tilrettelegging g av tiltak Jørgen Frost



Like dokumenter
Vedvarende effekter av ændringsarbejde

Barnehage + skole = sant Stavanger, mars 2011

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Lesing og skolens satsingsområder

arbeidsmåter Jørgen Frost Signature (unit, name, etc.)

Den intensive leseopplæringen

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Dygtig i sprog dygtig i læsning!

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

SOL systematisk observasjon av lesing

Skriftspråkstimulering i dagtilbudet? Bente E. Hagtvet

Didaktikken i IMA Individuelle Mål for Avkoding Grunntanken bak programmet Skrevet av Jørgen Frost i samarbeid med MikroVerkstedet

Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

Tempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.:

Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing

Når motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet,

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ALU i 6 K. Fra kartlegging til til tiltak

Innhold. Forord til tredje utgave... 11

Velkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Å (be)gripe begreper. - et FoU prosjekt i 2.studieår. Skriving i lærerutdanninga Trondheim, 9-10-mai 2011

Skolens strategiske plan

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Talespråk og skriftspråk

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.

Dagsorden for leseplanleggingsmøte

ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 5.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN,KNUT BRATTFJORD OG HEGE SKOGLY LÆRERVERK: STAIRS 5

Å oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

Oslo kommune Lakkegata skole VEILEDET LESING

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

Systematisk Observasjon av Lesing

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Last ned Prinsipper for god leseopplæring - Jørgen Frost. Last ned

Studieplan 2018/2019

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato:

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Studieplan 2019/2020

Årsplan i Norsk 2. trinn

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

God begynneropplæring i lesing

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Innhold. Vedlegg

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Språkvansker og tiltak som virker:

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Studieplan 2018/2019

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Den gode lesekurslæreren? Undervisning i et intensivt lesekurs

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Vision Conference Onsdag 18. mai kl

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole

Stegark i matematikk PRAKTISK BRUK AV STEGARKENE

Grunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Årsplan i Norsk 2. trinn

Hensikten med studien:

Samtaler i grupper. Tilpasset fra Thinking Together resources:

Intensiv lesetrening for to elever med dysleksi

Transkript:

Teoretisk ramme for tilrettelegging g av tiltak Lærerens nødvendige viten Jørgen Frost

Didaktisk bakgrunn for leseundervisningen Utviklingssyn Læringssyn Lesesyn Didaktikk Helhet Del prosedural analytisk Helhet prosedural

Læringssyn

Motsatte syn ISt Styring utenfra Eleven Lærerens Undervisning Eleven Eleven II Styring innefra Elevens læring Lærerstøtte Lærerstøtte

5 Lærings-dimensjoner tegne lytte fortelle lese skrive stave

Konsekvenser for Organisering Fleksible klasserom Fleksibelt dagsprogram Fleksible materialer Fleksible organiseringsformer

Klasserom 1.-2. klasse (Hagtvet, t 1992)

4. klasse. (National Curriculum, England)

4 klasse 4. klasse. (National (N ti lc Curriculum, i l E England) l d)

Plagg-sekvens - prosessbevissthet Plan-do-review sequence (planning time, work time, recall time). This three-part sequence is unique to the High/Scope Curriculum. It includes a 10- to 15-minute period during which children plan what they want to do during work time (the area to visit, materials to use, and friends to play with); a45 45- to 60-minute work time for children to carry out their plans (or shift to new activities that interest them); and another 10- to 15-minute period for reviewing and recalling with an adult and other children what they've done and learned.

Planlegging

Å bygge en drage

Å bygge en drage 2

Gjenkalling (recall)

Valg, planlegging og gjenkalling

Oppbygging av en arbeidssekvens (Frost, 2003) Introduksjon Begrepslæring Planlegging Fokusere Samarbeide Mediere Presentere Begrepslæring Evaluering

Verksteder barnehage - skole Barnehage - 1. trinn ---- 2. trinn

Didaktiske konsekvenser av læringssyn Prosessorienterte arbeidsmåter prosess produkt Mediering Aktørperspektivet Strategier Metakognisjon Evalueringsmåten

Medieringsforløpet (Vygotsky, Feuerstein) Modellering (mediasjonssvikt grunnleggende forståelse) Imitasjon Samhandling (konstruksjons- svikt - utførelsen) Gradert støtte Mestring

Utvikling av ordkunnskap I (Bråten, 1994) 1. Lydrett staving Eleven etablerer innsikt i språkets overflatestruktur på basis av fonem- grafem regler og rytme. Dette fører til etablering av lydrett staving.

Ordstruktur 1 (Sørensen - i Frost, 2003) s p o r t

Ordstruktur 2 (Otto Sørensen - i Frost, 2003)

Utvikling av ordkunnskap II (Bråten, 1994) 2. Den ikke-lydrette staving: Fonografemisk staving og stavelsedeling Personligt formulerte regler for det enkelte ordet Stavekunnskap utvikles til organiserte begrepssystemer på basis av språkets semantisk/ortografiske struktur

Ordstruktur 3 (Otto Sørensen - i Frost, 2003) åpen vanskelig -g er stum

Et organisert begrepssystem om tom kom som vom dom

Et organisert begrepssystem bind binde binders blind -ind binder blinde lind lindetre

Se på ord 2 - kopiark

Lesesyn

Hva er lesing? Meningskapende bearbeiding (tolkning) av skriftspråklige symboler som utføres med en bestemt hensikt i en gitt sammenheng.. Det medfører følgende 3 fokusområder: Å skape mening innhold Å bearbeide (tolke) form Å anvende bruk

1. Å skape mening Å kunne skape. Aktørrolle Læringssyn Åk kunne skape mening. Språkmestring Vokabular Beherske språk i bruk Kunne fungere dialogisk med en tekst

2. Å kunne bearbeide (tolke) Symboltolkningen må læres og automatiseres 3 språklige områder (innhold, form og bruk) Lytte Tale form Lese Skrive

3. Å kunne anvende skriftspråk (bruk: lese/skrive) Genrer og situasjoner lesemåter riktig språk til riktig tid Mange formål Å oppleve Å skaffe seg kunnskap Å argumentere presist Å reflektere Å fastholde

Prosesser i lesingen The simple view of reading (Gough & Tunmer) Lesing = x Avkoding Forståelse integrert

Interaktiv lesemodell (Rummelhart, Ehri, Frost & Duna)

Relevant tekst nivå (Frost, 2005; Nielsen et al, 1992) Ikke passende nivå 1. Langsom og upresis lesing. For vanskelig tekstnivå. 2. Langsom og upresis lesing. For vanskelig tekstnivå. Passende nivå 3. Nærmeste utviklingssone (80-90%) 4 Automatiseringsnivå (>90%)

Modell for leseutvikling Modell for leseutvikling (etter Spear-Swerling og Sternberg, 1994)

Utviklingsbestemte tiltak (Frost, 2003)

1. uv. mål: Å utvikle fonologisk lesing 1. uv. mål: Å utvikle fonologisk lesing (Frost, 2003)

Arbeid med forståelse (Palincsar & Brown, 1984) 1. Forståelse av formålet med lesing 2. Aktivering av relevant bakgrunnskunnskap 3. Fokusere på vesentlige deler på bekostning av mindre vesentlige deler av tekst 4. Samtale om ordbetydninger 5. Vedvarende vurdering av innhold i forhold til forhåndskunnskap 6. Vedvarende meningskontroll 7. Trekke slutninger og teste tolkninger, forutsigelser og konklusjoner

Strategier til styrkelse av forståelse (Palincsar & Brown, 1984) Å oppsummere Å stille spørsmål Å avklare Å forutsi

Setningsdanning (Frost, 2003)

Ordstruktur 1 (Otto Sørensen - i Frost, 2003)

2. uv. mål: Å etablere ortografisk lesing 2. uv. mål: Å etablere ortografisk lesing (Frost, 2003)

Puslehistorie (Frost, 2003)

Puslehistorie (Frost, 2003) Trinn 1 Lese, finne vokaler og dele i stavelser: Så ser de dronningen. * * * * * * Freja løper frem * * * * * og viser brevet.

Puslehistorie (Frost, 2003) Trinn 2 Sortering av brikker: Forstavelser Midtstavelser Sluttstavelser Selvstendige ord dron- -nin- Så -gen Fre- ser -ja lø- de -per vi- frem -ser bre- og -vet

Puslehistorie (Frost, 2003) Trinn 3 Legge historien i på nytt: Så ser de dron nin gen. Fre ja lø per frem og vi ser bre vet. Lese (og peke på stavelsene) Brikkestaving Hentediktat t

Brikkestaving (Frost, 2003) kaf fe kan nefe kan ne

Brikkestaving (Frost, 2003) -fe kan ne ne

Brikkestaving (Frost, 2003) -kan ne ne

Brikkestaving (Frost, 2003) -ne

Brikkestaving (Frost, 2003)

Brikkestaving (Frost, 2003).......... kaffekanne

3. uv. mål: Å utvikle ortografisk lesing (Frost, 2003)

Ordstruktur 2 (Otto Sørensen - i Frost, 2003)

Ordstruktur 3 (Otto Sørensen - i Frost, 2003)

4. uv. mål: Prosessorientert lesing 4. uv. mål: Prosessorientert lesing (Frost, 2003)

Metalingvistisk utvikling (1) (Gombert, 1992) 1. Tilegnelse av de første språkferdigheter -Reproduksjon -Kontekstuell læring 2. Tilegnelse av epi-lingvistisk kontroll -Språklig utvidelse gjennom stadig mer krevende samspill -Barnet demonstrerer ubevisst deklarativ kunnskap (implisitt kunnskap)

Metalingvistisk utvikling (2) 3. Tilegnelse av metalingvistisk kunnskap -Ekstern påvirkning tvinger til utvikling av kunnskap om språket -Språklig refleksjon mulig 4. Automatisering av meta-prosesser -Gjentatt bruk av metalingvistiske ferdigh. -integrasjon av ferdighet og refleksjon

Epi Meta Mestring (Frost, 2000) Didaktiske k konsekvenser k -Støttet kontekstuell læring (Epi) -Krevende samspill, gjentatt bruk. (Meta) Ab Arbeid med språk- og leseferdigheter -Samordning av ferdigheter og - refleksjon (Mestring) Helhet Del Helhet

Sandwich - modellen Lesing av tekst på 80 % nivå PRETEST Ny analytisk innsikt TRENING Lesing av tekst på > 90 nivå Samordning og automatisering POSTTEST EFFEKT!

Avbalansering av lesesyn Whole language Phonics Balansert undervisning Integrert metodikk (comprehensive)

Skedsmo-projektet Trænings- og effektstudie A. 10 ugers kursus 4 x 2 timer B. Tilbage i 10 uger i klassen C. 5 ugers kursus 4 x 2 timer D. Tilbage i klassen E. Tilpasset program

Organisering af de intensive grupper på hver skole i løbet af skoleåret. 4 mands-grupper: 8 lektioner pr. uge / 120 lektioner 1 lærer pr gruppe 2 grupper pr. skole pr. år med samme lærer Netværk og veiledning Grupper: 1og2 på hver skole 10 ugers Tilbage i 5 kursus klassen ugers kursus

Elevudvalg Seks + seks deltagende skoler Lavest scorende i en national test for første klasse maj Exp. Gruppe: 37 elever (15 piger og 22 drenge, 7;11) Kontrolgruppe: 35 children (15 piger og 20 drenge, 8;1)

EMMA programmet: Åben ramme med stram styring Sammensat af flere indbyrdes d sammenhængende komponenter Lagt ind i en fast metodisk progression (sandwichmodel) Kræver nøje individuel planlægning Systematisk afbalancering af tekstlæsning og arbejde med ord og sætninger Bygger på teori om meta-sproglig udvikling Lægger vægt på overføring af kundskab fra en aktivitet til en anden.

Læsemesteren N3 A

Læsemesteren N3 B opg. 1-4

Læsemesteren N3 B opg. 5-9

Læsemesteren N3 B C opg. 10-11, +

Læsemesteren N3 regnskab

Fremgang i prosjektperioden

X - lexikalitet

X leksikalitet (STAS) + - af åp så av æi de du æi åg lø 4 ei og ta du tu by nø ja ji ei 7 øre gåt lør sol nåk pom ute bak 4 1 gikk fålk garm dikt land selv nåkk flant allti gjeld åffte kvalm trime komme kikke sikte damme bålle

Non-ord

Meningsfylte nonsensord (STAS) + - og ty va ma ki me nø lu æi 2 sæi gål hom jir rin måve teve 3 jore mavn påre mæi tili sli sgo 3 vramm vemm åver ørt sæve fritse lanne hållt hjep kåsj adre

Diktat

Eksp. fremgang i 10 og 5 ukers periode og i mellomperioden

Eksp. fremgang i 10 og 5 ukers periode og i mellomperioden

Forskjell i fremgang gutter - jenter

Årsager til effekt / Spørgsmål Benytter et program som er sammensat af flere indbyrdes sammenhængende komponenter? (comprehensive) Lærerkvalifikationer? (fået kursus) Evaluerende undervisning? (i metodikken) Dialog og logskrivning? (reflektion) Teori om meta-sproglig udvikling bag daglig praksis (niveau, met. sekvens og udv.bestemte tiltag)

Skolen som læringsarena for den svage del af elevgruppen? Efter 2 ½ år er der ingen signifikant forskel mellem forsøgs- og kontrolgruppe mere! Hvad mangler vi at tage hensyn n til???