Tillatelse til drift av pukkverk på Veset, \tefsn kommune

FYLKESMANNEN I NORDLAND Miljøvernavdelingen Korsbrckke og Lorck AS Distrikt Nord-Norge Postboks 243 8201 Fauske DhRES REI. V,~R REI (IlIS OPIk VI DATO B5451jn.doc Sak nr. 95/8187-19.04.96 Arkivnr. 432.162.4 Tillatelse til drift av pukkverk på Veset, \tefsn kommune Vi viser til brev av 04.12.95 der Korsbrekke og Lorck AS. avdeling Nord-Norge (KOLO) søker om utslippstillatelse for knusing i steinbrudd på Veset i Vefsn kommune. I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 (forurensningsloven), 11 gir herved Fylkesmannen i Nordland ved miljøvernavdelingen Korsbrekke og Lorck AS tillatelse til å drive pukkverk på Veset i Vefsn kommune. Vilkårene for tillatelsen er gitt i vedlegg, og hjemlet i 16. Tillatelsens omfang Tiliatelsen gjelder fra dags dato og til 31.12.96. eller sa lenge Vefsri kommunes midlertidige dispensasjon etter plan- og bygningsloven gjelder. Når gyldig reguleringsplan for området foreligger, og vilkårene i denne ikke er i strid med drift av pukkvcrk, vil denne tillatelsen kunne bli gjort permanent. Tillatelsen gjelder for en produksjon av inntil 100.000 tonn pr. år. Frister som gjelder Bedriften plikter å sørge for at det foretas støyirnmisjonsmalingcr ved de naboer som får den største støybelastningen, så snart produksjon er satt i gang. Resultatet av målingene skal være miljovernavdelingen i hende senest 2 måneder ener oppsrari. Søknaden KOLO har i mange år drevet uttak av stein pä lokaliteten. I I 993 flyttet bedriften knusingen ax steinen fra Øya i Mosjøen til uttakct på Veset. Knuseanleggei bestar a~ en mobil grovknuser Posladresse :8002 BODO - Telefon Seniralbord 7553 ~ 53 Teh~;~ 7553 ~G 80 ~ofiior Moloveien ~fl

type Locotrac 100S som flyttes etter røysa innover i bruddet, et finknusc\ erk av typen Svcdala 4000 med konknuser og en siktestasjon. Når plassen tillater det skal den mobile grovknuscren erstattes med en stasjonær. Denne kan innebygges slik at ytterligere støyreduskjon vil kunne oppnås. Vedlagt søknaden var en rapport fra Interconsult som har foretatt støymålinger og vurderinger av støyforholdene rundt pukkverket. Støymålingene ble gjennomført onsdag 10. mai 1995 i tidsrommet 1200-1600 og med anlegget i full drift. Hensikten med målingene var å få vurdert støybelastningene som pukkverket forårsaker ved de fem nærmeste boligeiendommene. Konklusjonen fra målingene var at pukkverket kunne være i drift i perioden 0600-1800 forutsatt at støyvold i bruddområdet forlenges. Det konkluderes også mcd at en betydelig reduksjon i stoynivået i det aktuelle området vil oppnås etter hvert som stein tas ut slik at bruddområdet kommer lenger inn i fjellet. Grovknuseren vil da bli skjult bak frontveggcn i bruddet, og en skjermvirkning på 8-10 db vil kunne oppnås. Redegjørelse for saken Saksbehandlingen Søknaden ble oversendt Vefsn kommune, Arbeidstilsynet 11.distrikt, Nordland Fyllceskommune og Miljøgruppe SkalandlSøfting v/ Jakob Romstad til uttalelse. Søknaden ble videre kunngjort i Helgeland Arbeiderblad og Norsk Lysingsblad, og i den forbindelse utlagt til offentlig gjennomsyn i Vefsn kommune, teknisk etat. Ved fristens utløp var det kommet inn uttalelser fra Arbeidstilsynet, Vefsn kommune, Bjørnar Elvenes og Miljøgruppe SkalandlSøfting. Uttalelsene Arbeidstilsynet har ingen merknader til søknaden. Miljøgruppe SkalandlSøfting, som er en sammenslutning av beboere i området rundt pukkverket, mener at det er nok med ett pukkverk i området, og anbefaler at KOLO og Statens Vegvesen, som driver nabopukkverket, samarbeider om uttak av masser og kun har ett felles pukkverk. Et slikt samarbeide vil etter miljøgruppens vurdering redusere mange av de miljøproblemene som eksisterer på SkalandlSøfting som følge av at det drives to adskilte pukkverk så vidt nært hverandre. Bjørnar Elvenes kan ikke se at KOLO har klai-gjort i sin søknad hvor store produksjonsmengder det søkes om. og at dette må avklares før det gis konsesjon. Vefsn kommune, teknisk sektor peker i sin uttalelse på forholdet til plan- og bygningsloven og behovet for snarest å avklare hvilke planer både KOLO og Statens Vegvesen har for masseuttak i området i årene fremover. Grunnen til dette er at det areal som i arealdelen til kommuneplanen er utlagt til massetak omfatter stort sett bare dagens uttaksområde. Masseuttak ut over det omi-åde som allerede er benyttet vil etter teknisk sektors ~ urdcring utlose krav om plancndring eller plan- og bygningslovens ~ 2~. Side 2

M il jøvernavdeli ngcns kommentarer til uttal esen e Vi har forelagt søker ønsket fra Miljøgruppe SkalandlSøfting om samdrift mellom KOLO og Statens vegvesen slik at det kun blir ett knuseverk i området. I en uttalelse fra KOLO datert 17.01.96 - fremgår det at det har vært vanskelig å få til en samarbeidsavtale med Vegvesenet som sikrer begge parter nødvendig regelmessig tilgang på de mengder og fraksjoner som er nødvendig til en hver tid. Miljøvernavdelingen kan ikke overprøve en slik vurdering, og må forholde seg til KOLOs søknad om å drive separat pukkverksdrift på Veset. Det er riktig som Bjørnar Elvenes påpeker i sin uttalelse, at det ikke fremgår av søknaden hvor store mengder det søkes om uttak for. Miljøvernavdelingen var i kontakt med søkeren om dette, og fikk opplyst at det siste drifisår var tatt ut omlag 70.000 tonn masser og at det maksimale - og som det søkes om - er 100.000 tonn pr. år. Dette fremgikk også av kunngjøringsteksten i den offentlige kunngjøringen. Vefsn kommunes uttalelse om at massene i det areal som i kommunedeiplanen er avsatt til råstoffutvinning allerede kan være uttatt, og at ny planbehandling både etter kommuneplan og planog bygningslov kan være nødvendig før videre drift. har medført at miljøvernavdelingen ikke vil ha behandlet søknaden etter forurensningsloven. Vi har hatt muntlig kontakt med kommunen og søker om dette forholdet, og tilkjennegitt at tillatelse etter forurensningsloven ikke vil bli gitt før kommunen har gitt samtykke i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. I brev av 15.04.96 fra Vefsn kommune konstateres det at dagens masseuttak drives i strid med gjeldende kommuneplan. I påvente av at endelig reguleringsplan for området er avgjort, gis det midlertidig dispensasjon med hjemme] i plan- og bygningsloven for uttak av masser frem til 31.12.96. Miljøvernavdelingen har derfor også gjort denne tillatelsen midlertidig frem til 31.12.96. Hvis kommunens vedtak om dispensasjon blir påkiagd og orngjort, vil denne tillatelsen falle bort samtidig med at kommunens vedtak om dispensasjon oppheves. Nå.r gyldig reguleringsplan for området foreligger, og vilkårene i denne ikke er i strid med drift av pukkverk, vil denne tillatelsen bli gjort permanent. Konklusjon 0 Forurensningsmyndigheten finner å kunne gi KOLO tillatelse på visse vilkår til å drive pukkverk på Veset, Vefsn kommune. Med den driftsplanen bedriften har fremlagt, og med de vilkår som er satt i denne tillatelsen, anser vi at driften av pukkverket ikke vil medføre forurensninger som gir vesentlige ulemper for naturmiljøet eller for omkringliggende boliger i området. De komponenter som anses å ha de største miljomessige konsekvenser, er regulert i tillatclsen. Det ei imidlertid viktig å være oppmerksom på at bedriftens forurensningcr isolert sett er uønsket, og at bedriften plikter å holde utslippenc på et slikt niva at unødvendig forurensning unngås,jf. forurensningslovens 7. Det er også bedriftens ansvar å sørge for at utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelsen. blir holdt på et nivå som ikke fører til skade eller ulempe for omgivelsene. Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt på om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensningen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for bedriften.

Klageadgang ol. Denne tillatelsen, eller vilkårene i denne, kan i henhold til fornrensningslovens 85 påklages til SF1 innen 3 uker fra meddelelsen. Begrunnet klage skal sendes via Fylkesmannen i Nordland 8002 Bodø. Det vises ellers til forvaltningslovens 27, 3. ledd, jfr. ~ 29, 32, 36 og 42. Endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlige. Dersom bedriften i særlige tilfelle og p.g.a. tidsnød har fått muntlig tillatelse til midlertidig å overtre fastsatte vilkår, skal denne være bekreftet skriftlig av miljøvernavdelingen så snart som mulig. Det er imidlertid bedriftens ansvar å dokumentere slik hjemmel for å overtre tillatelsens vilkår. Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes miljøvernavdelingen senest i måned etter eierskiftet. Det gjøres oppmerksom på at eierskifte kan utløse endringer i tillatelsen i samsvar med forurensningslovens 18. Tillatelse til utslipp fritar ikke bedriften fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Miljøvernavdelingen gjør oppmerksom på at selv om visse forurensningsskader i enkelte tilfeller må påregnes som følge av de utslipp tillatelsen gir anledning til, er ikke bedriften dermed fritatt for plikt til å betale erstatning eller vederlag etter granneloven, jf. forurensningsloven 56. For ordens skyld gjør vi også oppmerksom på at unnlatelse av å overholde utslippsvilkårene er straffbart etter forurensningsloven og straffeloven. lef Hàkon M. Dahl seksjonsleder Saksbehandler: Overingeniør Inge Pedersen Kopi : Vcfsn kommune $650 Mosjøen Miljøgruppe Skaland Søfting v Bjornar Elvencs Skaland 8662 Halsøy Sidc4

Med hjemmel i forurensningslovens 16 settes følgende vilkar for tillatelse til drift av pukkverk på Veset, Vefsn kommune 0. Bruddgrenser, produksjon og driftstid 0.1 Begrensning av bruddet Bedriften plikter å overholde dc grenser for bruddet som màtte bli fastsatt a~ fylkesmannen, eller ved avtale mellom bedrift, grunneier og naboer. kommunen eller 0.2 Produksjonsmengde Tillatt produksjonsmengde er 100.000 tonn pr år. 0.3 Driftstid Produksjon, boring og sprenging skal kun skje i tidsrommet kl. 0600 - kl. 1600 i dagene mandag til og med fiedag. Transport av produkter fra pukkverket tillates uten begrensinger i ovennevnte tidspunkt. I tillegg tillates transport til kl. 2200 mandag til og med fredag og lørdag til kl. 1400, i forbindelse med lasting av skip. Ved veibrudd eller lignende helt ekstraordinære forhold tillates transport av produkter fra pukkverket utenom ovennevnte driftstid. Q Miljøvernavdelingen kan pålegge ytterligere begrensninger i driftstiden dersom det skulle bli nødvendig for å overholde støybegrensningene,jf. vilkår 3.1. Reparasjoner og snøbrøyting m.v. kan likevel utføres utenom ovennevnte arbeidstid, dersom det er til vesentlig ulempe for verket å vente med det til normal arbeidstid. Strøsingel for strøing av offentlige veier om vinteren kan hentes døgnet rundt 7 dager i uken. Det skal føres nøyaktig journal over virksomheten utenom ovennevnte driftstid, jf. vilkår 5.3. Journalen skal oppbevares i 5 år og på forlangende forevi ses representanter for forurensningsmyndighetcn eller de etater og institusjoner disse bemyndiger. 1. Utslipp til vann 1.1 Sanitæravlopsvann Bedriftens personalrom er ikke utstyrt mcd vann- og avløpssystem. Dersom det blir aktuelt med utslipp av sanitæravløpsvann, skal det renses i samsvar med dc krav som kommunen setter. Side 5

1.2 Oljeholdig avløpsvann Verkstedsoperasjonene utføres ved bedriftens lokalitetcr i Mosjøen. Kun nødvendig smøring foregår på pukkverksområdet. Eventuelt oljeholdig avløpsvann skal behandles i henhold til forskiifter om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidlcr av 01.10.83. 1.3 Partikulært materiale Hvis overfiatevann fra puklcverksområdct som tilføres vassdraget inneholder mye partikulært materiale, skal det i nødvendig grad renses i scdimenteringsbasseng. Bedriften plikter å foreta en løpende vurdering ax dette forholdet. 2. Utslipp til luft 2.1 Stovdempende tiltak Knusere, sikter, matere, transportører, omlastings- og utlastingspunkter og andre deler av det maskinelle utstyr skal være slik konstruert at utslippet av støv til omgivelsene blir lite. Transportbånd som fører støvende materialer, skal være skjermet mot vind. Fritt fall av støvende materiale må begrenses mest mulig. Boreriggen skal ha støvavsug med rensing. eller det skal påsprøytes vann for å dempe støv fra boringen. Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. Knuseverksområdet skal i tørre perioder i nødvendig utstrekning fuktes med vann eller strøs med kalsiumkiorid eller lignende middel for å unngå støvflukt. Dersom de ovennevnte støvdempende tiltak ikke er tilstrekkelige, tar miljøvernavdelingen forbehold for å stille ett eller flere av følgende krav: i. Alt støv fra knusere og siktere skal avsuges. og luften skal før den slippes ut gjennom en skorstein mcd minst 10 meter h~ de over bakken, renscs slik at støvinnholdet i luften blir maksimalt 100 mg pr. norn~alkubikkmeter. ii. iii. For å redusere støvutslipp fra knusing, sikting og fra transportører skal det benyttes et automatisk vannpåsproytingsanlegg. Vannet skal være tilsatt et overfiateaktivt stoff for å bedre fuktingen av steinen. Vannpåsprøytingsanlegget skal være slik at det kan benyttes ned til -10 C. Nærmere angine kra\ til apne lagre av ra~ arer og produkter m.h.t plassering. utstrekning, maksimal hovdc av lagre. bruk av vindskjcrmer og påsproyting av vann for å redusere støvfluki.

2.2 Videre undersøkelser og utredninger Om det skulle vise seg nødvendig, kan mil jøvernavdelingen kreve at bedriften foretar eller bekoster undersøkelser eller utredninger av ytterligere muligheter for å dempe støvutslippenc fra virksomheten. 2.3 Regularitet av rensetiltak Dersom vannpåsprøytingsanlegg, støvrenseanlegg eller andre rensetiltak har vært helt eller delvis ute av drift i mer enn 8 timer med øket stovutslipp til følge, skal miljøvernavdelingen orienteres om driftsavbruddet og årsaken. Vi kan pålegge driftsstans eller andre tiltak under slike forhold hvis det anses nødvendig. Miljøvemavdelingen kan påby egnede tiltak for a bedre dnftsregularitet og renseeffekt. 3. Støy 3.1 Immisjonsgrenser Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelse av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dba, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt: Hverdager Kl. 0600-1800 5OdBA Hverdager Kl. 1800-2200 45 dba Høyeste maksirnale lydnivå målt i dba-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dba. Grenseverdiene gjelder støy forårsaket av virksomhet på selve verksområdet. For støy forårsaket av transporter inn og ut fra verket gjelder bestemmelse om vcitrafikkstøy. 0 For å overholde de ovennevnte immisjonsmålinger må norn~alt knusere og sikter innebygges og/eller skjermes. Innebyggingskonstmksjoner bor støyisoleres dersom de ikke er utført i materialer som i seg selv demper støy tilstrekkelig, som betong, betongstein eller teglstein m.v. Dersom bedriften mener at grensene kan overholdes uten innebygging, skal innebygging likevel planlegges slik at den kan skje dersom bedriften ikke klarer å oxcrholdc grensene. 3.2 Emisjon fra maskiner o.a. utstyr Alle hjullastere. gravemaskiner, dozere og beltelastere skal tilfredsstille forskrifter om støy fra dozere, gravemaskiner og lastere av 13.10.1982 Alle komprcssorer skal tilfredsstille forskrifter om støy fra transportable kornprcssorer a~ 15.01.80. Boremaskiner/rigger som benyttes, skal være av stovsvak type.

Mi ijøvernavdelingen kan også kreve at lydn ivå et fra eksisterende boremaski ner/rigger redusercs,jf. vilkår 6.6. 3.3 Varsling av sprengning - Hvis helt ekstraordinære forhold gjør det nødvendig a sprenge utenom det normalt tillatte tidsrom for sprengning, skal alle naboer innenfor en avstand på 400 m varsles ved personlig besøk, eller pr. telefon, og sprengningen skal journalføres,jf. vilkår 0.3 og 5.3. Bedriften skal sende miljøvernavdelingen en redegjørelse for de ekstraordinære forhold som gjorde denne sprengningen nødvendig. 3.4 Videre undersøkelser og utredninger Om det skulle vise seg nødvendig, kan miljøvernavdelingen kreve at bedriften foretar eller bekoster undersøkelser eller utredninger av ytterligere muligheter for å dempe støy fra pukkverket. 4. Avfall 4.1 Produksjons- og forbruksavfall Produksjonsavfall (unntatt steinmasser) og forbruksavfall skal leveres til gjenvinning eller annen godkjent avfallsbehandling. Apen brenning av avfall på pukkverksområdet er ikke tillatt, ei heller deponering utenom godkjent avfallsdeponi. 4.2 Spesialavfall Spesialavfall som spillolje, avfallsbensin- og diesel, bilbatterier, brukt vaske- og avfettingsmidler ol. som er klassifisert som spesialavfall i forskrift om spesialavfall, skal samles opp og leveres virksomhet som har tillatelse til mottak, innsamling og/eller behandling/disponering av denne typen avfall. Spesialavfallet skal leveres minst en gang pr. år. Før spesialavfallet blir levert må bedriften sørge for at det er forsvarlig lagret og emballert. Lagres spesialavfall ute må dette skje på fast fundament, og med oppsamlingsmulighet i tilfelle søl eller lekkasjer. Det skal dessuten finnes et tilstrekkelig lager med absorpsjonsmidler (Zugol el ler Absol). 5. Målinger, rapportering, internkontroll 5.1 Malinger/rapportering 5.1.1 Utslipp til vann og luft Bedriften plikter å dekke omkostningene ved utslippsmålinger pa bedriften og immisjonsmålinger i omgivelsene om mil jøvcmavdelingcn finner det nod~ endig mcd slike målinger. Side ~

5.1.2 Støy Bedriften plikter å sørge for at det foretas støyimrnisjonsmalinger ved de naboer som får den største støybelastningen, så snart produksjon er oppstartet. Det skal foretas målinger ved -vanlig drift med knusing, sikting, opplasting, intern transport og utkjøring av produkter. Målingene, med forslag til tiltak dersom støynivået er høyere enn grensene angitt i pkt 3.1, skal være miljøvemavdelingen i hende senest 2 måneder etter oppstart. Støymålingsprogrammet skal gjennomføres i henhold til Veiledning for måling av støy fra industri - immisjonsmålemetode fra Statens forurensningstilsyn og skal utføres av uavhengig konsulent. Støymålingsrappoi-ten skal sendes direkte til miljøvernavdelingen fra konsulenten samtidig som den sendes oppdragsgiver. Omkostningene skal dekkes av bedriften. Bedriften plikter også å dekke omkostningene ved senere støyirnmisjonsmålinger om miljøvernavdelingen finner det nødvendig med slike målinger. 5.2 Internkoritroll Forskrift om internkontroll trådte i kraft 1. januar 1992. I henhold til denne forskriften, som bla er hjemlet i forurensningslovens 52 b, skal bedriften ha et internkontrollsystem som sikrer etterlevelse av lover og forskrifter, herunder også vilkårene som er gitt i denne tillatelse. I et slikt system inngår bl.a. driftsinstruks og driftsjournal. 5.3 Registrering av avvik og klager I driftsjournalen skal bl.a. følgende angis: 0 Tidsrom når renseinnretninger helt eller delvis har vært ute av drift. Tidsrom med produksjon, lastingog transport utenom de normale tillatte tidsrom for de respektive virksomheter,jf. vilkå~ 0.3. med angivelse av de helt spesielle forhold som gjør avviket nødvendig. Klager fra naboer m.v. over støy- og støvplager. 6. Generelle vilkår 6.1 Overholdelse av grenseverdier Fastsatte grenser for utslipp til vann og luft og for støv skal overhol des i tilfeldig valgte måleperiode når det ikke er satt nærmere krav til midlingstid. Fastsatte grenseverdier for utslipp skal overholdes under normale driftsforhold, også ~ ed eventuelle utslippstoppcr under deler av driftssyklusen, ved bruk av mindre gunstig råstoff og ved andre avvikelser innenfor rammen av vanlige driftsvariasjoner. Disse krav skal oppfylles også når den opprinnelige effekt av utslippsreduscrende utstyr er avtatt som følge av slitasje, eller det er skjedd annen påregnelig forringelse av utstyr som har betydning for urslippene.

6.2 Egen kontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, a sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. Hen ligger bla. en plikt til så langt som mulig å søke og hindre unormale driftsforhold som forårsaker forhøyede utslipp, og til å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers vil oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp. 6.3 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå, eventuelt å begrense, akutte utslipp. Dersom det skulle inntreffe situasjoner som medfører akutte utslipp, skal miljøvernavdelingen varsles så snart som mulig. 6.4 Inspeksjoner Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de etater og institusjoner disse bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 6.5 Forurensningsgebyr og straffeansvar Forurensningsmyndigheten kan fastsette nærmere bestemmelser om forurensningsgebyr for å sikre at villcårene i tillatelsen blir overholdt. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningslovens kap. 10. 6.6 Endring og omgjøring av tillatelse Miljøvernavdelingen kan oppheve eller endre vilkåren~ i tillatelsen eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom vilkårene i forurensningslovens 18 er til stede. 6.7 Utskiftning av utstyr Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningene på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi miljøvernavdclingen melding om dette. 6.8 Nedleggelse og driftsstans Dersom virksomheten nedlegges eller stanses, skal det gis melding til Miljøvemavdelingen så fremt virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen. Dersom virksomheten har vært nedlagt eller stanset i mer enn 2 år, skal det gis melding til miljøvemavdelingen om virksomheten ønskes startet på ny. Side 10