1 av 19 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag Møtedato 25.08.2015 Vår dato: 07.09.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag Bondelag Møtested Bøndernes Hus, Kongensgt. 30, 7012 Trondheim Telefon Sak 14/01274 Som medlemmer møtte: Lars Morten Rosmo, Kari Åker, Arnt Tilset jr. Signe Lillian Nordmeland (1. vara) Forfall: Frank Røym, Sissel Berge, Wenche Renee Rønning (STBK), Trine Onsøyen (STBU) Som varamedlem møtte: Til behandling: Faste saker Styret: 1/2015 Godkjenning av innkalling og saksliste 2/2015 Godkjenning av styreprotokoll - 21. april - 7. mai - 27. mai - 8. juni (telefonmøte) - 16. juni (AU) Vedtak: Godkjenningen ble utsatt til styremøte 25. september 3/2015 Referat fra faste utvalg og prosjekter 4/2015 Rapport fra fylkesstyret - Fadderordningen - Møte med politikere 5/2015 Rapport fra STBK og STBU
6/2015 Rapport fra fylkeskontoret - Terminliste - Kvinner Kan - Regnskapsrapport 1. halvår - Matfestivalen - Åpen Gård avklaringer for deltakelse - Levende Landbruk - Medlemssituasjonen - STBK, STBU - avtaler 2
Saker til behandling 39/15 14/01252-4 Lammetilskudd - oppfølging Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag viser til sak 35/15 og ønsker i samarbeid med Sør-Trøndelag Sau og geit og foreslå tiltak som kan bedre økonomien i næringa. Det inviteres til et møte med sauenæringa i fylket i løpet av september 2016. [Lagre] Saksutredning Styre i Sør-Trøndelag Bondelag behandlet saken om det såkalte lammetilskuddet i styremøte 27. mai og fattet da følgende vedtak: Styret i Sør-Trøndelag Bondelag tar saken opp til drøfting med bakgrunn i saksfremlegget. På bakgrunn av framlagt saksframlegg og debatten etter årets jordbruksforhandlinger mener styret i Sør-Trøndelag Bondelag: 1. Styret beklager at dette temaet ikke ble godt nok belyst i forarbeidene til årets jordbruksavtale. 2. Vi oppfatter at det er enighet om tallgrunnlag og økonomiske konsekvenser av omlegginga. 3. Bondelaget må lære av denne prosessen og jobbe godt sammen med sauenæringa fram mot jordbruksavtalen 2016. På bakgrunn av tidligere prosess som inkluderer et informasjonsmøte i Oppdal, styrebehandling og korrespondanse med Oppdal Bondelag legges nå saken fram for debatt i fylkesstyret. Når det gjelder sakens realiteter vises til protokollen fra årets jordbruksforhandlinger, samt diverse innlegg i media. Styret i Sør-Trøndelag Bondelag oppfordres til å komme med forslag til tiltak som kan bedre den økonomiske situasjonen i sauenæringa. Det bør skje i nært samarbeid med saueprodusentene og deres organisasjon. 3
40/15 15/00232-32 Problemsstillinger og strategier arbeidsområde rovdyr Sør-Trøndelag Bondelag andre halvår 2015 Vedtak Fylkesstyret i Sør-Trøndelag Bondelag tar status for arbeidsområdet rovdyr til etterretning. Det utformes strategier med tiltak for å oppnå følgende mål: Området i Forollhogna hvor det i dag er jerveyngling skal være prioritert beiteområde. Byrdefordelingsprinsippet skal ikke bli gjeldende. Innmark er ikke yngleområde for rovdyr. [Lagre] Saksutredning Det er behov for å se på status for arbeidsområde rovdyr i Sør-Trøndelag Bondelag. Det er mye som skjer. Det blir i møtet gjennomgått en status med tanke på følgende punkter: Hedmark + STB ønsker strategi for å unngå at byrdefordelingsprinsippet blir gjeldende. Innmark som yngleområde? (Jfr vårt brev til FMVA ang avslag på skadefelling av gaupe som tok lam på innmark i Agdenes) Evaluering rovviltforliket (ensidig rettet mot rovdyrsida) Forolhogna som beiteressurs (Hed + STB) Samordningsprosjekt jerv (region 3 ansvar) FKT og dialog Stillingskrig naturvernere og bønder ang ulv. Ørneprosjektet i Rissa. Utsatt frist de 77 avslåtte erstatningssakene. Valg 2015 ny rovviltnemd? Forvaltningsplan store rovdyr fra mai 2011. Gjeterformidlingsprosjekt Kompetente skadefellingslag viktig Må forholde oss til: Naturmangfoldsloven Bernkonvensjonen (vern av Europas ville dyr og planter og deres levesteder) I EU: Habitatdirektivet ILO-konvensjonen (urfolks rettigheter) Lover og Forskrifter om husdyrhold Forskrift om erstatning ved tap av husdyr til rovdyr Rovviltforliket (2004 og 2011) Nasjonale bestandsmål Regional forvaltningsplan og regional rovviltnemd 4
I styremøtet jobber vi med følgende problemstillinger: 1. Status arbeidsområde rovdyr sett fra Sør-Trøndelag Bondelag sin side. 2. Vårt mål er å få jerveynglingen ut av Forolhogna med tanke på at beiteressursen i området kan brukes av mange, også evakueringsområde. Området skal være prioritert beiteområde. Her har vi et samarbeid med Hedmark Bondelag. Hva er vår strategi, tiltak, taktikk for å oppnå målet? 3. Vi ønsker ikke at byrdefordelingsprinsippet skal bli gjeldende. Også her har vi samarbeid med Hedmark Bondelag. Hva er vår strategi, tiltak, taktikk for å oppnå målet? 4. Innmark er topp-prioritert beiteområde for husdyr/ikke regnes som yngleområde for rovdyr. Hvordan skal vi jobbe for å sikre rask skadefelling på innmark? Diskusjonen i styremøtet 25. august 2015: Vi er sterkt i mot at byrdefordelingsprinsippet skal være gjeldende når det gjelder rovdyr. Vi vil ha soneinndeling i prioriterte beiteområder og yngleområder for rovdyr. Vi mener det skal gjøre det enklere å ta ut rovdyr når de er på feil sted. Det er viktig at Forolhogna-området blir prioritert beiteområde slik det er på sørsida av fylkesgrensa. Dette er et veldig viktig beiteområde som kan utnyttes enda bedre. Vi ønsker at området tas ut av forvaltningsplanen som yngleområde for jerv. Vi registrerer at Bonde- og småbrukarlagene i Trøndelagsfylkene har vedtatt at de ønsker at byrdefordelingsprinsippet skal gjelde. Innmark skal i teorien ikke være yngleområde for rovdyr, men ser at det ikke utføres i praksis. Jfr gaupe-sakene i Agdenes denne beitesesongen. Det må sikres nok FKT-midler. Forvaltningsplanen var gjennom en revidering i 2014. Sjekk hvorfor 2011-planen er den som ligger ute som gjeldende. Gjeterformidlingsprosjekt(er) la dem prøve. Men vi har større tro på radiomerking og gjeting av rovdyrene. Mener det vil kreve mindre ressurser. Kompetente skadefellingslag er viktig. Hvordan ligger det an med utdanningen av jakthunder? Bestandsmål for kongeørn er påkrevet. Svar til spørsmålsstillingene/til oppfølging: Til punkt 2: (yngleområde jerv ut av Forolhogna) Ny rovviltnemd skal oppnevnes av fylkestingene og sametinget. Viktig påvirke hvem. Forolhogna samarbeide med Hedmark BL mtp en formell sak om hjelp fra NB. Lars Morten snakker med Erling. Viktig med dialog med Bonde- og småbrukarlaget på Rørossida. Fjerne, ikke tilføye nytt yngleområde. Til punkt 3: (byrdefordelingsprinsippet) Et politisk spørsmål. Fylkeslederne avklarer hvordan dette skal gjøres. Ta kontakt med styremedlemmer i Norges Bondelag. Til punkt 4: (innmark er prioritert beiteområde) Kreve stående skadefellingstillatelse på innmark. Formell styresak (?) til Norges Bondelag. Presisering inn i regional forvaltningsplan. Forvaltningsplanen det hele veien er snakk om er Regional forvaltningsplan for store rovdyr i region 6. 5
41/15 15/00359-3 Valg 2015 - oppfølging av tiltak. Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag vedtar følgende oppfølging av tiltaksplan for valg 2015 1. Faddersamtaler iverksetter for å a. Få inn ordet fritt innlegg i avisene jfr mail til lokallagene i juni 2015 b. Vise aktivitet i forbindelse med valgdebattene (NRK) rundt omkring i fylket c. Følge opp de ordførere som har satt potet i kasser, mediesak omkring opptaking 2. Karakteristikken (smilefjes) av de enkelte partiprogrammene spres via Facebook og andre sosiale media av fylkesstyret og lokallagsledere 3. Etter valget gjennomføres de tiltak nevnt i arbeidsgruppens rapport a. Tur med fylkespolitikere (Skjetlein, gård, mat, orienteringer) Lokale tiltak Saksutredning Det vises til tidligere saksframlegg, til rapport fra arbeidsgruppen av 15. april 2015 og til saksframlegg fra styret i Norges Bondelag. Styret i Sør-Trøndelag Bondelag fattet i tidligere styremøte følgende vedtak: - Alle arbeidsgruppens forslag gjennomføres - Smilefjesene vurderes utarbeidet når partiprogrammene er klare - Styret gir arbeidsgruppen mandat til å fortsette arbeidet Tiltakene som arbeidsgruppen listet opp var som følger: 1. Oppdatere kommunebrosjyrene 2. Kartlegge NRK og Adresseavisen sine planer for dekning av valget. Skal det være egne NRK sendte debatter? Temasider i avisa? 3. Prøve å koble oss opp til eller delta på disse arrangementene. 4. Sette opp parameter for smilefjes og lage en smilefjesbrosjyre for partienes Fylkesbrosjyrer (en utfordring kan være at formuleringene er temmelig generelle, og i noen program kan det mangle formuleringer om landbruk i det hele tatt). Sette opp smilefjes på de som har positive formuleringer. Sammenstille alle formuleringer, ta et telefonmøte med styret, eller i styremøte 27. mai. Vurdere smilefjes da. 5. Koble oss opp til det nye Litteraturhuset i Trondheim (leder er Trond Åm). Arrangere en landbrukspolitisk debatt. Bør skje i månedsskiftet august/september. Tema grønn strek, andelslandbruk og urbant landbruk. Forutsetningen er oppslutning fra politikere og media. Bør skje en lørdag eller en ettermiddag (etter kl 16.00). Mobilisering av lokallagene inn til Trondheim (vi dekker kjøreutgifter). Planlegging i løpet av mai. 6. Produsere standard avisinnlegg som lokallagene kan bruk til sine lokalaviser, med tilpasninger. 7. Arrangere tur/gårdsbesøk/matservering for fylkestinget etter valget, før nyttår. 8. Følge opp potetkassen til fylkesordføreren. 6
Lokallagene: 1. Følge opp ordførerens potetkasse. Høsting under mediedekning. 2. Oppfordre til lokale arrangerte debattmøter, gjerne i samarbeid med andre (Oppdal og Selbu Bondelag har planer om dette), og temamøter om landbruk. Samarbeid med lokal bank, samvirket, Gjensidige, osv kan våre gunstig. 3. Innlegg i lokalmedia, gjerne etter mal ½ A4 side fra fylkeslaget. Svare på innlegg innlegg om landbruk + lage egne innlegg. Tema: a. Jordvern b. Verdskaping c. Økt matproduksjon i min kommune d. Kommunal landbruksforvaltning 4. Oppmøte på lokale partistands med vår egen kommunebrosjyre som viser verdiskapingen i landbruket lokalt. 5. Tur/gårdsbesøk/matservering med nytt kommunestyre 6. Eget møte med ny ordfører etter valget, der hele lokallagsstyret møter ordføreren. Tema: a. Landbrukets betydning i kommunen b. Hvordan få til økt matproduksjon 7
42/15 15/00411-5 Oppfølging av felles utfordringer i fjellregionen Hedmark og Sør-Trøndelag Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag tar saksutredningen til etterretning og ønsker å følge opp de ulike punktene i samarbeid med Hedmark Bondelag [Lagre] Saksutredning Det vises til vedlagte referat fra møte mellom Sør-Trøndelag og Hedmark Bondelag på Røros den 26. mai 2015. I referatet er det listet opp en del punkter til oppfølging. Følgende er fulgt opp av administrasjonen: 1. Felles landbruksforvaltning: Her er det sjekket opp status for rapporten fra 18. desember 2014 En enda bedre landbruksforvaltning. I følge Tore Evavold, felles jordbrukssjef for Røros og Os er det vedtatt felles landbrukskontor for Holtålen, Røros og Os, mens Tolga sa nei. Det vil i løpet av høsten bli holdt møte med landbruket og kommunene i den prosessen som fører til en sammenslåing. Det er vel relativt lite vi kan gjøre i denne sammenheng, annet enn å følge opp kontakten med Evavold. 2. Reindrift: Det vises til utdelte bakgrunnsnotat. Dersom det skal lages en strategi for politisk påvirkning, bør vi gjøre det i fellesskap med Hedmark Bondelag. 3. Rovvilt: Her er det en del ting på gang nasjonalt og sterke krefter i Norges Bondelag jobber for byrdefordelingsprinsippet jfr. en nasjonal evaluering. Det er forslag om kronikker på temaet. Også her kan det være nødvendig med et nytt møte for å diskutere samt legge føringer for en videre prosess. 4. Rørosmeieriet: Her har vi ikke gjort noe ennå. Ellers kunne det kanskje være en fordel med en konkret oppfølgingsplan for de ulike punkt, samt en fordeling av oppgaver. Styret oppfordres til å komme med innspill til en oppfølgingsplan. 8
43/15 15/00625-1 Lokale årsmøter 2015 Vedtak Fylkesstyret i Sør-Trøndelag Bondelag viser til saksutredningen. Lokallagene som ønsker besøk på sitt årsmøte, melder inn til fylkeskontoret innen 20. september, også de lokallagene som ikke ønsker besøk skal melde inn dato/hvor årsmøtet skal være. Fylkesstyret skal ha fylkesstyremøte 25. september så da blir årsmøtene fordelt mellom fylkesstyret og fylkeskontoret. Årsmøtene blir avholdt i uke 42, 43 og 44 (12. oktober 30. oktober). I tillegg til aktuelle temaer som er nevnt i saksutredningen: Urbant Bynært Landbruk Utvekslingsprosjekt/Landbruksprosjekt for hele Fosen Fylkesmannen kan være aktuell for å orientere på årsmøtene. Flere lokallag kan slå seg sammen for felles orientering :-). Hvordan skal vi gjøre organisasjonen mer attraktiv for ungdom den nye generasjon unge bønder [Lagre] Saksutredning Årsmøtene i lokallagene skal i følge Norges Bondelag sine lover holdes innen 1. november. Sør-Trøndelag ønsker å gjennomføre årsmøtene i ukene 42, 43 og 44 (12. oktober 30. oktober). Årsmøtene i lokallaga har vært gjennomført over samme mal i mange år med varierende oppmøte. Så fylkesstyret oppfordrer også i år at lag i samme kommune prøver å arrangere årsmøtene på samme kveld, med ett temamøte i forkant eller etterkant av årsmøte. Dette for å trekke flere medlemmer til å møte opp. Aktuelle temaer på årsmøtene i år: Kommunevalg Rovdyr Verving Tørre å Spørre Fylkesstyret diskuterer på styremøte 25. august flere aktuelle temaer. 9
44/15 15/00501-2 Beredskapsplan for Sør-Trøndelag Bondelag Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag tar saksutredningen til etterretning og vil utarbeide en kriseplan for Sør-Trøndelag Bondelag med utgangspunkt i forslaget nedenfor. [Lagre] Saksutredning Arbeidsutvalget i Sør-Trøndelag Bondelag behandlet på møte 16. juni en sak og dyrevelferd og beredskap. Det ble fattet følgende vedtak: Arbeidsutvalget i Sør-Trøndelag Bondelag ønsker at Sør-Trøndelag Bondelag utarbeider en beredskapsplan for kriser og hendelser som forelegges fylkesstyret innen utgangen av 2015. Det skal i tilknytning til beredskapsplanen utarbeides en tiltaksplan for å forebygge alvorlige dyretragedier der ansvar for de ulike tiltak plasseres og avklares. Det jobbes med regelverk/ksl mtp krav om veterinærtilsyn i ulike produksjoner og hvor ofte disse bør gjennomføres. Nedenfor er forslag til en mer generell beredskapsplan enn dyreverdsmessige forhold. Sør- Trøndelag Bondelag har også tidligere hatt ulike planer og tiltak ved kriser, blant annet et notat til alle lokallag som nå er noe utdatert. Etter mal fra andre fylkeslag foreslås følgende beredskapsplan for Sør-Trøndelag. I tillegg til denne planen bør det lages en oversikt/matrise over viktige telefonnummer. For lokallagene foreslås det å lage Beredskapsplakat med viktige navn og telefonnummer: Beredskapsplan for Sør-Trøndelag Bondelag Denne beredskapsplanen er vedtatt av styret i Sør-Trøndelag Bondelag. Den omfatter håndtering av alvorlige hendelser i landbruket der Bondelaget involveres. Planen gjelder for ansatte og tillitsvalgte i fylkeslaget, og skal oppdateres hvert halvår i forbindelse med at planen gjøres kjent for tillitsvalgte. Fylkesstyret gjennomgår planen på første styremøte etter årsmøtet i mars. Lokallaga får informasjon om planen på ledermøtet i november. Beredskap og varslingsplikt Alle ansatte og tillitsvalgte i Sør-Trøndelag Bondelag har et individuelt ansvar for å melde fra om saker som kan utvikle seg til en krise. Dette kan være saker internt i organisasjonen, saker som angår våre medlemmer eller saker som har en så stor berøringsgrad med Bondelagets aktiviteter eller politiske område, at vi vil bli involvert. Dette kan være saker av informasjonsmessig, organisatorisk eller faglig karakter. Sakene skal meldes fra til organisasjonssjef, fylkesleder eller deres stedfortreder. Vår organisering ved kriser og alvorlige hendelser 10
Fylkesleder og orgsjef avgjør raskt om saken skal defineres som en krise. En krise er en større, alvorlig og uheldig hendelse som bringer med seg problemer som ikke kan løses gjennom ordinær organisering og handlekraft. Vi unngår å bruke betegnelsen kriseledelse eller kriseteam fordi det kan skape forvirring i forhold til kriser der en myndighet eier situasjonen. Når en sak er definert som en krise, opprettes det et håndteringsteam bestående av: Organisasjonssjef (leder) Fylkesleder Representant for varemottaker (hvis slik finnes, og anses som relevant) Det kan være hendelser av mindre omfang som ikke defineres som en krise, men som likevel krever samhandling. Rolle- og ansvarsdeling som beskrevet senere i dette dokumentet, bør brukes også i disse tilfellene. Selv om ikke teamet formelt nedsettes, vil organisasjonssjefen fungere som koordinator for hendelsen. Hva har skjedd? (Dokumentasjon - logg og bilder) En krisesituasjon kan oppleves hektisk og uoversiktlig. God dokumentasjon gir oversikt og kan sikre at alle henvendelser blir fulgt opp. Alle henvendelser til og fra Bondelaget om saken skal derfor noteres på et logg-skjema. Bilder gir også verdifulle opplysninger i ettertid. Husk i en krisesituasjon Kriser kommer alltid overraskende og uventet. Hvordan Bondelaget håndterer krisen betyr mye for omdømmet til organisasjonen. God håndtering av alvorlige hendelser bidrar til å redusere (de negative) konsekvensene av hendelsen. Bondelaget må være tilgjengelig, fysisk og på telefon. Ta vare på personer som står midt i hendelsen ( varmestue, mat, hvile etc). Håndtering av hendelsen Vårt team skal sørge for at dette blir satt i verk: Aktivisere vår kriseorganisering: - Avklare hvilke aktører som er berørt - Avklare hvem som eier hendelsen/ krisen (myndighet eller privat ) - Avklare hvordan hendelsen skal kommuniseres av Bondelaget - Fordele oppgaver - Løpende kontakt med Norges Bondelag - Løpende kontakt med myndighet (som eier krisen/ hendelsen) - Løpende kontakt med andre aktører Innhente informasjon om hendelsen: - Skaffe oversikt over saken, hva har skjedd, fakta som kan bekreftes - Skaffe oversikt over hva som kan komme til å skje ( worst case ) - Konsekvenser for enkeltpersoner eller grupper av personer eksternt - Konsekvenser for enkeltbønder eller grupper av bønder. - Vurder om noen skal bidra til å dokumentere (bilder) skader som følge av hendelsen (spesielt ved brann, flom, storm, og andre naturskader) 11
Opprette nødvendige kontakter i henhold til kommunikasjonskart: - Lokallagsleder - Bedriftshelsetjenesten - Landbrukstjenesten - Mattilsynet - Arbeidstilsynet - Politi - Varemottaker/leverandører - Kommunens kriseteam - Media (dersom sakens/hendelsens art er av en slik karakter at media bør informeres) Kontakt med berørte personer - Vurdere om det skal sendes en representant til åstedet - Involverte personer - Lokallagsleder/styremedlemmer Mediekontakt - Vær sikker på hvem som eier krisen (eks brannvesen, politi, Mattilsynet) - Gi uttalelser på vegne av Bondelaget, henvis til rett aktør - Sende pressekontakt til stedet hvis det er aktuelt - Skjerme involverte fra pressen, evt fysiske sperringer Budskap til media: - Ved kriser som omhandler liv og helse: gi alltid uttrykk for omsorg og medfølelse for de involverte først - Ved stor innsats fra bønder/frivillige kan de gjerne roses - Ikke spekuler i årsaker eller skyldspørsmål - Ikke oppgi personopplysninger - Forbered svar på spørsmål som: o Hvor alvorlig ser dere på denne saken? o Hvilke konsekvenser får dette for andre bønder? o Hvilken hjelp kan dere tilby? o Hva har dere gjort for å forebygge en slik situasjon? (Smittevern, brannvarslingsanlegg osv.) o Hvilke konsekvenser får det som har skjedd for bøndene? o Hva vil bondelaget gjøre for at noe lignende ikke skal skje igjen? - Informasjonen må være riktig, forståelig, kort og konsis - Ikke trekk forhastede slutninger om konsekvenser - Si det du har bestemt deg for å si, gjenta budskapet og henvis til den som eier krisen for detaljer 12
Plan for oppfølging av involverte: Det må avtales en plan for oppfølging av involverte parter, som den enkelte bonde, pårørende/familie, lokallag og ikke minst personer som har blitt involvert i håndteringen av hendelsen. Aktuell oppfølging kan være: - Møter for å snakke ut om egne opplevelser, avklare hendelsesforløp og oppklare misforståelser, både umiddelbart etter krisen og etter at det har gått noe tid. Dette kan være aktuelt etter et halv til ett år etter krisen - Tilby rådgiving gjennom regnskapskontor, forsikringsselskap eller RJS Informere om bedriftshelsetjenestens tilbud om individuell oppfølging 13
45/15 15/00576-7 Høring - Evaluering av markedsbalansering i jordbruket Forslag til vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag tar saksutredningen til etterretning og sender høringsuttalelse innen 11. september. [Lagre] Saksutredning Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet har hatt oppdraget med og: «gjennomgå dagens system for regulering av råvaremarkedene i jordbruket og legge fram forslag til alternative måter å legge til rette for markedsbalansering på. Formålet med gjennomgangen er å legge til rette for økt konkurranse og bedre ressursutnyttelse i verdikjeden sett under ett.» Utvalget, ledet av prof. Erling Hjelmeng, overleverte sin rapport 23. juni. Departementet har nå sendt rapporten «Evaluering av markedsbalansering i jordbruket» på høring. Norges Bondelag skal avgi høringssvar. Fylkeslagene gir sine innspill til Norges Bondelag innen 11. september. Styret i Norges Bondelag har første behandling av høringssvaret 21. september. Saken tas opp på ledermøtet 22.-23. sept. Styret i Norges Bondelag har en endelig behandling av høringssvaret før fristen 16. oktober. Flertallet i Stortingets næringskomite har i en merknad sagt at rapporten skal følges opp i den varslede stortingsmeldingen om landbrukspolitikken. Det forventes derfor ikke endelige politiske konklusjoner i saken før i forbindelse med utarbeidelsen av stortingsmeldingen. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Virkemidler for å sikre bondens pris og avsetning for råvarene, i tråd med jordbruksavtalen. Det er bondens risiko i markedet som skal reduseres. Stabilitet i råvaremarkedet gir i neste omgang økt forutsigbarhet også for industri, handel og forbruker. 14
Hvorfor? «Markedet for jordbruksvarer kjennetegnes ved noen særlige egenskaper som skiller dem fra andre varemarkeder. Biologiske produksjoner har ofte lange ledetider og med mange små tilbydere og en uelastisk tilbudsside på kort sikt, gir dette i et uregulert marked grunnlag for store prissvingninger. Å sikre prisstabilitet og sikkerhet for avsetning har vært begrunnelsen for markedsbalanserende tiltak både i Norge og internasjonalt.» (Rapporten, Sammendrag s 7). Hvilke råvarer? Svin, storfe, lam, melk, egg og korn har en markedsregulator med ansvar for gjennomføring av tiltak i sektoren. Epler og matpoteter har adgang til avsetningstiltak etter vedtak i Omsetningsrådet. Frukt, bær, grønt for øvrig er ikke omfattet av ordning med markedsregulering. Fjørfekjøtt (kylling, kalkun, and og gås) har fra 2007 ikke lenger markedsregulering eller målpris. Fjørfekjøtt, øvrige hagebruks- og gartneriprodukter enn epler og matpotet, honning og grovfor har kun unntak fra konkurranselovens forbud mot samarbeid mellom produsenter og er ikke omfattet av ordning med markedsregulering. Hvordan? Jordbruksavtalen fastsetter målpris for melk, svin og korn, og for storfe, sau/lam, egg at det skal kunne tas ut en planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE). Tine, Nortura og Norske Felleskjøp er markedsregulatorer for produktene nevnt over. Det er markedsregulator som gjennomfører tiltakene for å balansere markedet etter regelverk fastsatt av Omsetningsrådet. Kostnadene ved tiltak dekkes over innsamlet omsetningsavgift. Virkemidlene som benyttes varierer noe fra sektor til sektor. Det viktigste virkemidlet er prissignalering basert på prognoser. Øvrige virkemidler er: Overføring av utbud mellom perioder (reguleringslagring). Overføring av utbud mellom markeder (eksport, prisnedskrivning til for). Kortsiktig produksjonsregulering (tidlig slakting). Leseveiledning til rapporten https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/evaluering-av-markedsbalansering-ijordbruket/id2423499/ Det anbefales å lese sammendraget. (2 sider) Alternativene/anbefalingene fra utvalget ligger i kap 7-10. (15 sider). Tabell 7.1 gir en oversikt. Dersom man også leser kap 5, Samlet evaluering (5 sider) har man fått med seg det vesentlige. Øvrige kapitler er mer for oppslag og for særlig interesserte. 15
Utvalgets konklusjoner Pris og avsetning (markedsadgang): «Utvalget mener at markedsbalanseringen bidrar til å realisere formålet om uttak av målpris/pge, økt prisstabilitet og sikker avsetning for primærprodusentene» (Kap. 5.2.3). Konkurranse og konkurransenøytralitet: De konkurransebegrensende virkemidlene er rettet mot førstehåndsomsetningen. Forsyningsplikten reduserer etableringshindrene i leddet etter førstehåndsmottaket. Foredlingsindustri er ikke avhengig av å skaffe råvare direkte fra primærprodusenter og investere i slakterier. Forsyningsplikten baseres på lik tilgangspris for all industri. Utvalget har pekt på potensielle kilder til konkurransevridninger, men ingen konkrete er dokumentert av utvalget. Konkurransevridningene kan gå «begge veier» (samvirke- andre aktører). «Det er i praksis ikke mulig å komme fram til en klar samlet netto effekt av konkurransevilkårene på industrileddet». (kap 5.3). Landbruk over hele landet: «Virkemidlene i markedsbalanseringen er ikke utformet for å ha ulik effekt ut fra produsentenes driftsomfang eller lokalisering i landet. Mottaksplikten i ordningen ligger imidlertid som en forutsetning for geografisk spredt produksjon» Kap 5.4 Kostnadseffektiv og lønnsom produksjon: Utvalget drøfter ordningen opp mot begrepet samfunnsøkonomisk effektivitet. Utvalget peker på at det kan være samfunnsmessig kostnader, men har ikke forsøkt å måle eller bli enige om hvorvidt disse kostnadene overstiger den samfunnsmessige nytten eller om andre virkemidler har bedre netto samfunnsmessig nytte. Kap 5.6. Virkning for forbrukerne: «Sett fra forbrukerperspektivet er hovedspørsmålet om det produseres de rette produktene og i rett mengde i forhold til konsumentenes preferanser. Dette aspektet er i stor utstrekning dekket i det foregående, gjennom vurderingene av virkninger på priser, konkurranse og innovasjon.» Kap 5.7. Evaluering av juridisk rammeverk «Uansett hvordan markedsbalanseringen videreføres anbefales det at omsetningsloven og forskrifter gjennomgås og at det etableres et regelverk tilpasset de funksjoner systemet er ment å ivareta.» Anbefalinger og alternativer Utvalget har vurdert 4 alternativer, se kap 7. Alternativet der all myndighet overføres fra dagens markedsregulatorer (landbrukssamvirkene) til Landbruksdirektoratet er det ingen som støtter. Det er betydelige utfordringer knyttet til hvorvidt en slik løsning vil kunne være i tråd med Norges WTO-forpliktelser (prissystemet og forholdet til AMS/gul boks). 16
Bransjealternativet «Styrket Omsetningsråd og redusert rolle for samvirket» omtales i kap 8. Dette alternativet har som intensjon å videreføre jordbruksavtalens priser og en form for markedsbalansering. Alternativet baserer seg på et ønske om å fjerne samvirkenes rolle som markedsregulator. Det foreslås i stedet nye bransjeviseutvalg (antakelig ett for hver av bransjene/sektorene egg, storfe, svin, sau/lam, melk) under et utvidet Omsetningsråd. Beslutningsmyndighet til å bestemme gjennomføring av tiltak, fastsetting av prisløyper etc overføres til disse utvalgene. For eksempel vil utvalget for svin bestå av KLF, Nortura, omsetningsrådets leder, samt minst 2 representanter fra andre ledd i verdikjeden (handel, forbruker), myndigheter eller andre. Jordbrukets flertall i Omsetningsrådet forsvinner i dette alternativet. Det må til ytterligere unntak fra konkurranseloven i dette alternativet, fordi flere ledd i verdikjeden enn produsent eller produsentorganisasjon involveres i samarbeid om priser og utbud. Ansvaret for fastsettelse av pris (PGE) for varer som i dag omfattes av volummodellen (storfe, sau/lam og egg) foreslås overlatt til faglagene. Mottaksplikten foreslås avviklet, men en form for avsetningssikkerhet skal videreføres ved anbudsbasert tjenestekjøp. Forslaget innebærer å innføre en ny konkurransepolitisk innrettet forsyningsplikt på linje med forslaget i «Avviklingsalternativet», kap 9. Forslaget støttes av Juul-Hansen (KLF), Volden (Kavli) og Berg-Knutsen (Coop). Avviklingsalternativet «Markedsbasert balansering» omtales i kap 9. I dette alternativet avvikles priser fastsatt i jordbruksavtalen eller i medhold av jordbruksavtalen (PGE), markedsregulatorrollen, omsetningsavgiften og Omsetningsrådet. I en overgangsperiode foreslås det at Landbruksdirektoratet, etter innstilling fra et bransjeråd, kan fatte bindende vedtak om produksjonsregulering. I unntakstilfeller med alvorlige markedsforstyrrelser skal Landbruksdirektoratet kunne vedta avsetningstiltak og legge disse ut på anbud. I enkelte områder hvor volum og transportavstander ikke gir rom for kommersielt lønnsomme mottaksanlegg åpnes det for anbudskonkurranse om mottak av varer fra bonde (i regi av Landbruksdirektoratet). Forslaget innebærer en ny prisregulert forsyningsplikt med konkurransepolitisk formål og om nødvendig andre konkurransepolitiske tiltak. 17
Forslaget støttes av Hjelmeng (utvalgslederen), Staahl Gabrielsen og Gåsland. Vestrum (Forbrukerrådet) støtter intensjonen om overgang til mer markedsbaserte løsninger og fjerning av markedsbalanseringsansvaret fra landbrukssamvirkene, men ønsker at det foretas en konsekvensutredning av virkninger for forbruker før forslaget implementeres. Forenklingsalternativet Forenkling omtales i kap 10. Landbrukets 4 medlemmer i utvalget, Ødegård (Tine), Redse Håskjold (Nortura), Hoff (Småbrukarlaget) og Reistad (Bondelaget) støtter dette alternativet. I dette alternativet foreslås forenklinger i regelverket, økt forutsigbarhet og transparens i beslutninger om reguleringstiltak. Priser i jordbruksavtalen, tiltak for markedsbalansering og Omsetningsrådet videreføres. Samvirket skal fortsatt ansvar for prisuttak i henhold til jordbruksavtalen og ha rollen som markedsregulator. Beslutningsansvar for iverksetting av markedsreguleringstiltak flyttes til Omsetningsrådet. Det utarbeides klarere rammer for løpende reguleringstiltak. Det åpnes for bruk av anbud for avsetningstiltak. Samle og gjøre informasjon om markedsbalanseringen mer allment tilgjengelig. Tydeligere informasjon om gjennomføring av avsetningstiltak. Klargjøringer av at markedsbalansering er et tiltak på råvarenivå, på generiske varer så tidlig som mulig i verdikjeden. Mottaksplikten videreføres. Vilkårene tydeliggjøres. Forsyningsplikten gjelder på råvarenivå og til samme pris som til egen industri. Fritak for omsetningsavgift for melk og kjøtt som foredles på egen gård. Hensikten er å stimulere mangfold og innovasjon. Avgrenses til gårdens egne råvarer og en tydelig bearbeidingsgrad. Problemstillinger Norges Bondelag ber om at man i høringssvaret legger vekt på konkrete vurderinger av situasjonen og effekter i eget fylke og eventuelle ulike effekter mellom regioner og produksjoner innad i fylket. Konkrete case/eksempler kan være nyttige for å belyse effekter. Alle markeder har reguleringer. Det er likevel få markeder som har «offentlig fastsatte priser» (jordbruksavtalen) med tilhørende tiltak for å forsøke å oppnå disse prisene. Hva er begrunnelsen for at det eventuelt fortsatt bør være slik/ikke være slik for (enkelte) jordbruksråvarer? 18
Kan man tenke seg at bøndene kan samarbeide om priser og utbud uten andre virkemidler enn unntak fra konkurranselovgivningen? Ulikheter mellom sektorer? Effekter? Utvalget slår fast at mottaksplikten er en forutsetning for landbruk i hele landet. Mottaksplikten er ikke en ordning som benyttes i «det daglige». Hvilke effekter kan den ha for bonden dersom mottaksplikten fjernes? Ser man i fylkeslaget ulike utslag geografisk eller for ulike produksjoner, eventuelt effekter på valg av hvor bonden velger å selge råvarene? Markedsbalansering er et tiltak for å redusere bondens risiko for pris og avsetning. Hvilke effekter kan man likevel se for seg at en avvikling vil ha på industri-, handelsledd etc? Gitt at man beholder priser hjemlet i jordbruksavtalen og virkemidler for å balansere markedene for jordbruksråvarer hvilke forenklinger og eller forbedringer bør gjøres i ordningene? Har man i fylkeslaget innvendinger til forslagene til endringer som er framsatt av landbrukets representanter i «Forenklingsalternativet» eller forslag til forenklinger/forbedringer som er utelatt i dette forslaget? Styret bes komme med innspill til disse punktene i utredningen. Lars Morten Rosmo Kari Åker Arnt Tilset jr. Fylkesleder Frank Røym Sissel Berge Signe Lillian Nordmeland Sett: Sett: ( 1.vara) Wenche Renee W. Rønning (STBK) Sett: Trine Onsøyen (STBU) 19