Saksframlegg Arkivnr. 261/2 Saksnr. 2017/3693-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Klage på vedtak - Avslag på søknad om Dokumenter i saken: 1 I Klage på vedtak - Avslag på søknad om Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS 2 I Innspill til klage - Avslag på søknad om Kristin Myklevoll og Svein Fløttum 3 I Klage på vedtak - Konsesjon - gbnr 261/2 m.fl Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS 4 S Klage på vedtak - Avslag på søknad om Ingress Behandling av klage på NPM utvalgets vedtak i sak 145/17 om avslag på konsesjon på erverv av eiendommen gbnr 261/2 m.fl. Saksopplysninger Knut Hermo, Singsås søkte om konsesjon for erverv av landbrukseiendommen Ravnås gbnr 261/2 og 3 samt eiendommen gbnr 302/1 den 24.7.2017. Viser til saksframstillingen i sak 145/17. NPM utvalget gjorde følgende enstemmige vedtak i NPM sak 145/17, sitat: «Midtre Gauldal kommune avslår søknaden og gir ikke Knut Hermo, 7387 Singsås konsesjon for erverv av landbrukseiendommen Ravnås gbnr 261/2 og 3. Vedtaket er gjort med hjemmel i lov om konsesjon 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom med senere endringer, konsesjonsloven 9.
Kommunen har gjennom sitt utøvende skjønn og vurderinger funnet at søknaden om konsesjon for dette ervervet ikke legger til rette for de eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Dette begrunnes med at ervervet ikke gir en driftsmessig god løsning med rasjonell driftsenhet. Det vises til kart som følger saken. Dette har sammenheng med at konsesjonsobjektets eiendomsstruktur med teigblanding med annen eiendom er uheldig, og at eiendommen har andel i sameie. Kommunen ønsker ikke å bidra til at denne sameietilstanden videreføres. Kommunen mener at ervervet ikke legger til rette for et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer, og tilgodeser ikke framtidige generasjoners behov for ressurser i best mulig grad. Eiendommen må overdras til noen som kan få konsesjon. Frist for dette settes til 1.1.2018». Sitat slutt. Kommunen har i ettertid samtykket i at fristen for eier til å selge eiendommen til noen som kan få konsesjon settes til 14 dager etter at klagesaksbehandlingen er ferdig i kommunen. Vedtaket om avslag på konsesjon i NPM sak 145/17 er anket til rett tid av konsesjonssøker via adv. Hanne Therese L. Erdal i advokatfirmaet Føyen Torkildsen den 28.11.2017, mottatt av kommunen 29.11.2017. Det påpekes særlig i klagen: - kommunens kommentarer 1 Det begjæres utsatt iverksettelse av vedtaket etter forvaltningslovens 42. -Kommunen har bekreftet i epost av 20.12.2017 at dersom klagesaken ikke fører fram, gis Tore Nygård en frist på 14 dg til å overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon etter at klagesaken er ferdig behandlet. 2 Det anføres fra klager at det er uklarheter og faktafeil i kommunens vedtak. Dette gjelder årstall og informasjon om dagens drift på Hermos eiendommer. - Går ut fra at dette gjelder når eiendommene 258/20 m.fl. ble ervervet. Kommunen har brukt de opplysninger om eierforhold mm som lå tilgjengelig i kartet på kommunens hjemmeside på det tidspunkt saken ble skrevet. Det har i ettertid framkommet opplysninger om at Ravnås sameie har et større areal enn først beskrevet. Dette har imidlertid ingen innvirkning på saken. Dette er ikke kommentert fra klager. Her var det oppført at Hermo overtok 1/1 av eiendommene 258/2 og 299/1 den 28.11.2001, og 1/1 av eiendommen gbnr 258/20 den 9.8.2007. Vi har ingen annen forklaring på dette enn at det er disse datoene skjøtene for hele eiendommene ble tinglyste. For 258/20 sin del antar vi at det har sammenheng med at det er da han kjøpte siste halvdel av denne eiendommen. Kommunen har kunnskap om at Hermo har drevet gården før 2007. Disse forholdene omkring ervervsdatoer er ikke avgjørende for saken, og er ikke tillagt vekt fra kommunen. Søknaden inneholder beskjedne opplysninger om dagens drift på erververs eiendom. Kommunen har vurdert at erverver har lang ansiennitet, og anses skikket til å drive eiendommen, og kommunen har beskrevet tilstrekkelig nok om dagens drift på søkers eiendom til fordel for søker for behandling av saken. Søker har ikke beskrevet at han har forsøkt å fradele setervollen gbnr 299/1. Vi antar at dette er en tilfeldig hendelse som ikke har sammenheng med konsesjonssøknaden. Vi har ikke tillagt dette særlig vekt, men det kan stilles spørsmål omkring behovet for å kjøpe annen setervoll i samme område.
Vi har forstått det slik at det har vært utfordringer knyttet til drifta av sameiene tidligere. Kommunen har ikke lagt vekt på at det gjennom jordskifteverket er laget bruksordninger for sameiene. Dette er noe som søker må sette seg inn i. Søknaden inneholder ingen opplysninger om at Hermo ser for seg at eiendommene skal overtas av barn og barnebarn. Med tanke på framtidig drift og tilgang på ressurser, kunne det vært interessant å vite om melkekvoten skal tas vare på etter at bortleietiden til og med 2020 er ute, eller om kvoten skal selges. Kommunen har lagt til grunn at kvoten ikke skal selges. Kommunen har registrert at det vil bli bosetting på konsesjonsobjektet dersom det settes vilkår om personlig boplikt. Søker har erklært at han vil bosette seg på eiendommen. Kommunen har beskrevet tilstrekkelig at konsesjonsobjektet har egne parseller som ikke inngår i sameie, samt egen setervoll som ikke inngår i sameie, og har andel i et større sameie. Det er lagt vekt på i vedtaket at ervervet ikke gir en driftsmessig god løsning med rasjonell driftsenhet. Dette har sammenheng med den teigblandingen objektet har med annen eiendom. Når det vises til kart, så beskriver dette tilfredsstillende for de forholdene det pekes på. I kartet som er vedlagt klagen, er det skrevet Hermo 258/1-2-3 på en større eiendom som grenser til Ravnås sameie, Hermo sameie og 261/1 m.fl. Etter våre opplysninger er det gbnr 258/1 (ikke 258/1-2-3), som eier denne eiendommen. Det blir derfor 258/1 som grenser til konsesjonsobjektets egne parseller og sameiet foruten Hermo sameie og Staten. Grensene må derfor være feil inntegnet, og kartet gir derfor ikke en god oversikt over området. I tillegg er det påført gbnr 258/2 på kartet som grenseeiendom til 261/2. Dette er eiendommen 258/20. Det kan derfor se ut som om klager har forsøkt å synliggjøre at han grenser til konsesjonsobjektet med en sammenhengende lang grense. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Når kommunen beskriver sammenblanding av teiger, er det de egeneide parsellene (som ligger i teigblanding) det snakkes om. Dette går fram av saken. Dette har ikke på noen måte hatt betydning for kommunens behandling av saken. Det essensielle er at det eksisterer et sameie. Kommunen ønsker ikke å bidra til at denne sameietilstanden videreføres. Som tidligere beskrevet har eiendommene under gnr 261 felles interesser i sameiet i en andelsfordeling. Samme andeler gjelder for beite og jakt mm i de egeneide parsellene. Skog og grunn er delt, men rettigheter ligger altså i fellesskap med en fordeling på 45 % og 55 % mellom 261/2 m.fl. og 261/1 m.fl. Dette er ikke heldig jfr. begrunnelsen i vedtaket. Kommunen kan derfor ikke se at det foreligger feil og uklarheter i saken fra kommunens side som har fått avgjørende betydning for kommunens behandling av saken. 3 Vedtaket påklages primært på bakgrunn av kommunens anvendelse av konsesjonslovens 9, mm. -Vi viser til vedtaket med begrunnelse, med bestemmelse om at eiendommen må overdras til noen som kan få konsesjon. Kommunen mener at det oppstår sameie ved ervervet i og med at det fortsatt blir flere eiere i eiendommen. Kommunen har registrert innholdet i innspillene, men har gjort egne vurderinger i saksframstillingen. Vedtaket er gjort av enstemmig NPM utvalg. Evt. annen kjøper av eiendommen må også ha konsesjon for ervervet. Lederen i NPM -utvalget, Svein Fløttum, var ikke tilstede på møtet i NPM -utvalget den 2.11.2017, som beskrevet i følgeskriv av 6.11.2017. Kommunen har beskrevet eiendommen 258/20 m.fl., og at den er ressurssterk med tanke på arealer, har melkekvote på 110 tonn, skog og store utmarksressurser. Ressursgrunnlaget burde kunne gi grunnlag for selvstendig drift. Melkeproduksjon er den drifta som oppfattes som bærebjelken i kommunens landbruksproduksjon, og som
av Innovasjon Norge er prioritert høyest mtp. investeringsmidler til bygging/renovering av driftsbygninger. Kommunen kunne derfor ikke se at erverv av konsesjonsobjektet ville være avgjørende for erverver for å få i gang selvstendig drift på eksisterende eiendom. Det oppgis behov for tilgang til kraftverket Herjåa kraft as. Det eksisterer leieforhold slik at tilgang til kraftverket er sikret. Kommunen kan ikke se at det er nødvendig å gi konsesjon for å sikre tilgang til kraftverkets anlegg. Avslaget om konsesjon medfører ikke at naboen automatisk blir eier av eiendommene. Det må søkes om konsesjon for evt. annen kjøper. Dersom kjøper og selger hever kjøpekontrakten, vil grunneieren fortsatt være eier med de plikter det innebærer med boplikt og driveplikt. 4 Nabo Svein Fløttum er leder av utvalg for næring, plan og miljø i kommunen. Det stilles spørsmål om habilitet. -Kommunen har tidligere beskrevet og bekreftet at Fløttum ikke var tilstede på møtet i NPM - utvalget når saken ble behandlet den 2.11.2017. Fløttum kunne derfor ikke påvirke utvalget i møtet. Kommunen finner ikke grunn til å kommentere dette ytterligere. 5 -Kommunen har samtykket i utsatt iverksettelse av vedtaket. Vurdering Kommunen har gjennomgått og kommentert punktene i klagen så langt det lar seg gjøre ut fra de opplysninger vi har tilgang til og kunnskap om. Vi har forståelse for at det kan undres over ting, spesielt med tanke på at konsesjonsobjektet ligger slik det gjør, nært knyttet til andre eiendommer. Vi kan likevel ikke se at det framkommer vesentlige nye momenter i klagen som gjør at vi må behandle saken på nytt, og endre innstilling i denne saken. Kommunen har ikke tilsynelatende bestemt at naboen vil få konsesjon. Kommunen har vurdert foreliggende søknad om konsesjon fra søker. En ny søknad fra evt. annen søker vil måtte behandles på samme måte. Kommunen har ikke tatt forhåndsstilling til en slik søknad. Kommunen har lagt vekt på å vurdere konsesjonslovens formål om å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese framtidige generasjoners behov for arealer, landbruksnæringen og hensynet til bosettingen. Det er lagt særlig vekt på å vurdere om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning. Ravnås fjellsameie eies av Ravnås gbnr 261/1 m.fl. med 55 %, og Ravnås gbnr 261/2 m.fl. med 45 %. I de utskiftede parseller med skog og utmark som eies av 261/2 m.fl. har eiendommen 261/1 m.fl. 55 % av alle jakt- og beiterettigheter, og omvendt for 45 % mht. disse rettighetene i eiendommen 261/1. Kommunen har kunnskap om disse forholdene, men dette har kanskje ikke kommet så godt fram i saken. Imidlertid så understøtter dette særlig kommunens begrunnelser for avslag om konsesjon i denne saken mht. eier- og bruksforhold som er mindre gagnlige for samfunnet og uheldig eiendomsstruktur med teigblanding. Samlet sett gir ikke ervervet en driftsmessig god løsning med rasjonell driftsenhet.
Kommunen har ikke endret mening i denne saken, og fremmer derfor følgende vedtak. Dette innebærer at klagen ikke har ført fram. Rådmannens innstilling Midtre-Gauldal Kommune fastholder vedtaket i NPM utvalget av 2.11.2017, og avslår søknaden og gir ikke Knut Hermo, 7387 Singås konsesjon for ervervet av landbrukseiendommen Ravnås gbnr 261/2 og 3, og gbnr 302/1. Vedtaket er gjort med hjemmel i lov om konsesjon 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom med senere endringer, konsesjonsloven 9. Kommunen har gjennom sitt utøvende skjønn og vurderinger funnet at søknaden om konsesjon for dette ervervet ikke legger til rette for de eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Dette begrunnes med at ervervet ikke gir en driftsmessig god løsning med rasjonell driftsenhet. Det vises til kart som følger saken. Dette har sammenheng med at konsesjonsobjektets eiendomsstruktur med teigblanding med annen eiendom er uheldig, og at eiendommen har andel i sameie. Kommunen ønsker ikke å bidra til at denne sameietilstanden videreføres. Kommunen mener at ervervet ikke legger til rette for et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer, og tilgodeser ikke framtidige generasjoners behov for ressurser i best mulig grad. Eier Tore Nygård gis en frist på 14 dg til å overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon etter at klagesaken er ferdig behandlet. Saken oversendes til fylkesmannen for videre behandling.