C-undersøkelse. Rennaren

C-undersøkelse NS9410:2016 for Feltarbeid 03.05.2017 Oppdragsgiver Grieg Seafood Rogaland AS Dokumentid. B.5.5.20 / 3.00 Side 1 av 59

Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse ved lokaliteten i Rennesøy, Rogaland. Inneværende undersøkelse Denne undersøkelsen viser at faunaen i overgangssonen og ytterkant av overgangssonen virket å være tilnærmet upåvirket, da samtlige stasjoner ble klassifisert til «God» eller «Svært god». Også ved stasjonen plassert i et dypområde utenfor overgangssonen (REN-6) virket bunnfaunaen å være svært lite påvirket, til tross for et meget lavt individantall. Faunaen i anleggssonen virket å være svært påvirket av oppdrettslokaliteten, og var kraftig dominert av en forurensingsindikerende art. Det ble registrert forhøyede verdier av organisk karbon i sedimentet ved stasjonen plassert i anleggssonen, samt de to stasjonene plassert ut mot dypområdet nord for anlegget (REN-4 og REN-6). Dette er å forvente siden organisk materiale ofte naturlig akkumuleres i slike dypområder. Også nivået av kobber var noe forhøyet ved tre av stasjonene, mens de resterende støtteparameterne lå på et lavt nivå med normalt gode verdier. Totalt sett indikerer denne undersøkelsen at bare nærsonen viser tydelige tegn på organisk belastning fra oppdrettsvirksomheten, mens resten av resipienten virket å være tilnærmet upåvirket. Tidligere undersøkelse Sammenligningen viser at bunnfauna i området har holdt seg relativt stabilt. I overgangssonen indikerer resultatene at forholdene forbedret seg noe siden forrige undersøkelse, til tross for at flere parametere har endret tilstandsklasse til det dårligere. Det merkes at dette skyldes endringer i grenseverdier og standarder mellom undersøkelsene. I anleggssonen tyder bunnfaunaen på noe mer påvirkning i 2017 i forhold til 2011, og dette har også medført en endring i tilstandsklasse. Mengde organisk karbon og kobber i sedimentet har økt ved samtlige stasjoner mellom undersøkelsene, og har medført endring i klassifisering ved alle stasjonene, men det bemerkes at for kobber har grenseverdiene for klassifiseringene endret seg mellom undersøkelsene. De resterende støtteparameterne har holdt seg stabile. Neste undersøkelse Siden samlet tilstand både for stasjonene i overgangssonen og stasjonen i ytterkant av overgangssonen var «God», kreves det en ny C-undersøkelse om tre produksjonssykluser. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 2 av 59

C- undersøkelse for Rapportnummer MCR-M-17111- Dato Rapport / Dato feltarbeid 18.09.17 / 03.05.2017 Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur - - - Lokalitet Lokalitet / MTB 4120 TN Rennesøy, Rogaland Lokalitetsnummer 17357 Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter Godkjent av Akkreditering Distribusjon Grieg Seafood Rogaland AS Roy Evan Strømskag Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer 916 763 816 Stig Johar Øverland Arild Kjerstad Martin Mejdell Hektoen Bjørn Erik Bye Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Tabell 1. Hovedresultat fra C-undersøkelsen. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannon-wiener indeks (H'), økologisk kvalitetsratio (neqr), vurdering av Nærstasjonen (Nær; C1 eller andre nærstasjoner) og klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410 (2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015). Stasjon REN-1 REN-2 REN-3 REN-4 REN-5 REN-6 Parameter Antall arter 13 82 74 63 86 21 Antall individ 7960 1369 338 318 758 88 H' neqr Nær Cu 3 (Dårlig) 44 (God/Moderat) 4,135 (God) 0,689 (God) 8,3 (Bakgrunn) 5,315 (Svært god) 0,818 (Svært god) 9,1 (Bakgrunn) 4,523 (God) 0,742 (God) 13,0 (Bakgrunn) 4,793 (God) 0,771 (God) 59 (God/Moderat) 3,672 (God) 0,682 (God) 23 (God/Moderat) Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 3 av 59

Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse av lokalitet. Formålet med C- undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. Hovedprinsippet til en C-undersøkelse er at økologisk tilstand skal klassifiseres på grunnlag av biologiske kvalitetsparametere (fauna), mens fysiske og kjemiske forhold er støtteparametere (NS-EN ISO 16665 2013, Veileder 02:2013 2015, NS9410 2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO 16665 (2013), SFT-Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Ragnhild H. Malkenes og Stig Johar Øverland i FoMAS arbeider som kontrahert personell for Åkerblå på prøvetaking. Trondheim 18.09.2017 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 4 av 59

Innhold INNHOLD... 5 1 INNLEDNING... 6 2 MATERIALER OG METODER... 9 2.1 OMRÅDE OG PRØVESTASJONER... 9 2.2 PRØVETAKING OG ANALYSER... 12 2.3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER... 15 2.4 PRODUKSJON... 16 3 RESULTATER... 17 3.1 BUNNDYRSANALYSE... 17 3.1.1 REN-1... 17 3.1.2 REN-2... 18 3.1.3 REN-3... 20 3.1.4 REN-4... 22 3.1.5 REN-5... 24 3.1.6 REN-6... 26 3.1.7 Samlet neqr resultat... 27 3.2 HYDROGRAFI... 28 3.3 SEDIMENTANALYSER... 29 3.3.1 Sensoriske vurderinger... 29 3.3.2 Kornfordeling... 30 3.3.3 Kjemiske parametere... 30 3.4 SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE UNDERSØKELSE... 32 3.4.1 Sammenligning av klassifisering av bunnfauna... 32 3.4.2 Sammenligning av sediment sensoriske vurderinger... 33 3.4.3 Sammenligning av kjemiske parametere... 33 4 DISKUSJON... 34 4.1 C-UNDERSØKELSE... 34 4.2 SAMMENLIGNING... 34 5 LITTERATURLISTE... 35 6 VEDLEGG... 37 VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE)... 37 VEDLEGG 2 - ANALYSEBEVIS... 39 VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD... 42 VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER... 44 VEDLEGG 5 INDEKS FOR C1... 47 VEDLEGG 6 - REFERANSETILSTANDER... 48 VEDLEGG 7 - ARTSLISTE... 50 VEDLEGG 8 CTD RÅDATA... 55 VEDLEGG 9 BILDER AV SEDIMENT... 59 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 5 av 59

1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS9410 2016). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO 16665 2013). Dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser, inkludert forundersøkelsen, skal disse sammenlignes med de nye resultatene, og utviklingstrender skal klargjøres (NS9410 :2016). Dermed vil faunaforekomster og indekser med støtteparametere sammenlignes i lys av blant annet hvor i produksjonssyklusen prøvene er tatt, om prøvestasjoner er flyttet på, gamle og nyere standarder/veiledere som ved overgangen fra 2007 til 2016 versjonen av NS9410 Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO 16665 2013; Veileder 02:2013 2015). Normalt antall defineres som 25-75 arter per grabb og 50-300 individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02:2013 2015). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02:2013 2015). C:N forholdet viser i hvilken grad det Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 6 av 59

organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS9410 2016), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02:2013 2015). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS9410 2016). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C-undersøkelser skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (tabell 1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS9410 2016). Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 7 av 59

Tabell 1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssykluss produksjonssykluss produksjonssykluss Moderat (III) eller X C2 dårligere* Svært god (I) eller god (II) X Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 8 av 59

2 Materialer og metoder 2.1 Område og prøvestasjoner Lokaliteten ligger i Talgjefjorden på nordsiden av Rennesøy (figur 2.1.1). Talgjefjorden er en sidefjord av Boknafjorden og ut mot Boknafjorden i vest er det en terskel på omtrent 80 meter. Boknafjorden er en stor fjord med maks dyp på 590 meter, og en terskel på omtrent 250 meter ut mot havet. Bunnen under oppdrettsanlegget skråner fra omtrent 60 meter innerst til 150 meter, mens fjorden utenfor lokaliteten skråner ned mot 224 m i bunn av Talgjefjorden. Lokaliteten var tom for fisk på undersøkelsestidspunktet, men det lå et ringanlegg der bestående av 8 ringer på 160 meter. Strømmålinger for området viser at hovedstrømretningen ved spredningsdypet går mot vest, med en forholdsvis kraftig returstrøm mot øst (figur 2.1.2). Figur 2.1.1 Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med blå firkant. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Fiskeridirektoratets kartløsning, 2017). Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 9 av 59

Figur 2.1.2 Strømforhold. Figur til venstre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene. Fordelingsdiagrammet til høyre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger.. Målingene er utført på 50 m dyp. Kartdatum WGS84 (Rådgivende Biologer, 2011). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet og strømforhold (NS9410 2016). REN-1 er plassert inn mot anleggets ramme i hovedstrømretningen, REN-2 ble plassert omtrent 500 m øst for anlegget i motstrømmens retning, REN-3 omtrent 225 m nordøst for anlegget og REN-4 400 m nord. REN-5 ble plassert på samme plass som overgangsstasjonen ved foregående undersøkelse, og etter pålegg fra fylkesmannen ble REN-6 plassert på samme sted som fjernstasjonen ved foregående undersøkelse, utenfor overgangssonen (figur 2.1.3-2.1.4; tabell 2.1.1). Figur 2.1.3 Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 10 av 59

Figur 2.1.4 Anleggsplassering, fortøyningsliner og C-stasjonens innerste prøvestasjoner. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell 2.1.1 Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og overgangssone (C3, C4 og C5). Stasjon C6 er med som en ekstrastasjon og er plassert utenfor overgangssonen. Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med kartdatum WGS84 og avstand fra anlegg og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt. Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere Plassering (NS 9410) REN-1 59.07.911'N 5 43.184'Ø 0 84 FAU, KJE, GEO, PE C1 REN-2 59.07.907'N 5 43.956'Ø 500 103 FAU KJE, GEO, PE C2 REN-3 59.08.057'N 5 43.601'Ø 225 144 FAU, KJE, GEO, PE C3 REN-4 59.08.212'N 5 43.457'Ø 400 191 FAU KJE, GEO, PE, CTD C4 REN-5 59.08.113'N 5 42.965'Ø 400 128 FAU KJE, GEO, PE C5 REN-6 59.08.470'N 5 44.000'Ø 1050 221 FAU KJE, GEO, PE C6 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 11 av 59

2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO 16665 (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av vår underleverandør (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Geologiprøver Grovsortering Analyse av kornfordeling Artsidentifiserin g Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur 2.2. 1 Arbeidsflyt. Tabell 2.2.1 Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt GPS og kart Konservering CTD Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Olex, GPS og kart fra statens kartverk, WGS84 Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SAIV AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 12 av 59

Tabell 2.2.2 Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. AK = Akkreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Åkerblå AS Stig Johar Øverland TEST 252 NS-EN ISO 16665:2013 Grovsortering Åkerblå AS Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Artsidentifisering Åkerblå AS Martin Mejdell Hektoen TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Statistiske utregninger Åkerblå AS Martin Mejdell Hektoen TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Vurdering og tolkning av bunnfauna Martin Mejdell Hektoen V02:2013 (2015), SFT 97:03, NS 9410:2016 Åkerblå AS TEST 252: P32 Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO 17294-2 Total organisk karbon (TOC)* KP-AS KP-AS* - ISO 10694 mod./en13137a Kornfordeling KP-AS KP-AS - DIN 18123 Nitrogen KP-AS KP-AS TEST 070 Intern metode KP-AS* Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Grunnet et høyt antall individer ved stasjonene nærmest anlegget (REN-1) ble faunaprøver fra disse stasjonene «splittet» i henhold til intern prosedyre. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonene i overgangen Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 13 av 59

anleggssone/overgangssone REN-1 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Tabell 2.2.3 Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2S) ES 100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstandsverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 14 av 59

2.3 Tidligere undersøkelser Forrige C-undersøkelse ved lokaliteten ble gjennomført i 2011 (Hadler-Jacobsen & Johannesen, 2012). Alle tre prøvestasjonene tatt i 2011 korresponderer med stasjoner tatt i 2017, og kan dermed direkte sammenlignes. Ren 2A i 2011 ble satt på samme sted som REN- 1 i 2017, på vestsiden av anlegget i hovedstrømretningen. Ren 3 i 2011 ble plassert på samme sted som REN-5, og Ren 1 på samme sted som REN-6 (figur 2.3.1). Figur 2.3.1 Stasjonsplassering ved undersøkelsene ved lokalitet i 2017 (venstre) og 2011 (høyre). Kartene har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 15 av 59

sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 jan.14 mai.14 sep.14 jan.15 mai.15 sep.15 jan.16 mai.16 sep.16 jan.17 mai.17 Fôrforbruk (Kg) Utgående biomasse (kg) 2.4 Produksjon Fisk på lokalitet for gjeldende generasjon ble satt ut i Juli 2015. Fisk ved lokaliteten ble utslaktet i Februar 2017, så ved undersøkelsestidspunktet var det ingen fisk i anlegget. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid omtrent 6615 tonn (figur 2.4.1; Strømskag, pers. med.). 1 200 000,0 1 000 000,0 4 500 000 4 000 000 3 500 000 800 000,0 600 000,0 400 000,0 200 000,0 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0,0 0 Fôrforbuk (kg) Utgående biomasse (kg) Figur 2.4.1 Fôrforbruk ved for de siste generasjoner og frem til tidspunkt for C- undersøkelsen. Piler angir prøvetidspunkt for inneværende og foregående undersøkelse. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 16 av 59

3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse 3.1.1 REN-1 Ved REN-1 ble det registrert 7960 individer fordelt på 13 arter (tabell 3.1.1.1 og figur 3.1.1.1). Stasjonen var svært dominert av den forurensingsindikerende arten Capitella capitata (NSI-gruppe 5), og ble etter NS9410: 2016 klassifisert til Miljøtilstand 3: «Dårlig». Tabell 3.1.1.1 De ti hyppigst forekommende artene ved REN-1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata 5 7568 95 Paramphinome jeffreysii 3 180 2,3 Prionospio plumosa i.a 110 1,4 Malacoceros fuliginosus 5 85 1,1 Glycera alba 2 5 0,06 Chaetozone setosa 4 3 0,04 Mediomastus fragilis 4 2 0,03 Thyasira sarsi 4 2 0,03 Anobothrus gracilis 2 1 0,01 Lumbrineridae 2 1 0,01 Øvrige arter - 3 0,04 Prionospio plumosa Paramphinome 2 % jeffreysii 2 % Øvrige arter 1 % Capitella capitata 95 % Figur 3.1.1.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 17 av 59

3.1.2 REN-2 Ved REN-2 ble det registrert 1369 individer fordelt på 82 arter (tabell 3.1.2.1, tabell 3.1.2.2 og figur 3.1.2.1). Stasjonen var noe dominert av den forurensingstolerante arten Galathowenia oculata, og var som helhet dominert av arter i NSI-gruppe 3 og 4. Prøvestasjonen ble etter Veileder 02:2013 klassifisert til tilstandsklasse II: «God». Tabell 3.1.2.1 De ti hyppigst forekommende artene ved REN-2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Galathowenia oculata 3 408 30 Kurtiella bidentata 4 158 12 Capitella capitata 5 136 9,9 Amphiura filiformis 3 106 7,7 Paramphinome jeffreysii 3 87 6,4 Chaetozone setosa 4 36 2,6 Diplocirrus glaucus 2 36 2,6 Thyasira flexuosa 3 34 2,5 Abra nitida 3 29 2,1 Amphictene auricoma 2 22 1,6 Øvrige arter - 317 23 Øvrige arter 49 % Galathowenia oculata 30 % Kurtiella bidentata 11 % Capitella capitata 10 % Figur 3.1.2.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell 3.1.2.2 Resultater for REN-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 18 av 59

gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 68 59 63,5 82 N 879 490 684,5 1369 NQI1 0,719 0,675 0,697 0,707 0,671 0,682 H' 3,730 4,119 3,924 4,135 0,703 0,726 J 0,613 0,700 0,656 0,650 H'max 6,087 5,883 5,985 6,358 ES100 25,930 27,940 26,935 27,190 0,717 0,720 ISI 8,912 9,143 9,028 9,346 0,745 0,776 NSI 21,086 17,263 19,175 19,715 0,567 0,589 DI 0,894 0,640 0,767 0,767 Tilstandsverdi 0,689 0,681 0,698 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 19 av 59

3.1.3 REN-3 Ved REN-3 ble det registrert 338 individer fordelt på 74 arter (tabell 3.1.3.1, tabell 3.1.3.2 og figur 3.1.3.1). Stasjonen var ikke dominert av noen enkeltart, men var som helhet noe dominert av individer tilhørende arter i NSI-gruppe 3 og 4. Prøvestasjonen ble etter Veileder 02:2013 klassifisert til Tilstandsklasse I: «Svært god». Tabell 3.1.3.1 De ti hyppigst forekommende artene ved REN-3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Spiophanes kroyeri 3 32 9,5 Thyasira equalis 3 26 7,7 Chaetozone setosa 4 24 7,1 Heteromastus filiformis 4 21 6,2 Abyssoninoe hibernica 1 18 5,3 Amphiura chiajei 2 17 5,0 Paramphinome jeffreysii 3 16 4,7 Nephasoma minutum 2 12 3,6 Pista mediterranea 2 11 3,3 Abra nitida 3 10 3,0 Øvrige arter - 151 45 Spiophanes kroyeri 9 % Thyasira equalis 8 % Chaetozone setosa 7 % Øvrige arter 76 % Figur 3.1.3.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell 3.1.3.2 Resultater for REN-3 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 20 av 59

gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 38 64 51,0 74 N 93 245 169,0 338 NQI1 0,800 0,796 0,798 0,806 0,777 0,785 H' 4,741 5,148 4,944 5,315 0,832 0,915 J 0,903 0,858 0,881 0,856 H'max 5,248 6,000 5,624 6,209 ES100 i.a* 41,000 41,000 41,930 0,888 0,899 ISI 8,994 9,917 9,456 9,935 0,786 0,820 NSI 24,009 23,153 23,581 23,389 0,743 0,736 DI 0,082 0,339 0,210 0,210 Tilstandsverdi 0,818 0,805 0,831 *ES100 kunne ikke beregnes for denne grabben grunnet lavt individantall Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 21 av 59

3.1.4 REN-4 Ved REN-4 ble det registrert 318 individer fordelt på 63 arter (tabell 3.1.4.1, tabell 3.1.4.2 og figur 3.1.4.1). Stasjonen var noe dominert av den forurensingstolerante og opportunistiske arten Heteromastus filiformis (NSI-gruppe 4), og ble som helhet klassifisert etter Veileder 02:2013 til øvre del av tilstandsklasse II: «God». Tabell 3.1.4.1 De ti hyppigst forekommende artene ved REN-4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Heteromastus filiformis 4 84 26 Thyasira equalis 3 32 10 Paramphinome jeffreysii 3 26 8,2 Pseudopolydora paucibranchiata 4 20 6,3 Kelliella miliaris 3 15 4,7 Yoldiella lenticula 3 11 3,5 Amphictene auricoma 2 7 2,2 Terebellides cf. stroemii 2 7 2,2 Abra nitida 3 7 2,2 Diplocirrus glaucus 2 5 1,6 Øvrige arter - 104 33 Heteromastus filiformis 27 % Øvrige arter 55 % Thyasira equalis 10 % Paramphinome jeffreysii 8 % Figur 3.1.4.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell 3.1.4.2 Resultater for REN-4 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 22 av 59

3.1.5 REN-5 Ved REN-5 ble det registrert 758 individer fordelt på 86 arter (tabell 3.1.5.1, tabell 3.1.5.2 og figur 3.1.5.1). Stasjonen var dominert av arter i NSI-gruppe 3 og 4, og ble etter Veileder 02:2013 klassifisert til øvre del av tilstandsklasse II: «God». Tabell 3.1.5.1 De ti hyppigst forekommende artene ved REN-5 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 155 20 Chaetozone setosa 4 72 9,5 Thyasira equalis 3 63 8,3 Spiophanes kroyeri 3 40 5,3 Heteromastus filiformis 4 38 5,0 Abyssoninoe hibernica 1 36 4,7 Amphiura chiajei 2 34 4,5 Diplocirrus glaucus 2 33 4,4 Nephasoma minutum 2 23 3,0 Abra nitida 3 22 2,9 Øvrige arter - 242 32 Paramphinome jeffreysii 20 % Øvrige arter 62 % Chaetozone setosa 10 % Thyasira equalis 8 % Figur 3.1.5.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell 3.1.5.2 Resultater for REN-5 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 24 av 59

3.1.6 REN-6 Ved REN-6 ble det registrert 88 individer fordelt på 21 arter (tabell 3.1.6.1, tabell 3.1.6.2 og figur 3.1.6.1). Stasjonen var ikke dominert av noen enkeltart, men var som helhet dominert av arter i NSI-gruppe 3 og 4. Det ble også registrert forholdsvis store mengder (100+ individer per grabb) av den ikke-statistiske gruppen Calanoida (hoppekreps) i begge grabbhuggene. Prøvestasjonen ble etter Veileder 02:2013 klassifisert til tilstandsklasse II: «God» Tabell 3.1.6.1 De ti hyppigst forekommende artene ved REN-6 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Kelliella miliaris 3 15 17 Thyasira equalis 3 13 15 Heteromastus filiformis 4 11 13 Yoldiella lenticula 3 11 13 Entalina tetragona 1 9 10 Abra nitida 3 5 5,7 Thyasira sarsi 4 5 5,7 Pseudopolydora paucibranchiata 4 3 3,4 Galathowenia oculata 3 2 2,3 Nephtys paradoxa 2 2 2,3 Øvrige arter - 12 14 Kelliella miliaris 17 % Øvrige arter 56 % Thyasira equalis 15 % Heteromastus filiformis 12 % Figur 3.1.6.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 26 av 59

Tabell 3.1.6.2 Resultater for REN-6 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 13 17 15,0 21 N 32 56 44,0 88 NQI1 0,744 0,702 0,723 0,733 0,698 0,708 H' 3,074 3,471 3,273 3,672 0,630 0,675 J 0,831 0,849 0,840 0,836 H'max 3,700 4,087 3,894 4,392 ES100 i.a* i.a* i.a* i.a* i.a* i.a* ISI 7,885 9,303 8,594 8,965 0,704 0,739 NSI 21,046 21,421 21,234 21,282 0,649 0,651 DI 0,545 0,302 0,423 0,423 Tilstandsverdi 0,682 0,671 0,693 *ES100 kunne ikke beregnes for noen grabber grunnet lavt individantall 3.1.7 Samlet neqr resultat Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelser er bestemt av tilstandsklassen stasjonsverdiene faller inn under (tabell 3.1.7.1). Tabell 3.1.7.1 Stasjonsverdier (Ṧ) og tilstandsklasse fra neqr for stasjoner C2 og C3, C4 osv. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstandsklasse Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) REN-2 0,698 II «God» Overgangssonen (C3, C4 osv.) REN-3 0,831 REN-4 0,751 REN-5 0,777 Gjennomsnitt Tilstandsverdi 0,786 II «God» Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 27 av 59

3.2 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved REN-4 (figur 3.2.1). Hydrografimålingene tyder på en lagdelt vannmasse, med store endringer i samtlige målte parameter mellom 40 og 50 m, og stabile forhold fra 50 m og ned til bunn. Mengde og metning av oksygen på bunn lå innenfor tilstandsklasse I: «Svært god». Figur 3.2.1 Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen på prøvepunktet. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 28 av 59

3.3 Sedimentanalyser 3.3.1 Sensoriske vurderinger Sedimentsammensetningen var variabel i området, men de fleste stasjonene bestod i hovedsak av mest sand eller silt. Sedimentet hadde naturlig lys farge ved samtlige stasjoner, mens konsistensen var myk ved de fleste stasjoner. Ett grabbhugg ved REN-1 og REN-2 var ikke akkrediterte grunnet glipe og stein i grabbkjeft (Tabell 3.3.1.1). Tabell 3.3.1.1 Sensorisk vurdering av sediment og vurdering av akkrediteringsstatus. Akkrediteringsstatusen angir om det har vært tilstrekkelig mengde sediment for godkjent akkreditert prøve i henhold til type sediment. I tillegg vurderes overflaten om den er forstyrret eller uforstyrret; utvasket, forstyrret eller utvannet i særlig grad. Stasjon Parameter Vurdering Akkrediteringsstatus REN-1 REN-2 REN-3 REN-4 REN-5 REN-6 Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Sand, silt og noe grus Lys Noe Myk Sand, silt og noe grus Lys Ingen Fast Silt, leire og noe grus Lys Ingen Fast Silt, leire og noe sand Lys Ingen Myk Silt, sand og noe leire Lys Ingen myk Silt og leire Lys Ingen myk Ett av huggene var ikke akkreditert grunnet glipe i grabbkjeft. Ett av huggene var ikke akkreditert grunnet stein i grabbkjeft Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 29 av 59

3.3.2 Kornfordeling Kornfordelingen viser at disse prøvene i hele området i hovedsak bestod av sand, men også noe finstoff, og noe grus ved REN-1 (Tabell 3.3.2.1). Tabell 3.3.2.1 Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) REN-1 4,8 75 21 REN-2 14 86 >1 REN-3 25 75 >1 REN-4 29 70 >1 REN-5 22 77 >1 REN-6 20 79 >1 3.3.3 Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1, «Meget god» ved samtlige stasjoner (tabell 3.3.3.1). Tabell 3.3.3.1 ph- og E h-verdier. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS9410 2016). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph E h ph/e h poeng Tilstand REN-1 7,41 130 0 1 «Meget god» REN-2 7,80 165 0 1 «Meget god» REN-3 7,66 167 0 1 «Meget god» REN-4 7,64 171 0 1 «Meget god» REN-5 7,73 173 0 1 «Meget god» REN-6 7,76 206 0 1 «Meget god» Nivået av organisk karbon i sedimentet var varierende i hele området, der REN-1 og REN-6 hadde ntoc-verdier klassifisert til tilstandsklasse IV: «Dårlig», REN-4 til III: «Moderat, REN-3 samt REN-5 til II: «God» og REN-2 til I: «Svært god». Nivået av kobber ble klassifisert til tilstandsklasse I: «Bakgrunn» ved REN-2, REN-3 og REN-4, og til tilstandsklasse II/III: «God/Moderat» ved REN-1, REN-5 og REN-6, der REN-6 var nær grensen til tilstandsklassen under. Sink ble klassifisert til tilstandsklasse I: «Bakgrunn» ved samtlige stasjoner bortsett fra REN-6, som lå like innenfor tilstandsklasse II: «God». For fosfor er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, nivået var høyest ved REN-6, og gjennomgående lavt ved de resterende stasjonene (tabell 3.3.3.2). Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 30 av 59

Tabell 3.3.3.2 Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK REN-1 3,9 34,1 IV 345 49,28 1500 65,0 I 44,0 II/III REN-2 1,4 19,8 I 482 8,92 350 23,0 I 8,3 I REN-3 3,3 23,5 II 419 23,87 360 37,0 I 9,1 I REN-4 4,8 27,8 III 1450 10,34 320 58,0 I 13,0 I REN-5 2,5 22,0 II 1030 7,67 200 36,0 I 59,0 II/III REN-6 11,9 38,3 IV 4120 5,83 750 97,0 II 23,0 II/III Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 31 av 59

3.4 Sammenligning med tidligere undersøkelse 3.4.1 Sammenligning av klassifisering av bunnfauna I anleggssonen var Capitella capitata noe mer dominerende i 2017 enn i 2011, noe som har ført stasjonen til endret miljøtilstand fra «God» til «Dårlig». Den faktiske endringen i faunasammensetning er likevel forholdsvis liten, siden stasjonen også var nær å bli klassifisert til «Dårlig» i 2011. Beregnede indekser i overgangssonen, representert ved REN-5 i 2017 og Ren 3 i 2011 indikerer noe bedre forhold i 2017 enn i 2011. Både arts- og individantallet har sunket mellom undersøkelsene i overgangssonen. Faunasammensetningen har endret seg noe, men da fra forurensingstolerante arter, til andre forurensingstolerante arter. Fjernsonen i 2011 var dominert av en art i NSI-gruppe 4, mens i 2017 var denne stasjonen ikke dominert av noen enkeltart. De beregnede indeksene indikerer bedre forhold ved denne stasjonen i 2017 i forhold til 2011. Individ- og artsantallet var lavt ved denne stasjonen i begge undersøkelsene. Tabell 3.4.1.1 Sammenligning av bunnfauna for stasjoner i undersøkelsene i 2011 og i 2017 ved. Verdier markert i kursiv er tatt med for sammenligningsgrunnlag, men har ikke inngått i vurdering av stasjonen i undersøkelsen. Verdiene er farget etter klassifisering. Ingen av klassifiseringene er oppdatert etter grenseverdier gjeldende pr. d.d. Tilstand (iht. Antall Hyppigst Miljøtilstand Stasjon H NQI1 neqr Veileder arter/individer forekommende art (NS9410) 02:2013) REN-1 Capitella capitata 13/7960 3 «Dårlig» 0,373 0,291 0,175 2017 Ren 2A 2011 REN-5 2017 Ren 3 2011 REN-6 2017 Ren 1 2011 17/1776 86/758 97/2508 21/88 22/128 (95 %) Capitella capitata (84 %) Paramphinome jeffreysii (20 %) Abra nitida (26,1 %) Kelliella miliaris (17 %) Heteromastus filiformis (41,4 %) 2 «God» 0,460 0,270 1 «Meget god» 4,38* 0,730* 4,793 0,766 0,771 II «God» 3,672 0,733 0,682 II «God» 2,94 0,640 *klassifisering gjengitt som i Hadler-Jacobsen & Johannesen, 2012, og ikke etter gjeldende grenseverdi og klassifisering. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 32 av 59

3.4.2 Sammenligning av sediment sensoriske vurderinger Sammenligning av sediment viser at prøvematerialet bestod av høyere grad finstoff i 2011 enn i 2017, mens sedimentfarge og luktkarakteristikk ikke har forandret seg mellom undersøkelsene (tabell 3.4.2.1). Tabell 3.4.2.1 Sammenligning av sensoriske vurderinger ved stasjoner mellom undersøkelsene. i.a. = ikke aktuelt. Stasjon Dyp (m) Farge Lukt Finstoff (%) Sedimentbeskrivelse REN-1 2017 84 Lys Noe 5 Sand, silt og noe grus Ren 2A 2011 93 «Mørkgrå/grå» Noe 13 Sand med stein og grus REN-5 2017 128 Lys Ingen 22 Silt, sand og noe leire Ren 3 2011 111 Lys Ingen 50 Sandholdig leire med mye dyr. 11 bomhugg REN-6 2017 221 Lys Ingen 20 Silt og leire Ren 1 2011 220 «lys grå» Ingen 98 Fin leire 3.4.3 Sammenligning av kjemiske parametere Sammenligning av kjemiske parametere mellom de to undersøkelsene viser at det har skjedd noen større endringer mellom undersøkelsene. Nivået av ntoc har økt ved alle sammenlignede stasjoner mellom undersøkelsene, og også endret klassifisering ved samtlige stasjoner. Det bemerkes at dette kan skyldes forskjellige analysemetoder brukt i undersøkelsene. Også nivået av kobber har økt ved samtlige stasjoner, mens nivået av sink har holdt seg stabilt eller sunket noe i området mellom undersøkelsene. Fosfor har økt i anleggssonen, sunket i overgangssonen og holdt seg stabil i den gamle fjernsonen (tabell 3.4.3.1). Tabell 3.4.3.1 Sammenligning av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS), inkludert ph og E h. Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), TOC (g/kg TS) og normalisert TOC (ntoc; mg/g). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a., ph og Eh er oppgitt med tilhørende klassifisering (MT = miljøtilstand) Stasjon ntoc TK ph/e h MT P Zn TK Cu TK REN-1 2017 34,1 IV 0 1 1500 65 I 44 II/III Ren 2A 2011 21,6 I 0 1 1100* 65 I 8,8 I REN-5 2017 22,0 II 0 1 200 36 I 59 II/III Ren 3 2011 15,3 I 0 1 910* 39 I 9,3 I REN-6 2017 38,3 IV 0 1 750 97 II 23 II/III Ren 1 2011 24,3 I 0 1 720* 130 I** 20 I** *Omregnet fra g/kg **klassifisering gjengitt som i Hadler-Jacobsen & Johannesen, 2012, og ikke etter gjeldende grenseverdier og klassifisering. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 33 av 59

4 Diskusjon 4.1 C-undersøkelse Denne undersøkelsen viser at faunaen i overgangssonen og ytterkant av overgangssonen virket å være lite påvirket, da samtlige stasjoner ble klassifisert til «God» eller «Svært god». Også ved stasjonen plassert i et dypområde utenfor overgangssonen (REN-6) virket bunnfaunaen å være svært lite påvirket, til tross for et meget lavt individantall. Faunaen i anleggssonen virket å være svært påvirket av oppdrettslokaliteten, og var kraftig dominert av en forurensingsindikerende art. Det ble registrert forhøyede verdier av organisk karbon i sedimentet ved stasjonen plassert i anleggssonen, samt de to stasjonene plassert ut mot dypområdet nord for anlegget (REN-4 og REN-6). Dette er å forvente siden organisk materiale ofte naturlig akkumuleres i slike dypområder. Også nivået av kobber var noe forhøyet ved tre av stasjonene, mens de resterende støtteparameterne lå på et stabilt nivå med normalt gode verdier. Totalt sett indikerer denne undersøkelsen at bare nærsonen viser tydelige tegn på organisk belastning fra oppdrettsvirksomheten, mens resten av resipienten virket å være tilnærmet upåvirket. Siden samlet tilstand både for stasjonene i overgangssonen og stasjonen i ytterkant av overgangssonen var «God», kreves det en ny C-undersøkelse om tre produksjonssykluser. 4.2 Sammenligning Sammenligningen viser at bunnfauna i området har holdt seg relativt stabilt. I overgangssonen indikerer resultatene at forholdene forbedret seg noe siden forrige undersøkelse, til tross for at flere parametere har endret tilstandsklasse til det dårligere. Det merkes at dette skyldes endringer i grenseverdier og standarder mellom undersøkelsene. I anleggssonen tyder bunnfaunaen på noe mer påvirkning i 2017 i forhold til 2011, og dette har også medført en endring i tilstandsklasse. Mengde organisk karbon og kobber i sedimentet har økt ved samtlige stasjoner mellom undersøkelsene, og har medført endring i klassifisering ved alle stasjonene, men det bemerkes at for kobber har grenseverdiene for klassifiseringene endret seg mellom undersøkelsene. De resterende støtteparameterne har holdt seg stabile. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 34 av 59

5 Litteraturliste Bakke et al. (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Carpenter EJ and Capone DJ. 1983. Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V. 1988. C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: 377-382. Fiskeridirektoratet (2017) Fiskeridirektoratets kartløsning, hentet 11.09.2017 fra http://kart.fiskeridir.no/default.aspx?gui=1&lang=2# Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Hadler-Jacobsen S., Johannesen P. (2012) MOM-C undersøkelse fra lokalitet Rennearen I Talgjefjorden, Rennesøy kommune i 2011. Uni Research. 46 pp. Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from http://www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10-20. doi:10.14284/170 //www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10-20. doi:10.14284/170 Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Standard Norge. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS-EN ISO 16665 (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Standard Norge Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 35 av 59

Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Rådgivende Biologer. (2011). Strømmåling og lokalitetsvurdering av oppdrettslokaliteten I Rennesøy commune, rapportnummer 1441. 38 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr.21-2016. Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN 1893-4536 Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M-608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 36 av 59

Sediment 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) Kunde Grieg Seafood Rogaland AS Lokalitet/P.nr. / 17357 Dato 03.05.2017 Toktleder Stig Johar Øverland Prøvetaking START: 18.15 SLUTT:20.40 Alt. Personell Kent Roger Wahlvåg, Odd Helge Tunheim Vær Pent Sjøtemperatur 8,2 Utsyr ID / Kalibrering Grabb:VVG Sil:N1 Eh:YSH ph:ysh ph-kalibrering: Sjø;Eh: 260 ph:8,1 Stasjonsnr. /navn REN-1 REN-2 REN-3 Koordinater (WGS84) 59.07.911'N / 5 43.184'Ø 59.07.907'N / 5 43.956'Ø 59.08.057'N / 5 43.601'Ø Dybde (meter) 84 103 144 Hugg nummer 1 2 3 1 2 3 1 2 3 Antall forsøk 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Akkreditert hugg (ja/nei) Nei* Ja Ja Ja Nei* Ja Ja Ja Ja Volum (cm) 11 9 7 6 6,5 6,5 2 2 2 Antall flasker 1 1 1 1 1 1 ph 7,41 7,80 7,66 E h (mv) 130 165 167 Farge Lukt Kons Skjellsand Sand 1 1 1 1 1 1 Mudder Silt 2 2 2 2 2 2 1 1 1 Leire 2 2 2 Steinbunn Grus 3 3 3 3 3 3 3 3 3 Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 Noe (2) 2 2 2 Sterk (4) Fast (0) 0 0 0 0 0 0 Myk (2) 2 2 2 Løs (4) Merknader / avvik *= Glipe grabbkjeft, men uberørt overflate *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna *= Hull i bunn, stein i kjeft, men uberørt overflate. Signatur: Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 37 av 59

Sediment Kunde Grieg Seafood Rogaland AS Lokalitet/P.nr. / 17357 Dato 03.05.2017 Toktleder Stig Johar Øverland Prøvetaking START: 18.15 SLUTT:20.40 Alt. Personell Kent Roger Wahlvåg, Odd Helge Tunheim Vær Pent Sjøtemperatur 8,2 Utsyr ID / Kalibrering Grabb:VVG Sil:N1 Eh:YSH ph:ysh ph-kalibrering: Sjø;Eh: 260 ph:8,1 Stasjonsnr. /navn REN-4 REN-5 REN-6 Koordinater (WGS84) 59.08.212'N / 5 43.457'Ø 59.08.113'N / 5 42.965'Ø 59.08.470'N / 5 44.000'Ø Dybde (meter) 191 128 225 Hugg nummer 1 2 3 1 2 3 1 2 3 Antall forsøk 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Akkreditert hugg (ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Volum (cm) 1 0 1 3 2 2 0 0 0 Antall flasker 1 1 1 1 1 1 ph 7,64 7,73 7,76 E h (mv) 171 173 206 Farge Lukt Kons Merknader / avvik Skjellsand Sand 3 3 3 2 2 2 Mudder Silt 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Leire 2 2 2 3 3 3 2 2 2 Steinbunn Grus Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Myk (2) 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Løs (4) *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Hugg nr 2 akkreditert til fauna. 1 stk slimål i hugg 1 og 1 stk slimål i hugg 2. Signatur: Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 38 av 59

Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 39 av 59

Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 40 av 59

Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 41 av 59

Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi i stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad. Ettersom Rygg & Norling (2013) konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al. 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Gruppe 1 (Forurensingssensitive) - Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker. Gruppe 2 (forurensingsnøytrale) Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere. Gruppe 3 (forurensingstolerante) Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker. Gruppe 4 (Opportunistisk, forurensingstolerant) Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface depositfeeders» som f.eks cirratulider. Gruppe 5 (Forurensingsindikerende) Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner). Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 42 av 59

V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene (tabell V3.1). Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 43 av 59

Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 44 av 59

V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002) og NIVA-rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi; Borja et al. 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013 2015) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 45 av 59

hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (tabell V.6.1). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 46 av 59

Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1). Tabell V5.1 Resultater for REN-1 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdi som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød r «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 10 9 9,5 13 N 5612 2348 3980,0 7960 NQI1 0,277 0,273 0,275 0,291 0,178 0,188 H' 0,349 0,386 0,368 0,373 0,082 0,083 J 0,105 0,122 0,113 0,101 H'max 3,322 3,170 3,246 3,700 ES100 3,172 3,480 3,326 3,525 0,133 0,141 ISI 4,214 6,148 5,181 5,947 0,280 0,370 NSI 7,394 7,064 7,229 7,297 0,145 0,146 DI 1,699 1,321 1,510 1,510 Tilstandsverdi 0,175 0,163 0,186 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 47 av 59

Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (tabell V6.1-V6.3) angir hvilke tilstandsklasser de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410 (2016; tabell V6.4)) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Økologiske tilstandsklasser Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES 100 34-50 17 34 10 17 5-10 0-5 ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI 25 31 20 25 15 20 10-15 0-10 DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V6.2 neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse III 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M-608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O 2 innhold* mg O 2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O 2 metning** % >65 65-50 50-35 35-20 <20 TOC mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Kobber mg Cu/kg <20 20-84 20-84 85-147 >147 Sink mg Zn/ kg 0-90 91-139 140-750 751-6690 >6690 * Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 48 av 59

Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS9410 2016). Miljøtilstand Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. 4 - Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 49 av 59

Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier all fauna funnet ved lokalitet er organisert alfabetisk innen hovedgrupper (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. NS I St1 gr1 St1 gr2 St2 gr1 TAXA Abyssoninoe hibernica 1 6 14 7 11 2 21 15 Aglaophamus malmgreni 2 1 1 1 Amaeana trilobata 1 1 Ampharete lindstroemi 5 Ampharetidae 1 2 Amphictene auricoma 2 16 6 2 1 4 3 1 1 Amythasides macroglossus 1 3 5 1 St2 gr2 Anobothrus gracilis 2 1 2 Anobothrus laubieri 1 1 1 Aphelochaeta sp. 2 3 1 1 2 1 7 7 Aphrodita aculeata 1 1 Brada villosa 2 1 4 1 2 Capitella capitata 5 5344 2224 18 118 Capitellidae 3 1 Ceratocephale loveni 3 1 1 2 Chaetoparia nilssoni 2 2 1 Chaetozone setosa 4 3 14 22 2 22 1 27 45 Cirratulidae 4 1 1 Diplocirrus glaucus 2 24 12 1 6 2 3 20 13 1 Eclysippe vanelli 1 4 4 4 1 4 11 Euchone sp. 2 1 1 Euclymene droebachiensis 1 2 Galathowenia oculata 3 367 41 2 2 3 1 1 1 Glycera alba 2 4 1 Glycera lapidum 1 3 1 Goniada maculata 2 5 3 1 3 3 Heteroclymene robusta 1 1 Heteromastus filiformis 4 8 6 5 16 46 38 15 23 3 8 Jasmineira sp. 2 1 Lagis koreni 4 1 1 3 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 50 av 59 St3 gr1 St3 gr2 St4 gr1 St4 gr2 St5 gr1 St5 gr2 St6 gr1 St6 gr2

Laonice bahusiensis 1 1 Levinsenia gracilis 2 1 1 2 2 Lumbrineridae 2 1 3 1 Lysippe fragilis 2 Malacoceros fuliginosus 5 16 69 Mediomastus fragilis 4 2 Melinna albicincta 1 Melinna cristata 2 3 Melinna elisabethae 2 2 Neoleanira tetragona 3 1 Nephtys hystricis 2 1 1 Nephtys kersivalensis 1 Nephtys paradoxa 2 1 4 3 1 3 1 1 Nephtys sp. 2 1 2 2 3 1 1 Nicomache lumbricalis 2 3 1 Notomastus latericeus 1 9 8 1 1 Ophelina acuminata 2 1 Ophryotrocha sp. 4 1 Owenia borealis 2 6 2 1 Oxydromus flexuosus 3 2 1 1 1 1 Paradiopatra quadricuspis 1 1 Paradoneis lyra 2 1 1 1 Paramphinome jeffreysii 3 160 20 79 8 16 18 8 83 72 Paramphitrite tetrabranchia 1 1 1 Paranaitis kosteriensis 1 Pectinaria belgica 2 1 1 1 4 2 Pholoe baltica 3 12 4 2 Pholoe pallida 1 1 2 2 1 1 1 3 4 Phyllodoce rosea 1 1 Phylo norvegicus 2 2 1 1 Pista mediterranea 2 1 1 3 8 1 2 8 Polycirrus medusa 1 5 1 1 1 Polycirrus norvegicus 4 4 1 1 1 Praxillella affinis 1 2 3 Praxillella praetermissa 2 2 5 1 3 1 3 Prionospio cirrifera 3 5 2 Prionospio dubia 1 1 2 1 2 Prionospio fallax 2 2 1 Pseudopolydora paucibranchiata 4 6 14 3 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 51 av 59

Rhodine loveni 2 2 2 2 2 Sabellidae 2 6 3 3 Scalibregma inflatum 3 1 Scolelepis korsuni 1 1 1 2 Scolelepis sp. 1 2 Sige fusigera 3 3 1 2 Sosane wireni 1 3 Spiophanes kroyeri 3 15 5 13 19 1 4 25 15 2 Streblosoma bairdi 2 2 2 Streblosoma intestinale 1 2 1 2 1 Syllis cornuta 3 1 Terebellidae 1 1 Terebellides cf. stroemii 2 1 1 5 4 3 4 8 Tharyx killariensis 2 1 Trichobranchus glacialis 1 2 1 Trichobranchus roseus 1 1 3 1 Abra nitida 3 15 14 7 3 5 2 9 13 1 4 Adontorhina similis 2 1 2 1 Axinulus croulinensis 1 1 Bathyarca pectunculoides 1 1 Corbula gibba 4 1 1 Cuspidaria obesa 2 1 1 Ennucula tenuis 2 5 3 2 1 1 3 Kelliella miliaris 3 8 7 1 7 8 Kurtiella bidentata 4 63 95 3 3 1 8 2 Kurtiella tumidula 1 4 Mendicula ferruginosa 1 2 1 4 3 1 2 5 Nucula sulcata 2 1 1 Nucula tumidula 2 1 1 3 1 2 1 4 Parvicardium minimum 1 5 2 1 2 1 Pseudamussium peslutrae 1 1 Tellimya ferruginosa 2 3 1 2 Thracia sp. 2 7 Thyasira equalis 3 1 1 1 25 9 23 36 27 2 11 Thyasira flexuosa 3 31 3 Thyasira obsoleta 1 1 Thyasira sarsi 4 1 1 5 8 3 2 3 2 1 4 Yoldiella lenticula 3 9 2 1 1 10 1 Yoldiella nana 3 1 1 Cylichna alba 1 1 1 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 52 av 59

Eulimidae 1 1 3 Euspira nitida 2 1 Hermania sp. 2 4 1 1 Retusa umbilicata 4 5 9 1 2 Taranis sp. 1 Antalis occidentalis 1 2 3 1 1 Entalina tetragona 1 2 1 8 Caudofoveata 2 1 2 2 Falcidens crossotus 2 2 1 2 1 Scutopus ventrolineatus 2 2 4 1 2 2 Arrhis phyllonyx 2 2 Eriopisa elongata 2 3 2 4 1 1 1 Westwoodilla caecula 1 1 1 Cumacea 1 1 Campylaspis costata 1 1 Diastylis cornuta 1 1 Eudorella emarginata 3 1 Eudorella truncatula 2 4 Eudorella sp. 1 2 Hemilamprops roseus 1 1 1 Decapoda 3 1 Munida sarsi 1 Gnathia dentata 1 Gnathia oxyuraea 1 1 Philomedes globosus 1 1 Amphilepis norvegica 2 1 1 Amphiura chiajei 2 2 6 7 10 23 11 Amphiura filiformis 3 66 40 3 4 4 2 11 Ophiura carnea 2 Echinocardium cordatum 2 1 Echinocardium flavescens 1 1 Labidoplax buskii 2 2 1 1 Virgularia mirabilis 2 1 1 1 1 Nemertea 3 8 4 1 1 3 1 Cerebratulus sp. 1 Turbellaria 1 2 Golfingia sp. 2 1 1 Nephasoma minutum 2 2 10 2 4 19 Onchnesoma steenstrupii 1 1 5 1 Phascolion strombus strombus 2 1 1 1 1 4 2 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 53 av 59

Prionospio plumosa 80 30 2 1 Exogoninae 1 Owenia sp. 1 Neoamphitrite affinis 1 1 Nemertea 2 3 3 4 2 Nebalia borealis 2 Anoplodactylus petiolatus 1 Antalis agilis 1 Calanoida x x x x x x ~20 ~30 1 ~100 ~100 Foraminifera x x Hydrozoa x x x Nematoda ~200 x x x 1 1 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 54 av 59

Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen ved prøvestasjonen (Tabell V8.1). Tabell V8.1 CTD data fra Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 31,3 7,8 98,7 9,69 4,3 18.28.04 31,4 7,7 98,7 9,71 4,9 18.28.06 31,4 7,6 98,4 9,69 5,9 18.28.08 31,5 7,6 98,1 9,66 6,7 18.28.10 31,5 7,5 98,1 9,68 7,4 18.28.12 31,5 7,4 97,6 9,64 7,9 18.28.14 31,5 7,4 97,5 9,65 8,5 18.28.16 31,5 7,4 97,2 9,62 9,1 18.28.18 31,6 7,4 96,9 9,59 9,9 18.28.20 31,5 7,4 97,0 9,61 10,5 18.28.22 31,5 7,4 96,8 9,58 11,3 18.28.24 31,6 7,3 96,8 9,59 12,0 18.28.26 31,6 7,3 96,6 9,57 13,0 18.28.28 31,6 7,3 96,6 9,57 13,7 18.28.30 31,6 7,3 96,5 9,56 14,3 18.28.32 31,6 7,3 96,4 9,56 14,8 18.28.34 31,6 7,3 96,3 9,54 15,4 18.28.36 31,6 7,3 96,2 9,53 16,1 18.28.38 31,6 7,3 96,0 9,52 16,7 18.28.40 31,6 7,3 95,8 9,50 17,4 18.28.42 31,6 7,3 95,8 9,50 18,1 18.28.44 31,6 7,3 95,7 9,49 18,8 18.28.46 31,6 7,3 95,8 9,49 19,5 18.28.48 31,6 7,3 95,6 9,48 20,1 18.28.50 31,6 7,3 95,6 9,48 20,7 18.28.52 31,6 7,3 95,8 9,49 21,6 18.28.54 31,7 7,3 95,8 9,48 22,3 18.28.56 31,7 7,3 95,7 9,48 22,8 18.28.58 31,7 7,3 95,7 9,47 23,6 18.29.00 31,7 7,3 95,6 9,46 24,2 18.29.02 31,7 7,3 95,4 9,45 24,9 18.29.04 31,7 7,3 95,3 9,43 25,6 18.29.06 31,8 7,3 95,2 9,43 26,4 18.29.08 31,8 7,3 95,2 9,42 27,3 18.29.10 31,8 7,3 95,1 9,42 28,1 18.29.12 31,8 7,3 95,1 9,42 29,0 18.29.14 31,8 7,3 95,0 9,41 29,9 18.29.16 31,8 7,3 94,9 9,40 31,0 18.29.18 31,8 7,2 94,8 9,39 31,8 18.29.20 31,9 7,2 94,7 9,38 32,6 18.29.22 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 55 av 59

31,9 7,2 94,7 9,38 33,5 18.29.24 31,9 7,2 94,6 9,37 34,4 18.29.26 32,0 7,2 94,5 9,36 35,3 18.29.28 32,0 7,2 94,5 9,37 36,2 18.29.30 32,1 7,2 94,5 9,36 36,9 18.29.32 32,4 7,2 94,4 9,33 37,7 18.29.34 32,4 7,2 94,3 9,32 38,5 18.29.36 32,5 7,2 94,3 9,32 39,3 18.29.38 32,5 7,2 94,3 9,32 40,3 18.29.40 32,6 7,2 94,3 9,31 40,8 18.29.42 32,6 7,2 94,1 9,29 41,4 18.29.44 32,7 7,2 94,1 9,28 42,1 18.29.46 32,8 7,2 94,2 9,28 42,6 18.29.48 33,1 7,2 93,9 9,23 43,5 18.29.50 33,2 7,3 93,1 9,13 44,2 18.29.52 33,3 7,3 92,0 9,02 45,1 18.29.54 33,5 7,4 90,8 8,88 46,0 18.29.56 33,8 7,4 89,3 8,70 46,5 18.29.58 34,1 7,5 87,3 8,47 47,2 18.30.00 34,3 7,6 85,4 8,26 47,9 18.30.02 34,5 7,7 83,4 8,04 48,8 18.30.04 34,5 7,7 81,6 7,86 49,6 18.30.06 34,6 7,7 80,3 7,72 50,5 18.30.08 34,6 7,8 79,4 7,63 51,1 18.30.10 34,7 7,8 78,9 7,58 51,8 18.30.12 34,7 7,8 78,7 7,56 52,6 18.30.14 34,7 7,8 78,6 7,54 53,2 18.30.16 34,8 7,8 78,4 7,52 54,1 18.30.18 34,8 7,8 78,2 7,50 54,8 18.30.20 34,7 7,8 78,2 7,50 55,5 18.30.22 34,8 7,8 78,1 7,50 56,3 18.30.24 34,8 7,8 78,2 7,50 57,0 18.30.26 34,8 7,8 78,1 7,50 57,8 18.30.28 34,8 7,8 78,2 7,50 58,6 18.30.30 34,8 7,8 78,2 7,50 59,6 18.30.32 34,8 7,8 78,2 7,50 60,5 18.30.34 34,8 7,8 78,2 7,50 61,4 18.30.36 34,8 7,8 78,3 7,50 62,1 18.30.38 34,8 7,8 78,3 7,51 62,9 18.30.40 34,8 7,8 78,4 7,52 63,8 18.30.42 34,8 7,8 78,6 7,54 64,7 18.30.44 34,9 7,8 78,8 7,55 65,6 18.30.46 34,9 7,8 79,0 7,57 66,6 18.30.48 34,8 7,8 79,2 7,59 67,4 18.30.50 34,9 7,8 79,3 7,60 68,4 18.30.52 34,9 7,8 79,4 7,61 69,4 18.30.54 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 56 av 59

34,9 7,8 79,6 7,63 69,9 18.30.56 34,9 7,8 79,5 7,62 70,7 18.30.58 34,9 7,8 79,6 7,63 71,6 18.31.00 34,9 7,8 79,6 7,63 72,4 18.31.02 34,9 7,8 79,7 7,64 73,2 18.31.04 34,9 7,8 79,8 7,65 74,1 18.31.06 34,9 7,8 79,9 7,66 75,1 18.31.08 34,9 7,8 79,9 7,66 76,0 18.31.10 34,9 7,8 80,0 7,67 76,8 18.31.12 34,9 7,8 80,1 7,67 77,5 18.31.14 34,9 7,8 80,0 7,67 78,4 18.31.16 34,9 7,8 80,0 7,67 79,4 18.31.18 34,9 7,8 80,0 7,67 80,3 18.31.20 34,9 7,8 80,1 7,67 81,1 18.31.22 34,9 7,8 80,1 7,67 81,9 18.31.24 34,9 7,8 80,1 7,67 82,9 18.31.26 35,0 7,8 80,1 7,67 84,0 18.31.28 35,0 7,8 80,1 7,67 84,8 18.31.30 34,9 7,8 80,0 7,66 86,1 18.31.32 34,9 7,8 80,0 7,66 87,1 18.31.34 34,9 7,8 80,1 7,67 88,3 18.31.36 35,0 7,8 80,1 7,67 89,7 18.31.38 35,0 7,8 80,1 7,66 91,1 18.31.40 35,0 7,9 80,1 7,66 92,7 18.31.42 35,0 7,9 80,0 7,66 94,2 18.31.44 35,0 7,9 80,0 7,66 95,7 18.31.46 35,0 7,9 79,9 7,65 97,3 18.31.48 35,0 7,9 79,9 7,65 98,8 18.31.50 35,0 7,9 79,9 7,65 100,1 18.31.52 35,0 7,9 79,9 7,65 101,6 18.31.54 35,0 7,8 80,0 7,66 103,1 18.31.56 35,0 7,8 80,0 7,66 104,7 18.31.58 35,0 7,8 80,1 7,67 106,5 18.32.00 35,0 7,8 80,2 7,68 108,2 18.32.02 35,0 7,8 80,3 7,69 109,9 18.32.04 35,0 7,9 80,3 7,69 111,6 18.32.06 35,0 7,9 80,3 7,68 113,1 18.32.08 35,0 7,9 80,2 7,67 114,5 18.32.10 35,0 7,9 80,0 7,66 116,0 18.32.12 35,0 7,9 80,0 7,66 117,3 18.32.14 35,0 7,9 80,0 7,65 118,6 18.32.16 35,0 7,9 79,9 7,64 120,3 18.32.18 35,0 7,9 79,9 7,65 122,0 18.32.20 35,0 7,9 80,0 7,65 123,6 18.32.22 35,0 7,9 80,0 7,65 125,2 18.32.24 35,0 7,9 80,0 7,65 126,8 18.32.26 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 57 av 59

35,0 7,9 80,0 7,65 128,2 18.32.28 35,0 7,9 80,0 7,65 129,7 18.32.30 35,0 7,9 80,0 7,65 131,1 18.32.32 35,0 7,9 80,0 7,65 132,5 18.32.34 35,0 7,9 80,0 7,65 133,5 18.32.36 35,0 7,9 79,9 7,65 134,6 18.32.38 35,0 7,9 79,8 7,64 135,4 18.32.40 35,0 7,9 79,8 7,63 136,6 18.32.42 35,0 7,9 79,8 7,63 137,6 18.32.44 35,0 7,9 79,8 7,63 138,8 18.32.46 35,0 7,9 79,8 7,64 140,0 18.32.48 35,0 7,9 79,8 7,64 141,4 18.32.50 35,0 7,9 79,8 7,64 143,0 18.32.52 35,0 7,9 79,9 7,65 144,4 18.32.54 35,0 7,9 79,9 7,65 146,1 18.32.56 35,0 7,9 79,9 7,65 147,5 18.32.58 35,0 7,9 79,9 7,65 149,0 18.33.00 35,0 7,9 79,9 7,65 150,4 18.33.02 35,0 7,9 80,2 7,68 152,0 18.33.04 35,0 7,9 80,1 7,67 153,4 18.33.06 35,0 7,9 80,2 7,68 154,9 18.33.08 35,0 7,9 80,3 7,68 156,0 18.33.10 35,0 7,9 80,3 7,69 157,4 18.33.12 35,0 7,9 80,4 7,69 159,0 18.33.14 35,0 7,9 80,4 7,70 160,6 18.33.16 35,0 7,9 80,5 7,70 161,9 18.33.18 35,0 7,8 80,5 7,70 163,3 18.33.20 35,0 7,8 80,5 7,70 164,8 18.33.22 35,0 7,8 80,5 7,70 166,2 18.33.24 35,0 7,8 80,5 7,70 167,5 18.33.26 35,0 7,8 80,5 7,70 168,9 18.33.28 35,0 7,9 80,4 7,70 170,2 18.33.30 35,0 7,9 80,4 7,69 171,6 18.33.32 35,0 7,9 80,4 7,69 173,2 18.33.34 35,0 7,9 80,4 7,69 174,6 18.33.36 35,0 7,9 80,3 7,69 175,9 18.33.38 35,0 7,9 80,3 7,68 177,3 18.33.40 35,0 7,9 80,2 7,68 178,4 18.33.42 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 58 av 59

Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask (figur V9.1 V9.3). Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 59 av 59