FYLKESMANNEN I NORDLAND

Transkript

1 FYLKESMANNEN I NORDLAND Saksbehandler og innvalgstelefon Sten Bruaas, sten.bruaas@fm-no.stat.no Vår dato Vår referanse Vår arkivkode / Deres dato Deres referanse Sigerfjord Sand AS Vesterålsgata SORTLAND UTSLIPPSTILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR MASSETAK I AUSTPOLLEN, SIGERFJORD I SORTLAND KOMMUNE Fylkesmannen i Nordland til søknad om utslippstillatelse datert 23. desember 1999 og innkomne uttalelser i forbindelse med offentlig kunngjøring og kommunal behandling. Vedtak I medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, 11 og 16 gir Fylkesmannen herved Sigerfjord Sand AS tillatelse til drift av massetak i Austpollen, Sigerfjord i Sortland kommune. Tillatelsen gjelder Produksjon av støypesand begrenset til: * m³/år Tillatelsen gjelder fra dags dato. Fylkesmannen viser også til forurensningsloven 18 Endring og omgjøring av tillatelse. Frister for tiltak TILTAK FRIST SE VILKÅR Redegjørelse over status for 1. mai støvreduserende tiltak Støymålinger 1. september Statens hus Miljøvernavdelingen Elektronisk postadresse Postadresse: 8002 Bodø Postadresse: som Statens hus postmottak@fm-no.stat.no Kontoradresse: Moloveien 10 Kontoradresse: som Statens hus Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 Grunnlaget for avgjørelsen Sigerfjord Sand AS har i oversendelse av 23. desember 1999 søkt Fylkesmannen i Nordland om utslippstillatelse for massetak i Austpollen, Sigerfjord i Sortland kommune. Det vises også til innkomne uttalelser i forbindelse med offentlig kunngjøring og kommunal behandling. Massetaket i Austpollen har tidligere ikke hatt utslippstillatelse etter forurensningsloven. Av dokumentene i saken kan det se ut som om massetaket startet forsiktig opp på 60- tallet. Senere ble massetaket overtatt av andre eiere (brødrene Kåre og Erling Andreassen) og omfanget økte betydelig utover 70- og 80-tallet. Driften ble i 1994 overtatt av Sigerfjord Sand AS som ble etablert av Bulldozer Maskinlag AS i forbindelse driftsovertakelsen. Bedriften produserer støypog pussesand. Mesteparten av produksjonen er levert som tilslag til betongprodusenter i regionen. Årlig produksjon de siste årene har ligget omkring m³. Etter hvert er det stilt strengere krav til støypsanden, samtidig som innholdet av fintstoffer har økt. Dette innebærer at bedriften må etterbehandle sanden etter sikting for fortsatt å kunne levere til betongprodusentene. Bedriften planlegger å installere vaskeanlegg for sanden og søker i denne forbindelse om tillatelse til utslipp av inntil 60 m³/time prosessvann fra vaskeprosessen til Austpollen. Området er regulert til massetak i kommunestyrevedtak 28. mars 1996 (K-SAK 22/96). Det er utarbeidet reguleringsbestemmelser med krav om driftsplan. Driftsplanen skal omfatte arealbruk, uttak og avslutning. Søknaden om utslippstillatelse har vært behandlet kommunalt, kunngjort og lagt ut til offentlig innsyn i samsvar med forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven. Fylkesmannen har til dags dato mottatt følgende uttalelser: Ridderseth Grunneierlag ved Tore Jan Halvorsen uttaler at støv fra nåværende drift er en plage for mange av oppsitterne og at det er en fare for at støvplagene vil øke ytterligere ved utvidet drift, bl.a. fra tørket deponeringsmasse fra sedimenteringsbassengene. Det påpekes også at støyen fra nåværende drift er målt flere decibel over grensen for boliger, og at økt uttak vil medføre enda mer støy. Det stilles spørsmål ved om det er mulig å overholde driftstiden ved økt massetak, da det ved nåværende drift er flere tilfeller over 8 t/dag. Grunneierlaget spør også om hvor vannet til vasking skal tas fra, og påpeker at Botnelva ikke fører nok vann i tørketider. Det fremholdes også at det tidvis går laks og ørret opp i elva for å gyte. Dersom utslippstillatelse mot formodning blir gitt krever grunneierlaget 3 sedimenteringsbasseng bl.a for å sikre mot overflom og uhellsutslipp. Det må videre monteres utstyr for prøvetaking på utslippsledningen. Grunneierlaget påpeker også at det innerst i Austpollen er en ca. 150 m lang fjære mot marbakke på ca. 5 m og derfra svakt skrånende mot 22 m, og at Sigerfjorden er en terskelfjord med liten vannutskifting i indre del. Dette medfører at fintstoffer vil holde seg lenge flytende i vannmassene, medføre tilslamming og kunne påvirke fisk og bunnfauna på en uheldig måte. Aida Vatndal som nær og berørt nabo til virksomheten protesterer mot den sterkt forurensende aktiviteten. Hun etterspør konsekvensanalyser relatert til de forverringer som økt virksomhet vil ha for miljøet og hvordan bedriften skal skaffe tilgang på vann til den planlagte sandvaskingen. Hun stiller seg også svært undrende til at bedriften i søknaden fremholder at det ikke er fremmet klager på støy- og støvplager da bedriften er gjort meget godt kjent med de plager og verdiforringelse aktiviteten påfører miljø og beboere i Austpollen. Jens Eirik Pedersen har gitt tilsvarende innsigelse som Aina Vatndal. Fylkesmannen i Nordland Side 2 av 12

3 Tore Jan Halvorsen påpeker at støv og sand medfører store sjenanser og ulemper og sliter på biler og hus. Han er også bekymret for at senkning av grunnvannstanden kan medføre synkning og endringer i stabiliteten i grunnen der bygningene står. Han påpeker videre at støy fra anlegget er til sjenanse og påvirker søvnen til naboene, særlig når det er aktivitet utenfor normal arbeidstid. Halvorsen mener også at utslippsvannet vil forringe miljøet i fjorden. Inge Pedersen har gitt uttalelse på vegne av grunneierne på gnr. 5 bnr. 12. I uttalelsen er det gjort grundig rede for massetakets historie og utvikling. Det går frem at utviklingen har hatt stor negativ innflytelse på miljøet i Austpollen, og at naboene føler at massetaket er snikinnført i området. Klager fra naboene til kommunen over forholdene har i liten grad ført fram, og Pedersen fremholder at bestemmelser i bl.a. plan- og bygningslov og forurensningslov er brutt, både av drivere og myndigheter. Pedersen spør også om Fylkesmannen er kjent med verneverdige geologiske forekomster i området. Pedersen ønsker ikke videre drift av massetaket i Austpollen, og går mot at det gis utslippstillatelse, selv om området nå er så godt som ødelagt, er det uholdbare støy- og støvbelastninger for naboene. Massetaket har medført at eiendommen ikke benyttes som fritidseiendom p.g.a. støv- og støyplagene, og at hus og eiendom er klart forringet som salgsobjekt. Den verdien eiendommen fremdeles måtte ha forutsetter at den forurensende aktiviteten opphører og at området i den grad det lar seg gjøre bringes tilbake til et akseptabelt naturmessig nivå. Det fremgår videre at dersom det gis utslippstillatelse for fortsatt og økt drift i massetaket vil det bli framsatt økonomiske krav mot driver og/eller myndigheter. Fra Sortland kommune ved teknisk etat har Fylkesmannen mottatt følgende uttalelse: Saken er forelagt kommunens helsemyndigheter samt fiskarlaget. Verken helsemyndigheter eller fiskarlag har merknader til søknaden. Teknisk sjefs kommentarer: Drifta ligger innenfor et område som i Kommuneplanens arealdel er avsatt til massetak. Drifta ligger videre innafor reguleringsplanen for Austpollen massetak, datert med godkjent driftsplan. Vedrørende naboplager fra den drift som drives i Austpollen har kommunen fått en del klager fra berørte naboer. Dette går på støv og støyplager. Kopi av disse er oversendt Fylkesmannen som skulle være kjent med dem. Vedrørende søknad fra planlagt vaskeri har kommunen ingen merknader, men forutsetter at drifta og utslippet holdes innafor de grenser som er oppgitt i søknaden og at det føres driftsjournal. Uttalelsene har vært lagt frem for bedriften til kommentarer. Av bedriftens kommentarer går det frem at uttaket av sand i Austpollen skjer i henhold til godkjent reguleringsplan for området, samt godkjent driftsplan. I forbindelse med uttaket av sand vil bedriften til enhver tid søke å unngå ulemper for omgivelsene, heri miljøet. Fylkesmannen er i brev av fra Miljøverndepartementet delegert myndighet til å behandle massetak og pukkverk i Nordland etter forurensningslovens bestemmelser, herunder å vurdere hvorvidt tillatelse kan gis etter 11 i forurensningsloven og omgjøre eksisterende tillatelser etter 18. Statens forurensningstilsyn har instruksjonsmyndighet ovenfor Fylkesmannen og har utarbeidet Veiledning om begrensning av forurensning fra pukkverk, og et forslag til standard utslippstillatelse (SFT oktober-93). Forurensningsloven 11 gir anledning til å gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. De viktigste forurensningene fra massetaket er støv og støy. De estetiske ulemper og den reduserte naturmessige kvaliteten på området som massetakets virksomhet medfører, er ikke å forstå som forurensninger etter forurensningsloven 6, og vilkår knyttet til disse forholdene kan derfor ikke gis med hjemmel i forurensningsloven. Fylkesmannen i Nordland Side 3 av 12

4 De ulemper disse forholdene medfører må Fylkesmannen forutsette er veid opp mot tiltakshavers næringsinteresser og samfunnets behov for støypsand under behandlingen av reguleringsplanen for massetaket. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til massetak og reguleringsplanen for Austpollen massetak ble godkjent i kommunestyret 28. mars Det er også godkjent driftsplan for massetaket. Begrunnelse for at utslippstillatelse kan gis Fylkesmannen har i behandlingen av søknaden og utarbeidelsen av utslippstillatelsen for massetaket lagt vekt på tiltak for å redusere forurensningene knyttet til utslipp av støv, støyimmisjon og utslipp til vann. Det går frem av uttalelsene fra berørte naboer at støyplagene fra virksomheten i massetaket har vært betydelig. Av uttalelsen fra Ridderseth Grunneierlag kan det se ut som om det er utført støymålinger som viste at støyimmisjonen lå over gjeldende grenseverdier. Fylkesmannen legger til grunn at støyen fra virksomheten ikke skal overstige grenseverdiene i SFT`s retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v. fra Her går det bl.a. frem at støyimmisjonen ved boligområde ikke skal overstige 50 db(a) på dagtid (06 18). Det vises for øvrig til vilkår nr. 3 i utslippstillatelsen. For å dokumentere at støynivået er under gjeldende immisjonsgrenser skal det gjennomføres støymålinger/beregninger. Målingen skal gjennomføres i samsvar med Veiledning for måling av støy fra industri immisjonsmålemetode (SFT- TA 590). Frist for innsendelse av rapport for slike støymålinger er satt til 01. oktober Fylkesmannen har registrert at det bare er 150 m fra massetaket til nærmeste nabo. Selv om det ikke foregår knusing av stein i massetaket er avstanden såpass liten at virksomheten bør være forberedt på at resultatet fra målingene vil medføre krav om støydempende tiltak. Uttak av masse og produksjon av støyp- og pussesand medfører utslipp av støv. Støvkilder vil være bl.a. sikteverk, lager for ferdig tilslag, anleggs- og transportaktiviteter, område for deponi av fintstoff, samt åpne og ikke tilsådde arealer. Av uttalelsene går det frem at støvplagen tidvis er betydelig. For massetak er det ikke vanlig å sette grenseverdier knyttet til vilkår for utslipp av støv. Det har i liten grad vært vurdert som hensiktsmessig å etablere standarder for prøvetaking eller forvaltningspraksis med grenseverdier for samlede støvutslipp for denne type virksomhet, unntatt for særskilte prosesser eller arbeidsoperasjoner. For å redusere støvemisjonen mest mulig er det stilt krav til støvdempende tiltak. Disse kravene omfatter gunstig plassering av støvkilder i forhold til vindretninger for å hindre støvflukt. Det er også stilt krav om vanning av området og viktige støvkilder i tørre perioder. Fylkesmannen viser også til reguleringsbestemmelsene av 21. mars 1995, revidert 31. januar 1996, hvor det i 2.06 pkt. 5 står at etter hvert som massetaket går frem skal bakenforliggende areal ferdigstilles til endelig utforming og revegeteres. Fremdriften skal fremgå av driftsplanen. Ferdigstillelse og revegetering er en forutsetning for fortsatt drift av masseuttaket. Fylkesmannen antar at tett oppfølging av pkt. 5 vil bidra til redusert støvflukt fra massetaket, og ber i denne forbindelse om at bedriften oversender status med tidfestet plan for revegetering av slike bakenforliggende områder. Bedriften er også bedt om å oversende redegjørelse på status for støvreduserende tiltak innen Bedriften har søkt om utslipp av prosessvann fra sandvaskingen til Austpollen. Slikt vaskevann vil inneholde fintstoffer som kan medføre blakking og tilslamming av resipienten. Vaskevannet planlegges renset gjennom sedimenteringsbasseng før utslipp til Austpollen. Fylkesmannen i Nordland Side 4 av 12

5 I uttalelsene er det kommet frem en rekke innvendinger mot det planlagte utslippet til Austpollen. Det vises bl.a. til uheldige virkninger på fiskeressursene i fjorden og tilknyttede vassdrag. Det er også stilt spørsmål med uttak av vaskevann og innvirkningen dette kan ha på grunnvannsstanden i området. For å unngå eventuelle uheldige belastninger på resipienten er det satt krav om full resirkulering av vaskevannet. Slik resirkulering vil medføre minimale utslipp av fintstoffer til resipienten, og en vil unngå mange av de eventuelle miljømessige belastninger som er påpekt i uttalelsene. Ved uttak av sedimentert slam fra bassengene skal slammet plasseres slik at avrenning ikke vil skje direkte til sjøen, men infiltreres i grunnen. I uttalelsen fra Inge Pedersen stilles det spørsmål om Fylkesmannen er kjent med verneverdige geologiske forekomster i området. Universitet i Tromsø har gitt ut rapporten Verneverdige kvartærgeologiske områder i Nordland (Arne Fjalstad og Jakob J. Møller) Naturvitenskap nr. 57, 1987, som omtaler Østpollen i Sigerfjord. Her går det frem at nordenden av deltaet er ødelagt av et større massetak, mens sørenden foreløpig er urørt. Det er bare den sørlige uberørte delen av deltaet som fortsatt er verneverdig. Vernevurdringen er prioriteringsgruppe II. Dette innebærer at formtype og område har høy faglig verdi og er av stor betydning i fylket eller mer regional sammenheng, men at det i noen tilfeller kan finnes alternativer områder i nærheten. I beskrivelsen til kommuneplanen vises det til verneverdig isranddelta i Austpollen. Fylkesmannen legger til grunn at kommunen har vært kjent med områdets verneverdi, og vektlagt resterende verneverdier i sitt planarbeid. De komponenter som anses å ha de største miljømessige konsekvenser, er regulert i tillatelsen. Det er viktig å være oppmerksom på at bedriftens forurensninger isolert sett er uønsket, og at bedriften plikter å holde utslippene på et slikt nivå at unødvendig forurensning unngås, jf forurensningsloven 7. Det er imidlertid også bedriftens ansvar å sørge for at utslipp av komponenter som det ikke er satt spesifikke grenser for i denne tillatelsen, blir holdt på et nivå som ikke fører til skade eller ulempe for omgivelsene. Ved vurdering av hva som regnes som unødvendig, skal det legges vekt på om skader eller ulemper i naturen som følge av forurensningen kan reduseres med tilgjengelig teknologi innenfor rimelige kostnader for bedriften. Endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlige. Dersom bedriften i særlige tilfelle og på grunn av tidsnød har fått muntlig tillatelse til midlertidig å overtre fastsatte vilkår, skal denne være bekreftet skriftlig av Fylkesmannen så snart som mulig. Det er imidlertid bedriftens ansvar å dokumentere slik hjemmel for å overtre tillatelsens vilkår. Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest 1 måned etter eierskiftet. Det gjøres oppmerksom på at eierskifte kan utløse endringer i tillatelsen i samsvar med forurensningslovens 18. For ordens skyld gjør vi også oppmerksom på at unnlatelse av å overholde utslippsvilkårene er straffbart etter forurensningsloven og straffeloven. Klageadgang m v Tillatelse til utslipp fritar ikke for erstatningsansvar etter forurensningsskade, jf forurensningslovens 10 og kap 8. Tillatelse til utslipp fritar Dem ikke fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Fylkesmannen i Nordland Side 5 av 12

6 Avgjørelsen kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) i henhold til forvaltningslovens kap VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part. Eventuell klage skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Nordland, 8002 BODØ. Eventuell klage fører ikke til at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort, jf forvaltningslovens 42. Avgjørelsen av spørsmålet om iverksettelse kan ikke påklages. Partene har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningslovens 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Roar Høgsæt (e f) fylkesmiljøvernsjef Oddlaug E. Knutsen seksjonsleder Vedlegg: Utslippstillatelse med vilkår Kopi med vedlegg til: Sortland kommune, teknisk etat, forvaltningsavdelinga, postboks 117, 8401 Sortland Inge Pedersen, Nermoveien 4, 8200 Fauske Aida Vatndal, Sigerfjordveien, 8400 Sortland Jens Erik Pedersen, Sigerfjordveien 555, 8400 Sortland Tore Jan Halvorsen, Sigerfjordveien 557, 8400 Sortland Ridderseth Grunneierlag v/tore Jan Halvorsen, Sigerfjordveien 557, 8400 Sortland Statens forurensningstilsyn, pb 8100 Dep, 0032 OSLO Fylkesmannen i Nordland Side 6 av 12

7 FYLKESMANNEN I NORDLAND Miljøvernavdelingen Utslippstillatelse for Sigerfjord Sand AS, Sortland kommune Tillatelsens vilkår Bedriften plikter heretter å drive sin virksomhet i samsvar med vilkårene på side 2 til 6. For enkelte vilkår er det fastsatt gjennomføringsfrister. Vilkårene er inndelt i følgende kapitler: 0. BRUDDGRENSER, DRIFTSTID 1. UTSLIPP TIL VANN 2. UTSLIPP TIL LUFT 3. STØY 4. AVFALL 5. INTERN OG EKSTERN KONTROLL AV VIRKSOMHETEN 6. GENERELLE VILKÅR Bedriftsdata: Bedriftens navn: Sigerfjord Sand AS Hovedbransje: 29012, utvinning av pukkstein og singel Beliggenhet: Austpollen i Sigerfjord, Sortland kommune UTM-koordinat (WGS84): 33WVP , kartblad Postadresse: Postboks 106 Poststed: 8401 Sortland Fylke: NORDLAND Dato: Roar Høgsæt fylkesmiljøvernsjef Oddlaug E. Knutsen seksjonsleder Fylkesmannen i Nordland Side 7 av 12

8 0. BRUDDGRENSER, DRIFTSTID 0.1 Begrensning av bruddet Det vises til reguleringsgrenser i reguleringsplan for Austpollen masseuttak. 0.2 Produksjonsmengde Tillatt produksjonsmengde er m³ støypsand pr år. 0.3 Driftstid Følgende driftstider gjelder: a) Masseuttak, sikting og øvrig produksjon, samt intern transport og transport ut med lastebil tillates dagene mandag-fredag i tidsrommet b) Strøsand for strøing av offentlige veier om vinteren kan hentes døgnet rundt 7 dager i uken. Reparasjoner, snøbrøyting med videre kan utføres utenom normal driftstid, dersom det er til vesentlig ulempe for verket å vente med det til normal driftstid. 1. UTSLIPP TIL VANN 1.1 Oljeholdig avløpsvann Eventuelt oljeholdig spillvann fra utvendig eller innvendig vaskeplass, verksted/servicehall og lignende skal behandles i samsvar med kapittel 2, 3, 5 og 6 (side 11-20), i retningslinjene til oljeutskillerforskriften, herunder: installering av sandfang og oljeutskiller, dimensjonert av fagfolk i samsvar med kapittel 3.1 og 3.2. at materialvalg og utforming av renseenhetene er i samsvar med kapittel tømming minst en gang pr år, jf kapittel 6.2. Tømming skal utføres av den mottaker som henter utskilt olje og slam, jf vilkår 4.2 i denne tillatelse. journalføring av drift, ettersyn og tømming/leveranser, jf kapittel 6.3, og vilkår 5.3 i denne tillatelse. Renset utslipp fra renseenhetene skal om mulig infiltreres i grunnen. 1.2 Sanitæravløpsvann Sanitæravløpsvann fra personalrom (dusj, toalett, vask og lignende) skal behandles i samsvar med kommunal tillatelse. 1.3 Partikulært materiale Prosessvann fra grusvaskingen skal renses i fortykker/sedimenteringsbasseng og resirkuleres slik at det ikke blir utslipp til vann. For å bedre sedimenteringen kan vannet om nødvendig tillsettes flokkulanter. Slam fra sedimentering skal ha høyest mulig tørrstoffinnhold og deponeres slik at avrenning ikke skjer til sjø eller vassdrag. 2. UTSLIPP TIL LUFT 2.1 Støvdempende tiltak Sikter, matere, transportører, omlastings- og utlastingspunkter og andre deler av det maskinelle utstyr skal være plassert og konstruert slik at utslippet av støv til omgivelsene blir minst mulig. Fylkesmannen i Nordland Side 8 av 12

9 Åpne lagre av råvarer og produkter skal plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan gi støvflukt. Transportbånd som fører støvende materialer, skal være skjermet mot vind. Fritt fall av støvende materiale må begrenses mest mulig. Massetakområdet skal i tørre perioder i nødvendig utatrekning fuktes med vann eller strøs med kalsiumklorid eller lignende middel for å unngå støvflukt. Støvflukt fra sikting, og fra transportører skal i nødvendig grad unngås v.h.a. vannpåsprøyting. Vannet skal om nødvendig være tilsatt et overflateaktivt stoff for å bedre fuktingen av grusen/sanden. Dersom de ovennevnte støvdempende tiltak ikke er tilstrekkelige, kan Fylkesmannen med hjemmel i forurensningsloven 18 vurdere å fastsette supplerende krav, jf vilkår Orientering til Fylkesmannen om stans i renseanlegg Dersom vannpåsprøytingsanlegg, støvrenseanlegg eller andre rensetiltak har vært helt eller delvis ute av drift i mer enn 8 timer med øket støvutslipp til følge, skal Fylkesmannen orienteres om driftsavbruddet og årsaken. Driftsavbruddet skal også registreres i journalen, jf vilkår STØY 3.1 Immisjonsgrenser Bedriftens bidrag til støy i omgivelsene skal ikke medføre overskridelse av følgende grenser for ekvivalent kontinuerlig støynivå i dba, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt: - Hverdager Klokken dba - Hverdager Klokken dba - Nattetid/helg Klokken dba Høyeste maksimale lydnivå målt i dba-fast skal ikke overstige grenseverdien for ekvivalentnivået med mer enn 10 dba. Grenseverdiene gjelder støy forårsaket av virksomhet på selve verksområdet. For støy forårsaket av transporter til og fra massetaket gjelder bestemmelse om veitrafikkstøy. For å overholde de ovennevnte immisjonsmålinger må normalt sikter innebygges og/eller skjermes. Innebyggingskonstruksjoner bør støyisoleres dersom de ikke er utført i materialer som i seg selv demper støy tilstrekkelig, som betong, betongstein eller teglstein. 3.2 Emisjon fra maskiner og annet utstyr Alle hjullastere, gravemaskiner, dozere og beltelastere skal tilfredsstille "forskrifter om støy fra dozere, gravemaskiner og lastere". Alle kompressorer skal tilfredsstille "forskrifter om støy fra transportable kompressorer". Fylkesmannen i Nordland Side 9 av 12

10 4. AVFALL 4.1 Forbruksavfall Plast, papir, isopor, husholdningsavfall med videre skal leveres til kommunal/interkommunal renovasjon, eller til gjenvinning. Dersom bedriften frembringer mer enn 250 kg kassert brunt papir (bølgepapp, massiv-papp, kartong) pr år skal det sorteres og oppbevares slik at det forblir egnet til gjenvinning og leveres til ombruk/materialgjenvinning, jfr 4 i forskriften om brunt papir. 4.2 Produksjonsavfall Produksjonsavfall (unntatt steinmasser) skal leveres til gjenvinning eller annen godkjent avfallsbehandling. Åpen brenning av avfall på masseuttaksområdet er ikke tillatt, ei heller deponering utenom godkjent avfallsdeponi. 4.3 Spesialavfall Spesialavfall som spillolje, avfallsbensin- og diesel, bilbatterier, malingrester, løsemidler, avfettingsmidler etc skal samles opp, oppbevares forsvarlig og i samsvar med spesialavfallsforskriften. Spesialavfall skal leveres minst en gang pr år til mottaker godkjent av SFT, jf 8 i forskriften. Tømming av renseenheter som oljeutskillere og lignende skal utføres av mottakeren. 5. INTERN OG EKSTERN KONTROLL AV VIRKSOMHETEN 5.1 Internkontroll "Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter" (Internkontrollforskriften) trådte i kraft Den erstatter den opprinnelige forskriften fra I henhold til denne forskriften, som blant annet er hjemlet i forurensningslovens 52 b, skal bedriften ha en internkontroll som sikrer etterlevelse av lover og forskrifter, herunder også vilkårene som er gitt i denne tillatelse. De mest aktuelle forskrifter er: 1. "Forskrifter om støy fra transportable kompressorer", fastsatt av Miljøverndepartementet (MD) "Forskrifter om støy fra dozere, gravemaskiner og lastere", fastsatt av MD (T- 537). 3. "Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg" (separatforskriften), fastsatt av MD (T-616). 4. "Forskrifter om utslipp av oljeholdig avløpsvann og om bruk og merking av vaske- og avfettingsmidler", (oljeutskillerforskriften) fastsatt av MD (T-573). 5. "Forskrift om miljøskadelige batterier", fastsatt av MD (T-1086). 6. "Forskrift om spesialavfall" (spesialavfallsforskriften), fastsatt av MD / (T-1148). 7. "Forskrift om deponering, innsamling og gjenvinning av kasserte dekk", fastsatt av MD , med korreksjon av (T-1024). 8. "Forskrift om sortering, oppbevaring og levering til gjenvinning av brunt papir", fastsatt av MD (T-1029). 9. "Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning", fastsatt av MD den (T-914). Disse kan fås ved henvendelse til SFT, pb 8100 Dep, 0032 OSLO, tlf , som også har et samlehefte over forskrifter etter forurensnings- og produktkontrolloven (TA-1282). Fylkesmannen i Nordland Side 10 av 12

11 Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. Heri ligger blant annet en plikt til så langt som mulig å søke og hindre unormale driftsforhold som forårsaker forhøyede utslipp, og til å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers vil oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp. 5.2 Redegjørelser, undersøkelser, støy-/støvmålinger Bedriften skal gjennomføre støymålinger ved de naboer som får den største støybelastningen. Det skal foretas målinger ved følgende driftsforhold: a) Ved vanlig drift med masseuttak, sikting, opplasting, intern transport og utkjøring av produkter. Støymålingene skal utføres av uavhengig konsulent og inneholde forslag til eventuelle tiltak. Rapporten skal sendes direkte til Fylkesmannen innen 1. september Støymålingene skal utføres i samsvar med Veiledning for måling av støy fra industri immisjonsmålemetode (TA 590) fra Statens forurensningstilsyn. I medhold av forurensningslovens 51 kan fylkesmannen pålegge anleggets eier å la utføre og bekoste forurensningsundersøkelse eller andre lignende tiltak ved anlegget, herunder om ytterligere muligheter for å dempe støy eller støv fra virksomheten. Bedriften skal oversende en redegjørelse av status med tidfestet plan for revegetering av bakenforliggende områder, som det fremgår av reguleringsplanbestemmelsene 2.06 pkt. 5. Redegjørelsen skal også omfatte status for støvreduserende tiltak. Frist for oversendelse er Journalføring av avvik og klager. Inspeksjon av virksomheten I driftsjournalen skal blant annet følgende registreres: a) Tidsrom med produksjon, lasting og/eller transport utenom de normale tillatte tidsrom for de respektive virksomheter, jf vilkår 0.3, med angivelse av de helt ekstraordinære forhold som gjorde avviket nødvendig. b) Drift, ettersyn og tømming av renseenheter som sandfang, oljeutskillere, oppsamlingstank m v. c) Tidsrom når renseinnretninger helt eller delvis har vært ute av drift. d) Klager fra naboer og andre over støy- eller støyplager. Journalen skal oppbevares i 5 år og på forlangende forevises representanter for forurensningsmyndigheten eller den de bemyndiger. Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndighetene og de etater og institusjoner disse bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 6. GENERELLE VILKÅR 6.1 Overholdelse av grenseverdier Fastsatte grenser for utslipp til vann og luft og for støy skal overholdes i tilfeldig valgte måleperiode når det ikke er satt nærmere krav til midlingstid. Fastsatte grenseverdier for utslipp skal overholdes under normale driftsforhold, også ved eventuelle utslippstopper under deler av driftssyklusen, ved bruk av mindre gunstig råstoff og ved andre avvikelser innenfor rammen av vanlige driftsvariasjoner. Disse krav skal oppfylles også når den opprinnelige effekt av utslippsreduserende utstyr er avtatt som følge av slitasje, eller det er skjedd annen påregnelig forringelse av utstyr som har betydning for utslippene. Fylkesmannen i Nordland Side 11 av 12

12 6.2 Akutte utslipp Bedriften plikter å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense akutte utslipp, jf forurensningslovens 40 og forskriften om akutt forurensning. Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal Fylkesmannen varsles så snart som mulig. 6.3 Forurensningsgebyr og straffeansvar I medhold av forurensningslovens 73 kan fylkesmannen fastsette forurensningsgebyr til staten for å sikre lovens bestemmelser og vilkårene i tillatelsen overholdes. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningslovens kap Endring og omgjøring av tillatelse I medhold av forurensningslovens 18 kan Fylkesmannen oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen eller fastsette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake. Eksempler er: Vedtak om nærmere angitte krav til åpne lagre av råvarer og produkter med henhold til plassering, utstrekning, maksimal høyde av lagre, bruk av vindskjermer og påsprøyting av vann for å redusere støvflukt. Alternativt krav om at alt støv fra knusere og siktere skal avsuges, og luften skal før den slippes ut gjennom en skorstein med minst 10 meter høyde over bakken, renses slik at støvinnholdet i luften blir maksimalt 100 mg pr normalkubikkmeter. Vedtak om at lydnivået fra eksisterende boremaskiner/rigger må reduseres. Vedtak om egnede tiltak for å bedre driftsregularitet og renseeffekt. 6.5 Utskiftning av utstyr Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningene på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi Fylkesmannen melding om dette. 6.6 Nedleggelse/driftsstans og eierskifte/navneendring Dersom massetaket blir nedlagt eller virksomheten stanses, for eksempel på grunn av konkurs, skal det i forkant gis melding til Fylkesmannen så fremt det kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, jf forurensningslovens 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte område. Den som ønsker å starte opp massetaket etter at det har vært nedlagt/stanset i mer enn 2 år, må gi melding om dette til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig, jf forurensningslovens 20. Dersom massetaket overdras til ny eier, skal melding sendes Fylkesmannen senest 1 måned etter eierskiftet. Det samme gjelder dersom bedriften skifter navn. Fylkesmannen i Nordland Side 12 av 12