Spør vi igjen for å finne ut om det vi satte i gang bidro til måloppnåelse? 08.02.2019

Følge opp Innarbeides i alle tjenestene Jevnlige målinger og refleksjon Infrastruktur Opplæring av nyansatte System for videre samarbeid Kontinuerlige målinger av brukernes opplevelser integreres i tjenestene FHI - 08.02.2019 høyskolen i Oslo

Appreciative Inquiry - AI Organisasjonsutvikling med fokus på det som fungerer godt Oppdage muligheter og realisere disse Aksjonsforskning basert på anerkjennende tilnærming. Kjennetegnes ved tett relasjon mellom forsker og deltakere. Kunnskap utvikles i fellesskap og anvendes underveis i forskningen.

David Cooperrider arbeidet med sin doktorgradsavhandling om organisasjonsutvikling på Cleveland Clinic, et sykehus i USA. Aksjonsforskning som metode. Cooperrider og hans veileder Suresh Srivastva følte at det var et overforbruk av "problemfokus" - noe som hindret diskusjonen om nye organisasjonsmodeller. De gjorde den enkle oppdagelsen av at det å stille spørsmål om alt som fungerer godt i organisasjonen i seg selv bidrar til positive endringer, og Cooperrider endret fokus for doktorgradsarbeidet sitt. Resultatet ble etter hvert en ny tilnærming innen organisasjonsutvikling - Appreciative Inquiry.

Bakenforliggende teorier Sosialkonstruksjonismen Det å arbeide med språket i endringsprosesser i seg selv, er en skapende prosess. Språket vi bruker og spørsmålene vi stiller, vil bestemme hva slags svar vi får. OG, hva slags verden vi skaper. Fokus er flyttet fra det individuelle, til den samarbeidende konstruksjon. Vekten ligger på forholdet mellom mennesker. Når ulike verdener av mening møter hverandre, kan det kreative få plass, og nye realiteter og muligheter oppstå (Gergen, 2009).

Positiv psykologi Forskningen fokuserer på særlig tre områder; 1. Positive subjektive opplevelser knyttet til fortiden, her-og-nå situasjoner og fremtiden. 2. Individuelle styrker 3. Positive institusjoner og organisasjoner POS (Positiv organisasjonsforskning) Nyere forskning viser at de mekanismer som skaper høy produktivitet er de samme som skaper god helse. Bilde Niels Moestrup

Hva spør vi om? Og hvilken retning gir det Regler, kontroll, styring, oppfølging fremtid Kreativitet, endringsvilje Minimere feil handling Utløse potensialet feil kunnskap det beste/potensialet problemer spørsmål Suksess, ideer

Tradisjonell tilnærming AI Atferd Planer Prestasjoner Rapporter Motivasjon Humør Engasjement Opplevelser Overbevisning Strukturer Prosesser Prosedyrer Politikk Teknologi Normer Verdier Språk Tradisjoner Den formelle organisasjon Den uformelle organisasjon Jeg Vi

Spørsmål: Tenk tilbake på en situasjon der du opplevde spesielt god forbedring av brukernes/pasientenes helse og mestring på din arbeidsplass. Hva vil du fortelle om? Fortell historien så detaljert som mulig: Hva skjedde? Hvem var involvert? Hva var det som gjorde at dere oppnådde dette resultatet? Hva var det ved tjenesten og de som jobbet som gjorde dette mulig? Hva skal til for å få til mer av dette i fremtiden?

5D-modellen AI- prosessen Definere Hva ønsker vi å styrke i organisasjonen? Hva må vi undersøke og lære mer om for å få til dette? Realisere Hvordan fortsette arbeidet med å utvikle en verdsettende arbeidskultur og øke evnen til å improvisere? Medvirkning Medvirkning fra de berørte fra de berørte Undersøke Hvilke faktorer er til stede når organisasjonen fungerer på sitt beste? Designe Hvordan bør organisasjonen være konstruert for å sikre at de livgivende faktorer næres og utvikles hele tiden? Drømme Hvordan vil organisasjonen se ut når disse faktorene er tilstede hele tiden?

Kort oppsummering av AI En systematisk søking etter det beste hos menneskene og det beste i organisasjonen. Kjerneaktiviteten er innsamling av medarbeidernes egne historier. Historiene danner utgangspunkt for en kollektiv læringsprosess i organisasjonen. Antakelse om at organisasjonsmessige forhold har betydning for hvordan menneskene arbeider. Stiller hverandre ubetingede positive og generative spørsmål. Når alle deltar styrkes relasjonene, det skapes optimisme og øker organisasjonens kapasitet til å få frem sitt potensial.

Jim Easton, Clinic lead i NHS, England etter finanskrisen om topplederens rolle Hva er det bare du kan gjøre for at ønsket retningsendring kan skje Kommer til Lean forum i Oslo 11-12. mars www.helemennesker.no