Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen Erling J. Solberg, I. M. Rivrud, E. B. Nilsen, V. Veiberg, C. M. Rolandsen, H. Viljugrein & A. Mysterud
Oppdraget Sammenstille data fra kommuner i Nordfjellaregionen Sett dyr- og felt dyr-data Fallvilt Andre bestandsdata (aldersdata, vårtellinger, radiomerkedata) Estimere bestandsstørrelser 2016-2018 Utarbeide avskytningsstrategier 2019-2020 (1-2 år)
Målrettet bestandsreduksjon en vanskelig Mangler gode bestandsestimat Upresise overvåkingsmetoder Vanskelig å måle effekten Begrenset erfaringsgrunnlag i forvaltninga oppgave!
Målrettet bestandsreduksjon en vanskelig oppgave! Mangler gode bestandsestimat Upresise overvåkingsmetoder Vanskelig å måle effekten Begrenset erfaringsgrunnlag i forvaltninga Erfaringer fra bestandsmodeller: Stor nedgang krever vedvarende store uttak (kapital + renter) Kjønns- og aldersstruktur blir ofte sterkt påvirket Krever mer bestandsrepresentativ (og mindre rekrutteringsrepresentativ) avskytning 45 % reduksjon over 5 år 35 % reduksjon over 2 år
Dagens status i Nordfjellaregionen Varierende bestandstetthet Hjort i vest, elg i øst Og begge i Vang Generelt høyere tetthet av hjort enn elg Spesielt mye hjort i Lærdal Lav variasjon i tettheten av elg i østlandskommunene Tetthet = antall individ / km2 skog og myr
Bestandsutvikling og avskytning Økende avskytning av hjort Underliggende bestandsvekst Høy avskytning i 2017 Påfølgende bestandsnedgang? Redusert tetthet av elg siste 25 år Ny økning fra 2015? Instruksendring fra 2018 Hva er den faktiske bestandsendringen i 2015-2017???
Stor variasjon i antall registrerte fallvilt Underliggende bestandsutvikling Vinterforhold 2018, spesielt krevende? Tøff vinter, fôringsforbud Økt registreringsinnsats? Dødelighet utenom jakt Hjort: 0,07 Dødelighetsestimat fra merkestudier Elg: 0,06
50 % bestandsreduksjon hva må til? Bestandsanslag for 2016 Beregne dagens bestandsstørrelse Beregne nødvendig uttak i 2019 og 2020 Med dagens avskytningsstruktur Med proporsjonal avskytning Med annen avskytningsstruktur Hvordan styre avskytninga? Kvotetildeling Begrense effekter av jaktseleksjon Beregne framtidig bestandsstruktur og tilvekst
Estimering av bestandsstørrelse i 2016 Forenklet kohortanalyse (årsklasseanalyse) Basert på: Antall dyr felt pr. kjønn og alderskategorier Alder-ved-død-data Naturlig overlevelsesrate fra radiomerkestudier Bestander med aldersdata Økende usikkerhet mot slutten av tidsrekken Alder-ved-død fordelt på år
Estimering av bestandsutvikling og jaktuttak Matrisemodell Krever data på: Aldersspesifikk fruktbarhet Radiomerkestudier Aldersspesifikk naturlig dødelighet Radiomerkestudier Aldersspesifikk jaktdødelighet Kan benyttes til å utforske ulike avskytningsstrategier Men svært datakrevende
Alternativ beregning av bestandsstørrelse og utvikling Rekruttering og avgangsanalyse Basert på: Dyr felt pr. kjønn og alderskategori Dyr sett pr. kjønn og alderskategori jaktinnsats Naturlig overlevelsesrate fra radiomerkestudier Sårbar for varierende oppdagbarhet (sett dyr) D = H / ((R - M) / (1 - R) - β) D = vinterbestand H = jaktuttak R = rekrutteringsrate M= naturlig dødelighetsrate β = bestandens vekstrate «Hvor stor må vinterbestanden være for å tillate det observerte jaktuttaket, gitt den rådende naturlige dødelighetsraten, kalveandelen i førjaktbestanden og bestandens vekstrate»
Alternativ beregning av bestandsstørrelse og utvikling Sett dyr- og avgangsanalyse Basert på: Dyr felt pr. kjønn og alderskategori Dyr sett pr. kjønn og alderskategori jaktinnsats Naturlig overlevelsesrate fra radiomerkestudier Sårbar for varierende oppdagbarhet (sett dyr) Naturlig dødelighetsrate fra radiomerkedata og fallvilt Bestandsvekstrate fra sett dyr og felt dyr pr. jegerdag Kalveandel før jakt fra sett dyr-data
Mulig bestandsforløp og avskytning 524 386 405 1,0 118 0,5 Andel 0,04 0,29 0,23 0,0
Mulig bestandsforløp og avskytning 1,0 0,5 Andel 0,0
Stor variasjon i høstingsrate Generelt lave verdier (2016-2018) 23 % for elg, 20 % for hjort Lav kalveproduksjon, bestandsvekst Nødvendig med 30 50 % i 2019 og 2020 (foreløpig anslag) Samme andel begge år Høyere for elg enn for hjort Elgen mer produktiv Høyere rate i økende bestander Større differanse fra 2016 Stor usikkerhet for hjort i øst Lite sett hjort-data, bukkedominert
Avskytningsstrategier Lite aktuelt med annet enn proporsjonal høsting av ulike kjønns- og aldersgrupper Mest effektivt (mht. jaktinnsats pr. dyr) Minst skadelig for kjønns- og aldersstruktur Alternativt - økt høsting av hunndyr Hvordan unngå jaktseleksjon? Tildeling i samsvar med sammensetning «Hægramodellen»: Ikke-prefererte dyr må felles før prefererte dyr Forvaltningshøsting av ikke-prefererte dyr?
Når vet vi at målet er nådd? Når estimert nødvendig jaktuttak er effektuert Lite tilfredsstillende Ved tilstrekkelig reduksjon i antall sett og felt dyr pr. jegerdag Påvirkes av avskytningsstrategi og instruksendring Ved tilstrekkelig endring i kjønnsraten ( Change in ratio-estimering ) Vanskelig ved proporsjonal høsting Ved tilstrekkelig reduksjon i antall fallvilt i trafikken Påvirkes av vinterforhold Sannsynligvis nødvendig med løpende evaluering av alle forhold
Veien videre Beregning av endelig bestandsutvikling og jaktuttak Rapportskriving Rapport klar for innspill 1. mai Endelig rapport 15. mai Møte med kommunene før 1. juni Evaluering i 2020??
Takk for oppmerksomheten
Kalveandel i norske elgkommuner I gjennomsnitt 29 % kalv i norske elgbestander Høstingsrate rundt 25 % ved stabil bestand og 5 % naturlig dødelighet Kalveandel 26 % i østlandskommunene i Nordfjellaregionen