HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL

Transkript

1 HARDANGERVIDDA VILLREINUTVAL Anbefaling om villreinkvote for Hardangervidda høsten 2011 Villreinutvalet sender denne anbefalingen til villreinemnda vedrørende fastsetting av villreinkvote for Hardangervidda høsten Tidligere vurderinger av vinterbestanden I mars 2001 ble det gjennomført to minimumstellinger som ga henholdsvis og dyr. Ved tilsvarende telling 15. mars 2002 ble det funnet dyr. I tillegg til disse tellingene ble det i regi av NINA gjennomført flere kalvetellinger om sommeren både i 2001 og Ved kalvetellingen den 18. juli 2002 ble radiomerkede simler benyttet aktivt og det ble fotografert totalt dyr, hvorav kalver, simler/ungdyr og bukk. Ved hjelp av en form for fangst/gjenfangstmetodikk av radiomerkede dyr ble bestandsstørrelsen estimert og høsten 2002 var det enighet i villreinforvaltningen om en stammestørrelse vinteren 2002/2003 på til dyr. I januar 2004 fremla NINA en rapport (Minirapport 46 Faktagrunnlag for forvaltning av villreinbestanden på HV) med oppdatert faktagrunnlag som antydet en sommerbestand på rundt dyr i Dette utgangspunktet og fratrekk av felte dyr høsten 2002, gir en vinterbestand i 2002/03 på rundt dyr. En vurdering som sammenfaller med de vurderinger som ble gjort i 2002 og som i ettertid synes å ha vært god. Ved kalvetellingen i 2003 ble det fotografert dyr, hvorav kalver. Radiomerkede simler ble peilet i løpet av tellingen for i etterkant å kunne utføre en form for fangstgjennfangstberegninger som igjen kunne gi et estimat på antall kalv. Estimatet ga et anslag på ca kalver, dvs. et resultat som var svært nær antall fotograferte kalver. Ut fra dette var det naturlig å ta utgangspunkt i kalver sommeren Når det så ble felt 117 dyr under jakta høsten 2003 ga dette en netto kalvetilvekst i underkant av dyr. Med utgangspunkt i vurdert bestandsstørrelse vinteren 2002/03 ga dette en vinterbestand vinteren 2003/04 på dyr. I fratrekk kommer dødelighet utenom jakt, en faktor vi ikke har noe god kunnskap om. En samlet dødelighet utenom jakt på rundt 2% (alle årsklasser inkl.) gir et frafall i overkant av 100 dyr. Forventet bestand før kalving i 2004 (vinteren 2003/04) blir da dyr, dvs dyr. En vurdering som fikk stor oppslutning blant rettighetshaverne på vidda. (iht. spørreundersøkelse gjennomført av villreinutvalet i februar 2004 støttet et stort flertall denne vurderingen). I ettertid synes dødeligheten utenom jakt å ha vært større enn antatt. Sommeren 2004 ble det ved kalvetellingen funnet dyr, hvorav kalv. Dette ga en kalvetilvekst på 45 kalv/100su, som er noe lavere enn de foregående år. En antatt tilvekst i underkant av kalv vil med utgangspunkt i vurdert bestandsstørrelse vinteren 2003/04 på dyr, gi en bestandstørrelse i overkant av dyr vinteren 2004/05 når en også trekker fra noe naturlig dødelighet. Sommeren 2005 ble det ved kalvetellingen fotografert dyr, hvorav kalv. Påfølgende høst ble det felt 832 dyr. Med fratrekk av noe naturlig dødelighet utenom jakt vil dette gi en forventet bestandsøkning på ca. 500 dyr og en bestandsstørrelse noe over dyr vinteren 2005/ Rødberg Tlf Faks

2 1. april 2006 ble det gjennomført en minimumstelling der det ble funnet dyr. Tellingen ble gjennomført under til dels vanskelige forhold og ble ikke vurdert som optimal. For å få bedre holdepunkter for vurdering av bestandsstørrelsen ble det gjort en ekstra innsats i forbindelse med kalvetellingen sommeren Det ble da gjennomført to kalvetellinger med rekognosering / peiling av radiomerkede dyr i forkant. På kalvetellingen gjennomført 18. juli sto dyrene svært konsentrert og alle radiomerkede simler ble funnet. Totalt dyr ble fotografert, hvorav kalv, s/u og bukk. I forkant av denne tellingen var det foretatt peilinger og mye arbeid for å lokalisere dyr. Det lyktes imidlertid ikke å finne simle/ungdyrsflokker utover det som ble fotografert. I ettertid har det heller ikke kommet opplysninger om eventuelle ukjente fostringsflokker ved telletidspunktet. Denne kalvetellingen blir derfor vurdert som svært god med tanke på vurdering av tilvekst dette året. Ut fra en helhetsvurdering av alt materiale siden 2001, kan det synes som om bestandsanslaget (8.000 dyr) ved kvotefastsettingen i 2006 var noe høyt. Når det i 2006 ble funnet dyr ved minimumstellingen 1. april og kalv ved kalvetellingen påfølgende sommer betyr dette at absolutt minimum bestandsstørrelse ved jaktstart høsten 2006 må ha vært rundt dyr. Med fratrekk av jaktuttaket høsten 2006 (1.024 dyr) og naturlig dødelighet gir dette et absolutt minimum bestandsstørrelse vinteren 2006/07 på rundt dyr. Det synes imidlertid lite realistisk at alle dyr skal ha blitt funnet på tellingene så bestandsstørrelsen må nødvendigvis ha vært noe større. Det synes også lite realistisk med en bestandsstørrelse vesentlig større en dyr på dette tidspunktet. Sommeren 2007 ble det ved kalvetellingen fotografert dyr. Av disse var det kalv, simler/ungdyr og bukk 2,5 år og eldre. Dette ga 45,1 kalv/100 SU. En forventet bestand på dyr før kalving var forventet å gi kalv sommeren Når det ble fotografert kalv så stemte dette bra forutsatt at alle kalver ble funnet. Det er imidlertid lite trolig at alle kalver ble funnet på tellingen, men også lite trolig at vesentlige mengder skal ha blitt oversett. Med fratrekk av naturlig dødlighet og de 671 dyr som ble felt høsten 2007 var et anslag på dyr vinteren 2007/08 sannsynlig iht. tidligere bestandsvurderinger. Ved minimumstellingen 26. mars 2008 ble det fotografert dyr, samt at bakkemannskap rapporterte om en flokk på dyr som ikke ble fotografert/funnet av flyene. Dette tilsier et resultat fra tellingen på ca dyr. Naturlig dødlighet Det har vært vanlig å benytte 2-3% naturlig dødelighet i løpet av vinteren. Erfaringen fra de siste års forsøk på oppbygging av en for Hardangervidda svært lav bestand tyder imidlertid på en større dødelighet i perioden etter kalvetellingene og frem til påfølgende års kalving. Når det gjelder dødelighet på kalv så er det de siste årene observert en god del kalv/åringer som er tatt av kongeørn vinterstid. Noen gode objektive holdepunkter for predasjon av kongeørn finnes ikke. Det kan imidlertid ikke utelukkes at kongeørn kan stå for et uttak av 150 kalv/åringer i perioden etter kalvetelling og frem til kommende års kalving (for eksempel 15 kongeørnpar som hver seg tar 10 kalv/åringer i snitt). Ved normale bestandsstørrelser vil et slikt uttak ikke være merkbart. I en situasjon der en har vært nede i kalv i tilvekst vil et slikt uttak få større betydning. Ved å benytte en fast avgang på rundt 150 dyr i tillegg til 4% naturig dødelighet i perioden etter jakt og frem til kalving får vi relativt god sammenheng mellom bestandsmodellen og det en faktisk synes å observere vedrørende bestandsutviklingen. Dette blir imidlertid spekulasjoner, men kan være en forklaring. Den naturlige dødligheten vil trolig også variere fra år til år. Uansett synes den å være større enn tidligere antatt. 2

3 Vinterbestand 2010/11 Erfaring viser at det er vanskelig å vurdere størrelsen på vinterbestanden og at en de siste 10 årene har hatt en tendens til å overvurdere bestanden og bestandsveksten. Etter i praksis to år med fredning (2003 og 2004) og små kvoter var det forventet en større bestandsvekst enn det en i dag synes å registrere. Dette må skyldes en overvurdering av utgangsbestanden og kalvetilveksten eller en undervurdering av dødelighet utover registrert jaktuttak. I vedlegg I er antall voksne dyr fotografert under kalvetellingen fremstilt sammen med antatt bestandsutvikling. Det synes å være en klar sammenheng mellom antall voksne dyr fotografert ved kalvetellingen og bestandsstørrelsen. Det er også god sammenheng mellom minimumstellingene og voksne dyr ved kalvetellingene påfølgende sommer (bukkene blir i mindre grad funnet ved kalvetellingene så derfor lavere antall dyr ved kalvetellingene enn ved minimumstellingene). Dette tyder på at kalvetellingene jevnt over er gode og at en stor del av kalvene / fostringsflokkene blir funnet. Sammenlikner en antall fotograferte kalver og jaktuttaket med registrert bestandsutvikling synes det også som om en stor andel av kalvene er funnet under kalvetellingene. Minimumstelling om vinteren er vanskelig men erfaringene fra tellingene i perioden viser at en ved gode snø- og lysforhold kan finne en stor andel av bestanden. Ut fra resultatene fra minimumstellingene i 2006 og 2008, samt kalvetellingene i samme tidsperiode er det sannsynlig at bestanden før kalving sommeren 2008 var lavere enn dyr og muligens ned mot dyr. Sommeren 2008 ble det under kalvetellingen fotografert kalver. Et jaktuttaket på 658 dyr den påfølgende høst og naturlig dødlighet gjennom vinteren gjør det sannsynlig med en bestand på rundt dyr før kalving Sommeren 2009 ble det under kalvetellingen fotografert totalt dyr hvorav kalver. Dette er et resultat som samenfaller med trenden i bestandsutvikling og kalvetilvekst som beskrevet tidligere. Et jaktuttak på 684 dyr høsten 2009 gir netto bestandsøkning på ca dyr og en bestand på rundt dyr før kalving i Dette var utganspunktet for kvotefastsettingen i I februar-mars 2010 ble det fotografert dyr. Sommeren 2010 ble det gjennomført to kalvetellinger som viste et tilvekstforhold på 39k/100su, noe som er i litt lavere enn normalt. Totalt kalv ble fotografert, men på begge kalvetellingene vet en med sikkerhet (ut fra GPS-merkede simler og synsobservasjon fra bakken) at fostringsflokker ble oversett. Reell kalvetilvekst 2010 var trolig ikke mindre enn i 2009 hvor kalv ble fotografert, men trolig heller ikke vesentlig høyere. Med fratrekk av 957 felte dyr høsten 2010 og naturlig dødlighet gir dette en netto tilvekst på under dyr. Bestandsstørrelse før kalving sommeren 2011 vurderes derfor å være dyr. Under minimumstelling (gjennomført i Tinn, samt Nore og Uvdal) 20. februar 2011 ble det funnet dyr. Vedlegg I illustrerer en sannsynlig bestandsutvikling i perioden sammenholdt med gjennomførte tellinger. Struktur I løpet av 90-tallet ble det foretatt en dreining av strukturen i stammen. En dreining mot mer bukk og mindre simler, alt som et ledd i å bremse tilveksten. Strukturen har holdt seg relativt stabilt siden 1995 og frem til i dag. De seneste år har det vært en liten økning i simleandelen. Tabell 1 viser resultatet fra de siste års strukturtellinger. Strukturtelling ble ikke gjennomført høsten

4 Tabell 1: Resultat fra strukturtellingene i Viser struktur i stammen etter jakt, dvs. i vinterbestanden. År N Kalv Simle Bukk 1,5 Bukk 2,5 Bukk 3, / / / / / / / / / / I forbindelse med utarbeidelse av bestandsmål og rammer for avskyting ble det i februar 2004 gjennomført en spørreundersøkelse. Vedrørende mål for strukturen i stammen svarte et stort flertall at de var enige i et strukturmål på 40% simler og 20% bukk 3,5 år og eldre ved slutten av oppbyggingsperioden. Kalvetilvekst Kalvetilveksten målt i antall kalv pr. 100 simle/ungdyr i juli måned har for Hardangervidda holdt seg relativt stabilt de siste årene. Det har imidlertid vært en nedgang i ant. kalv pr. 100 S/U de siste årene. Tabell 2 viser resultatet fra kalvetellingene siden Tabell 2: Resultat fra kalvetellingene i År N Kalv Simle/ungdyr Bukk Kalv/100 SU Når bestanden er i vekst og en liten andel av kalvene blir felt vil andel ungdyr i bestanden øke. En større andel ungdyr i fostringsflokkene vil da medføre en reduksjon i andel kalv registrert pr. 100 simle/ungdyr. Den lavere andel kalv/100su som er registrert de siste årene kan skyldes dette forholdet. Med kun 149 felte kalv høsten 2010 kan en trolig ikke forvente en høyere kalveandel enn k/100su sommeren En bestand før kalving på dyr forventes å gi en kalvetilvekst på ca kalv sommeren Bestandsmessige mål og rammer: I etterkant av kvotedebatten i 2003 utarbeidet en arbeidsgruppe bestående av DN, FM nemnd og utval et notat med forslag til beslutningsprosesser og roller i villreinforvaltningen på Hardangervidda (notat av ). Notatet fikk tilslutning fra alle instanser og inneholdt et forslag til prosess for om mulig utarbeide omforente bestandsmål og rammer for hvordan disse skal nås. 4

5 Villreinutvalet gjennomførte dette arbeidet i januar mars I løpet av prosessen ble det gjennomført en lokal høring blant alle vald, DN har foretok et faglig gjennomsyn av forslaget fra utvalet og villreinnemnda kom med en uttale. Den ble det avholdt et felles møte mellom villreinnemnda, villreinutvalet og FM i Buskerud hvor villreinutvalets forslag til mål og rammer ble diskutert. Villreinnemnda og FM ga på møtet sin støtte til utvalets forslag (jf. brev fra nemnda av ) Villreinutvalet vedtok deretter plandokumentet inneholdende det som ble vurdert å være omforente bestandsmål og rammer for bestandsforvaltningen. Denne planen ble revidert våren 2010 og følgende mål ble vedtatt: Bestandsmål: * Vinterbestanden skal være opp mot dyr. Dette for å oppnå en årlig tilvekst på kalver. * Andel simler i bestanden skal etter jakt være ca. 40% når bestandsmålet er nådd. I revidert plan er det satt følgende tidsramme for hvordan bestandsmålene skal nås: Fase 1: * En vinterbestand på dyr skal nås i løpet av 2 år, dvs. etter jakt høsten 2010 (vinteren 2010/11). * Andel simler i bestanden etter jakt 2010 skal ikke være større enn 45%. Fase 2: * Når vinterbestanden vurderes å være over dyr skal tilnærmet hele tilveksten tas ut. En moderat bestandsvekst tillates imidlertid såfremt det ikke er fare for at bestandsstørrelsen vil overstige påfølgende vinter. * Når vinterbestanden er passert dyr skal andel simler i bestanden etter jakt ikke være større enn 40%. Strategi for å nå bestandsmålene Ved valg av strategi for hvordan de omforente bestandsmålene skal nås, skal virkemidlene være i henhold til vedtatt plan. Fase I er nå i hovedsak nådd med tanke på antall dyr og struktur. Selv om bestandsstørrelsen kan være i underkant av dyr, så synes bestandsmålet med tanke på årlig tilvekst på minst kalv å være nådd. Utgangspunkt for kvotefastsettingen blir da rammer gitt for fase 2 i oppbyggingsplanen. Ut fra rammene i fase to bør kvotestørrelsen settes slik at det netto tilvekst blir svak positiv eller null. Hvordan jakten vil forløpe er alltid vanskelig å vurdere på forhånd. De siste årene har det vært bestandsvekst kombinert med små kvoter og stor etterspørsel etter kort. Kort fra randområdene har vært ettertraktet og i stor grad blitt benyttet på sentrale områder. Dette har resultart i en for Hardangervidda høy fellingsprosent, 44-48% de siste tre år. Med økt kvote vil en ikke kunne forvente en slik fellingsprosent da bl.a. etterspørselen etter kort fra randområdene vil synke og trolig få mindre utnyttingsgrad. Erfaringstall fra aktuell kvote- og bestandsstørrelse tilsier at en fellingsprosent på mellom 35 40% kan forventes. Dette forutsetter imidlertid at overføringsordningene som er praktisert blir videreført. Spesielt viktig er her de avtalene som har vært inngått mellom private vald og statsallmenningene i Hordaland og muligheten for bruk av privatkort på statsallmenningen i Buskerud. Uten disse ordningene vil store deler av kvoten i praksis være verdiløs og umuliggjøre planlagt felling. De fleksible og 5

6 situasjonstilpassede overføringsmulighetene som har vært praktisert på private vald i Telemark har også stor betydning. En kvote på dyr vil med jakt innenfor normale rammer forventes å gi felte dyr. Med utgangspunkt i forventet tilvekst vil dette gi en uendret bestandsstørrelse. Ved fastsetting av oppbyggingsplan har det hele tiden vært fokus på sikkerhet mot uønsket bestandsvekst. Kvoteforslaget må derfor vurderes opp mot dette. Selv med utgangspunkt i maks bestandsstørrelse på dyr før kalving kombinert med meget god kalvetilvekst (50/k/100su) og meget dårlig jaktuttak (30%), vil bestanden før kalving sommeren 2012 ikke kunne bli over dyr. Under strukturtellingen i 2010 ble det funnet 45% simler, men målet er å ha 40% simler når bestandsstørrelsen er passert dyr. Simlandelen i bestanden må derfor reduseres ytterligere. Med økt kvote og størst utnyttelsesgrad på fridyrkorta må en samtidig passe på at uttaket av voksen bukk ikke blir for høyt. Det anbefales derfor kvoten fordeles på 15% frie dyr, 55% simle-/ungdyr og 30% kalv. Det anbefales en kvote for jakt på villrein i Hardangervidda villreinområde høsten 2011 på dyr, fordelt på 750 (15%) frie dyr, (55%) simle/ungdyr og (30%) kalv. 6