Forsøk å holde beskrivelsen så kort som mulig, helst maks 3 sider. Eventuelle tabeller og figurer kommer i tillegg.

Transkript

1 Kvalitetskonferansen Prosjektbeskrivelse Felles mal for presentasjon av prosjektene. (Ett skjema pr. prosjekt) - Parallellsesjoner og - Pris for fremragende kvalitetsarbeid Forsøk å holde beskrivelsen så kort som mulig, helst maks 3 sider. Eventuelle tabeller og figurer kommer i tillegg. Kommune/bydel: Verdal kommune Pulje: 1 Navn på prosjektet: Helhetlige oppvekstplaner utrolige årene Tema: Oppvekst / Foreldreveiledning / De Prosjektleder(e) for dette prosjektet m/epost og telefon: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no tlf Hva var utfordringen? I 2002 sto Verdal kommune på kanten av stupet rent økonomisk. Vi sto på Robekk-lista og fylkesmannen banket på døra. En stor snuoperasjon ble satt i gang, kommunen ble omorganisert og det skulle spares penger. Innenfor alle sektorene i kommunen ble det kuttet inn til (og inn i) beinet. For barnehager og skoler betydde det at det ikke var midler til noen form for styrking, og i barnehagene fikk bare de barna med helt klare diagnoser ekstra hjelp og støtte. Disse kuttene ble gjennomført hvert år og situasjonen ble bare verre og verre. Barnehage-/skoleåret 2005/2006 var situasjonen i barnehagene alarmerende. Styrerne i barnehagene (både private og kommunale) hadde flere møter om situasjonen, disse møtene ble gjennomført sammen med PPT. Økonomiavdelingen i kommunen ble også etter hvert dratt med i denne prosessen. Styrerne diskuterte bl.a. om de skulle gå ut i media å klage sin nød, mobilisere foreldre eller prøve å gjøre noe annet. Man valgte å prøve å lage en samlet oversikt over de utfordringene man sto overfor, hvor mange barn det dreide seg om og konsekvenser av de sparetiltakene som vi gjennomførte. Dette munnet ut i en plan for hva man kunne gjøre for å komme ut av denne situasjonen. Det var i Verdal mange barn med behov for særskilt oppfølging som det ikke var ressurser til å gi - verken når det gjaldt ekstra oppfølging fra barnehagene og skolene eller med tiltak fra hjelpeapparatet. Disse barna falt utenfor ulike former for tilbud og tiltak bl.a. fordi de ikke hadde noen klar diagnose. Disse barnas vansker og behov er vanskelig å beskrive, fordi de ikke er plassert i sammenhenger der det er naturlig å registrere dem. Vi hadde ingen statistikk som beskrev gruppa, og på grunn av det diffuse utgangspunktet var det vanskelig å finne et godt navn på denne gruppen. Vi falt imidlertid ned på å bruke betegnelsen gråsonebarn. Selv om vanskene er ikke definerte, kan det være mye rundt barnet som skurrer, og faren for å utvikle definerbare vansker er stor. Da er det også stor sannsynlighet for at disse barna vil ha behov for spesialundervisning i løpet av skolegangen. I den sammenhengen så man at ressursene man brukte til spesialpedagogisk hjelp ble større etter hvert som man kom oppover i trinnene på skolen. Minst ressurser ble brukt i barnehagene, og desidert mest ressurser i ungdomsskolen. I tillegg også sett i sammenheng med det ovenstående - hadde vi i Verdal behov for å forbedre tilbudet vi ga til minoritetsspråklige og tospråklige barn i barnehager og skoler. Mål for prosjektet Side 1 av 5

2 Hovedintensjonen med de helhetlige oppvekstplanene har vært å vri ressursbruken fra reparerende til forebyggende innsats. I tillegg er det et mål at alle aktører som arbeider med og for barn og foreldre skal samarbeide tettere til beste for barna. For arbeidet fra før fødsel til skolealder (0 5-årsplanen) er målene for prosjektet: Bedre koordinering av og økte ressurser til den tverrfaglige satsningen på barn fra før fødsel og fram til skolealder. Gjennom tidlig satsning sikre at så mange som mulig har et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet. Gi barna et best mulig utgangspunkt når de starter i 1. trinn på skolen. For arbeidet overfor barn og unge i grunnskolealder (6-16-årsplanen) er målene for prosjektet: å finne fram til tiltak som er tverrfaglige og forebyggende, og som på sikt fører til at kurven for spesialundervisning i grunnskolen avtar. Tiltak skal settes i verk tidligst mulig i grunnskolen, slik at vi gir riktig hjelp til riktig tid til barn, unge og foresatte. Følgende hovedsatsningsområder skal ligge til grunn i prioritering av tiltak: 1) Tidligst mulig innsats 2) Språk i vid forstand 3) Foreldreveiledning. Tiltak i prosjektet: Prosjektet inneholder svært mange ulike tiltak, jfr planene våre (se vedlegg). Det vil derfor bli for omfattende å beskrive tiltak og resultater innenfor alle innsatsområdene her. I denne sammenhengen ønsker vi derfor å vise til erfaringer, resultater og opplevelser ved å sette fokus på satsningen i fht tidlig innsats og foreldreveiledning i programmet De utrolige årene (DUÅ). DUÅ er et program for å redusere og behandle atferdsvansker hos barn. Det er en programserie som gir et tilbud til både foreldre, barn og ansatte i skole og barnehage. DUÅ er forskningsbasert og viser god effekt både i USA og i Norge. Verdal kommune har siden 2007 drevet med foreldreprogrammet i DUÅ med god effekt og med stort engasjement. Fra og med høsten 2009 starter implementeringen av skole- og barnehageprogrammet i kommunen. Dette i samarbeid med Universitetet i Tromsø, hvor kommunen skal være en del av et forskningsprosjekt for å evaluere effekt av skole- og barnehageprogrammet. I Verdal kommune lages en plan for implementering av programmet i alle skoler og barnehager. DUÅ for foreldre er et veiledningsprogram hvor foreldre møtes i grupper med maks 12 deltakere for å dele erfaringer med hverandre omkring oppdragerrollen, og for å lære ulike teknikker for å fremme prososial atferd, og for å mestre negativ atferd hos barna sine. Foreldrene møtes i 2 timer á 12 ganger ukentlig. To gruppeveiledere er sammen med gruppa, og disse får veiledning av sin mentor fra NTNU. Mellom gruppemøtene har foreldrene hjemmeoppgaver og de følges opp via telefon av gruppeveileder. Dersom foreldre er hindret fra å komme på et møte, får de tilbud om et oppfølgingsmøte for å få med seg alt innhold. Møtene består av erfaringsdeling, videovignetter og rollespill med påfølgende refleksjon, og det legges stor vekt på medlemmenes aktive deltakelse i gruppa for å kunne oppnå ønsket effekt. Kurset er gratis, og kommunen stiller med gratis barnevakt for de som har behov for det. Når kursperioden er over, tilbys gruppedeltakerne en oppfølgingskveld etter 3 måneder for å kunne drøfte tiden etter deltakelse, hindringer og mestringsområder de har møtt siden endt deltakelse. Side 2 av 5

3 I Verdal Kommune skal nå det femte foreldrekurset siden 2007 kjøres, og kommunen er godt i gang med videre rekruttering av foreldre til kommende grupper. Det drives rekruttering gjennom media, i personalgrupper hos skoler og barnehager og i Ressurssenter Oppvekst hvor tiltaket er forankret. Foreldreveilederne deltar på foreldremøter i barnehager for å gi informasjon om tiltaket og gi en smakebit på hva foreldre kan vente seg dersom de velger å delta i tiltaket. Kommunen tilbyr tiltaket som forebyggende i stedet for reparerende. Vi ønsker først og fremst å nå barn og foreldre som er i risiko for at atferdsvansker utvikler seg i familier. Resultat (bruk av målinger og resultater, evt. grafisk framstilling på eget ark): Så langt har vi gjennomført 4 kurs. På kurs 1 deltok 6 foreldre, 5 gjennomførte kurset. På kurs 2 deltok 8 foreldre, 2 av dem gjennomførte av personlige grunner ikke det kurset, men ble seinere med på kurs 3. På kurs 3 deltok det 9 foreldre, alle gjennomførte kurset og like mange deltar og gjennomfører kurs 4. Vi har i dag 12 foreldre på venteliste til kurs 5, og det er før vi går aktivt ut og annonserer kurset. Forskningsresultatene i USA, og på landsbasis, sier at 2/3 oppnår effekt i form av varig endring av kurset. Det er sannsynlig at dette også er tilfelle her i Verdal, men vi vil bruke mer tid på å kunne ha mer eksakte målinger på den effekten her i Verdal. I og med at tiltaket er såpass nytt finnes det derfor ingen kvantitative målinger på effekt og resultat, men hver møtekveld avsluttes med en foreldreevaluering. Vi har også evalueringer på oppfølgingskveldene. Vi har derfor mye kvalitativ data i form av utsagn og kommentarer fra foreldrene. Eksempler på dette er: Jeg lærer litt mer for hvert prinsipp som blir vektlagt. Dette kommer til å bli et svært lærerikt kurs for meg, og for et bedre samspill med barna. Flott å høre de andres erfaringer og fint å få ideer om hvordan jeg kan løse mine utfordringer hjemme med mine barn. Det er svært lærerikt å få gruppediskusjonen for å få litt input med tanke på hvordan vi skal løse utfordringene i hverdagen. Gruppelederne har fine eksempler. Fint at dere ikke avviser oss når vi prater oss bort. Vi får følelsen av at våre følelser og kommentarer er viktige. Dere bekrefter oss! Gruppediskusjonen gjør at jeg kjenner meg igjen i problemstillingene til flere på kurset. Dette gjør det litt enklere å gjennomføre det man skal hjemme. Topp kveld! Knallbra tema, og brae tilbakemeldinger. Dere får meg til å reflektere over egen rolle! Lærer noe nytt hver gang, og får masse motivasjon til å fortsette endringene som gir et mye bedre utgangspunkt for familien. Synes dette er bra. Blir bevisst på hvordan jeg ordlegger meg til barna. Føler at dere leser og ser meg. Og gir meg muligheten til å få til i drøftinger og rollespill. Jeg lærer mye av gruppediskusjonene. Disse prinsippene tar jeg med meg hjem og prøver å sette de ut i livet selv. "Skummelt", men interessant tema. Topp at det har vært så mange rollespill om dette. Det gjør at jeg er mer klar for å gjennomføre det hjemme. Jeg har hatt kjempegodt utbytte av kurset. Jeg synes jeg har kommet kjempe godt inn i foreldrerollen. De gode og positive utsagnene er synlige etter hver kveld, men også synlige på oppfølgingsmøtene 3 måneder etter kursslutt. De aller fleste, dog ikke samtlige foreldre, har fortsatt stort utbytte av Side 3 av 5

4 deltakelsen også 3 måneder etter selv om mange har hatt en liten nedtur og møtt noen hindringer. Da har de brukt teknikkene til å hente seg inn igjen. Det kan bl.a. disse utsagnene bekrefte: Barna har blitt mer villig til å samarbeide. Jeg hadde som mål at min gutt på 3 skulle høre mer etter og at barna skulle samarbeide bedre. Dette har jeg nådd, og det er fortsatt sånn. Jeg har blitt mer konsekvent. Både når det gjelder ros og oppfølging av beskjeder. Jeg har blitt mer positiv som person. Vi samarbeider bedre som en hel familie. Hvis vi kjører oss inn i et negativt spor, ser jeg at atferden til barnet blir verre, men samtidig vet jeg at det er jeg som må være bedre til å bruke teknikkene jeg lærte i kurset. Jeg har jo boka liggende på nattbordet, så leser jeg litt i den og får hjelp til å hente meg inn igjen. Vi har blitt mer samstemte som foreldre, noe som blir tryggere for barna. Det er roligere hjemme. Endelig slipper jeg å mase så mye! Tusen takk for fint kurs og god veiledning. Hverdagen har blitt mye mer moro og lett for oss å være i etter kurset. Hadde gjerne tatt det igjen! For siste kurs hadde vi en skalaevaluering på ulike deler av kurset ved oppfølgingsmøtet. På en skala fra 0-5 skulle deltakerne svare på ulike spørsmål. Skårene ligger i stor del på 4 og 5! Prosessen som har ledet til resultatene (forankring og involvering internt, brukermedvirkning etc): For at oversikten og planen skulle bli tverrfaglig og helhetlig, ble alle de som jobbet med barn i førskolealder involvert i planarbeidet. Det betydde at arbeidsgruppa ble bestående av representanter fra: private og kommunale barnehager, fra helsestasjon, jordmor, barnevern, ppt og barnehagekonsulent. Økonomiavdelinga i kommunen deltok også i denne arbeidsgruppa. Planen ble ferdig i april 2007 og lagt fram for politisk behandling i kommunestyret i juni. I løpet av 2006 hadde kommunen fått orden på økonomien og hadde for første gang et overskudd å fordele. Deler av disse midlene ble avsatt til å gjennomføre tiltakene i den planen som vi kaller Tidlig og samordnet innsats i fht barn fra før fødsel til skolestart Dette ble begynnelsen på de helhetlige oppvekstplanen i Verdal. De kan fremstilles slik: Del 1 ble vedtatt juni 2007, del 2 i juni 2008 og Del 3 skal vedtas høst Denne dreiningen av fokus fra reparering til tidlig innsats og forebygging som disse planene representerer er forankret i driftskomité og kommunestyre. Bl.a. står det følgende i den kommunalt vedtatte strategiplanen for oppvekstsektoren: Barn og unge skal, ut fra sine evner, interesser og forutsetninger, oppleve et likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø der alle blir respektert for den de er, ingen føler at de er Side 4 av 5

5 satt på sidelinjen, alle får faglige utfordringer, spesielt i skriving, lesing, regning og bruk av digitale verktøy blir Ressurssenter oppvekst etablert. Dette er en enhet som samorganiserer barnevernet, PPT, helsestasjon, jordmødre, ungdomskontakten, rådgivere i fht skole, barnehage og minoriteter og ulike prosjektstillinger. Ressurssenterets oppgave er å være en pådriver for utviklingsarbeid innen oppvekst i kommunen og blir et lokomotiv i arbeidet med å sette i verk innholdet i oppvekstplanene - med skoler, barnehager, foreldre/foresatte og andre aktører - som viktige vogner på toget. Synliggjøring og dokumentasjon (presseoppslag/ lenker): Film som belyser og dokumenterer arbeid, erfaringer og resultater i arbeidet, med særskilt fokus på De utrolige årene (NB! Blir ettersendt i uke 21!) Artikkel i Adresseavisen, juni 2009 (se vedlegg) Artikkel i Verdalingen, august 2008 (se vedlegg) Artikkel i Verdalingen, september 2008 (se vedlegg) Artikkel i Trønder-Avisa, november 2008 (se vedlegg) Nasjonal strategiplankonferanse Likeverdig opplæring i praksis språklig mangfold og likeverd september 2008, Kristiansand: Kunnskapsdepartementets og fylkesmannens konferanse Stjørdal 2.-3.juni 2009: Kvalitet i barnehagen Møte med Østbergutvalget der vi presenterte det vi gjør ifht minoriteter spesielt Det viktigste vi har lært? Hva må bringes videre? Suksessfaktorer: Tverrfaglighet og samhandling både innenfor hjelpe/støtte-tjenestene (barnevern, PPT, helsestasjon m.m.), og mellom disse og barnehager og skoler. Prosjektmedarbeiderne er tverrfaglig sammensatt. Systematiske og jevnlige møtepunkt i nettverk ute i barnehagene. Bidrar til god og effektiv kompetansespredning. Barnevernspedagog, sosionom og vernepleier fra Ressurssenter oppvekst arbeider alle aktivt ute i barnehagene både på individ- og systemnivå. Enstemmige politiske vedtak om planene gjør forankringen svært god. Viktig å orientere og ha dialog med politikerne underveis i prosessen. At planene gjelder for hele kommunen ikke enkelte barnehager og skoler. Det skal etter hvert gjennomsyre alle barns hverdag. Utfordringer: Fortsatt en utfordring å få forankret dette i alle barnehager og få barnehagene til å bli bevisst sin rolle i dette arbeidet. Å få ny kompetanse implementert i barnehagens hverdag. Konstruktiv løsning av sterke, faglige konflikter (som vi har hatt noen av i dette arbeidet) bringer oss videre. Ting Tar Tid. Leveringsfrist: 15. mai 2009 Sendes på e-post til suzanne@ks.no Side 5 av 5