Oppsummering av erfaringene med reformen Hva kan vi lære? Svarer meldingen på utfordringene Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Gardermoen, 19.11 2013
Avvikling av institusjoner Antall i institusjon per 10 000 innbyggere i Norge, Sverige og Finland, 1960-2005, Kilde: Tøssebro et al, 2012 18 16 14 12 10 8 Sverige Finland Norge 6 4 2 0 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005
Tilbakeblikk og illustrasjon; antall personer per institusjon, Kilde: Tøssebro 1992
Ansatte per bruker 1950-89 Kilde: Tøssebro, 1992. Årene 1950-65 gjelder to statsinstitusjoner, fra 1967 alle institusjoner 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0
Økonomisk vekst, HVPU og helseinstitusjoner, justert for vekst i BNP Kilde Tøssebro 1992 200 190 180 170 160 150 140 HVPU helseinst. 130 120 110 100 90 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987
Målene kritikken av institusjoner De forsterker problemet de er ment å løse Stemplingsteori; mindre stimuli og mindre læring Psyko-sosiale effekter, asylet, avindividualisering Den nye optimismen (Kanner, Følling) Uakseptable levesteder (Skouen) «Det skjulte Norge», velferdsstaten, levekår Separate is not equal segregering er stigmatiserende Normalisering og VSR
Reformen: praktisk bakgrunn Oppfølgingen etter 1975 (Lossius I) det skjer for lite Barn nye tilbud vokser fram Voksne normalisering av institusjoner Norge henger etter internasjonal utvikling Det skjer for lite i kommunene, de fraskriver seg ansvar I strid med den alminnelige måten vårt samfunn er organisert Den nye kommunen LEON-prinsippet, normalisering og alminnelig omsorg Sektoransvarsprinisppet bolig er bolig, tjenester noe annet, arbeid og utdanning likeså (nei til totalomsorg) Kommunalt ansvar
Intensjoner, ambisjoner og politiske føringer Utvidelse av velferdsstaten Å bruke de samme mål på akseptable levekår som for andre (St.meld. 47, 1989-90) Bedre eller godt nok? Å legge grunnlag for en ny utviklingsbane Ikke bare et engangsløft (bedre utvikling enn i HVPU) Levekår Deltakelse, integrering og normalisering Noe må tas på sikt (sysselsetting, fritid) Tjenester til flere, ventelister
Generelt Retningslinjer og føringer Levekår slik vi ønsker for andre akseptable levekår for en velferdsstat Bolig (HB 1212, HB 1255 (190-1993) Fullverdig leilighet på omlag 50 kvm Max 4 (5) per bofellesskap Vanlig nabolag, følge byggeskikken Unngå konsentrasjon og kategoribebyggelse Skal kunne brukes av andre senere Andre områder løsere Sysselsetting: Må komme etter hvert Arbeidsmarkedsetatens virkemilder avgrenses til de som fyller vilkårene
Hvorfor maks. fire? Den lille gruppens prinsipp psykososiale effekter, ansvar Karl Grunewald, Michael Moore Bildene i hodet segregering, ghettoisering og stigmatisering US Supreme court Klæbu og Rotvoll i hodet til en tolvåring fra Trondheim Verdsetting av sosial rolle normalisering Tjenester skal ytes på en så lite påfallende måte som mulig For å unngå å forsterke negativ verdsetting Betingelser for integrering I et vanlig nabolag Materialisert hensikt bolig eller omsorg Signaleffekt, er dette en bolig, eller?
Data Intervju med ansatte om levekår og tjenester til enkeltpersoner med utviklinghemming: 1989 (før reformen) (N=396) Tre fylker 1994 (rett etter reformen) (N=396) De samme personene som i 1989 2001 (ti år etter) (N=527) 53 kommuner 2010 (tjue år etter) (N=385) De samme 53 kommunene Spørreskjema til familie/ hjelpeverger til de samme personene
Hva skjedde i reformårene? Oppsummering i fire punkt Flere fikk tjenester Familien fra opposisjon til støtte Bolig: reformens vinner! Revolusjonen som forsvant
Percent Familiens syn, Kilde Tøssebro & Lundeby, 2006 60 50 50 54 40 40 pre reform 30 23 22 26 post reform ten years after 20 13 12 11 14 17 10 4 7 4 3 0 yes,much better yes, somewhat better no significant change no, institutions were better no, this went all wrong Family attitude
Bolig: Reformens vinner Direkte om boligen Fra avdeling til leilighet Husbankens normer, størrelse i kvm og antall i bofellesskapet, følges Indirekte sosiale aspekter «Lettere å besøke nå» famliens bilde Færre negative relasjoner til medboere Familiekontakten øker Selvbestemmelse i hverdagen mindre henvisning til turnus, rutiner og andre beboere når hindringer for selvbestemmelse beskrives Endres ikke: Ensomhet og sosiale nettverk Selvbestemmelse om hvor og med hvem en bor
Revolusjonen som forsvant Sysselsetting Nye initiativ, men knapt nye levekår Sosiale nettverk Akseptering men knapt integrering Ensomhet, ja, men det var ikke nytt Selvbestemmelse større beslutninger Fritid taperen? Aktivitet reduseres Integrering ingen forbedring
Etter reformen I I 2010 møter vi en helt annen kommune Vi spør hjelpeverger i 53 kommuner om å intervjue en ansatt 17 av 53 kommuner ville ikke delta 85 av 424 intervju lot seg ikke gjennomføre Ansatte mente de ikke hadde fullmakt til det (eller gjorde seg utilgjengelig) Hjelpevergene selv svarer i samme utstrekning som før Noe har åpenbart skjedd Interesse? Kontroll - munnkurv?
Etter reformen II boligen Kilde: Söderström og Tøssebro, 2011 Bokollektiva (eget rom i gruppebolig) på vei ut Andelen med egen bolig økte 1994-2001, men har siden sunket svakt. Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesareal Svingdørspersonale? Mer selvtilstrekkelig Antall beboere per bofellesskap øker sterkt Framvekst av «kombinerte anstalter» 1994 2001 2010 2010* Gruppestørrelse (snitt) 3,8 5,0 7,0 8,1 Prosent med 7+ 3 16 40 54 % blandet gruppe - 13 22 27 hvor er Husbanken, hvem husker HB 1255?
Etter reformen III andre områder Kilde Söderström og Tøssebro, 2011 Sysselsetting ny utviklingsbane? Som snur? Andelen uten dagaktivitet øker fra 5 til 16% Reduksjon i andelen på tiltak i regi av NAV (omdiskutert) Kommunale dagsenter forskyvning bort fra produksjon og mot aktivisering 1989 1994 2001 2010 Tiltak/Varig tilrettelagt arbeid (NAV) 22 30 34 20 Kommunalt dagsenter arbeid 27 31 32 29 Kommunalt dagsenter aktivisering 24 25 23 32 Utdanning 25 7 2 3 Ingen 3 5 10 16
Etter reformen III - fortsatt Sosiale nettverk ensomheten (som ikke økte) Svak økning i familiekontakt skyldes redusert geografisk avstand Reduksjon i kontakt med naboer uten utviklingshemming Stabilitet i forhold til venner og medboere Noe mer positiv bedømmelse fra personalet Selvbestemmelse tilbake til start? Svekkelse der reformperioden ga forbedring: hverdagssaker Klar økning i henvisning til rutiner og turnus som begrunnelse for mangel på selvbestemmelse
Etter reformen III - fortsatt Fritid reformens taper, hva nå? Aktivitet tilbake til nivået før reformen Integrering tilbake til nivået fra 1994
Hvorfor? Hvordan kunne dette skje Endret nasjonal politikk? Nei Mindre oppmerksomhet fra media/sentrale myndigheter? Helt klart Mindre i media og aldri ut over enkeltsaker Sentrale myndigheter Mindre fokus Mindre oppfølging Avvikling av reguleringer Nye saker på dagsorden I funksjonshemmingspolitikken Eksplisitte argument? Endringer lokal forvaltning i drivers of change?
New public management new local government Ledelse (managerialism styringsform) Effektivitet Delegering Økonomisk ansvarlighet og kontroll Indirekte kontroll Innføre markedsprinsipper (bare ett av flere element) Bench-marking Politikerens rolle strategi mer enn detaljer Brukeren som konsument Valgfrihet, undersøkelser av brukertilfredshet Rettigheter?
Reformens «drivers of change» NFU brukerorganisasjoner Allierte blant politikere nasjonalt Allierte i departement Fagfolk? Skandalene Vaktbikkjer i iverksetingen Inspirasjon utenfra særlig Sverige
Drivers of change i den nye kommunen Kilde Tøssebro et al., 2012 Bench-marking Fra the good/best til the cheapest Politikerens rolle Djevelen er i detaljene Deinvolvering Profesjonelle Fra profesjonell til arbeidstaker hva skjer med voice og loyality Datainnsamlingen 2010 Sentralt plassert ildsjel Bruker fokus og valgfrihet Svakere organisasjoner En valgsituasjon preget av take it or leave it
Debatten om store bofellesskap Kilde: Kittelsaa og Tøssebro, 2011 Forsvaret for store bofellesskap: Motvirke ensomhet INGEN EFFEKT Bedre fagmiljø og mer stabil organisasjon MOTSATT Gjelder veiledning, stabilitet, samtidig ansvar for personer med motstridende behov, mindre utsatt for reduksjon i praktisk hjelp, personalressurs sjeldnere begrensning på fritida, helseoppfølging Bærekraftig økonomi TVILSOMT Intern. litteratur: nattevakt og de minste bofellesskapa Westerens studie fra 1992 Vanskelig å skille «er det billigere» fra «vi gjør det billigere»: Noen benytter høver til å gjøre det billigere (Mansell) vi ser tegn til det samme Konflikt med individuelle vedtak? Ideen om kostnader mer enn kunnskap om det: Kommuner mener det er billigere Thomas-teoremet Økte konflikter økte kostnader? Behov for gode data og undersøkelser!!
Debatten om store bofellesskap Kilde: Kittelsaa og Tøssebro, 2011 Motargumenter: Ytre signal på avvik STØTTES Konflikter med medboere UKLART Litt på opplevelse av trakassering (vet ikke om det er i boligen) Selvbestemmelse INGEN EFFEKT Normalisering, integrering SIER SEG SELV (Sektoransvar UKLART, NEPPE NOEN SAK) Psykososiale effekter UKLART Internasjonal litteratur: mer enn størrelse i seg selv Sammensatte grupper: Neppe umulig med gode kombinasjoner, men det er ikke slik bolig tildeles («ledig plass» for den med mest prekære behov)
Bolig: Utfordringene Å snu trenden mot store bofellesskap Økt varsomhet mot sammensatte grupper Men også: Hvor mange står i kø? Vet vi det? Andelen i egen bolig har stagnert? Skyldes det endret kommunal politikk? Fra støtteverdig til kø-sniker? Sysselsetting: Retten til arbeid/aktivitet Gjenreise AmB, styrke VTA Utvidet ansvar for stat og vekstbedrifter? case Inderøy En vilje til å sette ønsket utvikling foran kommunalt selvstyre
Melding til Stortinget er der handling? Generelt om meldingen Ingen helhetlig vurdering av levekår, men snarere en beskrivelse av hva staten/regjeringen gjør Dempete ambisjoner? Løfter fram nye perspektiv, som har som kjennetegn at det gir lite føringer på politikk og styring Bolig Og som en ikke tar noen konsekvens av: Selvbestemmelse i valg av bolig/medboere det ville hatt følger for levekår og kommunal planlegging! Justerte mål 4 til 8 Startlån: Men det møter neppe problemet Arbeid: Lite konkret, men signal om noe på VTA
Hva må gjøres? Premiss: Utenom reformperioder er utviklingshemmetes stemme svak Derfor: Det trengs systemer og reguleringer for å sikre at politiske mål er bærekraftige i en kommunal hverdag Hvordan: Se til Sverige lovregulering, nasjonal oppfølging Regulering av enkeltområder: Husbankens låneordninger ved bolig Lovfeste dagaktivitet? Gjenreise AmB VTA-plasser, statens ansvar Utvidlete ansvar for vekstbedrifter? Inderøy
Hva må gjøres - fortsatt Drivkreftene: Profesjonens rolle? Er vaktbikkja blitt tannløs? Ikke alle steder Lokale politikere? Brukerorganisasjon svekket allianse? Fra organisasjon til individ? Styringssystemet: Neppe noe poeng å flytte ansvar bort fra kommunen Annet ved styringssystemet? NPM, reguleringer Styringsutfordringen: Å sikre at nasjonal politikk om funksjonshemming overlever i kommunal hverdag