Evalueringsrapport fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag etter ekstremværene Hilde og Ivar

Evalueringsrapport fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag etter ekstremværene Hilde og Ivar Fylkesmannen har i sitt embetsoppdrag at vi skal evaluere uønskede hendelser av regional betydning, og at dette skal gjøres i form av en evalueringsrapport. Basert på de store utfordringene som ekstremværene Hilde og Ivar ga i vårt fylke på slutten av 2013, så har vi derfor lagd denne evalueringsrapporten. Som grunnlag for utarbeidelse av rapporten så har vi gjennomført en spørreundersøkelse til kommunene, samt vært på en intervjurunde hos de mest berørte kommunene i Indre Namdal og gjennomført et evalueringsmøte i Fylkesberedskapsrådet 17.januar 2014. Det ble også gjennomført et møte med Nord-Trøndelag Bondelag på bakgrunn av et brev de sendte Fylkesmannen med forslag til forbedringer. Vi har også brukt egen logg for hendelsene Hilde og Ivar i DSB-CIM. Fylkesmannen har i sin evaluering fokusert mest på kommunenes håndtering, men har også i den grad det hadde betydning for kommunenes håndtering, sett på andre aktørers håndtering. 1.Innledning 1.1.Beskrivelse av ekstremværet Hilde og Fylkesmannens håndtering Hilde slo til lørdag 16.november og herjet ut over natten verst i Indre Namdal, men svært mange kommuner ble berørt. På det meste var 22000 kunder uten strøm og i kommunene Namsskogan, Røyrvik, Lierne og Høylandet var svært mange uten mobil, fasttelefon og internett, uten at vi har nøyaktige tall for dette. Fylkesmannens første videresending av varsel fra Meteorologisk institutt til kommunene ble sendt torsdag 14.11. kl. 0749. Her så det ut til at det for vårt fylke først og fremst ville bli utfordringer i forhold til nedbør. Det ble for øvrig også samtidig sendt et varsel om gult aktsomhetsnivå i ft. jordskred. Fredag 15.11. kl.12.35 videresendte vi et nytt varsel fra Meteorologisk institutt til alle kommunene. Varsel til kommunene går også automatisk til Politiet, Sivilforsvaret og DSB. I dette varselet var det mer fokus på vind og bølgehøyde, og det ble meldt om lokale vindkast på 35-45 m/s innover land lørdag kveld og første del av natt til søndag, samt bølgehøyde på 10-12 meter. Fylkesmann Inge Ryan ble også orientert om at varsel var sendt ut. Det ble videre opprettet kontakt mellom Fylkesberedskapssjef og representant for Telenor og NTE, der varselet og forberedelser i ft dette ble drøftet. Nytt varsel ble videresendt til kommunene kl. 1835 på fredag kveld. Nå ble den også sendt som SMS til rådmenn. Varselet var nokså likt det forrige, men nå med vindkast på 38-45 m/s inn over land og bølgehøyde på 12-14 meter. Lørdag morgen kl.06.00 ble det videresendt et nytt oppdatert varsel til kommunene på epost og SMS. Denne gangen ble det også sendt til regionale aktører som har bedt om å bli varslet av oss ved større 1

uønskede hendelser. Nå ble det meldt om fare for vindkast opp mot 40-50 m/s inn mot land lørdag kveld og natt til søndag. Fylkesberedskapssjef hadde ut over dagen kontakt med Fylkesmannen selv, assisterende Fylkesmann, kommunaldirektør, informasjonsansvarlig hos Fylkesmannen, Statens vegvesen, Länsstyrelsen i Jämtland, Telenor, NTE, Jernbaneverket, Fylkesberedskapssjefen i Sør-Trøndelag, NVE og flere kommuner. DSB ba om rapportering innen kl 18.00 lørdag 16.11 og Fylkesmannen sendte da vår første rapport. DSB iverksatte lørdag 16.11. kl. 1842, i dialog med Justisdepartementet, rapportering på samordningskanal. Fylkesmannen ble da bedt om å rapportere innen kl. 2330 lørdag kveld og kl 09.00 søndag 17.11. Søndag ble vi bedt om å rapportere innen kl 1800 og kl. 1000 mandag morgen. Mandag 18.11. ble vi bedt om å rapportere innen kl. 1730 og så innen kl. 1200 tirsdag, før rapporteringskravet så opphørte. For å få informasjon til rapportene sendte Fylkesmannen ut melding på epost og sms til kommunen og ba de om å rapportere til oss om evt. ekstraordinære hendelser i forbindelse med ekstremværet Hilde innen tidspunkter som ble satt til en time før vi skulle rapportere til DSB. På grunn av teleutfall fikk vi problemer med å få svar fra alle kommunene, men loggen viser at vi i vår rapport fra kl.11.10 søndag 17.11. hadde hatt kontakt med både Namsskogan, Lierne og Røyrvik, som var de kommunene som var mest rammet. Innkalling av Fylkesberedskapsrådet ble vurdert helt fra starten av, men det ble vurdert slik at alle aktørene klarte å håndtere situasjonen innenfor sitt felt og sitt område så lenge strøm- og teleutfallet ikke ble for langvarig. Det var også nokså mildt i været og vinden løyet etter hvert. Ut over søndagen ble det imidlertid klart at strøm- og teleutfallet kunne bli langvarig, og at dette ville kunne bli svært utfordrende for kommunene. Fylkesberedskapssjefen rådet derfor mandag morgen Fylkesmannen til å innkalle Fylkesberedskapsrådet. Dette ble også diskutert kort på møte i Fylkesmannens ledergruppe mandag morgen. Kl. 0916 ble Fylkesberedskapsrådet innkalt til møte kl 1400 samme dag. Innkallingen lød som følger: «Fylkesmannen vil med dette innkalle til møte i Fylkesberedskapsrådet i Nord-Trøndelag kl. 14.00 i dag mandag på møterom Bodomheimen på Statens hus i Steinkjer. Bakgrunnen er at så mange fortsatt er uten strøm- og teleforbindelse og de konsekvensene dette medfører. Viser til statusrapport utsendt i går. Ny statusrapport vil bli sendt ut ca kl. 10.15 i dag. Rådets medlemmer må selv vurdere hvorvidt innholdet og omfanget av krisen er slik at de ikke trenger å møte. Ønsker uansett kvittering på at meldingen er mottatt.» Møtet ble gjennomført som planlagt og orienteringer ble holdt av Politiet, Fylkesmannen, NTE og Telenor. Det ble ikke iverksatt konkrete tiltak som følge av møtet, men det ble klart at utfordringen fremover først og fremst gjaldt de tre Indre Namdal kommunene; Lierne, Namsskogan og Røyrvik. Mandag ettermiddag var strøm og teleforbindelse tilbake i kommunesentrene i Lierne og Namsskogan, og ut på kvelden mandag var den også tilbake i kommunesenteret i Røyrvik. I enkelte deler av disse kommunene tok det imidlertid fortsatt noe tid før strøm og tele var intakt. 2

1.2.Beskrivelse av ekstremværet Ivar og Fylkesmannens håndtering Ivar slo til med stor kraft særlig i sørdelen av fylket torsdag 12.desember og gjorde også mye skade. På det meste var ca 20000 uten strøm og i kommunene Meråker, Stjørdal, Levanger, Verdal og Steinkjer var svært mange uten mobil, fasttelefon og internett, uten at vi har nøyaktige tall for dette. Fylkesmannen videresendte varsel fra Meteorologisk institutt kl.1749 onsdag 11.desember på epost til kommunene, og til regionale aktører som har bedt om å bli varslet av oss ved større uønskede hendelser. I varselet sto det at det torsdag ettermiddag og kveld var meldt kortvarig vest og nordvest sterk storm 30 m/s eller orkan 33, med vindkast 40-50 m/s. Fylkesmannen, kommunaldirektør og informasjonsansvarlig ble også orientert om varselet. Kl. 18.26 ble det også sendt ut en SMS til kommunene der de ble bedt om å rapportere innen kl. 19.00 torsdag kveld og kl. 08.00 fredag morgen hvis det skulle oppstå konsekvenser av ekstremværet. Dette var på bakgrunn av rapporteringskrav fra DSB om rapportering innen kl 20.00 torsdag kveld og kl. 09.00 fredag morgen. Det ble ikke etterspurt rapportering fra DSB etter dette, og Fylkesmannen så heller ikke behov for å etterspørre flere rapporter fra kommunene, men hadde telefonisk kontakt med de kommunene som var mest berørt. Politiet valgte å sette stab under håndteringen av Ivar, og innkalte i tillegg rådgivere fra Fylkesmannen, NTE, Statens vegvesen, Røde kors, Brann og Sivilforsvaret. Fylkesberedskapssjefen møtte her torsdag ettermiddag, og kunne sammen med de andre aktørene følge Ivars herjinger ut over kvelden. Politiet ledet korte jevnlige statusmøter, og rådgiverne fikk mellom møtene tildelt kontorer med nett-tilgang slik at den enkelte kunne holde seg oppdatert innenfor sitt område, og for Fylkesberedskapssjefen sin del motta rapporter og ha dialog med kommunene. Dette var etter Fylkesmannen sin mening en svært god måte å koordinere arbeidet med håndteringen av hendelsen. Det var ikke aktuelt å innkalle Fylkesberedskapsrådet torsdag ettermiddag og kveld, etter som de aktørene som det hadde kunne vært aktuelt å samle, satt sammen hos Politiet. Rapportene vi fikk fra kommunene fredag tydet på at situasjonen ble greit håndtert og at det ikke var noe behov for å innkalle Fylkesberedskapsrådet, selv om det tok noe tid før alle hadde fått tilbake strøm- og teleforbindelse. 1.3.Ulike aktørers rolle ved denne type hendelser Fylkesmannens rolle: I Fylkesmannens embetsoppdrag står det at vi ved ekstraordinære hendelser raskt skal etablere gjensidig kontakt med berørte parter og legge til rette for samordning. Vi skal også vurdere om det er behov for å innkalle Fylkesberedskapsrådet. Videre skal Fylkesmannen under håndtering av kriser være aktiv ved å dele informasjon og tilby veiledning og kompetanse til berørte kommuner. Fylkesmannen skal også ivareta en koordinerende rolle i forbindelse med informasjonshåndtering, herunder motta og formidle varsler. 3

Politiets rolle: Politiet har på sin side det operative ansvaret for å ivareta sikkerheten for liv og helse, også i ulykkesog katastrofesituasjoner. I Politilovens 27 står det at: «Det tilligger politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret.» Videre står det at: «I ulykkes- og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet, skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen.» Når Politiet i en slik situasjon setter stab, er det naturlig at Fylkesmannen dras inn som rådgiver. Under håndteringen av Hilde var det en aktiv dialog mellom Politiet og Fylkesmannen på telefon for gjensidig informasjon, mens under Ivar valgte Politiet å sette stab og ba Fylkesmannen sammen med andre rådgivere om å tiltre denne. Sistnevnte måte å organisere håndteringen på, bidro til at informasjonsflyten og dermed håndteringsevnen hos alle parter ble ennå bedre. Kommunens rolle: Kommunene sitt ansvar er blant annet beskrevet i veileder for forskrift til lov om kommunal beredskapsplikt. Her står det at: «Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen og spiller en avgjørende rolle i alt beredskapsarbeid.» Infrastruktureiere: NTE, Telenor, Jernbaneverket og Statens vegvesen er viktige infrastruktureiere som selvfølgelig har et eget ansvar for å sikre at denne er minst mulig sårbar, og at den blir raskest mulig gjenopprettet når den skades. 4

1.4.Om spørreskjemaundersøkelsen Fylkesmannen sendte først ut et spørreskjema til kommunene der de ble bedt om å svare ift håndteringen av ekstremværet Hilde. Deretter sendte vi ut et identisk spørreskjema, ift håndtering av Ivar. Følgende oversikt viser hvilke kommuner som har svart, og når de oppgir å ha blitt varslet. Kommune Deltatt i spørreundersøke lse for Hilde Når ble Deltatt kommunen varslet om Hilde i spørreundersøkelse for Ivar Når ble kommunen varslet om Ivar Flatanger X 14.11, kl. 12:44. Fosnes X 15.11, kl. 13:35. Frosta X 15.11, kl. 18:35. X 11.12, kl. 17:50. Grong X 15.11, kl. 12:35. X 10.12, kl. 12:38. Inderøy X 11.12, kl. 18:26. Leka X 11.12, kl. 17:50. Levanger X 15.11, kl. 18:55. X 11.12, kl. 17:50. Lierne X 15.11, kl. 12:35. Meråker X 11.12, kl. 17:50. Namdalseid X 15.11, kl. 15:00. X 9.12, kl. 13:00. Namsos X 15.11, kl. 12:35. Overhalla X 15.11, kl. 12:35. Røyrvik X 14.11, kl. 07:49. X 11.12, kl. 17:50. Snåsa X 15.11, kl. 18:35. Steinkjer X 14.11, kl. 11:00. X 9.12, kl. 13:07. Stjørdal X 15.11, kl. 18:54. X 11.12, kl. 18:19. Verdal X 15.11, kl. 12:35. X 11.12, kl. 17:50. Verran X 14.11, kl. 11:00. X 9.12, kl. 13:07. Vikna X 15.11, kl. 12:35. Kommunene har gjennomgående ikke svart på alle spørsmålene som ble stilt. Det er totalt 16 kommuner som har svart for Hilde og 12 som har svart for Ivar. Av kommuner som var mye berørt, men som ikke har svart på spørreskjemaet er det vel Namsskogan som bør nevnes, men denne kommunen fikk vi en god innsikt i håndteringen fra, både gjennom intervjuer med rådmann og ordfører, og ved at ordføreren orienterte Fylkesberedskapsrådet om håndteringen i evalueringsmøte 17.januar. Det må også nevnes at kommunene som har deltatt i spørreundersøkelsen, i varierende grad vil være rammet av de to ekstremværene. Gjennomgangen av flere av punktene er delt mellom Hilde og Ivar, der det er funnet hensiktsmessig. 5

2.Resultater fra svar på spørreundersøkelse og intervjuer/samtaler 2.1.Varsling I innledningen av evalueringsrapporten er det beskrevet hvordan varslingen foregikk. Ut fra resultatene fra spørreskjemaene kan vi fastslå følgende: Kommunene ble hovedsakelig varslet om ekstremværene på e-post fra Fylkesmannen. Unntaket er Stjørdal kommune som blir direkte varslet av Meteorologisk institutt. Kommunenes svar på når de ble varsler varierer litt, men ift Hilde så oppgir ingen et senere tidspunkt enn 15.11. kl. 1854. Når dette varierer skyldes det at varselet først på dagen den 15.11. ble sendt bare på e-post, mens det oppfølgende varselet på kvelden ble sendt på SMS, og da direkte til rådmannen, som i mange tilfeller er den som har svart på spørreskjemaet. Andre i kommunen kan derfor ha vært kjent med varselet tidligere på dagen. Samtidig viser dette at hvis noe haster, så er SMS mer effektivt enn epost. Ift Ivar varierer også tidspunktene litt på samme måte, og av samme årsaker. Det går frem av kommentarene fra en del kommuner at det er ønske om korte meldinger med lenke til informasjon. Vi ser også at det oppstår problemer når Fylkesmannen fra DSB-CIM sender epost til beredskapspostkassene til kommunene og disse videresendes direkte via kommunenes egen systemer til mobiltelefoner. Da blir ofte meldingene som blir transformert til SMSer uleselige, og dette skaper irritasjon. Fylkesmannen må fortsatt ha muligheten for å kunne sende eposter til beredskapspostkassene, men vi bør se på om det er mer fornuftig å i større grad bruke kortere meldinger med lenke til mer informasjon. Samtidig bør kommunene se på sine videresendingssystemer slik at de bedre takler å ta i mot eposter og videresende disse som SMS uten at det blir krøll med formatet. Med nye smarttelefoner er det jo også i større grad enn før mulig å lese eposter på mobilen. Oppdaterte varsel kom i hovedsak via epost, men noen oppgir også media, yr og RSS-feed fra met.no. Mange av kommunene benyttet e-post eller hjemmesiden sin som informasjonskanal mot egne ansatte. Utfall av mobiltelefoni og sentralbord skapte problemer i informasjonsarbeidet. Noen kommuner har gitt tilbakemelding at det er behov for et varslingssystem som fungerer når både strøm og telefonforbindelse faller ut samtidig. 6

2.2.Kriseledelse 4 av 15 kommuner som har svart at de etablerte kriseledelse under Hilde. I tillegg er vi gjennom intervjuer/samtaler kjent med at en kommune som ikke har svart også satte kriseledelse. 1 av 12 gjorde det under Ivar (Stjørdal satte kriseledelse 12.12 kl. 08.30). Bare 3 av de som har svart oppgir at de ikke vurderte det under Hilde, mens 7 sier det samme i forhold til Ivar. Vanligste kommentarer til at det ikke ble satt kriseledelse var at det ikke var behov, ordinær organisasjon håndterte situasjonen, små konsekvenser, deler av kriseledelsen var samlet. De som etablerte kriseledelse under Hilde gjorde det på svært ulike tidspunkt, alt fra 15.11. kl. 1854 til 18.11. kl. 08.00. De som hadde kriseledelse lengst var Røyrvik, som ikke hevet den før 21.11. kl. 1600. Som årsak til at kriseledelse ble satt oppgis: langvarig strøm- og teleutfall, sykehjem uten strøm, ønsket å få oversikt og koordinere. Kommunene har i liten grad svart på om andre aktører ble varslet om at de hadde etablert kriseledelse. 2.3.Beredskapsplan På spørsmål om kommunens beredskapsplan ble fulgt så har kommunene enten svart ja, eller ikke svart. Ingen har svart nei. Av de som har svart «Ja», så oppgir de fleste at den fungerte bra eller svært bra, mens en kommune oppgir middels. Av forbedringspunkter for beredskapsplan trekkes det frem; bedre forberedelse til å takle langvarig strømutfall og anskaffelse av nødstrømsløsninger, satellitttelefon, propanovn og ledlys, opprydding i ansvarsforhold, revidering av hele planen. 2.4.Strømutfall Utfall under Hilde 7 av de 16 kommunene som har deltatt i undersøkelsen for Hilde, melder at hele kommunen til tider var strømløs. Verran melder at noen deler at kommunen mistet strømmen i noen timer, mens andre deler var strømløs i to døgn. Svarene på undersøkelsen viser at utslag og varighet av strømutfall har variert - innad i - og mellom kommunene. Dette må også sees i sammenheng med kommunens lokalitet i forhold til hvor vinden var sterkest. 10 av 16 kommuner melder at de fikk strømutfall i kommunehuset. 7

Utfall under Ivar Det er færre som har deltatt i spørreundersøkelsen for Ivar. 9 av 12 kommuner som deltok i spørreundersøkelsen for Ivar ble rammet av strømutfall. Meråker er de eneste av de som har svart på undersøkelsen, som melder strømutfall i hele kommunen, i en periode på to timer. Deler av Meråker var også uten strøm opptil 5 døgn. Levanger hadde strømutfall som varte mellom 4 til 12 timer. Steinkjer hadde i hovedsak kortvarige utfall. Stjørdal melder at store deler var rammet av strømutfall. I Verdal var Vuku bo og helsetun uten strøm gjennom natta. I Inderøy var det det strømutfall i Mosvik i ca. 7 timer, og 2 timer i Straumen. Under Ivar opplevde 4 av de 12 kommunene som har svart at de hadde strømutfall i kommunehuset. 2.5.Teleutfall Teleutfall under Hilde Teleutfall var i flere kommuner omfattende, og åtte kommuner melder at de delvis eller fullstendig mistet mobildekning over varierende perioder under Hilde. Som alternative kommunikasjonsmidler, har kommuner brukt politisamband og satellitt-telefon hvis det har vært tilgjengelig. Det kommer også fram at de kommunene som opplevde teleutfall, naturlig nok fikk påfølgende problemer med informasjon til innbyggerne. Fra Flatanger meldes det at man ikke fikk mobilforbindelse før den 21. november, og bredbåndsforbindelsen til kommunens bygninger var ute til klokka 15:00 den 18. november. Fosnes melder at problemene var omfattende, men at fasttelefon fortsatt var i drift. Flere kommuner vurderer kjøp av satellitt-telefon, mens Flatanger allerede har vedtatt innkjøp på grunn av de kommunikasjonsproblemene man opplevde. En kommune nevner at man må bedre rutiner på alternativ meldingsutveksling. Teleutfall under Ivar Kun fem av kommunene som deltok i spørreundersøkelsen for Ivar, melder om problemer med teleutfall, der bare Meråker og Stjørdal beskriver disse som omfattende eller store. Av kommunene som har deltatt i undersøkelsen, så melder bare Leka at de har satellitt-telefon tilgjengelig. Stjørdal oppgir at de hadde behov for alternative samband under Ivar, hvor da politiet gjorde sitt samband tilgjengelig. Meråker og Inderøy fikk begge teleutfall i kommunehuset, hvor Meråker var uten strøm 8

mellom kl. 17:45 og 19:45. Verran kjørte en kontrollert stans av servere, for å unngå at strømblink skulle ødelegge utstyr. 2.6.Samarbeid med andre aktører Under Hilde Alle kommunene, som har svart på undersøkelsen rapporterer at de fikk den støtten de forventet fra Fylkesmannen. 11 av 15 kommuner opplevde også at de fikk den støtten de trengte fra andre aktører. To kommuner rapporterer at andre aktører hadde et annet situasjonsbilde under Hilde enn dem selv. Det er flere kommuner som har reagert på vansker i kommunikasjonen med NTE. Det etterspørres bedre informasjon til kommunene om strømutfall, og det etterspørres også mer nøyaktig informasjon, slik at man kan «slippe å kjøre rundt i bygda på leting etter strømbrudd». Det oppleves også som problematisk at kommunens telefonnummer til NTE er det samme som de vanlige forbrukerne, hvor dette også skaper ekstra belastning på telenettet ettersom det bygde seg opp kø. Det er i hovedsak Fylkesmannen og NTE kommunene har hatt kontakt med under ekstremværet. Fylkesmannen får tilbakemelding om at samarbeidet har vært «Godt» eller «Svært godt» Av de 10 som har svart på hvor fornøyd de har vært med kontakten med NTE så har 6 svart at de er «Godt» fornøyd. (1 kommune har svart «Svært godt, 1 «Mindre godt», 1 «Middels godt», og 1 «Nokså godt». I gjennomsnitt er de som har vært i kontakt med politiet litt over «Godt fornøyd». Størsteparten av kommunene opplevde at de fikk nok info om ekstremværet. Namdalseid fikk ikke nok informasjon grunnet utfall av mobil- og fasttelefonnett. Overhalla var fornøyd med informasjon om ekstremværet, men savnet informasjon om strømbrudd. Lierne melder at det ikke kom fram i den informasjon de fikk at uværet ville gå lengre inn i landet. Fosnes etterspør lengre backup for basestasjoner mtp. mobiltelefoni. Under Ivar De tre som har gitt tilbakemelding på samarbeidet med Politiet under Ivar, sier at det var «Svært godt». Kommunene melder i hovedsak at samarbeidet med Fylkesmannen har vært «Godt» eller «Svært godt». Når det gjelder NTE, så har fem kommuner meldt at samarbeidet var «Godt». Alternativene «Svært godt», «Middels godt» og «Mindre godt» har alle fått en hver. 9

En kommune etterspør at kommuner/beredskapskoordinator skal ha en direktelinje til NTE/Telenor/o.l. aktører, for å unngå å havne i den generelle forbrukerkøen. Kommunen møtte dette problemet ved strømutfall ved sykehjem under Ivar. Kommentar til kommunikasjon mellom Telenor, NTE og kommunene: Telenor ønsket at all info til og fra kommunene skulle gå via Fylkesmannen. Slik Fylkesmannen oppfattet det var det ikke rom for diskusjon om dette. Det var også i utgangspunktet et ønske fra NTE om at informasjon skulle gå via Fylkesmannen, men det viste seg etter hvert at dette ikke fungerte godt nok og at det heller ikke er hensiktsmessig. Det er Fylkesmannens vurdering at informasjon om hvor strømmen er borte i en kommune bør gå rett til kommunen, i tillegg til at Fylkesmannen får den. Det bør også være mulig for rådmenn/beredksapskoordinatorer å kunne ha direkte kontakt med NTE når kommunen er rammet av strømutfall. 2.7.Informasjon og kommunikasjon Under Hilde De fleste kommunene som har svart på spørsmål om forholdet til media under ekstremværet, rapporterer at det var «Godt» eller «Svært godt», mens Lierne svarer at det var «Middels». Lierne oppgir at det kunne vært en fordel med en egen radiosending fra Trønderradioen, slik det senere ble gjennomført mens Ivar raste. Det er mer variasjon i hvordan kommunene er fornøyd med egen informasjon til publikum. To kommuner sier at de er «svært godt fornøyd», sju sier at de er «godt fornøyd2, to er «middels fornøyd» og en «mindre fornøyd». De som var mindre fornøyd med hvordan de nådde ut med informasjonen til innbyggere hadde gjerne problemer med internett, og kunne ikke bruke egen hjemmeside eller Facebook-side som informasjonskanal mot publikum. 9 av 15 kommuner brukte hjemmesidene sine til å informere publikum. Namsos hadde 2483 besøkende, Levanger; 1000, Steinkjer; 850, Namdalseid; 100. 10

Under Ivar De seks kommunene som har svart på hvordan forholdet til media var under Ivar, har valgt alternativet «Godt», på en tilsvarende skala som den benyttet i tidligere avsnitt. 6 av 13 kommuner svarer at de er «Godt fornøyd» med hvordan de nådde ut med informasjon til publikum under ekstremværet. 2 av 13 melder at de er «Middels fornøyd». De som bare var «Middels fornøyde», melder at de kunne benyttet kommunens hjemmeside på en bedre måte. Fosnes var uten strøm, og fikk ikke tatt kontakt via hjemmeside/sosiale medier. Stjørdal møtte også utfordringer med tele- og strømutfall, når det kom til kontakt med publikum. 7 av 12 benyttet kommunens hjemmeside for å informere publikum under ekstremværet, hvor Steinkjer hadde 480 besøkende på nettsidene sine, mens Namdalseid hadde 200. Bruk av sosiale medier under begge ekstremværene Flertallet av kommunene har brukt Facebook-sidene i en eller annen utstrekning under ekstremværene, hvor flere har en egen side de administrer for kommunen. I Snåsa lå nettsidene nede under Hilde, men assisterende rådmann som er bosatt i en annen kommune, hadde anledning til å legge ut meldinger på kommunens Facebookside derifra. Under Ivar, melder for eksempel Levanger at alle kommunes kanaler blir benyttet i situasjoner som ekstremvær, for å gjøre publikum oppmerksom på nyhetene på hjemmesidene. Steinkjer brukte egne Facebooksider, og viste til NTE s sider der det ifølge dem var «god informasjon om strømsituasjonen». Stjørdal la ut egne pressemeldinger på Facebook, men overvåket også konstant Facebook for å fange opp eventuelle nye hendelser. Verdal melder at de brukte Facebook og Twitter til å informere om at det fantes oppdatert informasjon på hjemmesidene deres 2.8.Nødstrømsløsninger Under Hilde 6 av 14 kommuner sier at de ikke har oversikt over hvilke private firma som har aggregat. Resten svarer at de har oversikt, eller delvis oversikt over private aggregat. Snåsa kommune bemerket at denne oversikten må oppdateres etter ekstremværet. 11

10 av 16 kommuner opplyser at de ikke har oversikt over gårdsbruk som har aggregat. Fra Snåsa blir det kommentert at oversikten må oppdateres etter ekstremværet, og en par av de kommunene som har oversikt, sier at denne bare er delvis. 6 av 16 kommuner melder at det oppsto problemer med vannforsyning. Problemene kommunene hadde med vannforsyning skyldtes i flere tilfeller problemer med å få på plass fungerende aggregater. Vannforsyningen til jordbruk ble påvirket av strømutfall. I Snåsa har noen gårdsbruk behov for trykkforsterkning på grunn av høydeforskjeller i ledningsnettet, noe som kan løses ved hjelp av et eksternt aggregat. Utenom dette, nevnes ikke større konsekvenser av problemer med vannforsyning. Under Ivar Ingen av kommunene oppgir at de har oversikt over gårdsbruk eller private firma som har aggregat. Fire kommuner melder at de fikk problemer med kommunens vannforsyning under ekstremværet. I Levanger var noen pumpestasjoner ute av drift og i Steinkjer var vannforsyning til gårdsbruk rammet. Det var også behov for ekstra pumper noen områder i Inderøy, og områder på Skatval på Stjørdal var uten vann en kortere periode. Av miljøkonsekvenser rapporteres det bare fra Meråker at avløpsvann gikk i overløp i pumpestasjoner og renseanlegg under strømbruddet. Stjørdal nevner at et lengre strømutfall kunne ført til mer alvorlige konsekvenser ift vannforsyning. 2.9.Vegstengninger 9 av 15 kommuner melder at veier ble stengt som konsekvens av ekstremværet under Hilde. Disse stengningene blir i hovedsak beskrevet som kortvarige, og håndterbare, siden det var omkjøringsmuligheter. Samtidig påvirket dette framkommeligheten i kommunene under ekstremværet. 5 av 12 kommuner melder at veier var stengt i deres kommune under Ivar. Frosta melder for eksempel at det likevel var omkjøringsmuligheter. I Levanger ble ferga innstilt, mens det var redusert framkommelighet for hjemmetjenester i Meråker. Resten av kommunene melder at det kun var veldig korte veistengninger, som gikk raskt å håndtere. De kommunene som har deltatt i undersøkelsen rapporterer at de hadde kapasitet til å håndtere trefall etter Ivar. Stjørdal sier at de skal inngå avtale med entreprenører. 12

Trefall over veg medførte stor risiko for ulykker, og var ekstra farlig i kombinasjon med at mobildekning i så stor grad falt ut slik at det ville blitt vanskelig å kontaktet nødetater. Heldigvis medførte dette ikke alvorlige hendelser. Det var en trafikkulykke i Lierne, men denne skyldes ikke trefall. Området var på dette tidspunktet uten mobildekning, og dette medførte litt problemer ift håndtering av ulykken, men heldigvis ingen alvorlige konsekvenser. 2.10.Pleie- og omsorgsbehov Alle kommunene som har deltatt spørreundersøkelsene oppgir at de har oversikt over hvem som har trygghetsalarmer, og at denne er tilgjengelig ved strøm- og/eller teleutfall. Under begge ekstremværene så ble problematikken knyttet til pleie- og omsorg håndtert ved behov. Noen kommuner benyttet ekstra besøk/bemanning til mottakere av hjemmetjenester. Under Ivar så ble aggregatstrøm iverksatt i Meråker og Frosta. Stjørdal kommune oppgir at Skatval bosenter har eget aggregat, men at dette har for liten kapasitet. Fylkesmannen kjenner også til gjennom vår kontakt med kommunene under Hilde og Ivar at det var flere sykehjem som var uten strøm og som ikke hadde nødstrømsløsninger. Noen fikk hjelp av NTE med aggregat, mens for andre så løste det seg ved at strømmen kom tilbake. Det var også flere som hadde problemer med å få startet opp oljefyr selv om de hadde eller fikk tilgang til nødstrøm. Nødstrømsløsningene er også ofte slik at selv om et sykehjem har slik løsning, så er ikke alle rom og kontakter tilknyttet dette. Ledlys, hodelykter og propanovner viste seg å være svært nyttig å ha og vite hvor var både i kommunale bygg og andre steder når strømmen gikk. Hodelykter er mye nyttigere enn lommelykter fordi man da har begge hendene frigjort. Det ble derfor kjøpt inn hodelykter til de som jobbet på sykehjem i en av kommunene der strømmen var lenge borte. 13

2.11.Andre tema i spørreundersøkelsen Kommunene ble i spørreundersøkelsen spurt om prioritering av arbeidet med ROS-analyser etter ekstremværet. Svarene var som følger: Prioritering av framtidig arbeid med Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Kommune Hvordan vil kommunen prioritere arbeidet med ROS-analyser i forbindelse med kommunale planer etter ekstremværet? Flatanger Frosta Har akkurat avsluttet en overordnet ROS-analyse, der ekstremvær er en viktig faktor. Har tatt høyde for ekstremvær. Kanskje å vurdere sannsynlighet. Grong Er satt på handlingsplanen for 2014. Levanger Vi tar det på egen kartlegging like over jul. Namdalseid Økt prioritering, særlig når det gjelder kommunikasjonsutfall. Namsos Kommunen prioriterer ROS og planer for ekstremvær høyt. Overhalla Ny Risiko- og Sårbarhetsanalyse med tiltak ble politisk behandlet den 18.11. Røyrvik Snåsa Steinkjer Høyt. Allerede besluttet iverksatt (før Hilde). Overordnet ROS-analyse skal rulleres på nyåret. Hendelsene fra Hilde "er med oss". Stjørdal Verdal Verran Vikna Ekstremværet med etterarbeid kan ses på som en ROS-analyse. Vi prioriterer å lage gode og tilpassede planer, og tiltakskort/sjekklister. Vi er i sluttfasen med overordnet ROS. Fortsetter upåvirket. Prioriteres med tanke på strømbortfall. Ingen spesielle tiltak som følge av ekstremværet, men helhetlig ROS analyse skal utarbeides. Lierne Revidere vinteren 2014. På spørsmål om faktorer i kommunen som begrenset håndteringen av ekstremværet, kategorisert under økonomiske ressurser, personressurser, og kompetanse, så har bare to kommuner nevnt begrensende faktorer. En kommune nevner at økonomiske- og personressurser og kan bli en utfordring, og en annen kommune melder at økonomiske ressurser kan være en utfordring. En kommune bemerker at det var lover eller forskrifter som begrenset arbeidet med ekstremværet, i dette tilfellet spesifikke bestemmelser for alternative strømkilder på næringsbygg og strømnettet. 14

8 av 14 kommuner melder at de har hatt stor nytte av de øvelsene som Fylkesmannen har gjennomført i deres kommune. 5 av 14 sier at de har hatt noen grad av nytte, mens 1 kommune melder om liten grad av nytte. 3. Innspill fra Bondelaget med forslag til forbedring av samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag: Styrking av forsyningssikkerhet for strøm gjennom leveringssikkerhet i strømnettet, samt styrking av beredskapssystemet i NTE for å håndtere større hyppighet av ekstremvær som følge av klimaendringer i åra framover. Samfunnsviktig kommunikasjon. Myndighetene må stille langt strengere krav til operativiteten i mobilnettet, også i situasjoner med langvarig strømbrudd, og det må stilles krav om varige nødstrømsfunksjoner på nettselskapenes basestasjoner. Kommunal infrastruktur, vannforsyning. Kommunene må tidlig etablere kriseledelse og sørge for å opprettholde vannforsyning selv om strømmen er borte ved å sørge for å ha nødstrømsløsninger på viktige pumpestasjoner. Fylkesberedskapsrådet burde vært innkalt tidligere. Sivilforsvaret må settes opp med mer omfattende nødstrømskapasitet, slik at de også kan være en ressurs for landbruket i kritiske situasjoner. 4. Læringspunkter: Kommunene og de andre involverte aktørene har i hovedsak håndtert hendelsene bra, men det finnes likevel en del læringspunkter som kan bidra til å forbedre håndteringen hvis de blir fulgt opp: Kommunene bør vurdere å lage en egen plan for langvarig strømbrudd, og gjerne gjøre en Table-top øvelse på dette for kriseledelsen. Fylkesmannen har sammen med NTE, politiet og sivilforsvaret, kjørt langvarig strømbrudd som øvelsesscenario for flere kommunale kriseldelser. Flere kommuner har allerede laget en slik plan Kommunehus, sykehjem og vannforsyning bør ha nødstrømsløsninger. Kommunene bør videre ha en plan for hvordan man skal samle kriseledelsen med lensmann og kommunelege når strøm og tele er borte. Dette bør fremgå av beredskapsplanen. Terskelen for å sette kriseledelse bør være noe lavere enn den er i dag. Her er det imidlertid viktig å understreke at det kan være hensiktsmessig i mange tilfeller å bare samle deler av kriseledelsen, og at det i normal arbeidstid hvis kommunehuset selv ikke er berørt, også kan være at den normale organisasjonen kan håndtere hendelsen. 15

Kommunene bør ha satelitt-telefon og se på hvilke andre alternative sambandsløsninger som kan være aktuelle. Det er viktig å avklare ulike aktørers ansvar: Kommunene, infrastruktureiere, politiet, sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, bedrifter, gårdsbruk og ikke minst enkeltindividets eget ansvar. Gårdsbruk og bedrifter som er avhengig av strøm bør ha nødstrømsløsninger. Mobilnett og annet telenett er svært sårbart ift. strømutfall. Dette medfører stor risiko fordi trygghetsalarmer faller ut og folk i nød får ikke ringt etter hjelp. Det er også en stor utfordring for de som skal rette feil både på strømnettet og telenettet når de mangler samband. Det er behov for bedre batterikapasitet på basestasjoner og nødstrømsopplegg til sentrale basestasjoner slik at disse kan drives og mobilsamband opprettholdes selv om strømmen er borte. Det er kontakt mellom NTE og Telenor ift dette for å se på hvordan man sammen kan få sikret sentrale basestasjoner. I tillegg bør det ses på om kravene til batterikapasitet og nødstrømsløsninger hos teleleverandører er tilstrekkelige. NTE bør i større grad vurdere bruk av jordkabel sett i lys av utsiktene til hyppigere ekstremvær i kommende år som følge av klimaendringer. Selektiv skogrydding bør også foretas. Informasjon om hvor strømmen er borte i en kommune bør gå rett til kommunen fra NTE, i tillegg til at Fylkesmannen får den. Det bør også være mulig for rådmenn/beredskapskoordinatorer å kunne ha direkte kontakt med NTE når kommunen er rammet av strømutfall. Det er ønskelig med bedre kartinformasjon som viser hvilke områder som til en hver tid er uten strøm og mobildekning under slike hendelser, og det er også ønskelig med kart som viser hvilke veger som er stengt. På øysamfunn som Leka er det viktig når fergetrafikken må innstilles at man har tilgang til ambulanse og legehjelp på øya. Ledlys, hodelykter og propanovner er det svært nyttig å ha og vite hvor er både i kommunale bygg og andre steder når strømmen går. Hodelykter er mye nyttigere enn lommelykter fordi man da har begge hendene frigjort. Radio er et ekstra viktig medium når det er strøm- og teleutfall. Mange har batteriradioer hjemme og de aller fleste har radio i bilen. Det er derfor viktig at radio benyttes til å få ut informasjon. Dette ble godt håndtert av NRK radio under Ivar, men det hadde vært ønskelig med egne sendinger også på søndagen etter Hilde, selv om det ikke normalt er sendinger fra NRK Trøndelag på søndager. Fylkesmannen og Politiet kunne også pålagt NRK å gå ut med meldinger, men det ble ikke gjort. Politiets håndtering under Ivar, der de i forkant av ekstremværet satte stab og innkalte Fylkesmannen sammen med andre rådgivere, fungerte svært godt og bør gjentas ved lignende hendelser. Varslene om ekstremvær som ble videresendt fra Fylkesmannen nådde ut til kommunene og andre relevante aktører. Kommuner som har automatisk videresending fra sine beredskapsepostkasser til mobiltelefoner som SMS, bør se på hvordan dette er satt opp slik at ikke tekst blir «ødelagt» i videresendingen. 16

Fylkesmannen bør vurdere å innkalle berørte kommuner til telefonmøte i forkant av ekstremvær for å sikre at alle er oppmerksomme nok på faren. 5. Implementering av læringspunkter Det er gjennomført et møte i Fylkesberedskapsrådet 17.januar der en del av læringspunktene over ble fremlagt. På møtet fikk også en kommune anledning til å fortelle om sine erfaringer med håndtering og konsekvenser av Hilde, og det ble gitt orienteringer fra NTE, Telenor og Politiet om hva de har lært av hendelsen. Fylkesmannen vil distribuere denne rapporten til kommunene og Fylkesberedskapsrådet, samt invitere media til en gjennomgang av innholdet. Fylkesmannen vil bruke midler fra DSB til å arrangere en kommunesamling der det vil bli lagt vekt på å formidle disse læringspunktene og der det også vil bli lagt vekt på at kommunene som ble berørt av både ekstremværene, lyngbrann, flodbølge og evakuering fra brann i sentrumsområde, får lagt frem sine erfaringer. Strøm- og teleutfall er et scenario som kan forårsakes av andre hendelser enn ekstrem vind. Store branner som vi så i Lærdal og Flatanger slo ut strøm og tele. Det samme gjorde flommen på Østlandet våren 2013, og skred tar ofte også med seg kritisk infrastruktur. Klimaendringene er med på å høyne risikoen for både sterkere vind, tørke og mer skred og flom. Dette er derfor et scenario det er viktig å være forberedt på. 17