Undersøkelse av miljøatferd hos bedrifter i Hamarregionen Daniel Josdal, Mari Luana, Maren Grimstad Hærnes, Christine Rygg Johnsen, Ingeborg Flagstad, Svein Åge Kjøs Johnsen, Hilde Juven Gjærde, Birgit Øye, Kaja Bull og Hilde Visnes Trå. 07.04.17 1
1.1 Introduksjon... 3 1.2 Metode... 3 3.1 Resultat fra fokusgruppeintervjuer... 3 3.1 Resultat fra elektronisk spørreundersøkelse... 4 3.1.1 Demografi... 4 3.1.2 Sertifisering... 4 3.1.3 Drivkraft... 5 3.1.4 Hindre... 5 4.1 Konklusjon... 6 4.2 Forslag til endringer... 7 2
1.1 Introduksjon Denne rapporten omhandler miljøatferd i offentlige og private bedrifter i Hamarregionen, og er resultat av et samarbeid mellom Hamarregionen Utvikling (HRU) og Høgskolen i Innlandet (HINN). HRU ønsker å kartlegge medlemsbedriftenes holdninger til det grønne skiftet, og vektlegger verdien av å gjøre mer for miljøet, grønn innovasjon, samt å fremheve de bedriftene som er gode på miljøatferd i dag. Spørsmål vi ønsker å belyse er: Hvor står bedriftene i dag, hva skal til for- og hva hemmer folk i miljøvennlig atferd? Er det for vanskelig å være en miljøvennlig bedrift? Hva stopper bedriftene, er det usikkerhet eller manglende kunnskap om hva som er det beste valget? Miljøpsykologi er studiet om det gjensidige samspillet mellom mennesker og omgivelser; hvordan vi påvirkes av våre omgivelser, og hvordan vi igjen påvirker miljøet rundt oss. Miljøpsykologer er opptatt av hvordan vi kan sikre framvekst av grønne verdier, og bruker teori og analysemetoder som søker å predikere og påvirke miljøadferd. HRU har engasjert masterstudentene i Miljøpsykologi ved HINN for hjelp til å finne ut hvordan de kan arbeide for å få til en holdningsendring blant medlemsbedriftene. De ønsker seg anvendbare, konkrete forslag. Her følger en rapport over status quo og muligheter for tiltak, med tanke på miljøadferd i bedriftene i regionen. 2.1 Metode Det ble utført to fokusgruppeintervjuer med 7 personer i HRUs lokaler. Data fra disse ble brukt til å utforme et elektronisk spørreskjema som ble sendt til HRUs medlemmer. HRU bisto i utforming av intervjuguide og spørreskjema, og sto som avsender på den kvantitative undersøkelsen. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 4374 mottakere. Rapporten er basert på 224 fullførte besvarelser, av disse har 109 svart på hele undersøkelsen. Vi anser dette å være en lav svarprosent, og det kan være at de som har svart ikke fullt ut er representative for HRUs medlemmer. Målet var å kartlegge bedriftenes holdninger og interesse for miljøatferd, motivasjon til endring og miljøstatus. Datainnsamlingen ble gjennomført i mars-april 2017. 3.1 Resultat fra fokusgruppeintervjuer Det er gjennomført en tematisk analyse av temagruppene, som viser følgende sentrale temaer: Tiltaksområder som blir snakket om er (i synkende grad) valg av leverandører, energi, resirkulering, transport, forurensning, digitalisering og papirbruk. De tre førstnevnte ble mest brukt i sammenheng med eksempler på hva slags tiltak bedriftene allerede gjorde, mens digitalisering og transport særlig ble tatt frem som tiltaksområder med potensial for forbedring og aktuelle tiltak. Temaer forbundet med negativ virkning for miljøvennlighet var spesielt økonomi, men også negative holdninger til miljøtiltak kom ofte frem både eksplisitt og implisitt. 3
Fremmende tiltak som ble snakket om var (i synkende grad); omdømmet til bedriften, inspirerende eksempler, politikk/sertifiseringer. Tvang ble særlig tatt frem som et viktig tiltak. Med det menes at det er behov for å legge press på bedriftene til å bli miljøvennlige. Det er gjennomgående god refleksjon og anvendelse av miljøvennlige tiltak i bedriftene som var representert. Det er likevel noen synlige hindringer: Økonomi blir brukt mest i sammenheng med at det begrenser muligheten, og opplevd viktighet, av miljøvennlig tiltak. Holdninger kommer også klart frem i fokusgruppene; både ved at det er gode holdninger til miljøet, men også noe som holder det igjen. Et viktig eksempel er at det er mye sarkasme og latterliggjøring av miljøvennlige tiltak. Det kan tolkes som at det ikke er helt akseptert å stå frem som miljøvennlig. En mulig indikasjon på en ukultur; hvor det ikke er helt greit å stå frem som en miljøforkjemper. Det kan også henge sammen med et annet sentralt tema; omdømme. Omdømme blir tatt frem i flere ulike sammenhenger, men mest i forbindelse med å være en viktig faktor for å fremme miljøvennlighet. Det er også registrert et økt engasjement når det er snakk om positive tilfeller, samtidig som det er en motsatt effekt når det trekkes frem negative eksempler. Noe som viser til en ambivalens eller usikkerhet, som kan virke hemmende og påvirke kultur og tiltak i negativ favør. 3.2 Resultat fra elektronisk spørreundersøkelse 3.2.1 Demografi Det er 224 som har svart på undersøkelsen når vi har fjernet de som hadde åpnet men ikke besvart skjemaet, av dem har 109 svart på hele skjemaet. En tredjedel av respondentene tilhørte aldersgruppen 50-59 år. 5 % var under 30 år, 11 % var 30-39 år og 28 % var 40-49. Blant respondentene fant vi 62 % menn, 36 % var kvinner og resten blanke. Offentlig sektor sto for 20 % av besvarelsene og privat sektor sto for 79 %. Uavhengig av sektor, svarte 61 % at de var ledere med personalansvar, mens 37 % svarte at de ikke var ledere med personalansvar. På spørsmål om arbeidstid melder 89 % at de er fulltidsansatte. 3.2.2 Sertifisering Nær halvparten av respondentene (42 %) meldte at bedriften ikke var sertifisert, og 9 % visste ikke om bedriften var sertifisert. Andre meldte at de var sertifisert etter miljøfyrtårn 18 %, Grønt Flagg 0,4 %, Breem 1 %, ISO 14001 9%, Debio- standard 0,4 %, andre standarder 3 %. 4
Av de som er sertifisert ser vi at hos de med ISO-14001 sertifisering så er miljøklimaet innad i bedriften sterkere sammenlignet med de bedriftene som ikke er sertifisert. Sammenhengen er litt svakere for de med miljøfyrtårnsertifisering. Nær halvparten, 43 % av bedriftene, har formulert strategier for miljøansvar, 29 % har formulert strategi for samfunnsansvar, på begge disse er det 20 % som ikke har svart. 3.2.3 Drivkraft Når det gjelder hva som er den viktigste drivkraften for miljøvennlig atferd, velger flest å svare at de brenner for miljøet. Videre er mange opptatt av at bedriften skal ha et grønt omdømme, i tillegg at det er besparende. Vi noterer at rangeringen er nokså lik den opprinnelige rangeringen i spørreskjemaet, og det er grunn til å tro at en del ikke har flyttet på plasseringen. Det er interessant å se på de som har flyttet plass i forhold til opprinnelig rangering, markert med fet skrift. Ut i fra dette kan det være at grønt omdømme er et område som er av betydning. Svar Skåre Rangering Jeg brenner for miljøet 460 1 Grønt omdømme (opp) 460 1 Besparende for min bedrift (ned) 434 2 Økt konkurransekraft (ned) 399 3 Vi har ikke noe valg 293 4 Pålegg, lover og regler 285 5 3.2.4 Hindre På spørsmålet om hvilke hindre som står i vegen for økt miljøsatsing, er det økonomi som blir rangert høyest, dernest at respondentene mangler kunnskap og at miljøatferd 5
er tidkrevende. Mangel på kunnskap er et område som er prioritert opp, som det kan være verdt å merke seg. Spørsmål Skåre Rangering Økonomi 491 1 Tidkrevende 455 2 Mangel på kunnskap (opp) 409 3 Usikkerhet rundt/ved beslutninger (ned) 401 4 Ressurser 372 5 Kundene er ikke interessert 203 6 3.2.5 Miljøklima og mestringstro Miljøklima i en organisasjon sier noe om det er etablert en praksis som påvirker måten ansatte tenker og handler på i forhold til miljø. Vi syns dette er interessant å se på fordi bedrifter som har et sterkt miljøklima vil handle miljøvennlig på lang sikt. Slik at det å etablere et sterkt miljøklima kan være et mål for det grønne skiftet. Generelt kan vi si at folk har en tendens til å være enig i at bedriften har et godt miljøklima, men det er også en del, rundt 13 %, som svarer at det ikke er et godt miljøklima. Ansatte har en tendens til å tenke at kollegene er mer opptatt av miljø enn det organisasjonen er. Her tenker vi at organisasjonene har et utviklingspotensial. Det er viktig å kommunisere tydelig rundt miljøarbeidet som gjøres. En tydelig miljøprofil kan være en faktor som gjør at ansatte vil få en mer positiv identitet knyttet til å være ansatt i bedriften. På bedriftsnivå henger man her litt etter det de ansatte er opptatt av. Når vi ser på mestringstro, som handler om i hvilken grad medarbeiderne har tro på at miljøproblemer er noe bedriften kan håndtere, så ser vi at dette har de ansatte troen på. Dette funnet er interessant i forhold til motivasjon, siden mestringstroen er såpass høy, er det større sjanse for at bedriftene vil lykkes med å gjennomføre endringer. Hele 85 % har tro på at bedriften kan få til endringer og over 30 % har svært god tro på bedriftens mulighet til å påvirke. 4.1 Konklusjon Fokusgruppe: Tiltaksområdene viser at bedriftenes fokus ligger på transport, resirkulering, valg av miljøvennlig leverandører, digitalisering og energi. De fremmende elementene for å øke miljøvennlighet er omdømme, andre inspirerende eksempler og tvang (fra staten, politisk). De hemmende elementene for miljøvennlighet er særlig økonomi, men også motstand mot å være miljøforkjemperen ; en ukultur om at miljøvennlighet er sekundært økonomi og muligens ansett som noe litt useriøst. Bedriftene har mange tiltak, bevissthet og innovative miljøtiltak. Det blir likevel tatt litt for gitt og blir ikke fremhevet tilstrekkelig. Det kan virke som miljøtiltakene blir liggende skjult innad i bedriften. 6
Spørreskjema: Det er relativt få bedrifter som er sertifisert, så her ligger det et potensiale. Det virker som motivasjonen for å gjøre grønne endringer er høy, og at de ansatte er engasjert, og opplever at kollegene er engasjerte. Organisasjonene virker som de ligger etter, så her har de en mulighet til å skape endring, som vil komme både ansatte, kunder, og ikke minst miljøet til gode. 4.2 Forslag til endringer Vi har med utgangspunkt i det grønne skiftet forsøkt å finne svar på hva som hjelper og hva som hindrer bedriftene i å velge et miljøvennlig alternativ. Det forskes stadig mer på hvilke endringer, eller intervensjoner, som er mest effektive i å øke menneskers miljøatferd, og mange modeller og teorier er fremsatt. De fleste intervensjoner passer ikke alle, så det er nødvendig å kjenne til målgruppen. Denne rapporten omhandler store og små, private og offentlige bedrifter i Hamarregionen. Å bruke informasjon som middel til økt miljøatferd, er et rimelig men ikke spesielt effektivt alternativ, fordi informasjon ikke er nok til å oppnå langvarig atferdsendring. Mer effektive tiltak er å få bedriftene til å forstå miljøbehov eller til å sette konkrete mål og dette krever heller ikke særlig ressurser. Videre finnes det studier som viser at intervensjoner som kommer samtidig med en endring (for eksempel nylig oppstartede eller nyinnflyttede bedrifter) ofte lønner seg. Ut i fra fokusgruppene er omdømme viktig for bedriftene og det er viktig med inspirerende eksempler på miljøvennlighet. Bedriftene trenger å gå ut og spre sine innovative miljøvennlige ideer, som videre kan være inspirerende for andre bedrifter. En effektiv teknikk er å bygge på bedrifter som er respektert og godt kjent i yrkeslivet. Sosiale modeller krever litt flere ressurser, men forskningsresultater har vist at de er svært effektive. Folk imiterer det andre gjør, spesielt rollemodeller med høy status eller som vi kan identifisere oss med. Mange blir motiverte av konkurranse, andre tvert imot. Effekten av konkurranser er vanskelig å måle, men konkurranse henger sammen med feedback. Er man villig til å bruke en del ressurser for å øke miljøatferd, er det ofte veldig effektivt å bruke belønning, straff eller feedback som konsekvenser av handling. Det gjenspeiles også i fokusgruppene, hvor det å tvinges til å bli miljøvennlige blir snakket om som en fremmende faktor. Selv om økonomi er nevnes som den klart største hemmende faktoren, er belønning av miljøvennlige tiltak veldig effektivt. Ulempen er dog at belønningen må opprettholdes for å beholde effekten, også blant de som i utgangspunktet ikke trengte den, fordi motivasjonen knyttes til belønningen - slik at den indre motivasjonen går ned. Feedback kan være vel så effektivt, men ofte mangler den. Feedback må gis med det samme, der og da. Særlig effektivt er individuell feedback i forhold til andre, et eksempel kan være tilbakemelding på bedriftens klimafotavtrykk, i forhold til gjennomsnittet blant bedriftene i Hamarregionen. Her ble det gitt et eksempel med søppelsortering, hvor ansatte ble rangert etter hvor flinke de er, samt hengt ut hvis de ikke tok det seriøst nok. 7
Når det gjelder å være i forkant av endringene, viser det seg at intervensjoner som dreier seg om forpliktelse er svært effektive. For aller best og langvarig effekt bør forpliktelsen være på individnivå, skriftlig og offentlig kjent. I tillegg kan det være særlig effektivt å fjerne sterke strukturelle hindre for å forebygge for at man skal kunne velge «grønt». Slike endringer kan også utføres der det ikke finnes direkte hindre, men likevel muligheter for en utforming som faktisk tilrettelegger for miljøatferd, noe man kan kalle «nudging». Med andre ord: gjør det lett å velge rett. Utfordringene her kan være økonomi og politisk motstand. På bakgrunn av de nevnte punkter anbefales Hamarregionen Utvikling (HRU) å gi tilbakemelding til bedriftene om hvor de ligger miljømessig, i forhold til andre bedrifter i regionen. Videre anbefales HRU å benytte seg av «nudging» for å tilrettelegge for at bedriftene forplikter seg offentlig til å nå mål. Et middel til dette kan være å få en fot innenfor hos de mest respekterte bedriftene, for å fremheve de gode, sosiale rollemodellene som andre bedrifter ønsker å identifisere seg med. 8
Intervjuguide til fokusgrupper Når dere hører ordene miljø og bedrifter, hva tenker dere på? Hva legger dere i en miljøvennlig bedrift? Bedrifters miljøansvar, hva tenker dere om dette? I hvilken grad tror dere at dere som bedrift kan gjøre en forskjell? En bedrift og hvorfor de er flinke? Har bedriften en grønn strategi, hva legger dere vekt på? Hvor mye er det konkretisert Motivasjon Hva tror dere at er den viktigste driveren for å bli mer miljøvennlig? Hva tror du kan motivere ansatte til å bli mer miljøvennlig? Kunnskapsdilemma Hva hindrer bedrifter i å være mer miljøvennlige? Hvilke vanskelige miljødilemma kan oppstå på din arbeidsplass? Hvilket rolle spiller usikkerhet i forhold til alternativenes miljøpåvirkning? Hvilken rolle spiller økonomi (innkjøp). (i hvilken grad tenker dere at det er en konflikt mellom økonomi og miljøhensyn?) Ide fremtid Har dere noen ideer om hva bedriften kan gjøre for å bli mer miljøvennlig? (fremtiden). Tenk helt fritt 10/50 år frem i tid hva har skjedd med bedrifter i hamarregionen? er det staten? Lover og regler. - Samarbeid, større rammeverk. - Hva trengs for å komme dit? Hva har du gjort for å komme dit? I hvilken grad tror du Hamarregionen kan posisjonere seg som en bærekraftig/grønn region? Grønt omdømme, hva har det å si? Hva tenker dere om miljøsertifisering? FNs bærekraftmål Erfaring med sin egen bedrift. Viktigste drivkraft: - Jeg brenner for miljøet - Lønnsomt for min bedrift - Konkurransekraft - Grønt omdømme - Vi har ikke noe valg, samfunnsansvar - Pålegg, lover og regler 9
Spørreskjema 10
11
12
13
14
15
16
17
18