Matematikk 1P-Y. Helse- og oppvekstfag

Like dokumenter
Matematikk 1P-Y. Helse- og oppvekstfag

Tall og algebra 1P, Prøve 1 løsning

Matematikk 1P-Y. Teknikk og industriell produksjon

ERNÆRING OG HELSE UNDERVISNINGSOPPLEGG NATURFAG VG1

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Matematikk 1P-Y. Bygg- og anleggsteknikk

Kosthold ved overvekt

Næringsstoffer i mat

1. Gå inn på og finn næringsverdier for hver råvare. 2. Multipliser næringsverdiene med mengde av hver av ingrediensene:

Matematikk 1P-Y. Bygg- og anleggsteknikk

Kosthold og ernæring

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Tall og algebra 1P, Prøve 2 løsning

1P-Y eksamen høsten 2018

Tall og algebra 1P, Prøve 2

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger

Nåtidens jeg og fremtidens mat

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MAT1001 Matematikk 1P-Y. Programområde: Restaurant- og matfag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen høsten Fag: MAT1001, Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 14. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Huntington Det lille ekstra

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Utvalgte resultater fra 2007

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæring og matrutiner ved Rubinstein-Taybis syndrom

Naturfag for yrkesfag

DEL 1. Uten hjelpemidler. Oppgave 1 (6 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (2 poeng) Løs likningene. c) 10 4 x 5. Skriv så enkelt som mulig

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Vekt og overvekt. Vekten øker. Overvekt. Menn: 9,1 kg økning i gj.snittsvekten (fra kg)

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MAT1001 Matematikk 1P-Y. Programområde: Alle. Nynorsk/Bokmål

Eksamen høsten Fag: MAT1001, Matematikk 1P-Y. Eksamensdato: 14. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Kostholdets betydning

Eksamen REA3015 Informasjonsteknologi 2. Nynorsk/Bokmål

Kosthold for idrettsutøvere

1P-Y eksamen våren 2016

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2015

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert

Eksamen hausten 2014

Mat før og etter trening

KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2013

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen MAT1001 Matematikk 1P-Y. Programområde: Helse- og oppvekstfag. Nynorsk/Bokmål

Lineær optimering. Innhold. Lineær optimering S1

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Løsninger. Innhold. Tall og algebra Vg1P

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

Tall og algebra Vg1P MATEMATIKK

OPPSKRIFTSHEFTE. Vital ernæring AS, Side 1 av 8

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl

Trening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009

Løsninger. Innhold. Tall og algebra Vg1P

kursdeltakere Svar på de mest vanlige spørsmålene kursdeltakerne stiller.

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Fysisk aktivitet og kosthold

Vital ernæring AS, Side 1 av 8 FOR FRYS

1P-Y eksamen våren 2016 løsningsforslag

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

DEL 1 Uten hjelpemidler

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Vital ernæring AS, Side 1 av 8 FOR FRYS

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO

5-åringer. Barn og vekt

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Landsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Sandefjord svømmeklubb

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

IDRETT, KOSTHOLD OG VÆSKETILFØRSEL

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fokus p å overvekt og fedme:

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Transkript:

Matematikk 1P-Y «Å kunne rekne i helse- og oppvekstfag inneber å bruke enkle framstillingar av statistikk og diagram i helsefremjande arbeid. Å kunne rekne er sentralt i arbeidet med problemstillingar omkring helse, ernæring og kosthald» (Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag, Utdanningsdirektoratet) Yrkesrettede oppgaver 1

Innholdsfortegnelse Blandingsforhold i cellegift... 3 Proporsjonalitet i ernæring... 4 Formel for energimengde i næringsmidler... 5 Kosthold og prosentregning... 7 Statistikk og prosentregning... 9 2

Blandingsforhold i cellegift Du skal blande cellegift til behandling av en pasient. Før cellegiften kan gis, må den blandes med en steril saltvannsløsning i forholdet 1 : 5. Oppgaver a) Hvor mange milliliter vann må du tilsette når du bruker 200 ml cellegift? Hvor mye ferdigblandet cellegift får du da? b) Hvor mange milliliter vann må du tilsette når du bruker 250 ml cellegift? Hvor mye ferdigblandet cellegift får du da? c) Hvor mye cellegift trenger du til 500 ml vann? Hvor mye ferdigblandet cellegift får du da? d) Hvor mye cellegift trenger du til 350 ml vann? Hvor mye ferdigblandet cellegift får du da? e) Hvor mye cellegift og vann trenger du for å lage 1,2 liter ferdigblandet cellegift? f) Hvor mye cellegift og vann trenger du for å lage 1,5 liter ferdigblandet cellegift? g) Du har 600 ml ferdigblandet cellegift i forholdet 1 : 5. Hvor mye mer vann må du tilsette for at blandingen skal få forholdet 1 : 8? 3

Proporsjonalitet i ernæring Tabellen under viser sammenhengen mellom energimengde i kilojoule (kj) og i kilokalorier (kcal) for noen utvalgte verdier: Energimengde i kcal 20 50 80 100 140 Energimengde i kj 83,68 209,20 334,72 418,40 585,76 a) Vis at energimengde i kcal og energimengde i kj er proporsjonale størrelser. b) Hva blir proporsjonalitetskonstanten? c) Tegn sammenhengen mellom energimengde i kcal og energimengde i kj grafisk. La kcal være på x-aksen, og kj være på y-aksen. La x-aksen gå fra 0 til 250. d) Lag en formel som viser sammenhengen mellom energimengde i kcal og energimengde i kj. e) Finn ut hvilken energimengde i kj en energimengde på 120 kcal svarer til, både grafisk og ved regning. f) Finn ut hvilken energimengde i kcal en energimengde på 1000 kj svarer til, både grafisk og ved regning. 4

Formel for energimengde i næringsmidler Energimengden (E) i næringsmidler er gitt av formelen: E 17P 17K 38F E er energimengden i kilojoule. P er proteinmengden i gram. K er karbohydratmengden i gram. F er fettmengden i gram. Oppgave 1 a) Et grovbrød inneholder 7,5 gram proteiner, 41,4 gram karbohydrater og 4,4 gram fett per 100 gram. Finn energimengden i dette brødet. b) Et fint brød (loff) inneholder 9,2 gram proteiner, 47,5 gram karbohydrater og 3,3 gram fett per 100 gram. Finn energimengden i dette brødet. c) Noen har strøket over energimengden på etiketten til et lavkarbobrød. Finn energimengden i dette lavkarbobrødet. d) I et annet brød er energimengden 1000 kj, proteinmengden 8,3 gram og fettmengden 2,8 gram. Hva er karbohydratmengden i dette brødet? Er dette et lavkarbobrød? e) Finn fettmengden i en baguette der energimengden er 1100 kj, proteinmengden er 9,9 gram og karbohydratmengden er 50,6 gram. 5

Ofte oppgis energimengde i kalorier (kcal) framfor kilojoule. Sammenhengen mellom energimengde i kcal og kj er gitt av formelen: Oppgave 2 Energimengde i kj Energimengde i kcal 4,184 a) Regn ut energimengden i kcal i alle brødene i oppgave 1. b) En voksen, lite aktiv kvinne trenger ca. 2150 kcal per døgn. Hvor mange kj svarer dette til? c) En voksen, lite aktiv mann trenger ca. 2600 kcal per døgn. Hvor mange kj svarer dette til? d) Regn ut kaloriinnholdet i 1 gram protein, 1 gram karbohydrat og 1 gram fett. e) Lag en formel som du kan bruke til å regne ut energimengde i kcal når du vet mengden proteiner, fett og karbohydrater i et næringsmiddel. f) Bruk formelen til å finne energimengden i en pizza der det er 11,4 gram proteiner, 20,9 gram karbohydrater og 9,0 gram fett per 100 gram. Sjekk om du får det samme svaret hvis du bruker formelen fra oppgavene 1 og så gjør om svaret til kcal. 6

Kosthold og prosentregning Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler at 55 60 prosent av energien i maten du spiser skal komme fra karbohydrater Maksimalt 30 prosent skal komme fra fett 10 15 prosent skal komme fra proteiner Oppgave 1 a) En voksen, lite aktiv kvinne trenger ca. 2150 kcal per døgn. Hvor mye energi bør da komme fra karbohydrater, fra proteiner og fra fett hvis hun skal følge anbefalingene over? b) En voksen, lite aktiv mann trenger ca. 2600 kcal per døgn. Hvor mye energi bør da komme fra karbohydrater, fra proteiner og fra fett hvis han skal følge anbefalingene over? Oppgave 2 En frossenpizza har en samlet energimengde på 214 kcal per 100 gram. Av dette er 46 kcal proteiner, 87 kcal karbohydrater og 81 kcal fett. I denne oppgaven tar vi utgangspunkt i en voksen, lite aktiv mann med et energibehov på 2600 kcal. a) Hvor stor prosentandel av dagens energibehov blir dekket av én pizza á 600 gram? b) Hvor stor prosentandel av det anbefalte daglige inntaket av karbohydrater har han fått i seg i én pizza á 600 gram? Hva med fett og proteiner? Ta utgangspunkt i 55 % karbohydrater og 15 % proteiner. Oppgave 3 En Cola inneholder 42 kcal per 100 gram. a) Hvor stor prosentandel av det daglige energibehovet på 2150 kcal til en voksen, lite aktiv kvinne utgjør 1 liter Cola? 1 liter Cola = 1000 gram. All energien i brusen kommer fra karbohydrater. b) Hvor stor prosentandel av det anbefalte daglige inntaket av karbohydrater utgjør 1 liter Cola? Ta utgangspunkt i 55 % karbohydrater. c) Hvor mange liter Cola må en kvinne drikke for å dekke sitt daglige energibehov på 2150 kcal? 7

Oppgave 4 Ole har bestemt seg for å få en sunnere livsstil, og vil passe på at han oppfyller anbefalingene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet når det gjelder fordelingen av de energigivende næringsstoffene i kosten (se innledningen). Før han begynner med dette registrerer han det han spiser og drikker en alminnelig ukedag: Næringsmiddel Karbohydrater (kcal) Proteiner (kcal) Fett (kcal) Ni grove brødskiver á 40 gram 549 152 111 100 gram leverpostei 7 39 228 45 gram kokt skinke 0 33 15 60 gram gul ost 7 66 147 Et eple 52 0 0 Stor dobbel hamburger med dressing og salat Sjokoladebar med kjeks 300 210 459 46 6 40 En halv liter brus 200 0 0 To glass lettmelk 77 54 55 To glass husholdningssaft 170 2 0 a) Hvordan er fordelingen av karbohydrater, fett og proteiner i forhold til anbefalingene? b) Ole er ikke særlig aktiv. Hvilke kostholdsendringer bør han gjøre for å få et kosthold som passer bedre med anbefalingene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, og med energibehovet han har (2600 kcal per døgn)? 8

Statistikk og prosentregning Folkehelseinstituttet publiserer mye helserelatert statistikk på nettsiden http://www.fhi.no/helsestatistikk. Tabeller og statistikk i disse to oppgavene er hentet fra denne nettsiden. Oppgave 1 Folkehelseinstituttet: Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30 74 år) per 1000 Tabellen over viser hvor mange personer per tusen i aldersgruppa 30 74 år som brukte legemidler til behandling av type 2-diabetes i 2005 og i 2012. a) Hvor stor prosentandel av aldersgruppa 30 74 år brukte legemidler til behandling av type 2- diabetes i 2005? Hvor stor prosentandel brukte slike legemidler i 2012? I 2005 var det ca. 2 490 000 mennesker i Norge i aldersgruppa 30 74 år. I 2012 var tilsvarende tall ca. 2 730 000. b) Hvor mange mennesker i denne aldersgruppa brukte legemidler til behandling av type 2- diabetes i 2005? Hvor mange mennesker brukte slike legemidler i 2012? I 2008 var det ca. 2 580 000 mennesker i Norge i aldersgruppa 30 74 år. 77 320 av disse brukte legemidler til behandling av type 2-diabetes. c) Hvor mange personer per tusen i aldersgruppa 30 74 år brukte legemidler til behandling av type 2-diabetes i 2008? 9

Oppgave 2 Folkehelseinstituttet: Røykevaner, barn og unge andel (prosent) Tabellen over viser andelen 15-åringer som røykte i ulike år. La oss først se på de som røyker daglig. a) Hvor stor har nedgangen vært for gutter på 15 år fra 1985-2009 i prosentpoeng? Hvor stor har nedgang vært i prosent? b) Hvor stor har nedgangen vært for jenter på 15 år fra 1985 2009 i prosentpoeng? Hvor stor har nedgang vært i prosent? Se så på tallene for de som røyker ukentlig, men ikke daglig. c) Regn ut de samme prosentene som i a) og b) for denne gruppen. Kommenter svaret. De største endringene skjer mellom 2001 og 2005. d) Regn ut den prosentvise nedgangen i dette tidsintervallet for hver av de fire gruppene. 10

Oppgave 3 Folkehelseinstituttet: Keisersnitt andel (prosent) Tabellen over viser andelen fødsler som skjedde ved keisersnitt for tre aldersgrupper: yngre enn 20 år, fra 20 34 år og 35 år og eldre. a) I 1970 var det 64 550 fødsler i Norge. Hvor mange av disse skjedde ved keisersnitt? b) I 2010 var det 61 440 fødsler i Norge. Hvor mange av disse skjedde ved keisersnitt? c) I hvilken av disse tre aldersgruppene har det vært størst prosentvis økning fra 1970 til 2010? d) Regn ut hvor stor andel av keisersnittene hver av de tre aldersgruppene stod for i 1970 og i 2010. Har det skjedd noen endringer i fordelingen av keisersnitt mellom disse tre aldersgruppene i løpet av de 40 årene fra 1970 til 2010? 11

Bildeliste Forsidebilde Leverandør: NTB Scanpix Tabeller i statistikk og prosentregning Opphavsmann: Nasjonalt folkehelseinstitutt 12