Interaksjoner - Havbruk og Fiskeri. Ingebrigt Uglem



Like dokumenter
EVALUATION OF ACTIONS TO PROMOTE SUSTAINABLE COEXISTENCE BETWEEN SALMON CULTURE AND COASTAL FISHERIES (ProCoEx)

Påvirker lakseoppdrett kvalitet og smak av sei?

ProCoEx tiltak for positiv sameksistens. Kan man tjene penger rundt oppdrettsanleggene?

Levendefangst i teiner ved lakseanlegg. Bjørn-Steinar Sæther Nofima

Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Gyter torsken ved lakseanlegg?

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg

Arbeidsmøte IKPU. 17 november Skånland

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

Små sikringssoner har liten effekt

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Hva er bærekraftig havbruk?

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Akvakultur i Norge. - Utvikling og forvalting. Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS

Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Kolmule i Barentshavet

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Norsk institutt for. for naturforskning

Marin arealforvaltning og akvakultur

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Evaluering av tiltak for å fremme bærekraftig sameksistens mellom fiskeri og havbruksnæring ProCoEx

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Kolmule i Barentshavet

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Funkisfisk for folk flest

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Vannområde Søndre Fosen

Kolmule i Norskehavet

ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram

Havforskermøtet november, Trondheim

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler»

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Miljøvennlige valg i fiskedisken - en rapport om hvilke produkter du kan ta for god fisk

Muligheter for forbedring av garnfisket

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Steinkobbe (Phoca vitulina) i Sognefjorden

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Notat Fra Nils Arne Hvidsten, NINA, mai 2002

Visuell dykkerinspeksjon av prosessutløpet til. Stolt Sea Farm. Kvinesdal kommune Rapport nr

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

ANSVAR OG MULIGHETER. Utsikter for global vekst i havbruksnæringen. Erlend Sødal, adm. dir. Skretting Norge

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Status pr for sjøørretprosjektet i Skjerstadfjorden

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Ofte stilte spørsmål om SLICE. (emamektin benzoat)

Forvaltning av havbruk hva skjer?

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk

Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013

Akvakultur og biologiske belastninger

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Presentasjon av prosjektet Miljødokumentasjon Nordmøre

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Kontaktmøte 27. August Leppefisk. Sigurd Heiberg Espeland

Vandringer og områdebruk til sjøørret og sjørøye i Skjerstadfjorden

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Transkript:

Interaksjoner - Havbruk og Fiskeri Ingebrigt Uglem

Hvordan kan havbruk påvirke miljøet? Rømning og lakselus, og effekter på vill laksefisk Gjødsling pga. løste næringsstoffer Bentiske effekter pga. partikulært avfall (Fôrrester og faeces) Arealkonflikter med andre interessenter, f.eks. visuell forurensning Bruk av marint råstoff til fiskefôr Tiltrekning av vill marin fisk til oppdrettsanlegg med påfølgende endring av f.eks. diett og habitatbruk hos villfisk Miljøgifter Parasitter og sykdommer i tillegg til lakselus

Positiv eller negativ påvirkning/effekt? Positivt Interessenter: o Havbruksnæringen o Kystfiskere o Turister o Etc. Art Livsstadium Kjønn Sted Etc. Interessentperspektiv Økologisk perspektiv Negativt

Hva er en økologiske effekt av havbruk? Økologisk sett kan negative eller positive effekter bestå i at havbruk spesifikt og i tillegg til andre menneskeskapte og/eller naturlige bestandsregulerende faktorer fører til varige endringer i bestandsstørrelse eller utbredelse for en art, både lokalt og/enten globalt.

Ulike definisjoner på arealbruk Overflatearealet er lite Arealet under vann som dekkes av havbruksinstallasjoner er ca. 3X overflatearealet Men det økologiske påvirkningsarealet kan være stort F.eks. spredning av lakseluslarver (opptil 100 km)

Prop. of fish at Steinviknes farm (+/- SD) Tiltrekning av vill marin fisk til oppdrettsanlegg 100 Abundance per 500 m 3 60 50 40 30 20 20 m dyp Bunn 80 60 40 20 0 0 3 6 9 12 15 18 21 24 10 100 0 Farm 25 m 50 m 100 m 200 m 80 60 Mest villfisk like ved anleggene, og på dagtid når laksen fôres 40 20 0 0 3 6 9 12 15 18 21 24 Time of day (hours) Uglem et al. 2009; Dempster et al. 2010

Sei og annen villfisk tiltrekkes oppdrettsanlegg av flere årsaker Spillfôr kanskje den viktigste årsaken Globalt påvist at mer enn 25 fiskearter spiser spillfôr Sei: mellom 14 og 60 % av fisken med pellets Torsk: 11 32 %

Sei og annen villfisk tiltrekkes på grunn av spillfôr

Sei og annen villfisk tiltrekkes også av andre årsaker Stor villfisk tiltrekkes oppdrettsanlegg fordi mindre byttefisk også samler seg rundt anlegg Eller at rømt småfisk også er byttedyr Eller andre faktorer som skjulesteder og oppkonsentrering av plankton

Effekter av tiltrekning Tiltrukket fisk blir fetere, og har høyere kondisjonsfaktor, leverindeks og gonadosomatisk indeks enn kontrollfisk Større energireserver og gonader kan reflektere økt fekunditet Dempster et al. 2011

Effekter av tiltrekning Tiltrukket fisk blir fetere, og har høyere kondisjonsfaktor, leverindeks og gonadosomatisk indeks enn kontrollfisk Større energireserver og gonader kan reflektere økt fekunditet Men, fettsyre sammensetningen varierer mellom tiltrukket og kontrollfisk, noe som kan være en indikasjon på redusert eggkvalitet Dempster et al. 2011, Fernandez-Jover et al 2011

Endret diett kan også påvirke konsumkvalitet «Pilotspørreundersøkelse» 9 mottaksanlegg Sei som har spist laksefôr oppfattes som et periodevis, men forholdsvis begrenset problem, siden den er bløt og løs i kjøttet Problemet er blitt mindre i løpet av de siste årene fordi fiskerne unngår å fiske på steder der de får mye slik fisk fordi de ofte ikke får levert den uansett. Og det er fullt mulig å bruke slik fisk til noe dersom den tas på riktig tid og den prosesseres på riktig måte.

Hva sier forskningen om kvalitet? Skog m. fl. 2003: Noe bedre smak på fisk som ikke hadde spist pellets. Små fisk og lav leverindeks Bjørn m. fl. 2007: Ingen betydelige kvalitetsforskjeller mellom sei fanget ved anlegg og kontrollfisk. Optimalt behandlet fisk, vår og høst, med lav leverindeks Otterå m. fl. 2009: Oppfôret sei versus «villfanget» sei. Noen forskjeller i kvalitet, men ikke store. Optimalt behandlet fisk, bla. ikke fôret tre dager før slakting. Sæther m. fl. 2012: Ingen betydelige forskjeller i kvalitet og smak. Optimalt behandlet fisk fra Lofoten og ulike metoder brukt for å fange fisk ved anlegg og på kontroll-lokaliteter

Leverindeks Hva sier forskningen om kvalitet? Foreløpige resultater (N=120, 1-5 kg, Hemne og Hitra) Sei ved oppdrettsanlegg har stor lever Garnfisk Juksafisk Uglem et al. upubliserte data

Filet indeks (SINTEF) Filet indeks (NOFIMA) Konsumkvalitet Sei ved oppdrettsanlegg er også av noe dårligere kvalitet dersom de fanges med garn Fanget ved lakseanlegg med nylig utsatt smolt dvs lite pellets i maven (12 %) = Naturlig nedfôret sei? Garnfisk Juksafisk

Hardhet Konsumkvalitet Tekstur - Hardhet på filet etter frysing i to måneder Kontroll Under anlegg Juksa Garn

Har fisken spist pellets? Kan ha spist andre fete ting lodde, sild etc. Biokjemiske analyser for å evaluere indikatorer High resolution nuclear magnetic resonance (HR-NMR), samt fettsyreanalyser

Relativ levervekt Har fisken spist pellets?

Miljøgifter Villfisk spiser pellets/faeces Antigroemidler Klare og «økologisk relaterte» forskjeller mellom fisk som er fanget ved oppdrettsanlegg og kontrollfisk, men ikke helseskadelige nivå Medisiner, f.eks. antibiotika eller lusemiddel Men relativt høye konsentrasjoner lusemiddel er funnet i vann og krepsdyr i nærheten av oppdrettsanlegg (Klif) Bustnes et al 2010; 2011

Parasitter Sea lice Kveis Clavella Saithe Saithe Saithe Signifikante og «logiske» forskjeller, men ikke kritiske infeksjoner Gill worm Cod Black spot Saithe Dempster et al. 2011

Effekter på habitatbruk og vandringsmønster Tiltrukket sei beveger seg raskt og forholdsvis ofte mellom oppdrettsanlegg i samme fjord smitterisiko?? Seien oppholder seg ved oppdrettsanlegg over lange perioder forsinkes naturlig gytevandring? Fjordfiskere hevder at innsigstorsk på gytevandring skyr fjorder med oppdrettsanlegg, muligens på grunn av luktestimuli. Maurstad et al 2007; Sæther et al 2007; Bjørn et al. 2009; Uglem et al 2009, in. prep - ikyst

Skyr innsigstorsk fjorder med oppdrett? Øksfjord Akustisk merking og utsetting av innsigstorsk ytterst i fjorden Nesten ingen gikk inn i fjorden Luktesans blokkert hos halvparten Ingen forskjell Akustisk merking, flytting og utsetting av innsigstorsk innerst i fjorden Mange brukte lang tid på å gå ut av fjorden Bjørn et al 2009

Hvilke effekter kan tiltrekking av fisk? Økologisk Øke eggantall hos villfisk, men redusere eggkvalitet Påvirke gytevandring Havbruk Smittespredning mellom anlegg og evt. til villfisk Redusere påvirkning fra fôrtap på bunnlevende fauna Redusere rømning gjennom «gjenfangst» av rømt fisk Fiskeri/Turisme Påvirke fordeling av sei i fjorder og dermed også tilgjengelighet for fiskere Redusere kjøttkvalitet hos villfisk pga. av inntak av spillfôr

Konklusjon Havbruk kan påvirke mange andre arter enn vill laksefisk, og påvirkningen kan variere mellom steder, arter, livsstadier osv. Sammenhengen kan være både positiv og negativ, eller også «tilnærmet nøytral» Effekter er avhengig av «øyet som ser» Utforming av eventuelle tiltak vil være en balansegang mellom å ivareta økosystemet og samtidig ta vare på ulike interessentgrupper

Takk for meg