Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2010-2011

Høgskolen i Telemark Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2010-2011 S-sak 116/11 Godkjent av styret 24.11.11

Sammendrag... 3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 4 1. Inntakskvalitet... 4 1.1 Søkertall... 4 1.2 Antall registrerte studenter... 4 1.3 Inntakstall... 5 1.4 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet... 6 2. Programkvalitet... 6 2.1 Studentenes evaluering av undervisning... 6 2.2 Intern evaluering av studieprogram... 8 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT)... 9 2.4 Studie- fagplanarbeid... 9 2.5 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid... 9 2.6 Kompetanseutvikling... 11 2.7 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet... 11 3. Undervisningskvalitet... 12 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning... 12 3.2 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet... 12 4. Resultatkvalitet... 12 4.1 Karakterfordeling og strykprosent... 12 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad... 15 4.3 Studiepoengproduksjon... 18 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor... 19 4.5 Klage på sensur... 19 4.6 Fusk... 19 4.7 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse (relevans i utdanningene)... 20 4.8 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet... 20 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet... 21 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene... 21 7. Spesielle utfordringer og behov for forbedringstiltak knyttet til kvalitetsarbeidet... 22 II OPPFØLGING AV KVALITETSTILTAK... 23 III Tiltak for studieåret 2011-2012... 24 Vedlegg... 24 2

Sammendrag Kvalitetsrapporten for studieåret 2010-2011 omhandler utviklingen i studiekvaliteten ved Høgskolen i Telemark, og er utarbeidet på grunnlag av tall hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og fakultetenes rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid i studieåret (vedlegg 1-4). HiT har i 2011 har økt både antallet primærsøkere og markedsandelen. Når det gjelder totalpoeng og karakterpoeng for førsteprioritetssøkere ligger HiT noe under snittet for statlige høgskoler. Det kan være en utfordring å tiltrekke seg de beste studentene. Generelt har HiT i studieåret 2010-2011 en god økning i studiepoengproduksjonen og antall ferdige kandidater. Flere tiltak er iverksatt for å bedre rekrutteringen, øke studiepoengproduksjonen og motvirke frafall. Det har generelt vært lav aktivitet når det gjelder lærermobilitet (ut- og inreisende) med varighet på minst 4 uker. Samtidig har innreisende studentutveksling med varighet på minst 3 måneder gått opp, mens antallet utreisende studenter fortsetter å gå ned. HiT har stor aktivitet når det gjelder kortere opphold, men dette registreres ikke i DBH. De interne evalueringene av utvalgte studieprogram er av ulike årsaker betydelig forsinket. En nyoppnevnt evalueringsgruppe har starte sitt arbeid med intern evaluering av bachelorgradstudium i kultur- arrangering, formidling og forvaltning (S-sak 37/08) og videreutdanning helsesøster (S-sak 41/09) høsten 2011. Klagenemnda ved HiT får færre saker til behandling enn institusjoner i sektoren det er naturlig å sammenlikne seg med. Våren 2010 anskaffet HiT et elektronisk tekstsammenligningssystem, og det er grunn til å tro at antall fuskesaker vil øke når systemet er fullt ut implementert i organisasjonen. Rapporteringen fra fakultetene indikerer at systemet er tatt lite i bruk. Våren 2010 ble det oppnevnt et Utdanningsutvalg og det ble fastsatt mandat og sammensetning for utvalget. Utvalget følger arbeidet med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket i studie- og fagplaner. I all hovedsak følges rutinene i kvalitetssikringssystemet. Det registreres at avvikssystemet er lite brukt, og at det må iverksettes tiltak for å øke anvendelsen av systemet. HiT har som tidligere år meget lav deltakelse i den elektroniske evalueringen av emner. Det ble høsten 2010 satt i gang et arbeid for å gjennomgå rutinene for evaluering ved HiT. Arbeidsgruppens sluttrapport ble levert i juni 2011 og saken har vært på høring i organisasjonen. Høringssvarene skal behandles høsten 2011. 3

I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet 1.1 Søkertall Årets søkertall gjennom Samordna Opptak (SO) og lokalt opptak (LOK) viser en økning i faktiske søkertall sammenliknet med 2010. HiTs markedsandel i Samordna Opptak går også opp sammenliknet med fjorårets søkertall fra samme periode, se tabell 1. Årstall 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Søkere 2094 2461 2234 2316 2409 2576 Totalt antall søkere i SO 93522 92441 92506 104168 103404 108605 HiTs andel av søkerne (%) 2,24 2,66 2,41 2,22 2,33 2,37 Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) Søkningen på landsbasis til høyere utdanning gjennom SO har i år gått noe opp. HiTs andel av primærsøkere har gått opp fra 2408 i fjor til 2576 i år, og det har medført en økning i HiTs markedsandel fra 2,33 til 2,37, jf. S-sak 100/11 Rekruttering av studenter til høgskolen i 2011. 1.2 Antall registrerte studenter Tabell 2 viser samtlige registrerte studenter ved institusjonen. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift for rapporteringssemesteret. Personer i doktorgradsprogrammer regnes ikke som "student", og omfattes dermed ikke av rapporteringen i tabell 2. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 AF 1440,2 1585,4 1725,4 1793,3 1950,4 2236,6 EFL 1974 1897,5 1839,5 1772,5 1870,1 1909,7 HS 952 977 941 899 959 992 TF 506 560 606 675 699 707 Uspesifisert underenhet - - - 1 5 0 Totalt HiT 4872,2 5019,9 5111,9 5140,8 5483,5 5845,3 Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. Tabell 3 viser antall registrerte studenter som heltidsekvivalenter. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 AF 1419,1 1550,7 1678,9 1784,5 1945,0 2152,4 EFL 1705,1 1554,0 1586,7 1705,5 1577,4 1661,8 HS 813 838,5 797,5 781 823,3 846,8 TF 506 560 606 675 699 707 Uspesifisert enhet - - - 0,7 3,3 - Totalt HiT 4443,2 4503,1 4669,1 4946,6 5047,9 5368 Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. De innrapporterte studenttallene per 1. oktober viser at antall egenfinansierte studenter har en kraftig økning. I år er tallet 5845 studenter mot 5484 i fjor. Tallet er det høyeste siden høgskolen ble etablert i 1994 og innebærer en økning på 6,6 prosent fra 2010. Alle fakultetene registrerte i fjor en økning i antall registrerte studenter. 4

AF ser utfordringer knyttet til rekruttering til studier knyttet til institutt for kultur og humanistiske fag (IKH) og til institutt for natur-, helse og miljøvernfag (INHM). Gjennomførte tiltak er beskrevet i AFs rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid, jf. vedlegg 2. Totalt for de to instituttene har studenttallene likevel vært jevnt stigende de siste årene. EFL registrerer en nedgang i antall heltidsekvivalenter. Særlig er det en nedgang i søkere til GLU 5-10 i Porsgrunn. HS uttrykker bekymring knyttet til antall 1. prioritetssøkere sykepleie, særlig deltid. Antall søkere er redusert samtidig som antall studieplasser økte. For TF har søkertallet gjennom SO gått noe ned, men søkningen gjennom lokalt opptak er svært god. TF opplever at kampen om søkere med spesiell studiekompetanse er hard. Det er også en utfordring å rekruttere fra forkurset. 1.3 Inntakstall 2008 2009 2010 Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt AF 39,5 48,3 38,8 48,5 38,0 47,6 EFL 38,6, 46,0 38,0 48,3 38,7 50,5 HS 36,8 44,1 36,3 47,5 36,0 47,0 TF 39,3 49,8 37,7 49,5 40,0 51,2 Totalt HiT 38,6 47,2 37,7 48,2 37,8 48,6 Statlige høgskoler 39,7 51,5 39,1 49,3 38,9 48,7 Universiteter 43,2 58,1 42,7 52,4 42,5 52,0 Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) Tallene er hentet fra DBH. Figur 1og 2 nedenfor viser utviklingen i antall karakterpoeng og totalpoeng for HiT, statlige høgskoler og universiteter i perioden 2007-2010. Som figur 1 viser, ligger karaktersnitte for HiT lavere enn snittet for både statlige høgskoler og snittet for universiteter. Det kan se ut til at høgskolene i de største byene generelt har et høyere karaktersnitt, men om man sammenligner HiT med høgskoler i nærheten, som for eksempel Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud, er ikke forskjellene så store. Utvikling i perioden 2007-2010 Karakterpoeng Utvikling i perioden 2007-2010 Totalpoeng Karakter poeng 44,0 42,0 40,0 38,0 36,0 34,0 2007 2008 2009 2010 HiT Statlige høgskoler Universiteter Totalpoeng 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 2007 2008 2009 2010 HiT Statlige høgskoler Universiteter Figur 1. Utvikling i antall karakterpoeng Figur 2. Utvikling i antall totalpoeng For AF har karaktersnittet samlet sett gått noe ned og en av hovedutfordringene for fakultetet er å få inn førsteprioritetssøkere med gode karakterer. 5

For EFL har både karaktersnittet og antall totalpoeng samlet sett gått noe opp. Antall totalpoeng har særlig økt på institutt for lærerutdanningsfag (ILF) og kan skyldes flere eldre søkere til de nettbaserte utdanningene. For HS har karaktersnittet sett gått noe ned og en av hovedutfordringene for fakultetet er å få inn flere førsteprioritetssøkere med gode karakterer. Karaktersnitt og poeng totalt for TF har økt fra 2009 til 2010. 1.4 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Inntakskvaliteten og herunder karaktersnittet er en utfordring for mange av HiTs fakulteter. AF nevner to hovedutfordringer: 1. å øke antall søkere til studiene 2. å tiltrekke (førstprioritets-) søkere med godt karaktersnitt I år har HiT hatt 53 av 65 studier ute på restetorget, og har mottatt til sammen 2220 søknader. Antall søknader har nær doblet seg siden 2009, da HiT mottok 1181 søknader på restetorget, jf. S-sak 100/11 Rekruttering av studenter til høgskolen i 2011. På restetorget gjelder første mann til mølla -prinsippet forutsatt at søker er kvalifisert. Det kan være interessant å se nærmere på inntaks- og resultatkvalitet for disse studentene. Generelt foreslår AF og HS lokale rekrutteringstiltak og tiltak på institusjonsnivå for å øke antallet søkere med gode karakterer. AF håper at ny organisering med tilsatt viserektor for forskning kan bidra til å synliggjøre HiTs kvaliteter når det gjelder forskning, noe som igjen kan bidra til at sterke potensielle søkere ser på HiT som et attraktivt alternativ til konkurrerende vitenskapelige høgskoler og universiteter. Ved EFL har antall søkere gått noe ned og fakultetet tar ikke del i den veksten som er blitt HiT til del i 2011. Fakultet rammes av nasjonale trender, hvor søkerne trekker mot studier i større byer. Mange søkere til lærerutdanningen (ca 40%) imøtekommer ikke opptakskravene. Dette er også et nasjonalt problem. Et tiltak kan være å øke innsatsen i markedsføringen av dette studiet, både på fakultets- og institusjonsnivå. For å øke rekrutteringen av gode søkere foreslår HS som tiltak, et mer fleksibelt opptak av antall studenter fra år til år, med utgangspunkt i trender og analyser. TFs hovedutfordring er at mange elever i videregående skole velger bort realfagene og dermed ikke er kvalifisert for opptak. I tillegg er andelen jenter som velger teknisk utdanning lav. TF opplever også stort frafall i første semester. TF har gjennomført mange tiltak (prosjekter) som ble gjennomført våren 2011. TF venter resultater i løpet av de kommende årene. Noen tiltak vil også videreføres. Det vises for øvrig til fakultetenes årsrapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (vedlegg 1-4). 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning 2.1.1 Evaluering av emner Målsettingen med emneevalueringene er å forbedre kvaliteten på undervisning og undervisningsmetoder, å avdekke eventuell kvalitetssvikt samt å styrke studentenes mulighet til å påvirke utviklingen av kvaliteten, jf. rutine KSS-01om gjennomføring og oppfølging av emneevaluering og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø i kvalitetshåndboken. Data fra evalueringene er bl.a. tenkt benyttet som grunnlag for vurdering av kvalitetshevende tiltak. Resultatene av evalueringene skal følges opp når minst 40 % av studentene har gjennomført evalueringen, og når gjennomsnittsresultatet for et spørsmål i evalueringen er under 3. 6

Tabell 5 viser evalueringsresultatene for vår- og høstevalueringene i perioden 2006-2011 Vår 2008 Høst 2008 Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 AF 32 36 33 23 24 25 24 EFL 24 13 17 7 18 13 12 HS 24 28 25 26 29 18 24 TF 37 43 35 34 34 33 28 Totalt HiT 29 35 27 24 25 24 21 Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for HiT og fakultetene Resultatet over deltakelse i emneevalueringene for studieåret 2010-2011 ble i snitt ca 23 %. Målet om en deltakelse på minimum 40 % ble dermed ikke nådd. Figur 3 nedenfor viser utviklingen i svarprosent. 50 Emneevaluering Svarprosent 40 30 20 10 0 Total svarprosent AF EFL HS TF Figur 3. Emneevaluering Figuren viser at det er store svingninger i deltakelse over tid, og det er stor forskjell mellom fakultetene. Tabell 6 på neste side viser svarprosent fordelt pr. institutt i perioden fra våren 2006 til våren 2011. 7

Vår 2006 Høst 2006 Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008 % svar Høst 2008 Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 AF 27 20 36 40 32 36 33 23 24 25 24 Ikke instituttfordelt - - - - - - - - - - - Institutt for idrettsog friluftsfag 14 13 46 52 36 27 39 50 35 49 47 Institutt for kulturog humanistiske fag 45 26 34 47 33 37 47 31 38 33 31 Institutt for natur-, helse - og miljøvernfag 29 33 33 61 50 54 49 52 52 42 42 Institutt for økonomi og informatikk 27 18 31 31 26 34 24 13 13 16 13 EFL 17 5 18 26 24 13 17 7 18 13 12 Ikke instituttfordelt 5-9 - 29-7 - - - - Institutt for folkekultur 18 58 6 33 5 14 9 44 10 0 6 Institutt for forming og formgiving 24 0 17 0 17 14 31 12 22 17 21 Institutt for lærerutdanningsfag 17 2 23 23 25 23 18 4 17 17 11 Institutt for pedagogikk 17 5 9 28 23 10 14 4 20 10 12 HS 13 9 15 29 24 28 25 26 29 18 24 Ikke instituttfordelt - - - 0 13 45 30 82-47 - Institutt for helsefag 10 0 5 0 21 22 27 22 30 19 26 Institutt for sosialfag 16 11 20 31 30 29 18 30 25 16 19 TF 19 18 24 44 37 43 35 34 34 33 28 Ikke instituttfordelt 4 13 16 9 26 32 6-1 - - Institutt for elektro, IT og kybernetikk 27 19 28 46 47 49 45 28 41 34 29 Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi 20 18 25 46 37 40 36 37 35 33 28 HiT 20 16 25 39 29 35 27 24 25 24 21 Tabell 6. Svarprosent pr. fakultet og institutt I studieåret 2010-2011 har kun to institutter (Institutt for idretts- og friluftsfag (IFIF) og Institutt for natur-, helse - og miljøvernfag (INHM), begge AF) hatt svarprosent over 40. AF registrerer at der hvor foreleser har tatt studentene med til PC-lab er svarprosenten bedre enn der hvor dette ikke har vært mulig. Mange studentgrupper er store og får ikke plass i en PC-lab. Dette er en utfordring som gjelder generelt i HiT og må gjenspeiles i ny rutine for evaluering som er under utarbeidelse. 2.1.2 Underveis-/midtveisevalueringer I følge rutine KSS-01 skal det gjennomføres underveis- /midtveisevalueringer av undervisning i alle emner. Slike evalueringer gjennomføres ved alle fakultetene, men det er ulik praksis for hvordan og hvor hyppig disse evalueringene gjennomføres og følges opp ved fakultetene. I forslag til ny rutine for evaluering av emner, jf. høringsbrev av 23.06.11, er det lagt større vekt på midtveisevalueringer og systematisering og oppfølging av disse. Fakultetene har ikke meldt om konkrete resultater, spesielle forbedringstiltak eller utfordringer når det gjelder underveis-/midtveisevalueringer i studieåret. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Det er ikke foretatt intern evaluering av studium ved HiT i 2010. Dette skyldes at det av ulike årsaker ikke har blitt oppnevnt ny gruppe for intern evaluering av studieprogram. Ny internevalueringsgruppe 8

ble oppnevnt våren 2011 og gruppen har hatt sitt første møte. Gruppen skal evaluere Bachelor i kultur arrangering, formidling og forvaltning og Videreutdanning helsesøster. Ved AF har Institutt for kultur og humanistiske fag (IKH) evaluert sine bachelorprogram som har resultert i et omorgansiert/-strukturert bachelorprogram og et nett- og samlingsbasert norsk årsstudium. Ved HS har fakultetets evaluering av fleksibel vernepleieutdanning fortsatt i rapporteringsperioden. Evalueringen er eksternt finansiert. 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) EFL og TF følger opp tiltaksplanene etter henholdsvis NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen og ingeniørutdanningen. Status for tiltak blir hvert år rapportert i forbindelse med rapportering til Kunnskapsdepartementet (Rapport og planer). 2.4 Studie- fagplanarbeid Fakultetene jobber kontinuerlig med utvikling av studie- og fagplaner. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket preger arbeidet. Ved TF gjøres implementeringen parallelt med innføring av ny rammeplan for ingeniørutdanningene. Kunnskapsdepartementets frist for implementering av kvalifikasjonsrammeverket er 31.12.2012. Implementeringsarbeidet ved HiT er lagt til linja, dvs. at hvert fakultet er ansvarlig for å innarbeide kvalifikasjonrammeverket i studie- og fagplaner. På institusjonsnivå følges implementeringsarbeidet gjennom Utdanningsutvalget. Våren 2011 behandlet utvalget i U-sak 12/11 Status for implementering av kvalifikasjonsrammeverket studie- og fagplaner utarbeidet etter ny veileder og mal. På bakgrunn av Utdanningsutvalgets merknader sendte utdanningsseksjonen ut revidert veileder for utforming av studie- og fagplaner og vedlegg til referat fra møte 02/11 Status for implementering av kvalifikasjonsrammeverket - merknader til utvalgte studie- og fagplaner utarbeidet etter ny veileder og mal, til fakultetene. Utdanningsseksjonen vil høsten 2011 på ny innhente statusrapporter fra fakultetene, og legge dette fram som sak for Utdanningsutvalget. Utdanningsutvalgets merknader vil formidles til fakultetene. Når det gjelder utvikling av etter- og videreutdanningstilbud (EVU) har bl.a. AF-IFIF etablert et samarbeid med Olympiatoppen, der IFIF er faglig ansvarlig for 30 studiepoeng. 2.5 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. Lærermobilitet 2007 Lærermobilitet 2008 Lærermobilitet 2009 Lærermobilitet 2010 Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn AF 5 16 31 1 17* 14* 3 - EFL 6 5 17 25 2 1-3 HS 17 4 11 11 - - - - TF 11 2 15 2 2 - - 1 Totalt HiT 39 27 74 39 21 15 3 4 Tabell 7. Lærermobilitet Tallene er hentet fra DBH * korrigert av fakultetet De innreisende/utreisende forskerne må ha et opphold på minimum en måneds varighet (4 uker) for at oppholdet skal registreres i DBH. Lærermobiliteten er svært lav for opphold på minimum en måneds varighet. HS har gjort tiltak for å øke lærermobiliteten, samt stimulere til forskningssamarbeid. TF har flere tilsatte i undervisningsstillinger som reiste ut på kortere opphold i 2010. 9

2005 2006 2007 2008 2009 2010 AF 23 21 56 60 64 73 EFL 17 27 25 38 27 46 HS 4 5 2 5 6 4 TF 7 12 5 11 6 7 HiT (uspesifisert - - - - 1 - underenhet) Totalt HiT 51 65 88 114 104 130 Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram. Tallene er hentet fra DBH For å registreres i DBH må varigheten på avtalen være minst tre måneder. Eventuelle utvekslingsstudenter på phd-nivå er inkludert i tallene. AF registrerer en økning av innreisende utvekslingsstudenter fra Nord-Amerika på flere programmer som tidligere bare tiltrakk Erasmusstudenter (for eksempel Alpine Ecology og Outdoor Life). Ved EFL har tallet for studenter som kommer fra partnere i Europa økt. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 AF 10 10 13 9 7 12 EFL 23 22 18 14 18 4 HS 6 9 26 8 3 - TF 1 1 9 2 1 4 Totalt HiT 40 42 66 33 29 20 Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH Når det gjelder utreisende studenter er tallet for HiT i 2010 lavt og tendensen er fortsatt synkende. Ved AF har det vært en liten økning i utreisende. Fakultetet har svært mange studenter som vil reise ut på andre tidspunkt enn det er tilrettelagt for i studieforløpet. Det er også mange som vil reise til steder der AF ikke har avtaler. Dette resulterer ofte i at studentene bruker agenter (eks. Kilroy Education). Fakultetet opplever økt etterspørsel etter utveksling på masternivå og fakultetet bør jobbe videre med slike tilbud. EFL opplever en kraftig nedgang i utreisende studenter. Dette kan skyldes at studentmassen er eldre og mer etablerte med familie, og derfor ikke er like mobile. Fakultetet mener avtalene for lærerutdanningene bør utvikles til å gjelde også utenfor Norden. EFL har mange tilbud av kortere varighet som ikke synes i statistikken fra DBH. Mange studenter bruker også aktører som tilbyr studier på norsk i utlandet. Fakultetet vil legge tilrette for et internasjonalt semester i 3. år i GLU for å øke antallet utreisende 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Fremmedspråklige 385 490 720 690 985 750 utdanningstilbud ved HiT Tabell 10. Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer 2010-2011. Tilbudene er målt i antall studiepoeng. HiT hadde i studieåret 13 ulike utdanningstilbud på engelsk, jf. www.hit.no, hvorav AF hadde 6 av disse. EFL hadde 3 tilbud på engelsk og TF hadde 4. 10

Det observeres en nedgang i fremmedspråklige utdanningstilbud (målt i studiepoeng) fra toppåret 2009, men 2010 ligger likevel høyere enn i 2008. TF mener det bør utvikles fler muligheter for internasjonalisering hjemme, dvs. øke undervisning på engelsk og integreres i bachelorprogrammene. Dette gir økte muligheter for å bruke internasjonal litteratur og engelskspråklige gjesteforelesere. I tillegg gir det mulighet for økt innveksling og studenter som ikke ønsker eller har mulighet for å reise til utlandet får lære og praktisere engelsk terminologi innen sitt fagfelt. 2.6 Kompetanseutvikling Systematisk kompetanseheving av ansatte ved HiT vurderes løpende og etter behov. En rekke ordninger for kompetanseheving er i funksjon, for eksempel førstelektorprogram, intern finansiering av doktorgradsutdanning, stipendordning for høgskolelærere, studiepermisjon for tekniskadministrative stillinger m.v. I tillegg gis det tilbud om internt kurs i høgskolepedagogikk. Kurset er rettet både mot medarbeidere som trenger kurset for å få godkjent pedagogisk kompetanse, og mot andre som ønsker påfyll/oppfriskning innen høgskolepedagogikk. I studieåret 2010-2011 var det 23 tilsatte ved HiT som fikk godkjent kurs. Alle fakultetene har tilsatte i ulike kvalifiseringsløp som mastergrads-, PhD- eller førstelektorkompetanseløp. Av utfordringer innen kompetanseheving nevnes lite avsatt FoU-tid, stram økonomi og at rekruttering for å finne den riktige kompetansen kan være krevende. 2.7 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Når det gjelder evalueringer har høgskolen en stor utfordring når det gjelder studentenes deltakelse i emneevalueringen. Det er viktig at tiltakene for å øke deltakelsen som er foreslått i sluttrapporten til arbeidsgruppen som har gjennomgått rutinene for evaluering, jf. j.nr. 2010/1332, blir gjennomført. Særlig viktig blir tilsattes motivasjon for gjennomføring, oppfølging og informasjon. Når det gjelder intern evaluering av studieprogram er det en utfordring å få studenter og eksterne aktører å delta i evalueringene. Alle fakultetene jobber med implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Det er viktig at dette arbeidet prioriteres og at nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner, fastsatt av KD 20.03.09 og HiTs veileder til mal for utforming av studie- og fagplan, fastsatt av høgskoledirektøren 03.05.11 følges. Utdanningsutvalget følger opp arbeidet. Når det gjelder internasjonalisering er antall studenter som reiser ut på opphold av fire ukers varighet eller mer synkende. I forbindelse med implementering av kvalifikasjonsrammeverket er det bl.a krav om at studie- og fagplaner skal vise hvilke ordninger som finnes for internasjonalisering. Internasjonalisering er derfor innarbeidet i ny mal for studie- og fagplaner. I følge veileder til mal for utforming av studie- og fagplan skal det i studie- og fagplaner fremgå hvilke tidspunkter/semester utveksling kan foregå. Det skal tilbys et anbefalt/tilrettelagt utvekslingstilbud for alle gradsstudier, og det skal gis konkrete eksempler på mulige alternativer. Når disse kravene er implementert vil mulighetene for utveksling tydeligere fremgå for studentene, noe som kan lette planleggingen og kanskje øke motivasjonen for å ha et utenlandsopphold. Av utfordringer innen kompetanseheving nevner fakultetene lite FoU-tid, stram økonomi og at rekruttering kan være krevende. 11

3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning HiT søker generelt å gi forskningsbasert undervisning innen alle fagområder. Tildelt FoU-tid skal i neste omgang bidra til å blant annet styrke undervisningen. I NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, med virkning fra 27.01.11, er kvalifikasjonsrammeverket innarbeidet og inneholder bla. krav om at alle studie- og fagplaner skal vise tilfredsstillende kobling til forskning. Ved AF involveres studentene på mastergradsnivå i aktiv forskning. AF ser for seg mange prosjekter på tvers av institutter og fakulteter og gir i sin rapport, jf. vedlegg 1, flere eksempler på mulige prosjekter. Ved EFL involveres studentene i forskning gjennom kontakt med vitenskapsmetoder, vitenskapsetikk og akademisk skriving, samt i profesjonssøylen over tre år. Mange får direkte kontakt med FoU gjennom bachelorgradsoppgaven. Flere emner har overføringsverdi på tvers i høgskolen, f.eks vitenskapsteori i master pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse og i master i forming, kunst og håndverk. HS har liten muligheten for å finansiere FoU-arbeid av betydning særlig for bachelorgradene, men har gjennom oppdrag i Senter for Omsorgsforskning utarbeidet rapporter som kan brukes inn i undervisningen. Ved TF benyttes forskningsprosjekter aktivt i undervisningen på alle nivåer. 3.2 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet HiTs tilsatte uten formell pedagogisk kompetanse skal gjennomføre internopplæringen i høyskolepedagogikk. Videre er det viktig å stimulere ordninger med kollegaveiledning/ mentorvirksomhet. Å utnytte samspillet mellom forskning og undervisning er vesentlig for å opprettholde et høyt faglig nivå på undervisningen. På grunn av at nettbasert undervisning er et forholdsvis nytt område og at fakultetet har tilbud på flere steder ser EFL flere utfordringer og fakultetet jobber kontinuerlig med forbedring av undervisningskvaliteten. Evalueringer viser likevel at studentene er fornøyde. HS har i studieåret fortsatt det systematiske arbeidet med å heve andelen førstekompetente. Kurstilbudet Hitover, et pedagogisk kurstilbud for tilsatte, er iverksatt i perioden og forventes avsluttet høsten 2011. Fakultetet forsøker å involvere flere tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger i pågående FoU-prosjekter. Ved TF er det en utfordring at få tilsatte har pedagogikk som tilleggsutdanning. Alle nytilsatte må delta på HiTs interne kurs i høgskolepedagogikk. Fakultetet oppfordrer også tilsatte til å delta på eksternt kurs i ingeniørdidaktikk. Fakultet har også gjennomført andre opplæringstiltak for å forbedre undervisningskvaliteten. 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent 4.1.1 Karakterfordeling Karakterfordelingen ved fakultetene og HiT totalt er i grove trekk som innen sektoren ellers, dvs. at karakterene A og B benyttes noe mer enn forventet. 12

I årsrapportene om studiekvalitet og kvalitetsarbeid de siste årene, har det blitt vist til behov for tiltak som for HiT samlet kan bidra til felles forståelse for bruken av bokstavkarakterene. Et slikt tiltak er ikke iverksatt, men saken er belyst i Utdanningsutvalget i U-sak 02/11. Utdanningsutvalget vil høsten 2011 følge opp saken. Nedenfor er trendene for sektoren generelt, HiT og det enkelte fakultet beskrevet. Tabell 11 og figur 4 viser fordelingen av bokstavkarakterene for lavere grad 2010 (egenfinansierte studenter). Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F AF 8,3 22,5 29,1 19,4 9,6 11,2 EFL 8,9 28,9 36,3 14,9 4,5 6,5 HS 7,6 27,7 38,9 16,9 5,1 3,9 TF 12,4 27,4 27,8 15,3 7,8 9,2 Totalt HiT 9,2 25,6 31,6 17,1 7,5 8,9 Statlige høgskoler 10 24,8 30,9 17,1 8,3 8,9 Universiteter 10,2 23,5 31,1 17,5 8,5 9,4 Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene 2010 (egenfinansierte studenter, lavere grad). Tallene er hentet fra DBH 100 Karakterfordeling (%) ved HiT i 2010, lavere grad 90 80 70 60 50 40 30 20 EFL HS TF HiT Statlige høgskoler Universiteter 10 0 A B C D E F Figur 4. Karakterfordeling 2010, lavere grad Tabell 12 og figur 5 viser fordelingen av bokstavkarakterene for mastergrad 2010 (egenfinansierte studenter). Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F AF 14,5 34,7 29,3 15,7 3,7 2,1 EFL 12,6 27,2 41,7 13,6 1,9 2,9 HS 5,3 30,3 34,2 18,4 6,6 5,3 TF 13,6 31,5 24,1 16,1 5,6 9,1 Totalt HiT 13,1 31,7 27,5 16 4,9 6,8 Statlige høgskoler 15 32,9 30 12,5 4,7 4,9 Universiteter 14,6 28,2 32,4 12,6 6,0 6,1 Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene 2010 (egenfinansierte studenter, mastergrad). Tallene er hentet fra DBH 13

100 Karakterfordeling (%) ved HiT i 2010, mastergrad 90 80 70 60 50 40 30 20 AF EFL HS TF HiT Statlige høgskoler Universiteter 10 0 A B C D E F Figur 5. Karakterfordeling 2010, mastergrad Tabell 13 viser karakterfordeling i prosent 2010, bestått/ikke bestått, lavere grad Bestått Ikke bestått AF 98,6 1,4 EFL 97,6 2,4 HS 94,6 5,4 TF - - Totalt HiT 96,1 4,0 Statlige høgskoler 93,0 7,0 Universiteter 93,1 6,9 Tabell 13. karakterfordeling i prosent 2010. Bestått/ikke bestått, lavere grad - rekker der verdien er mindre enn 5 vises ikke i DBH. Tabell 14 viser karakterfordeling i prosent 2010, bestått/ikke bestått, mastergrad. Bestått Ikke bestått AF 96,7 3,3 EFL 100 0 Totalt HiT 97,4 2,6 Statlige høgskoler 93,7 6,3 Universiteter 94,8 5,2 Tabell 14. Karakterfordeling i prosent 2010. Bestått/ikke bestått mastergrad. Fordelingen av bokstav karakterer ligner på resultatet fra tidligere år og ligger for HiT ganske likt med statlige høgskoler forøvrig. Fordelingen av karakterene bestått er noe mer benyttet ved HiT enn i sektoren for øvrig. Bruken av karakterene bestått/ikke bestått utgjør i 2010 ca 15 % av totalt antall besvarelser. I oppsummering av karakterfordelinger i UHRs Rapport fra arbeidsgruppe om karakterbruk i UHsektoren 2010 peker arbeidsgruppen på at det er stor stabilitet i perioden 2004-2010 i den nasjonale karakterfordelingen når det gjelder bokstavkarakterer. Det er også små endringer når det gjelder skalaen bestått/ikke bestått. Videre sier arbeidsgruppen at andelen A har økt for masterarbeider totalt sett for hele sektoren, med en liten nedgang siste året. Andelen A+B ligger nær 70% i tidsperioden 2006-2010. Arbeidsgruppen viser videre til at når det gjelder karakterfordelingen på masterarbeider innenfor fagområder er det grovt sett er tre hovedprofiler: I HF-fag, SV-fag og Andre fag utgjør andelen som får A eller B om lag 60 % I MNT-fag er andelen A + B om lag 70 % I juridiske fag og økonomisk-administrative fag er andelen A + B om lag 80 %. 14

Det er store forskjeller mellom masteremner og masterarbeider. Arbeidsgruppen mener hovedforklaringen må ligge i forhold som for eksempel kulturen i å gi gode karakterer på masteroppgaver, omfattende veiledning og at studentene legger ned mye arbeid i denne delen av studiet. Når det gjelder HiT bør rutiner for bruk av karakterskalaen kartlegges, både bruk av bokstavkarakterene og karakterene bestått/ikke bestått. Også fordelingen mellom fagområder bør undersøkes. I tillegg bør forholdet mellom opptaksgrunnlag og karakterfordeling vurderes, jf. merknader om inntakskvalitet i pkt. 1.3 og 1.4. 4.1.2 Strykprosent Tabell 15 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høsten 2006 2007 2008 2009 2010 AF 11,3 12,4 10,3 8,6 10,2 EFL 6,4 6,7 5,7 5,3 4,8 HS 5,2 6,6 4,8 5,8 4,3 TF 8,1 7,2 6,9 8,4 9,3 Totalt HiT 8,2 8,8 7,4 7,1 7,6 Statlige høgskoler 8,7 8,3 8,1 7,8 7,8 Universiteter 8,4 7,9 7,4 7,5 7,5 Tabell 15. Strykprosent, 2010 (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Strykprosenten ved AF og TF har gått opp fra 2009 til 2010. IFIF hadde en stor økning i strykprosent høsten 2010, og instituttet vil følge utviklingen. Studiene er åpne og det kan være interessant og sammenlikne opptaksgrunnlag mot karakterfordeling og strykprosent. Generelt har AF og TF høyere strykprosent enn de øvrige fakultetene ved HiT og sektoren for øvrig. De største utfordringene ved TF er knyttet til mattematikk I og fysikk. TF har satt inn spesielle tiltak for studentene i første semester ( Forbedringsprosjektet ) og forventer resultater på sikt. 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad 4.2.1 Ferdige kandidater Tabell 16 viser antall egenfinansierte ferdige kandidater i tidsrommet 2006 til 2010, dvs. personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser gitt av departementet på grunnlag av FOR 2005-12-16 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid for universiteter og høgskoler. 2006 2007 2008 2009 2010 AF 204 167 145 196 236 EFL 317 361 351 361 365 HS 204 243 218 226 185 TF 124 103 126 154 175 Totalt HiT 849 874 840 937 961 Tabell 16. Ferdige kandidater (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Totalt sett har det vært en positiv utvikling for HiT i 2010. Det registreres en nedgang ved HS. Fakultetet planlegger å starte et arbeid for å følge opp frafallet av studentene og forsøke å finne årsakene til hvorfor studenter slutter. 15

4.2.2 Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater 2006 2007 2008 2009 2010 AF 139 131 105 190* 240 EFL ** ** ** 279 271 HS 204 243 218 219 178 TF 77 76 96 109 132 Totalt HiT - - - 797 821 Tabell 17. Uteksaminerte bachelorgradskandidater * Omtrentlig antall ** Ikke oppgitt Hovedårsaken til den store økningen i antall uteksaminerte bachelorgradskandidater ved AF er at selvkomponerte bachelorgrader nå telles med i statistikken. Antall studenter som velger selvkomponerte bachelorgrader er økende. I tillegg har de to instituttene IFIF og Institutt for økonomi og informatikk (IØI) hatt en markant økning i antall uteksaminerte bachelorgradskandidater de senere årene. 4.2.3 Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater 2006 2007 2008 2009 2010 AF 35 26 38 34 34 EFL 22 24 14 16 36 HS - - - 7 7 TF 38 27 30 42 43 Totalt HiT 95 77 82 99 120 Tabell 18. Uteksaminerte mastergradskandidater EFL har hatt en betydelig økning i uteksaminerte mastergradskandidater. Noe av økningen kan forklares med økt studentopptak i 2008. HS uteksaminerte sine første mastergradskandidater i 2007. Antallet uteksaminert kandidater er lavt, og fakultetet har ambisjon om å øke gjennomstrømningen. 4.2.4 Tallet på PhD-avtaler Tabell 19 viser antall personer som har inngått nye doktorgradsavtaler (i organisert forskerutdanning). Tabellen omfatter kun personer på HiTs doktorgradsprogrammer. Personer som er ansatt som doktorgradsstipendiater i samarbeid med en annen institusjon, rapporteres kun av den institusjonen som har rett til å tildele graden. Nye avtaler 2009 2010 Prosess, energi og automatisering 8 16 Totalt antall avtaler ved HiT 8 16 Tabell 19. Antall PhD-avtaler Tallene er hentet fra DBH I tillegg til opptak på HiTs eget PhD-program har HiT mange tilsatte i stipendiatstillinger som er tatt opp ved eksterne institusjoner. AF, EFL og HS beskriver dette i sine rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid, se vedlegg 1-3. AF vil ta opp de første studentene på PhD-programmet i økologi høsten 2011. 16

4.2.5 Tallet på avlagte PhD-avhandlinger Tabell 20 viser antall PhD-avhandlinger som er avlagt av HiTs stipendiater ved andre institusjoner. 2006 2007 2008 2009 2010 AF - 1 2 2 1 EFL 2-2 2 - HS 1 - - - 1 TF (NTNU) 3 2 3 3 5 Totalt HiT 6 3 7 7 7 Tabell 20. Avlagte PhD-avhandlinger ved andre institusjoner 4.2.5 Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Tabell 21 gir informasjon om antall studenter som fullfører visse utdanninger på normert tid i forhold til antallet som ble tatt opp. Kolonnen opptatt viser antallet studenter som ble tatt opp på den respektive utdanning og som skulle ha fullført i rapporteringsåret i henhold til normert studietid. Kolonnen fullført viser antall studenter som for rapporteringsåret ble uteksaminert på den respektive utdanning og som har fullført på normert studietid (jf. DBH). Studium 2006 2007 2008 2009 2010 Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Allmennlærerutdanning 149 39 134 41 161 61 96 28 97 40 Førskolelærerutdanning 137 72 136 71 148 74 146 53 146 68 Ingeniørutdanning 141 86 128 62 139 73 143 60 143 68 Sykepleierutdanning 119 100 121 92 115 88 124 75 124 78 Vernepleierutdanning 56 54 99 86 47 42 77 57 77 57 SUM HiT 602 351 618 352 610 338 586 273 587 311 Tabell 21. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Tallene er hentet fra DBH Resultatene fra de fem utvalgte områdene viser at det er frafall underveis. Det må nevnes at det er faktorer som påvirker tallene negativt, bla. kommer studenter med innpassing, og som dermed fullfører tidligere, ikke med i dataene for fullført. 4.2.6 Gjennomføringsgrad i henhold til avtalt utdanningsplan Som et ledd i kvalitetsarbeidet i utdanningen skal det utarbeides utdanningsplaner for hver student der det bl.a. fastsettes mål for den enkeltes årlige studiepoengproduksjon. Tabell 22 nedenfor viser forholdet mellom planlagt studiepoengproduksjon og den faktiske produksjonen. Med utgangspunkt i studentenes inngåtte utdanningsplaner rapporteres antall planlagte studiepoeng, dvs. antall studiepoeng som studentene har planlagt å gå opp til eksamen i løpet av et kalenderår, og antall gjennomførte studiepoeng, dvs. antall studiepoeng studentene har bestått i løpet av det samme kalenderåret. Rapporteringen blir på tvers av årskull, dvs. studentenes planlagte/gjennomførte studiepoeng summeres uavhengig av når de startet på studiet. Det rapporterer studieprogramnivå. Data omfatter kun studenter som har inngått utdanningsplan (jf. DBH). 17

2006 2007 2008 2009 2010 AF 84,0 82,5 85,4 80,1 82,0 EFL 89,5 89,9 91,1 88,1 88,0 HS 95,7 97,7 97,6 96,2 85,5 TF 86,7 83,9 86,9 94,4 89,1 Totalt HiT 89,0 88,0 89,5 87,8 85,4 Statlige høgskoler 81,7 84,0 82,1 83,5 84,5 Tabell 22. Gjennomføringsgrad (%) i henhold til utdanningsplan Tallene er hentet fra DBH Gjennomføringsgraden i henhold til avtalt utdanningsplan går ned, men høgskolen ligger fortsatt høyere enn snittet for de statlige høgskolene. Ved AF har gjennomføringsgraden i henhold til utdanningsplan ved INHM gått noe ned. Dette kan skyldes at mange masterstudenter ikke fullfører på normert tid på grunn av at de samtidig er i full jobb. Instituttet vil også vurdere endringer et emne i generell kjemi, som erfaringsmessig har stort frafall og høy strykprosent. Ved EFL har gjennomføringsgraden økt ved alle instituttene med unntak av institutt for pedagogikk, hvor studentene på PPU i snitt bruker noe lengre tid enn planlagt på studiet. For HS se pkt. 4.2.1 om gjennomstrømning. Det er også vanskelig å avtale realistiske utdanningsplaner pga. praksisstudier. 4.3 Studiepoengproduksjon 4.3.1 Studiepoengproduksjon Tabell 23 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert. 2006 2007 2008 2009 2010 AF 1068,9 1130,2 1233,9 1314,6 1529,1 EFL 1429,9 1386,0 1320,6 1374,4 1371,8 HS 739,7 790,3 782,5 805,4 660,1 TF 411,3 428,0 492,0 543,6 575,0 Totalt HiT 3649,8 3734,6 3829,0 4038,0 4136,0 Tabell 23. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Tallene er hentet fra DBH Generelt har det vært en økning i studiepoengproduksjonen, noe som kan tilskrives økt antall registrerte studenter og bedret gjennomstrømning. Likefullt er det flere studier som har nedgang hvor årsaken ikke skyldes færre studenter. AF har hatt en fin økning i studiepoengproduksjonen. Noe skyldes økt opptak av studenter på flere studier og økt gjennomstrømning. Ved EFL holder studiepoengproduksjonen seg ganske stabil. Når det gjelder HS har endringer i enkelte fagplaner og særtrekk i studiene medført at studiepoengproduksjonen ikke fordeles likt mellom semestrene. Dette kan forklare noe av nedgangen i 2010. 18

Ved TF øker studiepoengproduksjonen, og en enda større økning kan forventes hvis gjennomstrømningen på bachelorgradsstudiene økes. Tabell 24 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter), snitt for året 2006 2007 2008 2009 2010 AF 44,2 46,6 44,3 46,0 48,9 EFL 51,8 53,9 52,2 50,5 51,4 HS 55,0 58,7 58,9 62,8 50,8 TF 52,3 50,5 52,4 52,8 51,7 Totalt HiT 50,0 51,9 50,5 51,2 50,4 Statlige høgskoler 51,1 50,7 50,4 49,8 49,8 Tabell 24. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året Tallene er hentet fra DBH HiT totalt har hatt en liten nedgang i avlagte studiepoeng pr. student fra 2009 til 2010, men ligger fortsatt over snittet for statlige høgskoler. Den store nedgangen for HS er forklart i pkt. 4.3.1. 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor 4.5 Klage på sensur Iht. Lov om universitet og høgskoler 5-3. Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse, har studenten rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Tabell 25 viser antall klager på sensur i 2010. Opprinnelig avgjørelse blir stående (Antall) Klage på sensur ved fakultetet etter avgjørelse av klagesaken Opprinnelig avgjørelse blir stående (%) Ny avgjørelse til fordel for klager (Antall) Ny avgjørelse til fordel for klager (%) Ny avgjørelse til ulempe for klager (Antall) Ny avgjørelse til ulempefor klager (%) Antall behandlede klager Antall innmeldte klager AF Vår 41 91,1 3 6,7 1 2,2 45 45 Høst 33 86,8 5 13,2 0 0 38 38 EFL Vår 28 94 1 3 1 3 30 30 Høst 9 53 7 41 1 6 17 17 HS Vår 10 76,9 1 7,7 2 15,4 13 13 Høst 3 100 0 0 0 0 3 3 TF Vår 4 100 0 0 0 0 4 4 Høst 11 84,6 1 7,7 1 7,7 13 13 Tabell 25. Klager på sensur våren og høsten 2010 4.6 Fusk Antall saker som behandles i HiTs klagenemnd holder et lavt og relativt stabilt nivå. Klagenemnda ved HiT får færre saker til behandling enn en rekke institusjoner innen sektoren det er naturlig å sammenligne seg med. Flertallet av disiplinærsakene i 2010 gjaldt spørsmålet om kopiering fra internett, uten at det var referert til kilder slik regelverket krever. Dette er et felles problem for hele sektoren, og sannsynligvis er mørketallene ved HiT store. 19

Tabell 26 viser antall fuskesaker og resultatene av disse. År Antall saker Annullering Annullering og ett semesters utestenging Annullering og to semesters utestenging Høst 2010 0 - - - - Vår 2011 4 4 2 2 0 Tabell 26. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) Påklaget til felles klagenemnd HiT anskaffet våren 2010 et elektronisk tekstsammenligningssystem (ephorus). Dette systemet kan benyttes ved alle elektroniske innleveringer, og skal være et verktøy for den enkelte sensor til å avdekke plagiering. Når dette verktøyet med tilhørende administrative rutiner er fullt ut implementert, er det grunn til å anta at det vil bli avdekket flere tilfeller av fusk. Fakultetene med unntak av TF har ikke meldt om status for implementeringene av ephorus. TF melder i sin rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid at to fagansatte har benyttet ephorus til plagiatkontroll og studentrapporter i studieåret. 4.7 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse (relevans i utdanningene) HiT har ingen rutiner for systematisk oppfølging av uteksaminerte kandidaters kompetanse. Dette vil bli vurdert som en del av oppfølging av Oppfølgingsplan for evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved HiT, pkt. 3.4. Fakultetene har i varierende grad rutiner/etablerte samarbeidspunkter som sikrer systematisk tilbakemelding fra arbeidslivet som bidrar til utvikling av relevante studier. Det er behov for å systematisere et slik arbeid. Et tiltak er det nyopprettede Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), som har som oppgave å bidra til nettopp et systematisk samarbeid mellom HiT og arbeidslivet for å sikre relevans i utdanningstilbudet. RSA hadde sitt første møte i oktober 2011. 4.8 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Gjennomstrømning og studiepoengproduksjonen ved HiT er generelt sett god, men har forbedringspotensial innefor flere studieprogram. Det er viktig at det arbeides systematisk med dette og at tiltak følges opp og evalueres. TF har gjennomført mange tiltak (prosjekter) som ble gjennomført våren 2011. Erfaringer fra disse tiltakene kan bli nyttige for de andre fakultetene som jobber med forbedret gjennomstrømming. Antall fuskesaker er lavt og det er sannsynlig at mørketallene er store. Det kan synes som om tekstsammenlikningssystemet ephorus er tatt lite i bruk. HiT har ingen rutiner for systematisk oppfølging av uteksaminerte kandidaters kompetanse. Dette vil bli vurdert i 2011 som oppfølging av Oppfølgingsplanens pkt. 3.4. 20

II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Avdelingene melder generelt at rutinene følges som beskrevet, men det er utfordringer når det gjelder elektronisk evaluering og registrering av avvik i avvikssystemet. Generelt er det elektroniske evalueringssystemet for lite brukt. Mange studenter og ansatte mener spørsmålene i emneevalueringen er uklare og til dels lite hensiktsmessige, og ønsker en revisjon av spørsmålene. AF og TF har rutine for at administrasjonene ved fakultetene utarbeider rapporter som sendes til blant annet instituttledere for avviksregistrering og gjennomføring av tiltak. Når det gjelder midtveisevalueringene gjennomføres disse i stor grad, men det er ulik praksis for hvordan disse evalueringene gjennomføres, dokumenteres og følges opp ved avdelingene. I studieåret 2010-2011 har en arbeidsgruppe utarbeidet et forslag til revidert rutine for evaluering. Rapporten er sendt på høring og resultatene fra høringen vil bli behandlet høsten 2011. Når det gjelder registrering av avvik, er det sannsynligvis en stor underrapportering. Det ser ut til at avvikssystemet er lite kjent blant både tilsatte og studenter. Det bør settes i verk tiltak for å øke bruken av systemet. Resultatene fra kvalitetssikringssystemet benyttes generelt til planlegging og følges opp på alle nivå. Men det må nevnes at evalueringssystemet og avvikssystemet til dels er lite benyttet i dette arbeidet. Tiltak iverksettes der det er nødvendig. Medvirkning sikres gjennom ulike samarbeidsfora ved de enkelte fakultetene. Det kan være dialogmøter og samarbeidsmøter der studenter, ansatte, organisasjoner og ledelse er representert. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Tabell 27, 28 og 29 viser en oversikt over avvik og forbedringsforslag, jf. rutine KSS-02 Registrering og håndtering av avvik og forbedringsforslag HiT AF EFL HS TF Drift IT Bibliotek FA Totalt antall registrerte avvik 2010-2011 5 1 0 0 3 0 0 0 1 Totalt antall registrerte forbedringsforslag 2010-2011 9 0 0 0 4 5 0 0 0 Tabell 27. Antall registrerte avvik og forbedringsforslag i studieåret 2010-2011 Det er registrert svært få avvik og forbedringsforslag i avvikssystemet studieåret 2010-2011. Drift IT Bibliotek FA Kategori HiT AF EFL HS TF Stryk % over 35 % 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Elektronisk evaluering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Klage på enkeltvedtak 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Klage på formelle feil 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Rutinesvikt 1 1 0 0 0 0 0 0 0 Undervisning 1 0 0 0 1 0 0 0 0 Læringsmiljø 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Andre avvik 3 0 0 0 2 0 0 0 1 Tabell 28. Avvik fordelt på kategori registrert i studieåret 2010-2011 Avvik som blir avdekket blir generelt sett ikke registrert og fulgt opp/dokumentert i systemet. Blant annet i kategorien elektronisk evaluering skulle det vært registrert mange saker. 21

HiT AF EFL HS TF Drift IT Bibliotek FA Totalt antall åpne avvik 11 5 0 2 1 0 2 0 1 Totalt antall åpne forbedringsforslag 10 2 1 0 3 2 2 0 0 Tabell 29. Totalt antall åpne avvik og forbedringsforslag ved HiT Som det går fram av tabell 29, har HiT en del åpne avvik og forbedringsforslag, dvs. saker som ikke er ferdig behandlet. Flere av sakene er gamle. Alle saker må behandles og den som registrerte saken må få tilbakemelding. Dette nevner også AF som en svakhet i sin rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Avvikssystemet og rutinen for registrering av avvik og forbedringsforslag bør revideres. 7. Spesielle utfordringer og behov for forbedringstiltak knyttet til kvalitetsarbeidet Avvik er manglende oppfyllelse av interne eller eksterne krav eller forventninger. Å forbedre prosesser, prosedyrer, utstyr ol. på bakgrunn av registrerte avvik, er en enkel metode til systematisk kvalitetsforbedring. Et avvikssystem vil i tillegg til å ivareta oppfølging av det enkelte avvik, kunne bidra til å synliggjøre trender og gjengangere. Generelt indikerer mange registrerte avvik og korrigerende tiltak at et avvikssystem er i bruk og at det jobbes systematisk med kvalitetsforbedring ved institusjonen. Ved HiT er det svært få registrerte avvik og systemet brukes ikke aktivt i forbedringsarbeidet. Avvikssystemet og rutinen for registrering av avvik og forbedringsforslag ved HiT bør revideres. Det utføres mye bra forbedringsarbeid innen studieprogrammene, men når dette formelle forbedringssystemet ikke brukes er det vanskelig å danne seg et bilde over det systematiske arbeidet med forbedring av studiekvaliteten, og om det er områder som trenger ekstra oppfølging. Det elektroniske avvikssystemet er et system utarbeidet ved HiT, og er et forholdsvis enkelt system som omfatter kun avvik og forbedringsforslag innen utdanningsvirksomheten. Et fakultet foreslår et avvikssystem som utvides til å omfatte andre prosesser enn utdanning. Videre blir det påpekt at det er en utfordring at HiT ikke har et helhetlig kvalitetssystem. Et kvalitetssystem som dekker hele organisasjonen kan være hensiktsmessig. Implementeringen av det elektroniske tekstsammenligningssystemet ephorus ser ut å ha kommet kortere enn forventet. Kun et fakultet rapporterer om bruk av ephorus i studieåret 2011-2012. 22