RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA

Transkript

1 MALVIK KOMMUNE RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA VURDERING AV UTSLIPP FRA EKSISTERENDE RENSEANLEGG OG PLANLAGT UTSLIPPSSTED FOR NYTT RENSEANLEGG RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta, , Versjon 2

2 ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no Dokumentinformasjon: Tittel: Resipientvurdering Hommelvikbukta Oppdrag nr: A Rapportnummer 1.0 Utgivelsesdato: Antall sider: 17 + vedlegg Tilgjengelighet: Åpen Antall vedlegg: 2 Utarbeidet: Halvor Saunes Sign. Kontrollert: Roger M. Konieczny Sign. Godkjent: Halvor Saunes Sign. Oppdragsgiver: Malvik kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Lars Slettom Kontaktinformasjon saksbehandler: Halvor Saunes, hsau@cowi.no Stikkord: Foto på forside: Utslipp av avløpsvann til marin resipient, miljøtilstand i vann og sediment, marine bunndyr Hommelvikbukta (google.com/maps) Rapport versjon: Dato: Signatur: RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta, , Versjon 2

3 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA 3/18 INNHOLD Sammendrag 4 1 Innledning Formål med undersøkelsen Dagens miljøtilstand Vannutskiftning og strømforhold 7 2 Material og metode Parametere og prøvemateriale 9 3 Resultater og vurdering av miljøtilstand i Hommelvikbukta Vannkjemi Sediment Bunndyrssamfunn 14 4 Oppsummering 15 5 Referanser 17 Vedlegg: Vedlegg 1 Rapport bunndyrsundersøkelse, Åkerblå AS Vedlegg 2 Analyseresultater, Eurofins Environmental Testing AS RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta , Versjon 2 Side 3 av 18

4 4/18 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA Sammendrag Det er gjennomført en resipientvurdering med prøvetakning av vann, sediment og bløtbunnsfauna i Hommelvikbuka i Malvik kommune, november Det skal etableres et nytt renseanlegg for kommunalt avløpsvann med utslipp til Hommelvikbukta. Det nye renseanlegget vil ivareta kravene til renseeffekt gitt i kap 13: "krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser", noe som vil redusere dagens totale utslippene av næringssalter og organisk stoff til fjorden. Det er gjort prøvetakning både ved dagens utslippspunkt for urenset avløpsvann øst i bukta, og ved fremtidig nytt utslippspunkt, som ligger ca 200 meter mot nord. I tillegg er det tatt prøver ved 50 m og 150 m fra det fremtidige utslippspunktet for å kunne vurdere eventuell påvirkning av utslipp ved senere overvåkning av resipienten. I tillegg ble det tatt prøver fra referansestasjon lengre ut i fjordavsnittet. Overvåkningen er gjennomført iht. retningslinjer i vanndirektivets veilederere. Det er samlet inn marine bunndyr for å vurdere økologisk tilstand i resipienten. Vannprøver er analysert for klorofyll-a, total fosfor, fosfat, total nitrogen, nitrat/nitritt og ammonium. Sedimentprøver er analysert for tørrstoff, TOC, total nitrogen, total fosfor og kornfordeling. I tillegg er sedimentprøver fra det eksisterende og det fremtidige utslippspunktet analysert for metaller/metalloid (arsen, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, bly, nikkel, sink), PAH-16, PCB-7 og 3 tinnorganiske forbindelser (inkludert tributyltinn). Resultatene fra de kjemiske analysene av vann viser at Hommelvikbukta har forholdsvis høye nivåer av fosfat i overflatevannet, trolig som følge av samlet bidrag fra kommunalt avløp og industri (slakeri) til fjorden. Økt fosfatinnhold kan føre til økt algeoppblomstring, men dette var ikke tilfelle i denne undersøkelsen. To sedimentprøver viser at det er et høyt innhold av enkelte PAH-forbindelser (tilstandsklasse 4), spesielt ved det eksisterende utslippspunktet. Det er også påvist moderate konsentrasjoner av kobber (tilstandsklasse 3) i begge sedimentprøvene. Bunndyrsprøvene fra de 5 stasjonene viste enten moderat eller dårlig økologisk tilstand. Dette kan normalt skyldes lokale forhold, som et mindre egnet bunnsubstrat, forekomst av miljøgifter og/eller tilførsel av organisk belastning, eller en kombinasjon av disse. De kjemiske analysene i undersøkelsen viste derimot forholdsvis lave TOC-verdier i sedimentene til tross for mye grovt organisk avfall (frø, trebiter, blader, plast etc.). I tillegg var oksygenforholdene gode slik at det er vanskelig å forklare den lave artsdiversiteten som følge av belastning. De observerte avfallsrestene stammer i stor grad fra utslippene av urenset avløpsvann og overvann. Totalt sett fremstår Hommelvikbukta som påvirket av fosfat i vannmassene, organisk avfall, samt stedvis sterkt påvirket av miljøgifter i sedimentene. Etablering av nytt RA vil gi reduserte utslipp av næringssalter, spesielt biotilgjengelig fosfor i resipienten, samt organisk avfall og gi bedre miljøforhold på sikt. Både eksisterende- og nytt utslippspunkt ligger hensiktsmessig plassert med hensyn til strømforholdene i Hommelvikbukta, dvs. at utslippsvannet transporteres raskt videre nordover, med fortynning i Trondheimsfjorden/Stjørdalsfjorden. Dette reduserer oppholdstiden av avløpsvannet inne i selve Hommelviksbukta med etterfølgende tilslamming og reduksjon av oksygen i RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta, , Versjon 2 Side 4 av 18

5 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA 5/18 bunnvannet. Disse forholdene, samt at det er gode oksygenforhold i bunnvannet, tilsier at Hommelvikbukta bør ha tilstrekkelig mottakskapasitet for fremtidig renset avløpsvann. Det anbefales å overvåke resipienten hvert tredje år for å kunne gjøre tilstrekkelig tilstandsklassifisering av vannforekomsten, vurdere om miljøforholdene bedrer seg på sikt og for å evt. iverksette avbøtende tiltak. 1 Innledning Malvik kommune skal etablere et nytt renseanlegg (RA) i Hommelvik (HARA) med utslipp ut i Hommelvikbukta. Malvik kommune har i dag utslipp av urenset avløpsvann og planlegger et nytt anlegg med bedre rensning og med utslippspunkt på dypere vann, lengre ut i fjorden. Anlegget vil bli plassert på østsiden av Hommelvikbukta, i området ved Solbakken, som er i nærheten av dagens hovedutslipp. Utslippet fra det nye avløpsrenseanlegget er beregnet til 6000 person ekvivalenter (pe) og faller derfor innunder bestemmelsen i forurensingsforskriften kapittel 13 krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser. Avløpsvannet består av en rekke oppløste og partikulære organiske stoffer. Det er Malvik kommune som er forurensningsmyndighet for denne typen renseanlegg. I følge søknaden vil anlegget bil dimensjonert og utformet for å imøtekomme evt. skjerpende rensekrav mhp. primærrensing (jf. forurensingsforskriften kapittel 14). Det planlagte utslippet vil bli omfattet av kravene til renseeffekt gitt i 13-8; "Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn og minste etterkomme": 20% reduksjon av SS-mengden i avløpsvannet beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi Sil med lysåpning på maks 1 mm eller Slamavskiller utformet i samsvar med Forurensingsbelastningen til bukta vil bli langt bedre med det nye anlegget sammenlignet med dagens situasjon der avløpsvannet slippes urenset ut i Hommelvikbukta. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST) sendte inn kommentarer til utslippssøknaden som var ute på høring i oktober FMST mente at det var viktig å få klarhet i dagens miljøtilstand i Hommelvikbukta for å kunne si noe om tålegrensen for resipienten og for å kunne fastsette endelig rensekrav til det nye anlegget. 1.1 Formål med undersøkelsen Målet med undersøkelsen var å kartlegge kjemisk og økologisk status i vannforekomsten. Undersøkelsen skulle danne et tilstrekkelig grunnlag for å beskrive "før-situasjonen" ved nytt utslippspunkt i resipienten, slik at eventuelle endringer i resipienten over tid kunne identifiseres. Undersøkelsen skulle videre gi grunnlag for å klassifisere sjøområdets RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta , Versjon 2 Side 5 av 18

6 6/18 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA følsomhet og gi dokumentasjon i forbindelse med fremtidig overvåking og nødvendige rensekrav. Malvik kommune ønsket i tillegg å undersøke miljøstatus ved dagens utslippspunkt for urenset avløpsvann til Hommelviksbukta. Hovedregelen i vannrammedirektivet er at det kvalitetselementet som har den dårligste verdien skal angi tilstanden i resipienten. Dersom de biologiske og kjemiske parameterne ved utslippet viser liten endring over tid, tyder dette på at tilstanden i resipienten klassifiseres som god. Innenfor en viss sone ved utslippet kan det tillates enkelte overskridelser av god tilstand. 1.2 Dagens miljøtilstand Iht. veileder 02:2013 er Hommelvikbukta karakterisert som vanntype H3 (beskyttet kyst/fjord). Hommelvikbukta (vann lok.kode: C) er i dag satt til "antatt dårlig økologisk tilstand" (Figur 1). I vann-nett er Hommelvikbukta kategorisert som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) med risiko for ikke å nå miljømålene innen Dette skyldes sterk forurensning i sedimentene i deler av Hommelvikbukta, klassifisert som "svært dårlig". Dagens påvirkninger på resipienten er blant annet: Avløpsvann og overvann fra bebyggelsen rundt bukta, samt overløp fra pumpestasjon Avrenning fra forurenset grunn Utslipp fra industri (slakteri) tilsvarende pe innerst i fjorden Forurensning fra havnevirksomhet (Djupvasskaia) (overvann og oljeutskillere) og båthavn Miljøgifter i sedimentene fra historiske og nåtidige kilder (stedvis tilstandsklasse 5/farlig avfall) Tilførsler via elva Homla Figur 1. Vannforekomst Hommelvikbukta (vann-nett.no). RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta, , Versjon 2 Side 6 av 18

7 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA 7/ Vannutskiftning og strømforhold Hommelvikbukta strekker seg i nord- sørlig retning og største dyp er ca 50 m, ytterst i fjordavsnittet. I nord sammenfaller Hommelvikbukta med Stjørdalsfjorden. Da fjordavsnittet er dypt og har god forbindelse til den mer åpne Stjørdalsfjorden mot nord, forventes gode strøm- og utskiftningsforhold. I Trondheimsfjorden ligger Stjørdalsfjorden/Hommelvikbukta innenfor en terskel som går fra Midtsandtangen i Malvik til Skjervall på Skatval. Tidligere strømmålinger har vist at den domminerende havstrømmen kommer fra Trondheimsfjorden fra vest, går inn i Hommelvikbukta, snur og går videre østover ut i Stjørdalsfjorden (Figur 2). Figur 2. Strømforhold i Hommelvikbukta (OCEANOR, 1987) På grunn av varierende ferskvannsavrenning til fjorden, vindforhold og sessongmessige variasjoner i soloppvarming og utveksling med kystvann utenfor, kan den vertikale sjiktningen av vannmassene variere mye i løpet av året. Tidligere målinger har vist kraftig sjikting i vannmassene fra april til august. RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta , Versjon 2 Side 7 av 18

8 8/18 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA 2 Material og metode Feltarbeid med prøvetakning ble gjennomført den 4. november Prøvetakningen ble gjennomført i henhold til veileder 02:2013. Det ble lagt opp til å bruke overvåkingsmetoder som er i tråd med de som er beskrevet i Vannforskriften. Det ble samlet inn vannprøver, sedimenter og bunndyr fra total 5 stasjoner i resipienten. I tillegg ble det gjennomført profilering av vannsøylen med hensyn på ph, oksygen, salnitet og temperatur. Tre prøvestasjoner ble tatt i et transsekt hhv. 0 m, 50 m og 150 m fra nytt utslippspunkt og nordover, for å undersøke utstrekning av areal som kan bli berørt for sammenlikningsgrunnlag ved fremtidige undersøkelser. I tillegg ble det samlet inn prøver fra dagens utslippspunkt for urenset avløpsvann, samt fra en referansestasjon lengre ut i fjordavsnittet. Referansestasjonen ligger innenfor terskelen som går mellom Midtsandtangen og Skjervoll på Skatval. Koordinater og dyder for hver av prøvestasjonene er vist i Tabell 1. Kart som viser plassering av de 5 prøvestasjonene er vist i Figur 3. Tabell 1. Prøvepunkt, koordinater og dybder for hver av stasjonene i forbindelse med prøvetakning av vann og sediment i Hommelvikbukta, november Prøvestasjon Koordinat Dybde HRV Eks. N , Ø m HRV Ny N , Ø m HRV 50 N , Ø m HRV 150 N , Ø m HRV Ref. N , Ø m RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta, , Versjon 2 Side 8 av 18

9 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA 9/18 HRV-Ref HRV-150 HRV-Ny HRV-50 HRV-Eks Figur 3. Oversiktskart med plassering av de 5 prøvestasjonene i forbindelse med gjennomføring av resipientvurdering i Hommelvikbukta, Malvik kommune, Stasjonene er eksisterende utslippspunkt (HRV-Eks), planlagt nytt utslippspunkt (HRV-Ny), 50 m og 150 m fra nytt utslippspunkt (HRV-50 og HRV-150), samt referansestasjon (HRV-Ref). 2.1 Parametere og prøvemateriale Tabell 2 viser prøvematriks for alle prøvestasjonene. Vannprøvetakningen ble gjennomført i henhold til NS-ISO og prøvene ble samlet inn med en Ruthner vannhenter. Prøvene ble analysert med hensyn på næringssalter og organisk belastning. Det ble også målt ph, oksygen, temperatur og salnitet som vertikalprofiler i vannsøylen ved hjelp av optisk måleinstrument i felt (WTF 3420). Prøvetaking av sedimenter og marine bunndyr ble gjort ved hjelp av 0,1 m² Vann-veen grabb. Det ble tatt 4 grabbskudd per prøvestasjon og de 4 delprøvene ble samlet til en blandprøve. Fra hver blandprøve ble det etter homogenisering tatt ut en prøve for kjemisk analyse. Resterende prøvemateriale ble benyttet for uttak av bunndyrsprøver. En beskrivelse av sedimentene fra hver av stasjonene er vist i Tabell 3. Sedimentene besto i hovedsak siltig sand. Det ble registrert biter av organisk materiale, som frø og trebiter, og også biter av plast og annet søppel i flere av grabbene. RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta , Versjon 2 Side 9 av 18

10 10/18 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA Tabell 2. Prøvematriks i gjennomføring av resipientvurdering av Hommelvikbukta i forbindelse med etablering av nytt renseanlegg for avløpsvann, Malvik kommune, Matriks Parameter Kommentar Sedimentprøver stasjon: HRV- Eks, HRV-Ny, HRV-50, HRV-150 og HRV-Ref TOC, Tot-N, Tot-P, TS, kornfordeling. Sedimentprøver ved nytt og eksisterende utslippspunkt, HRV- Eks og HRV-Ny Undersøkelse av bløtbunnsfauna As, Pb, Cd, Cu, Cr, Hg, Ni, Zn, PAH-16, PCB-7, tinnorganiske forbindelser Registrering av bunnfauna. Kvantifiseres iht. veileder 02:2013 for NQ11, H', ES 100 og ISI Prøve samlet inn med Van-veen grabb. Prøve samlet inn med Van-veen grabb. Prøve samlet inn med Van-veen grabb. Vannprøve overflatevann (1m dyp) Klorofyll-a, Tot-P, fosfat, Total-N, Nitrat + Nitritt, ammonium Samles inn ved hjelp av vannhenter Vannprøve bunnvann (1 m over sjøbunn) Klorofyll-a, Tot-P, fosfat, Total-N, Nitrat + Nitritt, ammonium Samles inn ved hjelp av vannhenter Profilering av vannsøylen O₂, ph, temperatur og salinitet Måles ved hjelp av en sonde (optisk målinger) som senkes ned til bunn. Tabell 3. Beskrivelse av sediment fra hver prøvestasjon, Hommelvikbukta, Malvik kommune, Prøvetasjon HRV SED Eks. HRV SED Ny HRV SED 50 HRV SED 150 HRV SED Ref. Beskrivelse av sediment Grå siltig sand. Mye avfall og hår. Store mengder slangestjerner. Grå siltig sand. Skallrester, børstemarker, slangestjerner og skallrester. Grå siltig sand. Skallrester, børstemarker, slangestjerner og skallrester. Finkornet grå siltig sand. Skallrester, børstemarker, slangestjerner og skallrester. Finkornet grå siltig sand. Skallrester, børstemarker og skallrester i prøven. Som biologisk kvalitetselement er det valgt å benytte marin bløtbunnsfauna med tilhørende indekser for artsmangfold, artstetthet og følsomhet for makroevertebrater. Kvalitetselementet er valgt på grunn av at artsdiversitet gir en god indikasjon på organisk belastning og sedimentasjon. Endringer i sammfunnstruktur kjennetegnes ved blant annet endring i antall individer og diversitet. Bunndyrssamfunnet er representative for den lokale miljøtilstand og indikerer endringer i leveforholdene over tid. Sedimentene ble siktet gjennom 1 mm sikt og deretter fiksert på etanol (96%). Selve artskarakteriseringen og tilstandsklassifiseringen ble gjennomført av Åkerblå AS, som er akkreditert for analyser av bløtbunnfaunaprøver etter NS-EN-ISO De kvantifiserte artslistene inngår i en statistisk analyse og fra sammensetningen av bunndyr, beregnes indeksene NQ11, H', ES100 og ISI. Indeksene inngår i den økologisk tilstandsklassifisering iht. veileder 02:2013. Indeksene dekker beskrivelse av biodiversiteten og følsomheten ovenfor organisk belastnihng til de undersøkte artene. RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta, , Versjon 2 Side 10 av 18

11 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA 11/18 3 Resultater og vurdering av miljøtilstand i Hommelvikbukta 3.1 Vannkjemi Resultatene for klorofyll-a, Tot-P, fosfat, Tot-N, nitrat/nitritt og ammonium i overflatevann i Hommelvikbukta er vist i Tabell 4, mens resultater for bunnvann (ikke klorofyll-a) er vist i Tabell 5. Resultatene for overflatevann og er sammenliknet med tilstandsklasser (overflatelag vinter) iht. veileder 02:2013. Det ble funnet konsentrasjoner av fosfat tilsvarende dårlig tilstand i overflatevannet ved stasjon HRV-50, mens de øvrige vannprøvene fra overflatevannet viser moderat tilstand. Høye konsentrasjon av fosfat tyder på at det er mye biotilgjengelig fosfor, som sansynligvis stammer fra dagens utslipp av kommunalt avløpsvann og avløpsvann fra industri (Norturas slakteri). Derimot er konsentrasjonen av Tot-P i alle vannprøvene fra overflatelaget tilnærmet like og tilsvarer tilstandsklasse god. Konsentrasjonene av næringssalter i bunnvannet er generelt noe høyere sammenlignet med overflatevannet. Dette gjelder særlig ved referansestasjonen, noe som kan tyde på at det er mindre strøm og mer innlagring i dypvannet ved referansestasjonen. For klorofyll-a, Tot-N, nitrat/nitritt og ammonium viser alle målingene tilstand svært god. For bunnvann er det ingen egne klassegrenser iht. veilder 02:2013, med unntak av oksygen. Vertikalprofilering av vannsøyelen ved stasjon HRV-Eks, HRV-Ny og HRV-50 viser gode oksygenforhold i hele vannsøylen, tilsvarende svært god tilstand i bunnvannet (Figur 4). Salniteten i vannmassene er som forventet, med svakt økende salnitet nedover i vannsøylen. Det er ikke påvist sprangsjikt hverken med hensyn på oksygen eller salnitet. Det ble ikke gjort vertikalprofilering ved stasjon HRV-150 og HRV-Ref pga at instrumentet sviktet under feltmålingene. Tabell 4. Konsentrasjon av klorofyll-a (µg/l), Tot-P (µg/l), fosfat (µg/l), Tot-N (µg/l), nitrat/nitritt (µg/l), ammonium (µg/l) i overflatevann fra 5 prøvestasjoner i Hommelvikbukta. Alle konsentrasjoner er gitt tilstandsklasser iht. veileder 02:2013. Parameter Enhet Overflatevann HRV-VANN-Eks HRV-VANN-Ny HRV-VANN-50 HRV-VANN-150 HRV-VANN-Ref Klorofyll-A µg/l <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 0,33 P-total µg/l Fosfat (ortofosfat) µg/l N-total µg/l Nitrat og nitritt-n µg/l Ammonium (NH4) µg/l <4 <4 <4 <4 <4 RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta , Versjon 2 Side 11 av 18

12 12/18 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA Tabell 5. Konsentrasjon av Tot-P (µg/l), fosfat (µg/l), Tot-N (µg/l), nitrat/nitritt (µg/l), ammonium (µg/l) i bunnvann fra 5 prøvestasjoner i Hommelvikbukta. Parameter Enhet Bunnvann HRV-VANN-Eks HRV-VANN-Ny HRV-VANN-50 HRV-VANN-150 HRV-VANN-Ref P-total µg/l Fosfat (ortofosfat) µg/l N-total µg/l Nitrat og nitritt-n µg/l Ammonium (NH4) µg/l <4 <4 <4 <4 <4 Figur 4.Vertikalprofiler av vannsøylen med hensyn på oksygen (mg/l), ph, temperatur ( o C) og salinitet ( ) fra henholdsvis eksisterende utslippspunkt for avløpsvann (HRV-Eks), planlagt nytt utslippspunkt (HRV-Ny) og 50 m fra nytt utslippspunkt (HRV-50) i Hommelvikbukta, Malvik kommune, Sediment Resultatene fra sedimentprøvene (Tabell 6) viser at sedimentene har lavt innhold av TOC, tilsvarende svært god tilstand. Kornfordelingsanalysene viser at sedimentene i hovedsak består av sandig silt. Det ble ikke påvist noe H₂S-lukt i sedimentene under prøvetakningen. RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta, , Versjon 2 Side 12 av 18

13 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA 13/18 Resultatene viser moderate konsentrasjoner av Tot-P og Tot-N, og ikke uventet, noe høyere nivåer av Tot-P ved det eksisterende utslippspunktet (HRV-Eks). Tabell 6. Tørrstoff (%), TOC (% TS), kornstørrelse (%), Tot-N (mg/kg TS) og Tot-P (% TS) i sedimenter fra 5 prøvestasjoner fra Hommelvikbukta, Malvik kommune, november Parameter Enhet Sediment HRV-SED-Eks HRV-SED-Ny HRV-SED-50 HRV-SED-150 HRV-SED-Ref Tørrstoff (E) % 62,7 63,3 59,6 70,4 64,4 TOC mg/g 6,5 7,1 5,7 7,1 4,8 Kornstørrelse >63 µm % 67,4 16,4 24,1 36,6 17,7 Kornstørrelse 63-2 µm % 31,3 79,4 72,5 60,7 78,2 Kornstørrelse <2 µm % 1,3 4,2 3,4 2,7 4 N-total mg/kg TS P-total % TS 0,085 0,096 0,084 0,092 0,101 Sedimentprøver fra stasjon HRV-Eks og HRV-Ny ble i tillegg analysert for metaller/metalloid, 16 PAH-forbindelser, PCB-7 og tinnorganiske forbindelser. Resultatene (Tabell 7) viser at sedimentene inneholder forhyøede konsentrasjoner av flere av de undersøkte metallene, samt organiske miljøgifter. Det ble påvist kobber i tilstandsklasse 3 i begge prøvene. I prøve HRV-Eks ble det påvist antracen i tilstandsklasse 4, og fluoranten, pyren, indeno(1,2,3,cd)pyren og benzo(ghi)perylen i tilstandsklasse 3. I prøve HRV-Ny var PAH-konsentrasjonen lavere, hvorav kun fluoranten var i tilstandsklasse 3. For de øvrige målte forbindelsene i prøvematerialet er konsentrasjonene i tilstandsklasse 2 eller lavere. Det er fra tidligere kjent at sedimentene i Hommelvikbukta inneholder høye konsentrasjoner av en rekke PAHer som følge av historiske og nåtidige utslipp, blant annet fra det tidligere impregneringsvirksomheten med håndtering av kreosot ved Nygården. Det er tydelig at konsentrasjonene av de undersøkte miljøgiftene er høyere ved det eksisterende utslippspunktet sammenlignet med det nye. Avstanden mellom de to stasjonene er heller ikke stor, og det antas at influensområdet for dagens utslipp er innenfor området som defineres som prøvestasjon HRV-Ny. RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta , Versjon 2 Side 13 av 18

14 14/18 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA Tabell 7. Analyseresultater (alle mg/kg TS) for 8 metaller/metalloid, PAH-er (inkl. sum PAH-16), PCB-7 og tinnorganiske forbindelser i sedimentprøver fra eksisterende og fremtidig utslippspunkt for kommunalt avløpsvann i Hommelvikbukta. Resultatene er klassifisert iht. Miljødirektoratets veileder M-608/2016. Parameter nd: not detected Enhet HRV-SED-Eks Sediment HRV-SED-Ny Arsen, As mg/kg TS 2,61 4,2 Bly, Pb mg/kg TS ,5 Kadmium, Cd mg/kg TS 0,17 0,17 Kobber, Cu mg/kg TS 21,4 38,2 Krom, Cr mg/kg TS 23,1 43,5 Kvikksølv, Hg mg/kg TS <0.20 <0.20 Nikkel, Ni mg/kg TS 15 28,1 Sink, Zn mg/kg TS 42,4 69,6 Naftalen mg/kg TS 0,013 <0,01 Acenaftylen mg/kg TS <0,01 <0,01 Acenaften mg/kg TS <0,01 <0,01 Fluoren mg/kg TS <0,01 <0,01 Fenantren mg/kg TS 0,051 0,016 Antracen mg/kg TS 0,036 <0,01 Fluoranten mg/kg TS 0,116 0,028 Pyren mg/kg TS 0,113 0,025 Benzo(a)antracen mg/kg TS 0,048 0,015 Krysen mg/kg TS 0,113 0,03 Benso(b)fluoranten mg/kg TS 0,087 0,022 Benzo(k)fluoranten mg/kg TS 0,066 0,016 Benzo(a)pyren mg/kg TS 0,068 0,021 Indeno(1,2,3,cd)pyren mg/kg TS 0,036 0,013 Dibenzo(a,h)antracen mg/kg TS 0,011 <0,01 Benzo(g,h,i)perylen mg/kg TS 0,042 0,014 Sum PAH-16 mg/kg TS 0,8 0,2 Sum PCB-7 µg/kg TS n.d. n.d. Monobutyltinnkation µg/kg TS 5,19 14 Dibutyltinnkation µg/kg TS 3,95 19,1 Tributyltinnkation µg/kg TS 1,39 3, Bunndyrssamfunn Fullstendig rapport fra Åkerblå AS som omhandler artsklassifisering og økologisk tilstandsvurdering er vist i vedlegg A. Sammendraget fra rapporten er vist i teksten nedenfor: Totalt sett viser denne bunndyrundersøkelsen at undersøkt økologien bærer preg av noe organisk belastning. Den forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata dominerte ved samtlige prøvestasjoner, og antall registrerte arter var lavere enn det som normalt forbindes med uberørte forhold. Hvik-150 virket å være mer påvirket enn de andre prøvestasjonene, og ble også klassifisert med en tilstandsklasse dårligere enn resten. Det ble registrert biter av organisk materiale (avfall), som frø og trebiter, og også biter av plast og annet søppel i mange av grabbene. Denne tilførselen av organisk materiale fra land kan i stor grad forklare den noe belastede bunnfaunaen i området. RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta, , Versjon 2 Side 14 av 18

15 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA 15/18 Tabell 8. Resultater fra bløtbunnsundersøkelsen utarbeidet av Åkerblå AS. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannon-wiener indeks (H') og økologisk kvalitetsratio (neqr) er oppgitt etter Veileder 02:2013 (2015). 4 Oppsummering Resultatene fra de kjemiske analysene av vann viser at Hommelvikbukta har forholdsvis høye nivåer av fosfat i overflatevannet, trolig som følge av bidrag fra kommunalt avløp og industri (slakteri) til fjordavsnittet. Høyt nivå (dårlig tilstand) av fosfat ved stasjon HRV-50 tyder på at denne prøvestasjonen ligger innenfor influensområdet til dagens utslippspunkt for kommunalt avløpsvann. Økt fosfatinnhold kan føre til økt algeoppblomstring, men dette var ikke tilfelle i denne undersøkelsen. Sedimentprøver viser at det er høyt innhold av enkelte PAH-forbindelser (tilstandsklasse 4), spesielt ved dagens utslippspunkt. Det er også påvist moderate konsentrasjoner av kobber i begge sedimentprøvene (tilstandsklasse 3). Bunndyrsprøvene fra de 5 stasjonene viste enten moderat eller dårlig økologisk tilstand. Dette kan normalt skyldes lokale forhold, som et mindre egnet bunnsubstrat, forekomst av miljøgifter og eller tilførsel av organisk belastning, eller en kombinasjon av disse. De kjemiske analysene i undersøkelsen viste derimot forholdsvis lave TOC-verdier til tross mye grovt organisk avfall (frø, trebiter, blader, plast etc.). I tillegg var oksygenforholdene gode slik at det er vanskelig å forklare den lave artsdiversiteten som følge av belastning. De observerte avfallsrestene stammer i stor grad fra utslippene av urenset avløpsvann og overvann. Totalt sett fremstår Hommelvikbukta som påvirket av fosfat i vannmassene, samt stedvis sterkt pårvirket av miljøgifter i sedimentene. Etablering av nytt RA vil bidra til reduserte utslipp av organisk tilførsel og fosfat, og dermed lavere konsentrasjon av biotilgjengelig fosfor i resipienten. Dette vil bedre miljøforholdene i vannforekomsten på sikt. Både eksisterende- og nytt utslippspunkt ligger hensiktsmessig plassert med hensyn på strømforholdene i Hommelvikbukta, dvs. at utslippsvannet transporteres videre ut med fortynning i Trondheimsfjorden/Stjørdalsfjorden. Dette reduserer innlagring av avløpsvannet inne i selve Hommelviksbukta. Disse forholdene, samt at det er gode oksygenforhold i bunnvannet, tilsier at Hommelvikbukta bør ha tilstrekkelig mottakskapasitet for fremtidig renset avløpsvann. Det anbefales å etablere diffusor på det fremtidige utsilppsarrangementet for å få enda bedre fortynningseffekt i resipienten. Det anbefales å overvåke resipienten hvert tredje år for å kunne gjøre tilstrekkelig tilstandsklassifisering av vannforekomsten, vurdere om miljøforholdene bedrer seg på sikt RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta , Versjon 2 Side 15 av 18

16 16/18 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA og for å evt. iverksette avbøtende tiltak. Det bør da inkluderes målinger av næringsalter, oksygenforhold og bunndyr. RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta, , Versjon 2 Side 16 av 18

17 RESIPIENTVURDERING HOMMELVIKBUKTA 17/18 5 Referanser Forurensningsforskriften Del Tilgjengelig fra: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Uttalelse fra Fylkesmannen til varsling om utslippssøknad Hommelvik avløpsrenseanlegg Malvik kommune Vann-nett.no. Tilgjengelig fra. Leikvin, Ø., Sundfjord, A., Malvik biogass. Vurdering av utslipp til sjø. NIVA. Rap.nr: Asplan Viak. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet, 2013 Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. NS-ISO 5667:1998. Vannundersøkelse Prøvetakning Del 14: Veiledning i kvalitetssikring av miljøprøvetakning og behandling av vannprøver. NS-EN ISO 16665:2005. Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetakning og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Miljødirektoratet, Veileder: Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. MDir rapport M-206/2016. OCEANNOR, Strømforhold og vannustskiftning i Hommelvikbukta. Vedlegg Vedlegg 1 Rapport bunndyrsundersøkelse, Åkerblå AS Vedlegg 2 Analyseresultater, Eurofins Environmental Testing AS RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta , Versjon 2 Side 17 av 18

18 <LEGG INN TITTEL PÅ RAPPORT> Vedlegg 1 Rapport bunndyrsundersøkelse, Åkerblå AS RAP001 A091426, Resipientvurdering Hommelvikbukta, , Versjon 2 Side 18 av 18

19 Loknavn Bunndyrsudersøkelse NS-EN ISO 16665:2013 for Hommelvika Feltarbeid Oppdragsgiver COWI Versjon 2.00 Side 1 av 28

20 Hommelvika Dokumentid. B B v2.01 Side 2 av 28

21 Hommelvika Bunndyrsundersøkelse for Hommelvika Rapportnummer MCR-M Hommelvika Rapportdato / Feltdato / Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur Lokalitet Lokalitet Hommelvika Malvik, Sør-Trøndelag Lokalitetsnummer - Oppdragsgiver Selskap COWI Kontaktperson Halvor Saunes Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfattere Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer Halvor Saunes Dagfinn B. Skomsø Ranga Jayawickrama, Martin Hektoen Godkjent av Akkreditering Distribusjon Embla O. Østebrøt Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Tabell 1. Hovedresultat fra undersøkelsen. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannonwiener indeks (H'), økologisk kvalitetsratio (neqr), klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt etter Veileder 02:2013 (2015)). Stasjon Hvik-50 Hvik-150 Hvik-EKS Hvik-NY Hvik-REF Parameter Antall arter Antall individ H' neqr 1,900 0,265 0,900 1,818 2,331 (Moderat) (Svært dårlig) (Dårlig) (Dårlig) (Moderat) 0,526 (Moderat) 0,383 (Dårlig) 0,434 (Moderat) 0,525 (Moderat) 0,548 (Moderat) Cu Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B B v2.01 Side 3 av 28

22 Hommelvika Forord Denne rapporten omhandler bunndyrsanalyser fra lokalitet Hommelvika i henhold til NS-EN ISO (2013). Rapporten omfatter artsantall, individantall og indekser for hver prøve som resulterer i gjennomsnitts- og stasjonsverdier per prøvestasjon. Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim, Avdeling Marine Bunndyr, Dokumentid. B B v2.01 Side 4 av 28

23 Hommelvika Sammendrag Denne rapporten omhandler en undersøkelse av bunndyrsforekomstene ved lokaliteten Hommelvika i Malvik kommune, Sør-Trøndelag. Totalt sett viser denne bunndyrundersøkelsen at området undersøkt bærer preg av noe organisk belastning. Den forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata dominerte ved samtlige prøvestasjoner, og antall registrerte arter var lavere enn det som normalt forbindes med uberørte forhold. Hvik-150 virket å være mer påvirket enn de andre prøvestasjonene, og ble også klassifisert med en tilstandsklasse dårligere enn resten. Det ble registrert biter av organisk materiale, som frø og trebiter, og også biter av plast og annet søppel i mange av grabbene. Denne tilførselen av organisk materiale fra land kan i stor grad forklare den noe belastede bunnfaunaen i området. Dokumentid. B B v2.01 Side 5 av 28

24 Hommelvika Innhold INNHOLD INNLEDNING MATERIALE OG METODE RESULTATER Hvik Hvik Hvik-EKS Hvik-NY Hvik-REF DISKUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD VEDLEGG 2 - INDEKSBESKRIVELSER VEDLEGG 3 - REFERANSETILSTANDER VEDLEGG 4 - ARTSLISTE Dokumentid. B B v2.01 Side 6 av 28

25 Hommelvika 1 Innledning Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene (ISO ; Veileder 02: ). Normalt antall defineres som arter per grabb og individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02: ). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Miljøkvaliteten i et område vil dermed kunne vurderes med utgangspunkt i disse tilstandsklassene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene, for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02: ). Dokumentid. B B v2.01 Side 7 av 28

26 Hommelvika 2 Materiale og metode Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS (tabell 2.1). Tabell 2.1 Utført arbeid og akkreditering Leverandør Arbeid Personell Akkreditert arbeid COWI AS Feltarbeid Halvor Saunes Ikke oppgitt Åkerblå AS Grovsortering Jolanta Jagminiene Ja, (Test 252: P21) Åkerblå AS Artsidentifisering Ranga Jayawickrama Øystein Stokland Ja, (Test 252: P21) Åkerblå AS Vurdering og tolkning Martin Hektoen Ja, (Test 252: P32) Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:13 (2015). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr; tabell 2.2; vedlegg 1-4). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 1 og 3). Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410 (2016) og Veileder 02:13 (2015). Tabell 2.2 Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s) ES100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks basert inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normaliserte verdier ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstandsverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid. B B v2.01 Side 8 av 28

27 Hommelvika 3 Resultater 3.1 Hvik-50 Ved Hvik-50 ble det funnet 290 individer fordelt på 13 arter. Stasjonen var noe dominert av den forurensingstolerate flerbørstemarken Galathowenia oculata (NSI-gruppe 3) som stod for omtrent 53 % av det totale individantallet (tabell 3.1.1; figur 3.1.1). Stasjonen var dominert av forurensings-tolerante og -nøytrale arter, og ble etter Veileder 02:2013 (2015) klassifisert midt på skalaen i tilstandsklasse III: «Moderat» (tabell 3.1.2). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved Hvik-50 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Galathowenia oculata Amphiura filiformis Amphiura chiajei Owenia borealis 2 4 1,4 Paramphinome jeffreysii 3 3 1,0 Glycera alba 2 2 0,69 Goniada maculata 2 2 0,69 Heteromastus filiformis 4 2 0,69 Scalibregma inflatum 3 2 0,69 Turritella communis 2 2 0,69 Øvrige arter - 4 1,4 Øvrige arter 7 % Amphiura chiajei 14 % Amphiura filiformis 26 % Galathowenia oculata 53 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved Hvik-50. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B B v2.01 Side 9 av 28

28 Hommelvika Tabell Resultater for Hvik-50 fra grabb 1; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «tilstandsverdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Ḡ neqr Ḡ S 13 13,0 N ,0 NQI1 0,601 0,601 0,558 H' 1,900 1,900 0,400 J 0,514 0,514 H'max 3,700 3,700 ES100 8,657 8,657 0,346 ISI 7,809 7,809 0,629 NSI 22,391 22,391 0,696 DI 0,412 0,412 Tilstandsverdi: 0,526 0,526 Dokumentid. B B v2.01 Side 10 av 28

29 Hommelvika 3.2 Hvik-150 Ved Hvik-150 ble det registrert 3268 individer fordelt på 17 arter. Stasjonen var svært dominert av den forurensingstolerate flerbørstemarken G. oculata (NSI-gruppe 3) som stod for omtrent 97 % av det totale individantallet (tabell 3.2.1; figur 3.2.1). Stasjonen ble klassifisert til øvre del av tilstandsklasse IV: «Dårlig», forholdsvis nær grensen til tilstandsklasse III (tabell 3.2.2). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved Hvik-150 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Galathowenia oculata Amphiura filiformis ,7 Leptopentacta elongata ,31 Amphiura chiajei 2 8 0,24 Owenia borealis 2 5 0,15 Pseudothyone raphanus i.a. 4 0,12 Nemertea 3 3 0,09 Goniada maculata 2 2 0,06 Aphelochaeta sp ,03 Glycinde nordmanni 1 1 0,03 Øvrige arter - 7 0,21 Amphiura filiformis 2 % Leptopentacta elongata 0 % Øvrige arter 1 % Galathowenia oculata 97 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved Hvik-150. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B B v2.01 Side 11 av 28

30 Hommelvika Tabell Resultater for Hvik-150 fra grabb 1; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «tilstandsverdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Ḡ neqr Ḡ S 17 17,0 N ,0 NQI1 0,540 0,540 0,471 H' 0,265 0,265 0,059 J 0,065 0,065 H'max 4,087 4,087 ES100 3,006 3,006 0,120 ISI 7,849 7,849 0,633 NSI 20,785 20,785 0,631 DI 1,464 1,464 Tilstandsverdi 0,383 0,383 Dokumentid. B B v2.01 Side 12 av 28

31 Hommelvika 3.3 Hvik-EKS Ved Hvik-EKS ble det registrert 161 individer fordelt på 14 arter. Stasjonen var svært dominert av den forurensingstolerate flerbørstemarken G. oculata (NSI-gruppe 3) som stod for omtrent 89 % av det totale individantallet (tabell 3.3.1; figur 3.3.1). Stasjonen ble klassifisert til nedre del av tilstandsklasse III: «Moderat», forholdsvis nær grensen til tilstandsklasse IV (tabell 3.3.2). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved Hvik-EKS oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Galathowenia oculata Amphiura chiajei 2 3 1,9 Amphiura filiformis 3 3 1,9 Capitella capitata 5 2 1,2 Amphictene auricoma 2 1 0,62 Chaetozone setosa 4 1 0,62 Goniada maculata 2 1 0,62 Notomastus latericeus 1 1 0,62 Phyllodoce mucosa 5 1 0,62 Scoloplos armiger 3 1 0,62 Øvrige arter - 4 2,5 Amphiura chiajei 2 % Amphiura filiformis 2 % Øvrige arter 7 % Galathowenia oculata 89 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved Hvik-EKS. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B B v2.01 Side 13 av 28

32 Hommelvika Tabell Resultater for Hvik-EKS fra grabb 1; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «tilstandsverdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Ḡ neqr Ḡ S 14 14,0 N ,0 NQI1 0,583 0,583 0,533 H' 0,900 0,900 0,200 J 0,236 0,236 H'max 3,807 3,807 ES100 9,964 9,964 0,399 ISI 6,271 6,271 0,411 NSI 20,731 20,731 0,629 DI 0,157 0,157 Tilstandsverdi 0,434 0,434 Dokumentid. B B v2.01 Side 14 av 28

33 Hommelvika 3.4 Hvik-NY Ved Hvik-NY ble det registrert 170 individer fordelt på 9 arter. Stasjonen var dominert av to forurensingstolerate arter: Flerbørstemarken G. oculata og slangestjernen Amphiura filiformis som stod for henholdsvis omtrent 46 % og 34 % av det totale individantallet (tabell 3.4.1; figur 3.4.1). Stasjonen ble klassifisert til øvre del av tilstandsklasse III: «Moderat» (tabell 3.4.2). Tabell De ni hyppigst forekommende artene ved Hvik-NY oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Galathowenia oculata Amphiura filiformis Amphiura chiajei Scalibregma inflatum 3 4 2,4 Goniada maculata 2 2 1,2 Heteromastus filiformis 4 1 0,59 Lumbrineridae 2 1 0,59 Labidoplax buskii 2 1 0,59 Pennatula phosphorea 1 1 0,59 Øvrige arter 6 % Amphiura chiajei 14 % Amphiura filiformis 34 % Galathowenia oculata 46 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved Hvik-NY. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B B v2.01 Side 15 av 28

34 Hommelvika Tabell Resultater for Hvik-NY fra grabb 1; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «tilstandsverdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Ḡ neqr Ḡ S 9 9,0 N ,0 NQI1 0,582 0,582 0,531 H' 1,818 1,818 0,384 J 0,574 0,574 H'max 3,170 3,170 ES100 7,158 7,158 0,286 ISI 8,793 8,793 0,723 NSI 22,537 22,537 0,701 DI 0,180 0,180 Tilstandsverdi 0,525 0,525 Dokumentid. B B v2.01 Side 16 av 28

35 Hommelvika 3.5 Hvik-REF Ved Hvik-REF ble det registrert 286 individer fordelt på 18 arter. Stasjonen var dominert av to forurensingstolerate arter: Flerbørstemarkene G. oculata og Heteromastus filiformis som stod for henholdsvis omtrent 45 % og 31 % av det totale individantallet (tabell 3.5.1; figur 3.5.1). Stasjonen ble klassifisert til øvre del av tilstandsklasse III: «Moderat» (tabell 3.5.2). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved Hvik-REF oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Galathowenia oculata Heteromastus filiformis Amphiura filiformis ,0 Amphiura chiajei 2 9 3,1 Chaetozone setosa 4 6 2,1 Scalibregma inflatum 3 5 1,7 Thyasira equalis 3 5 1,7 Pherusa falcata i.a. 4 1,4 Lumbrineridae 2 3 1,0 Paramphinome jeffreysii 3 3 1,0 Øvrige arter ,8 Amphiura filiformis 8 % Øvrige arter 16 % Heteromastus filiformis 31 % Galathowenia oculata 45 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved Hvik-REF. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B B v2.01 Side 17 av 28

36 Hommelvika Tabell Resultater for Hvik-REF fra grabb 1; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «tilstandsverdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Ḡ neqr Ḡ S 18 18,0 N ,0 NQI1 0,573 0,573 0,519 H' 2,331 2,331 0,478 J 0,559 0,559 H'max 4,170 4,170 ES100 12,440 12,440 0,470 ISI 8,113 8,113 0,658 NSI 20,418 20,418 0,617 DI 0,406 0,406 Tilstandsverdi 0,548 0,548 Dokumentid. B B v2.01 Side 18 av 28

37 Hommelvika 4 Diskusjon Totalt sett viser denne bunndyrundersøkelsen at området undersøkt bærer preg av noe organisk belastning. Den forurensingstolerante flerbørstemarken G. oculata dominerte ved samtlige prøvestasjoner, og antall registrerte arter var lavere enn det som normalt forbindes med uberørte forhold. Hvik-150 virket å være mer påvirket enn de andre prøvestasjonene, og ble også klassifisert med en tilstandsklasse dårligere enn resten. Det ble registrert biter av organisk materiale, som frø og trebiter, og også biter av plast og annet søppel i mange av grabbene. Denne tilførselen av organisk materiale fra land kan i stor grad forklare den noe belastede bunnfaunaen i området. Dokumentid. B B v2.01 Side 19 av 28