Når habilitering lykkes!

Like dokumenter
Hjernen er ikke alene

Hjernen og emosjoner. 1 The high road (blue) goes

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

ProAktiv

Å bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst?

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Habilitering og rehabilitering

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Rehabilitering av voksne med CP

Kommunale rettigheter og tjenester

Samtykkekompetanse innhold i begrepet?

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Kartlegging av Adaptiv atferd. Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Boligsosial konferanse Akershus

Kvardagsrehabilitering og Velferdsteknologi

Ole Kristian Storli og Einar Tryti

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Kapittel 1 Utviklingshemming: funksjonsnedsettelse, miljøkrav og samfunnsreformer Kapittel 2 Utviklingshemming og deltakelse

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

0-visjon utenforskap. Direktør Mari Trommald

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi Høgskolen i Gjøvik, 8. februar

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin

Vi vil! Selvbestemmelse. -om tro og livssyn. Oslo 3. november Livskvalitet, inkludering og deltakelse

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Senter for psykisk helse og rus

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

Pårørendes rett til informasjon og

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen

Avdelingsdirektør Åse L. Snåre, KS Avdeling for helse og velferd, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi

Ulovlig tvangs medisinering fortsetter

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden

Frokostseminar om eldres menneskerettigheter

SEKSUALITET OG UTVIKLINGSHEMMING Forebyggende tiltak og tilrettelegging

Temaplan habilitering og rehabilitering

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Nedsatt kognitiv funksjon

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler

Rehabilitering hva virker??

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Selvbestemmelsesrett og samtykke

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

mot voksne, barn og unge

Krav til kompetanse ved bruk av tvang. SOR konferanse i Bergen 25. april Torill Vebenstad

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

"Livet er ikke som før"

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

ORIENTERING OM MELDEPLIKT OG LEGERS BEGJÆRINGSKOMPETANSE

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Ofte stilte spørsmål.

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Rettighetsinngripende tiltak

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Miljøarbeid for eldre

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

Transkript:

Når habilitering lykkes! Hvordan skaber vi en habiliterende indsats, der sikrer, at borgerens ressourcer, potentialer og behov er i centrum, når borgeren har varigt nedsat funktionsevne? Professor Karl Elling Ellingsen

En norsk definisjon på habilitering/ rehabilitering (Helse og omsorgsdep 2011) tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne selvstendighet og sosial deltakelse i samfunnet

Full myndighetsstatus I de tilfeller der det dreier seg om mennesker med full myndighetsstatus, har ingen fagpersoner lov til å overta målutredningen (Lie 2001, s.35).

Funksjonsrettede og deltakelsesrettede tiltak Funksjonsrettede tiltak dominerer i første del av rehabiliteringsprosessen, mens deltakelsesrettede tiltak dominerer i den siste delen. Funksjonsrettede tiltak er funksjonelle og hensiktsmessige først og fremst i den grad de gir klare deltakergevinster (Lie 2001, s.31)

Tre tema og ett til selvregulering/ emosjonsregulering samtykkekompetanse selvbestemmelse Livskvalitet

Hjernen og emosjoner Forlengede marg Sentralnervesystemet Flight, fight, freeze Kortex - Kognitive fungering og kognitiv funksjonsnedsettelse pause http://www.youtube.com/watch?v=v ESKrzvgA40 Dr. Dan Siegel

Selvregulering/emosjonsregul ering Hjernen/ nervesystemet Forlengede marg Sentralnervesystemet Kortex - Kognitive fungering og kognitiv funksjonsnedsettelse Sykdom og særlig psykisk sykdom Kommunikasjon, forståelse og erfaring Omgivelsene og omgivelsesreaksjoner Selvforståelse og oppmerksomhet om egen velbefinnende Habilitering gjenkjenne, forstå, håndtere

Samtykkekompetanse C+I=U U+V=D C= competency/kompetanse I = Information/ informasjon Når C+I er tilstede, foreligger U=understanding/ forståelse V= Volentarly/ frivillighet Når U+V er tilstede, foreligger D= desition/ beslutning, som er gyldig enten den innebærer å ville eller ikke-ville gjøre eller delta i noe. Charles Lidz (1984) Informed Consent : A Study of Decisionmaking in Psychiatry

Konformitet Ofte oppfatter vi det som et gyldig samtykke hvis personen sier seg enig selv om flere av betingelsene i modellen ikke er innfridd, men stiller oss oftere kritisk til om vedkommende har samtykkekompetanse om personen motsetter seg det vi mener er den riktige beslutningen selv når alle vilkårene i modellen er oppfylt. Våre normer og vilje til å beslutte på den andres vegner, slår letter gjennom når personen har en kognitiv funksjonsnedsettelse, eventuelt i kombinasjon med svak emosjonsregulering og svak eller manglende funksjonell autonomi Habilitering funksjonsrettede tiltak gir funksjonell autonomi og kompetanse; deltakelsesrettede tiltak bidrar til informasjon og forutsetninger for beslutninger

Selvbestemmelse Wehmeyer (1999, s.59) intervjuet 400 personer med psykisk utviklingshemming for å undersøke betydningen av sentrale karakteristika i forhold til selvbestemmelse. funksjonell autonomi[1]; fra avhengighet av andre til egenomsorg og selvstyring selvregulering[2]; et kompleks responssystem ift å undersøke omgivelsene og sitt eget responsrepertoar (hvordan man skal handle, å evaluere tjenligheten og å revidere planen om nødvendig) psykologisk myndiggjøring [3]; oppnådd kontroll/ lært forhåpningsfulhet og selvrealisering[4]; kjenner sine styrker og svakheter bygd på respons fra signifikante andre/ positiv forsterking

Selvbestemmelse Det viste seg at særlig funksjonell autonomi (egenomsorg og selvstyring) selvregulering (et kompleks responssystem) var utslagsgivende med hensyn til å anslå høy eller lav grad av selvbestemmelse. Undersøkelsene viste også at selvbestemmelse hadde betydning for hvordan vedkommende skåret på spørsmål om livskvalitet (høy grad av selvbestemmelse - økt livskvalitet).

Hva er livskvalitet Livskvalitet er et internasjonalt validert rammeverk utviklet av Dr. Robert Schalock. Livskvalitet er representert av åtte områder, som gir en indikasjon av personens livskvalitet innen tre større områder: Selvstendighet Sosial deltakelse Well-being De åtte områdene er: http://www.youtube.com/watch?v=1po tvq1bo Emosjonell well-being tilfredshet, selvforståelse, fravær av stress Interpersonlige relasjoner interagering, relasjoner, støtte materiell well-being finansiell status, arbeidsstatus, boforhold Personlig utvikling utdanning, personlig kompetanse, utføring fysisk well-being helse og ivaretakelse av helse, aktiviteter i hverdagen, fritid selvbestemmelse autonomi / personlig kontroll, personlige mål, valgfmuligheter sosial inkludering integrering og deltakelse i lokalmiljøet, roller, støtte rettigheter juridiske, menneskelige (respekt, verdighet, likhet)

Habiltering Gjenkjenne, forstå, håndtere emosjoner Funksjonsrettede tiltak/ habiliteringstiltak gir kompetanse og funksjonell autonomi Selvregulering og funksjonell autonomi øker graden av selvbestemmelse og gir livskvalitet

Store visjoner Habilitering - en praksis bygd på faglig og allmenn kunnskap, med utstrakt bruk av: Refleksjon, resonering, kritikk og Evaluering tåler mange store visjoner, Krever tid og er habilitering som går langt lenger enn ren service Kunnskap etterspørres i alle deler av samfunnet. Den er helt avgjørende om habiliteringsarbeidet skal lykkes.