Verdal kommune Sakspapir Forebyggende satsing for barn og unge i Verdal kommune - orientering Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270 Arkivref: 2007/3526 - /G10 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal 14.01.2009 3/09 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Kronikker i Dagbladet den 29.12.08 Vedlegg 1 Hairis framtid Vedlagg 2 Behandling som virker Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 052/07 Tverrfaglig forebyggende satsning på barn - fra før fødselen til skolealder K-sak 073/08 Tidlig og samordnet innsats overfor barn og unge i alderen 6 16 år Saksopplysninger: Bakgrunn: I Verdal kommune har politikere og fagfolkene i blant annet Ressurssenter Oppvekst gått sammen om et felles mål, vi vil snu noen av de negative utviklingstrekkene vi ser blant barn og unge i kommunen. Vi ønsker å sette i verk tiltak som forebygger og som over tid reduserer noen av de mange risikofaktorene i barn og ungdommers liv. Sammen med ansatte i barnehager, SFO og grunnskolene i kommunen har vi sett at vi har en gruppe barn og unge som i dag utsettes for ulike risikofaktorer i livene sine, faktorer som gjør at de over tid får behov for spesiell oppfølging. Disse barna og ungdommene har i dag få, om noen, spesifikke tiltak fra de kommunale hjelpetjenestene. Dette er risikofaktorer som vi vet vi kan begrense/redusere ved hjelp
av et godt forebyggende arbeid. Vi er overbevist om at vi gjennom dette arbeidet kan redusere behovet for spesifikke tiltak fra de kommunale hjelpetjenestene. Dette er et arbeid som over tid vil kunne spare kommunen for store utgifter. Disse barna og ungdommenes vansker er vanskelige å beskrive. Det er mye rundt dem som skurrer. Ulike kjennetegn kan være språkvansker, atferdsvansker/manglende sosial kompetanse, fysiske og psykiske problem, motorisk umodenhet. Ungdommene utsettes for dårlig/manglende omsorg, har konsentrasjonsvansker og manglende modenhet. Ofte har disse barna og ungdommene flere av problemene i kombinasjon. I noen sammenhenger blir dette karakterisert som gråsoneproblematikk. Fagfolkene føler at her er det noe galt, men dette noe er vanskelig å definere og gripe fatt i. Ingen av disse faktorene er i seg selv store nok til at de utløser spesifikke tiltak fra hjelpeapparatet. I Verdal kommune er det enighet om å sette i verk en rekke forebyggende tiltak for å motvirke og hindre at denne problematikken som får utvikle seg. Vi ønsker å gripe inn og stoppe/reversere utviklingen på et tidligst mulig tidspunkt. Målet for det arbeidet vi er i gang med er å finne fram til tiltak som kan settes i verk på et tidligst mulig tidspunkt, slik at vi gir riktig hjelp til riktig tid til barn, unge og foresatte. Allerede i juni 2007 vedtok Verdal kommunestyre under sak 52/07 den første i rekken av planer for dette arbeidet. Planen ble laget etter initiativ våren 2006 fra styrerne i private og kommunale barnehager. Styrerne så at det var nødvendig med et felles tverrfaglig løft. Planen fikk navnet Tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra før fødsel til skolealder. Den andre planen ble behandlet av kommunestyret i juni 2008 under sak 73/08. Den fikk navnet Tidlig og samordnet innsats overfor barn og unge 6 16 år. Den tredje og siste planen vil bli behandlet av kommunestyret i juni 2009 og den vil få navnet Samordnet innsats overfor ungdom 16 18 ( 23 ). Når den er vedtatt vil Verdal ha på plass en plan for helhetlig arbeid i fht aldersgruppa 0 18 (23) år. Da vil de helhetlige oppvekstplanene være på plass og med denne grunnmuren tror vi at vi kan få snudd noen av de negative utvikingstrekkene som vi har sett blant barn og unge i kommunen. Disse helhetlige oppvekstplanene er også oppvekstsektorens bidrag inn i Kvalitetskommune- programmet som Verdal kommune er en del av. Målet med kvalitetskommuneprogrammet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom folkevalgte, ledere og ansatte. Hovedmålgruppa for Ressurssenter oppvekst er barn og unge fra før fødsel og fram til de er 18 (23) år gamle, og det er disse innbyggerne som skal merke en forbedring av tjenestetilbudet.
De negative utviklingstrekkene som beskrives er ikke noe som er spesifikt for Verdal kommune, dette er en nasjonal trend som gir seg utslag på mange ulike vis. I Stortingsmelding 16 (06/07) beskrives den blant annet slik: - Hver fjerde 15-åring går ut av grunnskolen uten tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. - En av fire avbryter videregående opplæring. - Over 400 000 voksne har svake lese- og regneferdigheter. Videre beskriver stortingsmeldingen at de svakhetene som man har i dagens utdanningssystem særlig rammer barn, unge og voksne som stiller svakest i utgangspunktet. Vi vet også at det er blant disse vi finner de som først blir støtt ut av arbeidslivet i nedgangstider og som ender som langtidsarbeidsløse eller på uføretrygd. Når vi har denne kunnskapen og samtidig vet at dersom vi setter i verk tiltak på et tidligst mulig tidspunkt, er sjansen for å lykkes mye større. Vi står overfor en nasjonal utfordring som også må angripes og løses lokalt. Håpet er å ha en kommuneøkonomi som gjør det mulig å prioritere det forebyggende arbeidet også i årene som kommer. Vi kjenner de lokale forutsetningene og det er i kommunen vi kan sette i verk de målrettede virkemidlene. Vi må ha et godt generelt tilbud, men vi må også bli flinkere til å prikkskyte tiltakene. I Stortingsmelding 23 (07/08) beskrives også nødvendigheten av å forebygge manglende språk og språkutvikling hos alle barn og unge i Norge, men spesielt hos de minoritetsspråklige og to-språklige barna. Dersom disse barna ikke får utviklet sin språkkompetanse vil det kunne bli en risikofaktor i deres liv (se vedlegg 1). Med andre ord påpekes også i denne Stortingsmeldingen nødvendigheten av et godt forebyggende arbeid. Et helt spesielt arbeid i fht denne målgruppen er satt i gang i Verdal kommune gjennom prosjektet Kult å kunne. Dette prosjektet er Håvard Holmen prosjektleder for. Satsningsområder: Planen for 0 6 år har følgende hovedsatsningsområder: 1. Tidligst mulig innsats 2. Språk i vid forstand 3. Foreldreveiledning Planen for 6 16 år har følgende hovedsatsningsområder: 1. Mer ressurser tidligst mulig i skoleløpet 2. Styrking av det faglige nivået hos elever i grunnskolen 3. Økt innsats i fht klassemiljø/mobbing/sosial kompetanse
4. Økt innsats i fht barn og unge med minoritetsbakgrunn 5. Heve kvaliteten på det tilbudet vi gir i SFO 6. Et godt skole - hjem samarbeid 7. Økt satsning på jevnlig fysisk aktivitet for å forebygge livsstilbaserte plager. Samme tankegang ligger i bunnen for begge planene. Vi ønsker å sette inn tiltak tidligst mulig, og at tiltakene skal bygge på hverandre. Målene skal nås gjennom et godt samarbeid med foreldrene til barn og unge. I planen Tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra fødsel til skolealder har vi valgt å bruke mye ressurser på veiledning og opplæring av ansatte i barnehagene i kommunen i fht de utfordringene som de selv beskriver som store: 1. Språk 2. Sosialkompetanse /atferd 3. Manglende omsorgevne I tillegg er helsestasjonen blitt styrket slik at mer ressurser brukes til foreldreforberedende kurs og ved at språket og språkutviklingen til alle 4-åringene i kommunen blir kartlagt på 4-års kontrollen ved helsestasjonen (Språk 4 kartlegging ). Det er utviklet et samarbeid mellom barnehager og helsestasjon for å innhente tillatelse fra foreldrene til 4-åringene om å dele informasjon om språk og språkutvikling mellom barnehagene og helsestasjonen. På denne måten er det mulig å følge opp det man finner ved språk 4-kartleggingen i barnehagene. Målet er at færre barn skal møte opp til første skoledag med språkvansker av ulik art. Vi har fått utdannet 4 medarbeidere som Webster Stratton-instruktører i et foreldreveiledningsprogram kalt De utrolige årene ( DUÅ ). Disse instruktørene skal snart igjennom en sertifiseringsprosses i programmet. Barn i alderen 4 8 år hvor foreldrene sliter med at aggresjonen, trassen og den negative adferden til barna sine er alvorligere enn hos barn flest, vil bli tilbudt et 12-ukers kurs der de lærer hvordan de skal få samspillet sitt med barna til å fungere bedre. Til nå er det gjennomført tre slike kurs og foreldre til 15 barn har fullført. Foreldre til 9 barn står på venteliste til neste kurs. Foreldre rekrutteres via helsestasjon, PPT, barnevern, barnehager og ved at foreldre snakker seg i mellom. Hos nesten alle barna merker foreldre og vi en bedring i atferden, noe også forskningen viser (se vedlegg 2). Kunnskap om 0 6 årsplanen. En viktig forutsetning for at vi skal lykkes i dette arbeidet er at kjennskapen til planen er godt forankret i barnehagene og i hjelpetjenestene. Vi er godt kjent med begrepet skuffplaner og vi har ikke noe ønske om at denne planen skal havne i denne kategorien. Denne planen er det første elementet i de planene som vi med et samlebegrep kaller De helhetlige oppvekstplanene i Verdal kommune. Denne planen har en sentral rolle i den langsiktige tenkningen der målet er
økt fokus på forebygging og at vi skal fjerne den vonde sirkelen hvor vi som lokalsamfunn reproduserer problemer. En viktig faktor i arbeidet med å vurdere planen har derfor vært å prøve og finne ut hvor godt forankret planen er i barnehagene og i hjelpetjenestene i kommunen. Alle lederne ble bedt om å gi en vurdering på en skala fra 1 6 (der 6 var best) om i hvor stor grad personalet hadde kjennskap til planen. Undersøkelsen viser et sprik fra 2 6. Det er et betydelig forbedringspotensial i flere barnehager når det gjelder å øke kjennskapen til planen. I barnehagene er den gjennomsnittlige kjennskapen til planen vurdert til 4,06 og i hjelpetjenestene (PPT, helsestasjon og barnevern) til 4,66. Ergo- og fysioterapitjenesten vurderer også at kjennskapen til planen er god hos dem. I 2009 vil det fremdeles være nødvendig med fokus på økt kjennskap til planen i barnehagene og det vil derfor bli et eget satsningsområde. Det vil hele tiden komme nytt personale som må holdes oppdatert. Dette er et lederansvar som må tas alvorlig. Målet må være at snittet i barnehagene blir hevet, slik at differansen mellom barnehagene og hjelpetjenestene blir redusert. Tverrfaglig samarbeid/samhandling. Målene for planen skal nåes gjennom bl.a.: - Tverrfaglig og kontinuerlig forebyggende satsning på små barn fra før fødsel og til skolealder. - Tidlig satsning ved hjelp av jordmødre og helsestasjon. - Å sikre at barnehagene, som er viktige arenaer med en stor kontaktflate mot foreldre og lav terskel for kontakt, nyttes best mulig til forebyggende arbeid. Det er et eget suksesskriterium at samarbeidet mellom barnehagene og hjelpetjenestene fungerer godt. Store gevinster kan tas ut dersom samhandlingen mellom de ulike elementene i tiltakskjeden blir godt utnyttet. En forutsetning for god samhandling er kjennskap til hverandre, respekt og en klar forståelse av de ulike aktørenes rolle. Det er derfor viktig med kjennskap til planen og de ulike oppgavene som den enkelte enhet skal utføre. Når de ulike aktørene i planen blir bedt om å vurdere hvor godt samarbeidet fungerer, ligger alle svarene mellom 3 og 5. Det er således ingen bunnoteringer og heller ingen toppresultat. Barnehagenes vurdering av samarbeidet ligger i gjennomsnitt på 4,35 og hjelpetjenestenes på 3,33. Forklaringen på resultatet tror vi ligger i at barnehagene i utgangspunktet har vært så sulteforet på hjelp, veiledning og faglig oppdatering i fht denne brukergruppen. Styrkingen som kom i 2008 har derfor blitt mottatt med stor glede. Mens hjelpetjenestene, som har god kjennskap til planen og som også har store forhåpninger
til den, ikke er fornøyd med det som er oppnådd i 2008 og dermed vurderer de at samarbeidet fungerer dårligere enn barnehagene. Et viktig punkt i arbeidet som skal skje i årene som kommer må være å utvikle arenaer for samarbeid og samhandling mellom de ulike tjenestene og barnehagene. En arena kan være de Ressursteamene som etableres innenfor hvert enkelt virksomhetsområde. Der møter representanter for barnevern, helsestasjon og PPT, lederne for skoler og barnehager i virksomhetsområdene. Dette er et forum for drøftinger av felles utfordringer og samhandling. Dersom man klarer å utvikle disse Ressursteamene til arenaer for gode faglige drøftinger, og dersom dette organiseres på en slik måte at både de private og kommunale barnehagene føler at de blir tatt vare på, vil vi være et langt skritt nærmere målene i planen. I planen for Tidlig og samordnet innsats overfor barn og unge 6 16 år har vi kommet for kort i arbeidet for å kunne foreta en egen vurdering av arbeidet som er i gangsatt. Dette kommer vi tilbake til ved en senere anledning. Men også her har vi prøvd å finne fram til tiltak som er forskningsbaserte og som bygger på de tiltakene som vi allerede har satt i gang i 0 6 årsplanen. Av ressursmessige årsaker har vi valgt å prøve ut tiltak i enkelte oppvekstområder eller på enkelte skoler. Vi vil la evalueringene av tiltakene bestemme om de skal gjennomføres på flere områder eller skoler. Det etableres basisteam ved ungdomsskolene i kommunen nå i januar og vi vil starte innføring av Webster Stratton sitt skoleprogram ved Verdalsøra barneskole i løpet av våren 2009. Det vil også bli gjennomført en satsning på klasseledelse ved ungdomsskolene samt ved PPT i løpet av 2009. Programmet for klasseledelse bygger på samme tankegang som Webster Stratton satsningen vår. Det helhetlige og tverrfaglige arbeidet som er igangsatt blir sett på med interesse ut over egen kommune. Dette har medført at vi er invitert av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag til å søke midler fra Utdanningsdirektoratet i forbindelse med innføringen av kunnskapsløftet (Kult å kunne). Vi har informert om satsningen vår på nasjonale konferanser i Kristiansand i september 2008 og Oslo i desember 2008. På grunn av denne satsningen er Verdal kommune er NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) sin første fokuskommune. Vurdering: Det er satt i gang en rekke tiltak, men det er for tidlig å konkludere om de virker eller ikke i forhold til målsettingene våre. Vi har i stor grad valgt å satse på tiltak som forskning viser at fungerer.
At dette er en satsning som vil lønne seg både menneskelig og økonomisk blir dokumentert i bl.a. Stortingsmelding 16 2006/2007. Der står følgende å lese om tidlig språkstimulering for alle barn i pkt 6.2.1 side 67: God språkutvikling i tiden før skolestart er av stor betydning for senere læring. Det reduserer behovet for spesialundervisning i skolen og har betydning for barnas sosiale kompetanse. Forskning (Bremnes m.fl. 2006) viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i ferdighetsstimulerende tiltak før skolealder. For hver krone fellesskapet bruker på slike tiltak, får samfunnet mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, noe som gir avkastning på mellom 40 og 350 %. Det laveste anslaget tar bare hensyn til positive inntektseffekter for individene som deltar i tiltakene, mens det høyeste anslaget også tar hensyn til positive effekter for samfunnet, som eksempel mindre kriminalitet og lavere utgifter til spesialundervisning, sosialhjelp og helsetjeneste. Effektene av tiltakene øker jo tidligere de blir satt inn, og jo mer omfattende de er. Effekten er størst for barn som i utgangspunktet har lav sannsynlighet for å lykkes i utdanningssystemet. Vi har valgt å satse bredt fra fødselen av og satsningen blir mer og mer spisset og målrettet desto eldre barna/ungdommene blir. Den store utfordringen i dette arbeidet er at vi i dag i liten grad er i stand til å måle effekten av det arbeidet vi gjør. En mulig effekt kan for noen av tiltakenes del først måles om 10 til 15 år. På noen områder kan vi se effekter i løpet av en kortere tidshorisont, men også her er det snakk om å ha et perspektiv på 3 5 år. Som et resultat av språk 4-kartleggingen og det fokuset det medfører på språk og språkstimulering, regner vi med å se de første resultatene med en reduksjon i antall barn som trenger språkoppfølging ved oppstart i 1. klasse om 2 3 år. Dersom dette er en effekt som holder seg over tid, vil det kunne medføre en reduksjon av ressursene som brukes til spesialundervisning i grunnskolen. Det samme gjelder tiltakene til foreldreveiledning og DUÅ. Dersom dette er med på å redusere andelen barn og unge med negativ adferd i barnehage og skole, så vil også det gi seg utslag i redusert spesialundervisning i grunnskolen. Det samme gjelder innføringen av Webster Stratton sitt lærerprogram i barneskolene og den satsningen på klasseledelse som gjennomføres på ungdomstrinnet i 2009. Her vil vi kunne se resultater over tid ved redusert behov for spesialundervisning og færre elever som opplever mobbing på skolen. De tiltakene som retter seg inn mot barn som lever under forhold der foreldrene har redusert eller manglende omsorgsevne, vil først vise resultat om 10 15 år. Resultatet vises ved færre barn og unge som barnevernet må ta hånd om.