- Fjernstudenters vurdering av nettbaserte pedagogiske tjenester

Master som fleksibelt forløp Masterprosjekt, modul 4 Muntlig eksamen - Fjernstudenters vurdering av nettbaserte pedagogiske tjenester Evaluering av NKI Fjernundervisnings studium Psykologi årsenhet Truls Fagerberg 1366323 Veileder og eksaminator Torstein Rekkedal Danmarks Pædagogiske Universitet Våren 2005 DPU 2005 0

Innholdsfortegnelse Forord...2 Sammendrag...3 Datainnsamling...3 Analyse...4 Konklusjon...4 Innledning...5 Teoretisk forankring...12 Pedagogiske og didaktiske forutsetninger...12 Tinto s model of student integration...16 Metodebeskrivelse...23 Forarbeid...23 Hvem er intervjuobjektene?...24 Gjennomføring av spørreundersøkelsen...25 Etterarbeid...26 Analyse, svar fra undersøkelsen...27 Intervjuguide...27 Demografiske spørsmål...27 Innledende faglige spørsmål...28 Spørsmål om de pedagogiske tjenestene...29 Studiemetoder og samarbeid...34 Drøfting...40 Studenters bakgrunn og forutsetninger...40 Sosial og Akademisk integrasjon...42 Sosial integrasjon...42 Akademisk integrasjon...44 Språk og lesevaner...49 Samarbeid...49 Erfaringer som student ved NKI...49 Konklusjon...51 Litteratureliste...54 Vedlegg Vedlegg 1, Abstract Veldegg 2, Utskrift fra intervjuene DPU 2005 1

Forord Denne rapporten markerer avslutningen av modul 4, Masterprojektet ved Masteruddannelse som fleksibelt forløb, ved Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU) i København. våren 2005. Rapporten har tatt utgangspunkt i et av NKI Fjernundervisnings studier, Psykologi årsenhet og målet har vært å finne ut om Internettjenestene i studiet er gode nok og i hvilken grad disse påvirker studentens gjennomføring av studiet. Rapporten gir flere svar og vinklinger på dette, basert på analyser av intervjuer med 15 studenter. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke følgende personer som har bidratt til gjennomføringen av min oppgave: Min veileder Torstein Rekkedal for grundige, gode veiledninger og betraktninger og for alltid å ha tid til meg. Dette har bidratt til en veldig lærerik prosess som har tatt meg et langt stykke videre både på det faglige innhold og på forskningsmetoder. Anne Wist, fagsjef og kollega ved NKI Fjernundervisning, som har lest korrektur og kommet med gode innspill og tilbakemeldinger både på språk og innhold. ------------------------------------ Truls Fagerberg 18. mai 2005 DPU 2005 2

Sammendrag Denne rapporten markerer avslutningen av modul 4, Masterprojektet ved Masteruddannelse som fleksibelt forløb, ved Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU) i København og er skrevet i vårsemesteret 2005. Jeg har undersøkt om de pedagogiske tjenestene på Internett i studiet Psykologi årsenhet er gode nok og om studiet sin nåværende form dekker studentens behov for planlegging og gjennomføring basert på studentenes strategi for egen læring. I dette ligger det også spørsmål om forhold som påvirker studentene i studieprosessen, som for eksempel hvordan de praktisk har lagt opp studiene i forhold til familie og arbeidssituasjon. Dette ledet frem til følgende problemformulering: Hvordan oppfatter nettstudentene NKI Fjernundervisnings pedagogiske tjenester på Internett, og er disse tjenestene godt nok tilpasset brukerens behov for planlegging og gjennomføring av egen læringsstrategi i en pedagogisk modell med fri oppstart og fri progresjon. Følgende elementer er undersøkt Diskusjonsforum - Kursets diskusjonsforum baserer seg på asynkron kommunikasjon og i forumet kan studentene delta i diskusjoner og stille faglige spørsmål både til medstudenter og lærer. Planleggingssystem - System for å planlegge studieprogresjon og tidspunkt for innlevering av besvarelser. Innleveringssystem - System for innlevering av besvarelser. Oppfølgingssystem - System for automatisk og administrasjonsbasert oppfølging av forsinkede studenter. Kontaktliste (Klasseliste) - Oversikt over studentene på kurset. Viser navn, e-post adresser, personlig presentasjoner samt en oversikt over hvilken innsendingsoppgave man holder på med. I tillegg er det stilt spørsmål av demografisk karakter (alder, bosted, sivil status osv.), spørsmål rundt studentenes arbeidsrutiner, holdninger til - og behov for samarbeid, forankring i hjemmet og studentene har også hatt anledning til å gi generelle tilbakemeldinger. Datainnsamling De empiriske data i rapporten er samlet inn ved hjelp av en kvalitativ intervjumetode. Intervjuene ble utført i mars 2005. Jeg har kontaktet 15 studenter som studerer psykologi ved NKI og Universitetet i Oslo. Studiet er et samarbeid mellom NKI og Universitetet i Oslo. Disse fordeler seg på 13 kvinner og 2 menn i alderen 21-41 år. Resultatene fra intervjuene ble så skrevet ut og danner grunnlaget for analysedelen. DPU 2005 3

Denne delen inneholder i tillegg til de sammenfattede svarene også interessante sitater. Analyse Studentene fikk spørsmål av demografisk karakter, men hovedvekten er på faglige spørsmål for å kartlegge studentenes oppfatning av NKIs tjenester. Jeg har også stilt spørsmål om deres arbeidsrutiner og studiemetoder. Studentene er ganske samstemte og gir generelt positive tilbakemeldinger på systemene. De fungerer teknisk sett stort sett slik de burde, men de nettbaserte tjenestene blir forskjellig verdsatt og brukt ulikt. Kursets diskusjonsforum, og kontaktlisten som viser deltagere på kurset, er i liten grad brukt og studentene sier de ikke har særlig behov for disse tjenestene. De må i tilfelle forbedres med økt funksjonalitet. Desto viktigere oppgir de systemer for planlegging og oppfølging å være. Det er tydelig at denne gruppen studenter føler et klart behov for å kunne planlegge sin egen studieprogresjon selv om de har valgt en svært fleksibel studiemetode. Respondentene er også veldig positive til å bli fulgt opp av NKI og ser det som en service som både virker motiverende og strukturerende i arbeidet. Behovet og nytteverdien ser derfor helt klart ut til å være knyttet til systemer for oppfølging og planlegging. Det er tydelig mindre behov for systemer for samarbeid og sosial interaksjon. Studentene har en klar positiv oppfatning av NKI og studietilbudet sett under ett, og de er spesielt fornøyd med lærers arbeid. Lærer gir raske og gode tilbakemeldinger, og dette oppfattes som veldig viktig for motivasjon og gjennomføringstakt. Konklusjon Analysen viser at majoriteten av de spurte er godt fornøyd med de tjenestene de har tilgang til, men at det er tydelige forskjeller på hvilke tjenester som anses som viktige. Det er likevel noen av tjenestene som har rom for forbedringer. Studentene er også i stor grad fornøyd med informasjon og veiledning gitt av NKI, men noen påpekte at informasjonsflyten i forhold til samarbeidet med NKI og Universitetet i Oslos kunne vært bedre. Studentene er også stort sett godt fornøyd med studiemateriellet, men også her var det noen elementer som kunne forbedres. Systemer og tjenester for planlegging og oppfølging anses som viktigere enn tjenester for samarbeid og sosial interaksjon. Studentene oppgir at de ikke har hatt noen særlige problemer med å integrere studiene med sosiale forpliktelser (sosial integrasjon) som familie, arbeid og venner, og at de heller ikke så på dette som noe tema. De var tydelig langt mer opptatt av forhold rundt studiemateriell, lærerkrefter og de forutsetninger som er knyttet til fag og studieadministrative forhold (akademisk integrasjon). Det er disse forholdene studentene oppgir som viktigst å ha størst betydning for gjennomføringen av egen læringsstrategi i NKIs pedagogiske modell med fri oppstart og fri progresjon. DPU 2005 4

Innledning NKI Fjernundervisning (NKI) er Norges største aktør innen fjernundervisning med ca. 13 500 aktive studenter til enhver tid fordelt på brev- og nettstudier og tilbyr ca. 130 studier og 450 kurs. NKI har en egen portal for nettstudentene og tilbyr nettbasert utdanning uavhengig av tid og sted. Da denne rapporten ble skrevet, var det ca. 5700 aktive nettstudenter som i all hovedsak studerer på deltid ved siden av jobb, familie og andre sosiale forpliktelser. NKI har som sitt mål å kunne tilby størst mulig frihet og fleksibilitet og legger stor vekt på å legge forholdene til rette for voksne som ønsker å ta etter- og videreutdanning. Følgende er hentet fra NKIs portal for nettstudenter, www.nettskolen.com, og forteller om NKIs mål for nettstudentene: NKI Fjernundervisnings mål er å utvikle en nettskole som skal være tilgjengelig uavhengig av tid og sted, og som skal tilrettelegge fleksibel, faglig, sosial og administrativ kommunikasjon mellom nettstudenter, lærere og administrasjon. Selv om du ikke er fysisk til stede ved skolen, har nettskolen bygget opp alle de tjenestene du trenger som nettstudent. NKIs studiemodell gjør det mulig for studentene å melde seg opp til studier når det passer dem, og de kan i prinsippet bruke den tiden de måtte ønske. En slik fleksibel studiemodell skaper store utfordringer for NKI i forhold til systemer og rutiner som skal støtte opp under studentenes valg og arbeid. Systemer for nettbasert læring Utviklingen av systemer og programvare for nettbasert undervisning går raskt, og det finnes i dag mange systemer som kan kjøpes ferdig for å drive nettbasert utdanning. De går ofte under den engelske fellesbetegnelsen Learning Management Systems (LMS). NKI har, basert på sin lange erfaring med nettbaserte utdanningsløsninger siden 1986, utviklet sitt eget LMS, SESAM. Dette systemet er utviklet 100% av NKI og inneholder mange funksjonaliteter og muligheter som er nødvendig for å drive nettbasert fjernundervisning i storskala med fri oppstart og fri progresjon. Jeg har valgt å støtte meg på følgende definisjon på et LMS (Paulsen 2002): Learning Management Systems is a broad term that is used for a wide range of systems that organize and provide access to online learning services for students, teachers and administrators. These services usually include access control, provision of learning content, communication tools and organizations of user groups. Disse systemene blir mer og mer avanserte og etter hvert mer integrert med andre typer programvare. Vi ser også at økt konkurranse mellom leverandørene og flere aktører gjør denne typen programvare lettere tilgjengelig. Det er likevel viktig å understreke at innkjøpspris på langt nær er den eneste, eller avgjørende, kostnaden ved implementering av et LMS-system. Virkeligheten er snarere tvert i mot. Dette er derimot ikke et anliggende for denne rapporten, men viktig for beslutningstakere å være oppmerksom på. DPU 2005 5

Som et resultat av den teknologiske og hurtige utviklingen, har vi i dag mulighet til flytte mange tjenester og funksjonaliteter over på nett. Dagens nettlesere inneholder mye funksjonalitet som gir store muligheter for interaksjon på forskjellige nivåer og måter. Samtidig ser vi en rask spredning i utbredelsen av bredbånd, og dette gir store muligheter til å bruke nettet på nye pedagogiske måter. Psykologi årsenhet I denne rapporten har jeg valgt å jobbe med NKIs studium Psykologi årsenhet. Dette studiet gir en innføring i psykologien som vitenskap, og kan tas som del av en bachelorgrad, eller som videreutdanning og tilsvarer 40 studiepoeng. Studiet kvalifiserer for søknad om opptak på profesjonsstudiet i psykologi. Studiet er utviklet og gjennomføres som et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og NKI, der UiO har ansvaret for godkjenning av lærere, eksamensavvikling, fysiske samlinger og det faglige innholdet. NKI har det administrative ansvaret som omfatter informasjon, ansettelse og oppfølging av lærere, oppfølging av studenter og organisering av det nettbaserte tilbudet. Psykologi årsenhet gjennomføres hovedsakelig som fjernundervisning, men det er også lagt opp til samlinger på UiO. Studiet tilbys både som brevstudium og nettstudium. Denne rapporten ser på den nettbaserte varianten av kurset. For at studentene skal nå sine studiemål med best mulig resultater, har NKI kombinert forskjellige typer teknologi, medier og metoder. Denne nettbaserte varianten av studiet er bygget opp av følgende elementer: Lærebøker - Vanlig lærebøker, stort sett på engelsk, som er de samme som vanlige fulltidsstudenter ved UiO bruker. Disse blir sendt i posten til studenten. Kommentarhefter - Disse er til en viss grad ment å erstatte forelesningene ved UiO og kan på en måte sies å erstatte læreren, ved at de gir faglig utdypning av pensum samt praktiske råd og veiledning. Studieveiledninger - Studieveiledningen er ment å styre studentens arbeid og gir oversikt over stoffet og inneholder læringsmål, øvingsoppgaver og innsendingsoppgaver. Innsendingsoppgaver - Studiet inneholder 14 innsendingsoppgaver. Besvarelsene sendes til lærer for retting og kommentarer primært via NKIs system for nettbasert innlevering. Faglærer - Er ansvarlig for å rette og kommentere besvarelser fra studentene, og svare på spørsmål i klassens diskusjonsforum. Tilgang til Internett - Dette gir studenten tilgang til NKIs Learning Managment System som blant annet inneholder kursmateriell, planleggings- og innleveringsverktøy, forum, elektronisk post, World Wide Web, faglige fora, internasjonale databaser og andre Internett-tjenester. Samlinger - Samlingen har til hensikt å supplere fjernstudiene og gjennomføres minst en DPU 2005 6

gang i semesteret. Her gjennomgås utvalgte deler av pensum og studentene får muligheten til å skape seg et nettverk av medstudenter med tanke på senere samarbeid osv. I tillegg gis det oppgavetrening basert på eksamensoppgaver. Videokassetter - Det følger også med to videokassetter som gir en innføring i psykologifaget samt drøfting av utvalgte psykologiske problemstillinger. Rapportens hovedfokus Kjernen i denne rapporten har vært å finne ut hvordan disse studentene opplever kvaliteten på de nettbaserte tjenestene og hvordan de hjelper studentene i gjennomføringen av studiet. NKI har bygget mange forskjellige tjenester som er tilgjengelig via NKIs LMS, for å lette studentenes studiehverdag og best mulig sørge for at de gjennomfører med så godt resultat som mulig. Basert på tidligere undersøkelser gjennomført av NKI, diskusjon med veileder og et ønske om å finne ut hvordan de nettbaserte tjenestene fungerte, utviklet jeg retningslinjer for en intervjuguide med spørsmål av demografisk og teknisk karakter samt spørsmål om metoder og arbeidsrutiner. De demografiske er typisk alder, bosted, tidligere erfaring, de mer tekniske/funksjonelle spørsmålene er kjernen i rapporten og omhandler direkte studentenes opplevelser av nett-tjenestene. Jeg har også stilt spørsmål om metoder og arbeidsrutiner som omhandler hvordan studentene jobber, forankring i hjemmet osv. Dette er alle viktige elementer for NKI å være klar over, men hovedfokus i rapporten er på de pedagogiske nett-tjenestene, deres utforming og funksjonalitet. Dette har, som nevnt i sammendraget, ledet frem til følgende problemformulering: Hvordan oppfatter nettstudentene NKI Fjernundervisnings pedagogiske tjenester på Internett, og er disse tjenestene godt nok tilpasset brukerens behov for planlegging og gjennomføring av egen læringsstrategi i en pedagogisk modell med fri oppstart og fri progresjon? Denne problemformuleringen dannet så grunnlaget for utformingen av den endelige intervjuguiden som hadde som hovedmål å kartlegge studentenes oppfatning og opplevelse av følgende tjenester: Diskusjonsforum Planleggingssystemet Innleveringssystemet Kontaktliste Oppfølgingssystemet Eventuelt andre tjenester studentene savner Jeg har valgt å gi eksempler på hver av disse tjenestene og har hentet skjermbilder fra et annet internt kurs fra NKI der de studerende er ansatte ved NKI. Dette har jeg gjort fordi det er vanskeligere å få kontakt med alle psykologistudentene og spørre om tillatelse til å gjengi bilder som inneholder navn, e-postadresser og innlegg i forum. DPU 2005 7

Studentene på det interne kurset er blitt forespurt om tillatelse til å bruke eksempler fra dette kurset. Diskusjonsforum: Kursets diskusjonsforum er et system som baserer seg på asynkron kommunikasjon og i forumet kan studentene stille faglige spørsmål både til medstudenter og lærer. Systemet sender også ut en e-post til studentene som inneholder den nye meldingen samt en lenke direkte til forum hvis man ønsker å besvare innlegget. Forumet er ofte delt opp i forskjellige temaer, ofte gjenspeilt i studiets oppbygning og struktur. Ofte er et tema det samme som en studieenhet. Figur 1 viser oversiktsbildet til kursets diskusjonsforum, der man se hvilke temaer og diskusjoner som finnes. Her kan man også stille et nytt spørsmål hvis det man lurer på ikke har blitt diskutert før. Figur 2 viser grensesnittet når man har klikket på et tema eller emne man er interessert i, og vil lese den videre diskusjonen og eventuelt skrive en kommentar til innlegget. Figur 1. Diskusjonsforum DPU 2005 8

Figur 2. Diskusjonsforum, meldingsnivå Planleggingssystemet Figur 3 under, viser studentenes grensesnitt for planlegging og innlevering av oppgaver. Her kan studentene selv sette de datoer de mener er aktuelle for innlevering av oppgaver. Disse datoene brukes også senere på klassens kontaktliste og i oppfølgingssystemet. Dette grensesnittet viser også dato når studenten har levert, når lærer har besvart og hvilken karakter som er gitt, samt at det gir studentene mulighet til å sette sin status til aktiv eller ikke aktiv (Jeg arbeider med kurset/jeg arbeider ikke med kurset). Aktivitetstatusen brukes blant annet til informasjon til lærer om antall aktive studenter og for å gi studentene et mer oversiktelig grensesnitt ved kun å vise de kursene de jobber med på et gitt tidspunkt på sine kurssider. Figur 3. Planleggingssystemet DPU 2005 9

Innleveringssystemet Innleveringssystemet gir studentene mulighet til å levere inn oppgavene sine via nett, og systemet er også koblet sammen med planleggingssystemet. Det gir flere fordeler, blant annet tar systemet vare på tidspunkt for innlevering, som igjen kan settes opp mot læreres responstid som også vises på studentenes side. NKI kan lage rapporter som brukes til læreroppføling basert på studentenes innleveringstidspunkt og lærers svartidspunkt. I tillegg gir systemet studentene en oversikt over når de faktisk leverte sin oppgave. Dette systemet tar også vare på de innsendte oppgavene, slik at studentene har disse liggende på sitt eget område og lett kan gå inn å titte på dem. Dette systemet ser NKI for seg at senere kan brukes i et system for mappevaluering. Figur 4. Innleveringssystemet DPU 2005 10

Kontaktlisten Kursets kontaktliste gir en oversikt over alle studentene som er påmeldt på kurset. Den gir tilgang til navn, e-postadresser, personlige presentasjoner og en oversikt over hvilken innsendingsoppgave vedkommende jobber med og når man har planlagt å levere. Dette gjør det mulig for to studenter som arbeider med samme oppgave i studiene å ta kontakt med hverandre og eventuelt innlede et samarbeid. Listen viser også hvilke studenter som har lagt ut sin personlige presentasjon. Figur 5. Kontaktlisten Oppfølgingssystem NKI har utviklet komplekse systemer for effektivt å kunne følge opp studenter som er forsinket. Dette er et relativt vanskelig moment i en studiemodell der studentene kan starte når de vil og bruke den tiden de ønsker. Oppfølgingssystemet er todelt og baserer seg både på data studentene selv gir via det nettbaserte planleggingsverktøyet og senere via andre studentadministrative systemer. Oppfølgingssystemet har ikke noe synlig grensesnitt for studentene, men de mottar oppfølging via e-post og senere brev. Lærere derimot, har oversikter på sine sider som viser studenter som er forsinket, og de har også tilgang til et nettbasert system for å følge opp studentene. (Lærers system er ikke en del som omhandles i denne rapporten og er kun tatt med for informasjon). I tillegg til spørsmålene om systemene, har jeg også stilt spørsmål om: studentenes arbeidsrutiner hvilke erfaringer de har med og behov for samarbeid i en pedagogisk modell med fri oppstart og fri progresjon spørsmål rundt forhold knyttet til forankringen studiene i familie, jobb og andre sosiale forpliktelser som kan påvirke gjennomføring av studiene. DPU 2005 11

Teoretisk forankring Dette kapittelet beskriver og drøfter teorien jeg har valgt å bruke i rapporten. Det har vært et omfattende arbeid å finne frem til god og riktig teori, og jeg har brukt mye tid både på Internett og på biblioteker for å søke etter litteratur. Det har vist seg at de norske bibliotekene har begrenset utvalg av litteratur som retter seg direkte mot nettbasert fjernundervisning og denne formen for utdanningsmodeller. Litteraturen som finnes er som regel knyttet opp til de pedagogiske modeller i tradisjonell skole og lite spesifikt mot den fleksible fjernundervisningsmodellen som man finner hos NKI. Ulike teoretiske modeller og innfallsvinkler ble diskutert med veileder, og han kom med forslag om å se nærmere på en modell som tar for seg ulike forutsetninger for hva som skal til for at voksne studerende skal klare å gjennomføre sine studier uten å falle fra. Etter å ha studert denne teorien, fant jeg ut at den var egnet å bruke som teori i min rapport. Jeg har derfor tatt utgangspunkt i: Tinto s model of student integration, hentet fra Open Learning Courses for Adults, A Model of Student Progress (David Kember 1995) For å kunne utdype og gi leseren en bedre forståelse for fjernundervisning og nettpedagogikk, har jeg også valgt å bruke følgende tilleggslitteratur: Foundations of Distance Education (Desmond Keegan 1996) Nettbasert Utdanning erfaringer og visjoner (Morten Flate Paulsen 2001) Theory of transactional distance (Michael G. Moore 1993) Jeg har også hentet informasjon og opplysninger fra forskjellige artikler funnet på Internett som er lest både i forbindelse med denne rapporten og i andre sammenhenger. Oversikt over disse er å finne i litteraturlisten. Pedagogiske og didaktiske forutsetninger Det er hensiktsmessig å gi en liten innføring i hva fjernundervisning er eller kan være, men det kan også være vanskelig å gi en eksakt definisjon. Det finnes mange forskjellige definisjoner på hva fjernundervisning er, og forskjellige teoretikere har sine oppfatninger av hva begrepet fjernundervisning innebærer. Desmond Keegan (Keegan 1996) beskriver fjernundervisning med to begreper, Distance teaching and Distance Learning. Distance teaching kan forståes som den prosessen som finner sted i undervisningsinstitusjonen med utviklingen av studiemateriell for studenter. I Keegans arbeid blir det presisert at Distance teaching ikke bare er selve den jobben som læreren gjør, men alt som gjøres fra undervisningsinstitusjonen for å støtte studenten i gjennomføringen av studiet. Motsatsen til dette er Distance Learning, den prosessen som bør finne sted hos studenten og arbeidet med og bearbeidningen av lærestoffet. Keegan slår sammen disse elementene i følgende modell, figur 6, og navngir dem Distance Education, fjernundervisning. DPU 2005 12

Distance Education Distance Teaching + Distance Learning Figur 6. Relationship of distance teaching to distance education Siden tidlig på 80-tallet har begrepet Distance Education eller fjernundervisning blitt allment akseptert og indikerer den basiskarakteristikken denne formen for utdanning har, nemlig atskillelsen av student og lærer i rom og som regel i tid. Keegans arbeid leder frem til fem kriterier som karakteriserer fjernundervisning som jeg synes beskriver studieformen godt. Det er likevel ikke sikkert at den passer for alle institusjoner. Keegan har konkludert med at fjernundervisning har følgende klare kjennetegn (Disse er gjengitt på engelsk da jeg følte at oversettelsen til norsk ikke ble presis nok).: The quasi-permanent separation of teacher and learner throughout the length of the learning process; this distinguishes it from conventional face-to-face education. The influence of an educational organisation both in the planning and preparation of learning materials and in the provision of student support services; this distinguishes it from private study and teach-yourself programmes. The use of technical media; print, audio, video or computer to unite teacher and learner and carry the content of the course. The provision of two-way communication so that the student may benefit from or even initiate dialogue; this distinguishes it from other uses of technology in education. The quasi-permanent absence of the learning group throughout the length of the learning process so that people are usually taught as individuals and not in groups, with the possibility of occasional meetings for both didactic and socialisation purposes Disse definisjonene har i stor grad blitt akseptert, men det betyr ikke at alle premissene er fullt ut akseptert. Det er i dag enkelt å argumentere for at moderne kommunikasjonsteknologi åpner for gruppelæring/gruppeundervisning også blant fjernundervisningsstuderende (Rekkedal 1995). Dagens fjernundervisning kan blant annet bestå av både den tradisjonelle formen med brevundervisning og interaksjon kun mellom lærer og student, og nettbasert fjernundervisning. Ny teknologi og nye metoder har åpnet for pedagogisk bruk av Internett på mange nivåer og undervisning på Internett skiller seg fra tradisjonell undervisning på mange nivåer på en rekke områder. Paulsen (2001) skriver i sin bok Nettbasert utdanning, Erfaringer og visjoner, om syv pedagogiske muligheter som nettet gir og som er et resultatet blant annet av den nye tilgangen på teknologi og som har resultert i at pedagoger har måttet forholde seg til et nytt begrep, nettpedagogikk. DPU 2005 13

De syv pedagogiske mulighetene er som følger: 1. Nett gir studentene kontroll over tiden - De står fritt til å delta i læringsaktiviteter som foregår over lengre tid når det best passer dem. 2. Nettet gir tilgang til en enorm mengde læringsressurser - Dette kan omfatte elektroniske tidsskrifter, artikler, databaser og andre tjenester som ikke er tilgjengelig i et klasserom. Det åpner også i større grad for å komme i kontakt med fagpersoner og fagmiljø. 3. Nettet gir mulighet for samarbeidslæring uavhengig av tid og sted - Her kan studentene delta i prosjektarbeid, debatter og idédugnader selv om de bor langt fra hverandre og studerer på forskjellige tider av døgnet. 4. Nettet gir studentene muligheter for refleksjon og ekstratid til formulering av spørsmål og kommentarer. - Kommunikasjonen foregår som regel skriftlig og studentene har tid til å tenke og reflektere før de svarer på oppgaver eller i diskusjonsforum. 5. Nettet gir unike muligheter til å utnytte tekstfilene som automatisk lagres av klassens diskusjoner. - I nettpedagogikk utnyttes dette blant annet ved å gi analytisk og reflekterende oppgaver for eksempel ved å be studentene sammenligne sine bidrag i klassens diskusjon fra begynnelsen og slutten av semesteret. 6. Nettet legger godt til rette for bruk av programvare i læringen - Nettet forutsetter bruk av pc og dette gjør det relativt enkelt å inkludere pcverktøy og pedagogisk programvare i undervisningen. 7. Nettet gir muligheter for å ta i bruk multimedieelementer for presentasjoner og demonstrasjoner i undervisningen. - I tradisjonell undervisning er det ofte begrenset tilgang til multimedieelementer, mens det finnes mange eksempler på instruktive animasjoner og pedagogiske videosekvenser på nettet. Paulsens pedagogiske muligheter ved nettbasert undervisning danner på mange måter grunnlaget for NKIs plattform og metode for nettbasert fjernundervisning. Hovedforutsetningen for NKIs pedagogikk er at studentene er voksne deltidsstudenter som ikke har studiene som sin primære arbeidsoppgave og studentenes sosiale arena er jobb og familie. NKI jobber etter følgende læringsfilosofi: NKI Fjernundervisning skal legge forholdene til rette for at studentene kan nå sine læringsmål gjennom optimal individuell fleksibilitet i et læringsfellesskap der studentene skal være en ressurs for hverandre uten å være avhengige av hverandre. Denne læringsfilosofien er utarbeidet på bakgrunn av mange års erfaring med fjernundervisning, både som tradisjonell brevundervisning og som nettbasert undervisning. Læringsfilosofien åpner for muligheter for at studentene kan bruke hverandre i sine studier for å komme gjennom på best mulig måte og med minst mulig frafall. Således har teknologi med nye bruksområder åpnet dører for at NKI kan skape et miljø der de studentene som ønsker det, kan bruke hverandre i sin læring for lettere DPU 2005 14

å nå sine mål. I utgangspunktet vil nok mange studenter se det som unaturlig at de skal samarbeide med andre nettopp fordi de har valgt denne studieformen med stor grad av fleksibilitet når det gjelder gjennomføringshastighet og påmeldingstidspunkt. Mange av studentene opplever at studiearbeidets omfang og krav til arbeidsmengde varierer over tid og er avhengig av forhold utenfor studiesituasjonen. Dette vil igjen gjenspeile hvor mye tid som kan avsettes til studiene, og mange vil normalt rasjonalisere arbeidet og sette studiene lavere på prioriteringslisten i forhold til familie og arbeid. Fleksibilitet er nøkkelordet i NKIs pedagogiske modell, og dette kommer best til uttrykk ved at studentene kan begynne når de vil og gjennomføre med den hastigheten de føler passer deres situasjon. Dette kommer også godt til uttrykk gjennom Michael Moore og teorien om Independent study som ble utformet tidlig på 1970-tallet (Moore, i Keegan 1993). Her utdyper Moore det grunnleggende voksenpedagogiske forhold at voksne blant annet styrer sin egen læringsprosess og ønsker å være autonome. Moore ser først og fremst på undervisningsinstitusjonen som en hjelpende organisasjon som skal gi studenten størst mulig frihet blant annet mht.: Valg av mål, metoder og aktiviteter Individualisering basert på studentens egne valg Tempo og progresjon i forhold til egne omstendigheter og behov Det finnes nok ulike synspunkter på spørsmålet om i hvilken grad en institusjon skal forutsette at voksne fjernstudenter er og følgelig skal behandles som "uavhengige" i institusjonens planlegging og gjennomføring av undervisning, eller om det er institusjonens ansvar å tilrettelegge et pedagogisk opplegg som sikter inn mot gradvis opplæring til selvstendig og uavhengig studieatferd. Det første tilfelle, "uavhengige, voksene fjernstudenter", resulterer ofte i opplegg og rutiner med lite vekt på støtte- og oppfølgingssystemer for å hjelpe studentene gjennom studiene. NKIs studenter, hovedsakelig deltidstuderende, har klare individuelle behov i forhold til arbeid, familie og andre forpliktelser som studentene prioriterer før studiene. Denne gruppen mennesker har et stort behov for en fleksibel studiesituasjon, og dette danner grunnlaget for læringsfilosofien hos NKI. Studiene er lagt opp etter dette med vekt på individuell læring med frivillig sosial støtte fra medstudenter og lærer. Det legges opp til å tilby flere forskjellige nettbaserte tjenester som skal bidra til å øke læringsutbyttet og hjelpe til med å få studentene til å gjennomføre sine studier innen rimelig tid uten at det går på bekostning av den enkeltes fleksibilitet. DPU 2005 15