Investering og kostnader Pris Antall 2009 Antall nå Investeringsbehov Levetid (år) Årlig kostnad Fire elevmaskiner til hvert klasserom kr 1 000 120 78 kr 42 000 4 kr 30 000 To datarom á 30 elevermaskiner kr 1 000 60 60 kr 0 4 kr 15 000 To bibliotek med elevmaskiner kr 1 000 40 24 kr 16 000 4 kr 10 000 SUM ELEVMASKINER 220 162 kr 58 000 kr 55 000 En lærermaskin per arbeidsplass kr 2 700 70 50 kr 54 000 5 kr 37 800 SUM LÆRERMASKINER 70 50 kr 54 000 kr 37 800 Tykke klienter til ledelsen kr 10 000 6 6 kr 0 5 kr 12 000 Tykke klienter til spes.ped. kr 10 000 6 0 kr 60 000 5 kr 12 000 Tykke klienter til K&H (videoredigering) kr 10 000 5 2 kr 30 000 5 kr 10 000 Tykke klienter til musikk (lyd og noter) kr 10 000 5 0 kr 50 000 5 kr 10 000 Tykke klienter til bibliotek kr 10 000 2 2 kr 0 5 kr 4 000 SUM TYKKE KLIENTER 24 10 kr 140 000 kr 48 000 Bærbare maskiner til ledelsen kr 10 000 3 2 kr 10 000 3 kr 10 000 Bærbare maskiner til utlån kr 7 000 2 2 kr 0 3 kr 4 667 En bærbar maskin til hvert trinn kr 7 000 10 0 kr 70 000 3 kr 23 333 Spes.ped.-avdelingen kr 7 000 7 7 kr 0 3 kr 16 333 SUM BÆRBARE MASKINER 22 11 kr 80 000 kr 54 333 Prosjektører til datarom (ledning og lyd) kr 9 000 2 0 kr 18 000 4 kr 4 500 En AV-stasjon til hvert trinn+personal kr 9 000 11 1 kr 90 000 3 kr 33 000 En prosjektør til ledelsen kr 7 000 1 1 kr 0 4 kr 1 750 SUM PROSJEKTØRER 14 2 kr 108 000 kr 39 250 To digitale kamera per avdeling kr 3 000 6 4 kr 6 000 4 kr 4 500 15 billige digitale kamera til KoH kr 1 500 15 0 kr 22 500 3 kr 7 500 Ett digitalt videokamera per avdeling kr 4 000 3 2 kr 4 000 4 kr 3 000 SUM AV-UTSTYR En liten laserskriver på hvert trinn kr 1 500 10 1 kr 32 500 kr 13 500 5 kr 15 000 kr 3 000 En stor laserskriver på bib/datarom kr 10 000 4 4 kr 0 5 kr 8 000 En fargelaser på hvert arbeidsrom kr 3 000 4 2 kr 6 000 5 kr 2 400 En fargelaser m/skanning hos ledelsen kr 13 000 1 0 kr 13 000 5 kr 2 600 SUM SKRIVERE 19 7 kr 32 500 kr 16 000 HP ProCurve 2824 kr 15 000 3 2 kr 15 000 5 kr 9 000 HP ProCurve 2626 kr 6 000 5 4 kr 6 000 5 kr 6 000 HP ProCurve 6108 kr 5 000 1 1 kr 0 5 kr 1 000 Trådløse nettverkspunkt kr 1 000 7 2 kr 5 000 5 kr 1 400 Cnet 100mbit kr 250 30 20 kr 2 500 5 kr 1 500 Cnet 1Gbit kr 750 10 10 kr 0 5 kr 1 500 SUM NETTVERK Terminaltjenere kr 10 000 12 6 kr 28 500 kr 60 000 5 kr 20 400 kr 24 000 Side 1
Investering og kostnader Filtjener kr 12 000 1 1 kr 0 5 kr 2 400 Printertjener kr 8 000 1 1 kr 0 5 kr 1 600 Nettverkstjener kr 8 000 1 1 kr 0 5 kr 1 600 Virtuell tjener kr 10 000 1 1 kr 0 5 kr 2 000 SUM TJENERE kr 60 000 kr 31 600 WinXP Pro-lisenser kr 310 10 3 kr 2 170 2 kr 1 550 Microsoft Office 2003-lisenser kr 430 10 3 kr 3 010 2 kr 2 150 Antivirus kr 4 000 1 0 kr 4 000 1 kr 4 000 SUM LISENSER kr 9 180 kr 7 700 SUM INVESTERING SUM ÅRLIGE KOSTNADER kr 602 680 kr 325 083 Side 2
Investering og kostnader_2 Pris Antall 2009 Antall nå Investeringsbehov Levetid (år) Årlig kostnad Fire elevmaskiner til hvert klasserom kr 6 000 120 kr 720 000 3 kr 240 000 To datarom á 30 elevermaskiner kr 6 000 60 kr 360 000 3 kr 120 000 To bibliotek med elevmaskiner kr 6 000 40 kr 240 000 3 kr 80 000 SUM ELEVMASKINER 220 0 kr 1 320 000 kr 440 000 En lærermaskin per arbeidsplass kr 7 000 70 kr 490 000 4 kr 122 500 SUM LÆRERMASKINER 70 0 kr 490 000 kr 122 500 Tykke klienter til ledelsen kr 10 000 6 6 kr 0 5 kr 12 000 Tykke klienter til spes.ped. kr 10 000 6 0 kr 60 000 5 kr 12 000 Tykke klienter til K&H (videoredigering) kr 10 000 10 2 kr 80 000 5 kr 20 000 Tykke klienter til musikk (lyd og noter) kr 10 000 10 0 kr 100 000 5 kr 20 000 Tykke klienter til bibliotek kr 10 000 2 2 kr 0 5 kr 4 000 SUM TYKKE KLIENTER 34 10 kr 240 000 kr 68 000 Bærbare maskiner til ledelsen kr 7 000 3 2 kr 7 000 3 kr 7 000 Bærbare maskiner til utlån kr 7 000 2 2 kr 0 3 kr 4 667 En bærbar maskin til hvert trinn kr 7 000 10 0 kr 70 000 3 kr 23 333 Spes.ped.-avdelingen kr 7 000 7 7 kr 0 3 kr 16 333 SUM BÆRBARE MASKINER 22 11 kr 77 000 kr 51 333 Prosjektører til datarom (ledning og lyd) kr 9 000 2 1 kr 9 000 5 kr 3 600 To prosjektører til hver avdeling kr 8 000 6 2 kr 32 000 4 kr 12 000 En prosjektør til ledelsen kr 7 000 1 1 kr 0 4 kr 1 750 SUM PROSJEKTØRER 9 4 kr 41 000 kr 17 350 To digitale kamera per avdeling kr 3 000 6 3 kr 9 000 4 kr 4 500 Ett digitalt videokamera per avdeling kr 4 000 3 2 kr 4 000 4 kr 3 000 SUM AV-UTSTYR kr 13 000 kr 7 500 En liten laserskriver på hvert trinn kr 1 500 10 1 kr 13 500 5 kr 3 000 En stor laserskriver på bib/datarom kr 10 000 4 4 kr 0 5 kr 8 000 En fargelaser på hvert arbeidsrom kr 3 000 4 2 kr 6 000 5 kr 2 400 En fargelaser m/skanning hos ledelsen kr 13 000 1 0 kr 13 000 5 kr 2 600 SUM SKRIVERE 19 7 kr 32 500 kr 16 000 HP ProCurve 2824 kr 15 000 3 2 kr 15 000 5 kr 9 000 HP ProCurve 2626 kr 6 000 5 4 kr 6 000 5 kr 6 000 HP ProCurve 6108 kr 5 000 1 1 kr 0 5 kr 1 000 Trådløse nettverkspunkt kr 1 000 7 2 kr 5 000 5 kr 1 400 Cnet 100mbit kr 250 30 20 kr 2 500 5 kr 1 500 Cnet 1Gbit kr 750 10 10 kr 0 5 kr 1 500 SUM NETTVERK Filtjener kr 12 000 1 1 kr 28 500 kr 0 5 kr 20 400 kr 2 400 Side 4
Investering og kostnader_2 Printertjener kr 8 000 1 1 kr 0 5 kr 1 600 Nettverkstjener kr 8 000 1 1 kr 0 5 kr 1 600 Virtuell tjener kr 10 000 1 1 kr 0 5 kr 2 000 SUM TJENERE kr 0 kr 7 600 WinXP Pro-lisenser kr 310 25 3 kr 6 820 2 kr 3 875 Microsoft Office 2003-lisenser kr 430 25 3 kr 9 460 2 kr 5 375 Antivirus kr 4 000 1 0 kr 4 000 1 kr 4 000 SUM LISENSER kr 20 280 kr 13 250 SUM INVESTERING SUM ÅRLIGE KOSTNADER kr 2 262 280 kr 763 933 Side 5
Vedlegg om ulike driftsroller Tema IKT-operatør «Sjauer» Superbruker Tynne klienter Integrasjon i nettverket. Fysisk utrulling (bæring og kabling). Fysisk feilsøking og utskifting. Tykke klienter Integrasjon i nettverket. Installasjon av standard programvare. Fysisk utrulling (bæring og kabling). Fysisk feilsøking og utskifting. Patching av maskinene. Bærbare maskiner Integrasjon i nettverket. Installasjon av standard programvare. Patching av maskinene. Tjenere Nettverk Skrivere Bestemme konfigurasjon av tjenerne. Bestille, montere og installere OS. Konfigurere OS og tilleggstjenester. Koble tjener til nettverket. Fysisk vedlikehold av tjener. Patching av tjenerne (sjekke at dette går automatisk). Feilsøking. Oppsett av routere, svitsjer, trådløst nettverk, VLAN og brannmur. DHCP-administrasjon. Noe DNS / vedlikehold av hosts-filene. Drift av skrivertjener. Oppsett av nye skrivere. Patching. Trekke kabler (over himling o.l.). Fysisk utrulling av skrivere. Drift og feilsøking av skrivere. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i. Hjelp hvis brukere har problem med bruken av de bærbare maskinene. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i. Opplæring Opplæring av «sjauer» og superbruker. Opplæring av ansatte. Brukerstøtte 2.-linjesupport om det er problemer superbruker ikke For ansatte kontorpakken, internett, utskrift kan ordne. og andre generelle spørsmål. Bibliotek Holde MikroMarc oppdatert. Dialog med BIBITS. Sikkerhetskopi av MikroMarc. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i.
Tema IKT-operatør «Sjauer» Superbruker Nye brukere og oppsett for disse. Brukerstøtte ved feil i MikroMarc. Hjelpemiddelsentralmaskiner (eid av Hjelpemiddelsentralen) Hjelpemiddelsentralmaskiner (eid av brukeren) Utvikling Sikkerhet Sikkerhetskopiering Støttefunksjoner Annen drift Uttalelser ang. behov ved søknad om maskin. Vedlikehold av blindemaskiner. Opplegg for integrasjon med resten av nettverket. Uttalelser ang. behov ved søknad om maskin. Test av nye distroer. Test av brannmurløsninger / sikkerhetsløsninger. Lesing av faglitteratur for å være oppdatert. Utprøving av nye produkter før de settes i produksjon (hjemmekontor, USB-pinner, lyd o.l.). Tankearbeid omkring sikkerhet og løsninger for pålogging, fremmede maskiner o.l. Dokumentasjon av oppsett, nettverk og tjenester. Skanning av nettverket. Logglesing. Brannmur. Sette opp rutiner for kopiering. Sjekke at det er tatt kopi. Gjennoppretting av slettede filer. Kontaktperson mot kommunen. Kontaktperson mot Hjelpemiddelsentralen. Patching av maskiner. 1.-linje-support for å avgjøre om det er en generell feil eller noe IKT-operatør skal ta fatt i. Installasjon av spes.ped.-programmer? Testbruker av nye produkter før de settes i produksjon (hjemmekontor, USB-pinner, lyd o.l.). Avklare om en bruker har rotet vekk filene sine eller om de er slettet. A/V-utstyr.
Norsk Matematikk KRL Naturfag Engelsk Fag Grunnleggende 4 7 10 Fremmedspråk 2 Samfunnsfag K&H Musikk Mat og helse Kroppsøving Som verktøy til tekstbehandling, presentrasjoner og kommunikasjon. Som verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Vurdere til problemløsning, simulering og modellering. Benytte digitalt tilgjengelig materiale. Kildekritikk. Dialog om religioner og livssyn. Verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering. Bruke kommunikasjonsmidler. Forutsetning for å bruke en del digitale verktøy. Bidra til å utvikle engelsk språkkompetanse. Kilder, rettigheter og personvern. Anvende språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kilder, rettigheter og personvern. Informasjonssøk. Kildekritikk. Følge regler og normer for digital kommunikasjon. Multimediapresentasjoner. Søke informasjon. Produsere informasjon i tekst og bilder. Kildekritikk, personvern, opphavsrett. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler. Utvikling av musikkteknologisk kompetanse. Bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd. Kildekritikk og opphavsrett knyttet til musikk. Informasjonssøk, sammenligning og vurdering av næringsinnhold og presentasjon av faglig innhold. Hente inn informasjon for å planlegge ulike aktiviteter, dokumentere og rapportere. Til 2. trinn: Bruke bokstaver og eksperimentere med ord i egen håndskrift og på tastatur. Til 2. trinn: Bruke datamaskinen til tekstskaping. Uttrykke egne tanker om dataspill. Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. Finne stoff på Internett. Plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem både uten og ved hjelp av digitale verktøy. Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd, og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett. Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem. Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst. Presentere historiske emner bl.a. ved hjelp av digitale verktøy. Samle opplysninger fra globus, kart og digitale kilder. Planlegge og presentere reiser til nære steder vedhjelp av kart og Internett. Finne frem i digitale medier, sortere innholdet i kategorier og produere materiale som kan publiseres. Følge enkle regler for personvern ved bruk av Internett. Bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram. Planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy. Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster. Bruke digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett. Lage sammenhengende tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helthet ved hjelp av digitale verktøy. Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene. Bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem digitalt. Nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner. Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid. Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring. Lage visuelle framstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer gjennom bruk av digitale verktøy. Lese og bruke digitale kart. Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy. Bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder med og uten digitale verktøy. Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt. Sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder. Komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy. Planlegge og gjennomføre overnattingsturer eventuelt med hjelp av digitale verktøy. Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid. Bruker tekster fra Internett på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. Bruke, med digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekter med teknologi og design. Analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og anvende disse i forbindelse med konstruksjoner og beregninger. Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, og presentere data med og uten digitale verktøy. Lage, på papiret og digitalt, funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktisk situasjoner, tolke disse og oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner som grafer, tabeller, formler og tekst. Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål innen de fleste tema i faget. Utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy. Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler. Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå. Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler. Bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk. Drøfte menneskeverd, resisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy. Lese, tolke og bruke digitale kart. Gjøre rede for egne rettigheter og konsekvenser forbundet med deltakelse på Internett og publisering av eget materiale. Bruke digitale kanaler for demikratiutøvelse. Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogfram. Tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler. Vurdere budskap i bl.a. nettsteder og dataspill. Dokumentere eget arbeid multimediepresentasjoner. Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner. Gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk. Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhold i mat o drikke og nyttegjøre seg resultatene når man lager mat. Planlegge, gjennomøfre og vurdere egentrening over en periode og benytte digitale redskaper i arbeidet.
Digital kompetanse i «Kunnskapsløftet» Innledning Vi har hatt utgangspunkt i læreplanene til de ulike fagene i «Kunnskapsløftet». Fra fagene har vi hentet ut alle målene knyttet til digital kompetanse og satt dem inn i det 10-årige løpet i grunnskolen. Om målene i planen Målene fra «Kunnskapsløftet» er ikke alltid direkte gjengitt i denne planen, men målene er arbeidet inn. Mål som «Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy» (hentet fra samfunnsfag 7. trinn) er bakt inn som det å kunne lese og bruke digitale kart, gjøre målrettede søk på internett og bruke et presentasjonsprogram. Som en forlengelse av dette har vi også tatt vekk en del av de fagspesifikke momentene fra målene, f.eks. er «Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt» endret til «Fotografere og manipulere bilder digitalt» i og med at bruken av motiv og utsnitt er direkte knyttet til kunnskaper i kunst og håndverk og er ikke spesifikke digitale kunnskaper. I planen sier vi ikke mye om hvilket fag som skal gjøre hva, men vi har gruppert målene i hovedtema som tekstbehandling, regneark, presentasjon osv. I «Kunnskapsløftet» er det ikke alltid like klart hvilket fag som skal ha ansvar for hva, i og med at mange av målene i de ulike fagene overlapper hverandre. Vi mener planen vår gir et bilde over hva man på det enkelte trinn har ansvar for å lære elevene. Dette bunner også i at det ikke er det enkelte fag som har en spesiell forpliktelse innenfor digital kompetanse. I «Kunnskapsløftet» har alle fag dette ansvaret og man må regne med at eleven har bruk for digital bildebehandling i både norsk og naturfag i tillegg til kunst og håndverk. Om lærerens kompetanse Det er viktig at alle lærere har en god digital kompetanse nå som denne kompetansen skal inn i alle fag. Dette har vi også som en begrunnelse for at alle lærere stort sett har behov for den samme digitale kompetansen, uavhengig av hvilke fag de underviser i og på hvilket trinn de underviser. Vi har laget et eget skriv, «Program for digital kompetanse», der vi skisserer hvordan vi kan sikre oss at lærerne får den nødvendige digitale kompetanse for å bruke IKT både på arbeidsplassen og i klasserommet. Om det som ikke står i planen Det er opp til den enkelte skole om de ønsker å gi tilbud om digital kompetanse ut over det som står i denne planen. Planen er et felles utgangspunkt for de tre skolene i kommunen og skal sikre at elevene lærer et minimum i forhold til det som står i «Kunnskapsløftet». Det kan være flere pedagogiske programmer, andre programmer, ulike digitale kommunikasjonskanaler o.l. vi ikke har omtalt som den enkelte skole ønsker å vektlegge og det må de gjerne gjøre.
Elevene skal kunne... Tekstbehandling 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Bruke bokstaver og eksperimentere med ord på tastatur. Bruke datamaskinen til tekstskaping. Skrive ut. Skape, lagre og gjenhente tekster. Bruke funksjonene «kopier» og «lim inn». Endre teksttype og -størrelse. Sette inn bilder. Bruke retteprogrammet. Regneark Sette opp enkle regnestykker med bruk av celler («=A1+A2»). Bruke enkle funksjoner i regneark (SUMMER, GJENNOMSNITT). Presentasjon Lage enkle presentasjoner. Internett (e-post, nettleres, LMS, lynmeldinger osv.) Grunnleggende surfing og bruk av nettleser. Logge seg inn og ut på en maskin og på LMS. Sende e-post. Finne stoff på internett. Lagre bilder fra internett. Bruke digitale kart. Sende e-post med vedlegg. Generell IKT Besøke datarommet. Slå på og av en datamaskin. Leke / bli kjent med mus og tastatur. Starte og avslutte programmer. Uttrykke egne tanker om dataspill. Forstå forskjellen mellom private og felles dokumentområder på nettverket. Lage mapper. Åpne og lagre i alle programmer. Finne frem i digitale medier, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres. Følge enkle regler for personvern ved bruk av internett. A/V inkl. lyd- og bildebehandling Bruke enkle tegnefunksjoner i bildebehandlingsprogram. Ta bilde med digitalt kamera. Filme med et digitalt videokamera. Bruke enkle funksjoner i mer avanserte bildebehandlingsprogram. Fagspesifikk MAT: Kunne bruke et geometriprogram.
Eleven skal kunne... Tekstbehandling 5. trinn 6. trinn 7. trinn Lage sammenhengende tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet. Lage interaktive tekster. Bruke tekstbehandling til å publisere eget arbeid. Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene. Sette inn og redigere en tabell. Bruke stiler. Regneark Sette opp enkle regnskap. Bruke forhåndsvisning i forbindelse med utskrift. Lage diagrammer. Sette opp regnskap med prosent. Presentasjon Lage presentasjoner. Bruke presentasjoner til å publisere eget arbeid. Bruke maler. Internett (e-post, nettleser, LMS, lynmeldinger osv.) Søke informasjon på en målrettet måte. Levere inn dokumenter i innleveringsmapper i LMS. Gjennomføre prøver og undersøkelser i LMS. Kjenne mappen sin i LMS, og skille mellom egen arbeidsportofølje og en visningsportofølje. Lese og bruke digitale kart. Bruke mappen sin i LMS. Flytte, kopiere og sletter dokumenter i LMS. Lage egne hjemmesider knyttet til skolen. Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Søke etter og finne bilder på internett. Regler for nettvett. Generell IKT Ha kunnskaper om regler for opphavsrett ved bruk av tekster hentet fra internett. Skrive ut i de fleste programmer / kjenne utskriftssystemet ved skolen. Bruke kildehenvisninger, også mot internett. Forklare opphavsrettslige regler for bruk av materiale hentet fra internett. A/V inkl. lyd- og bildebehandling Framføre presentasjoner med prosjektør. Bruke ulike effekter i tegneprogram. Overføre bilder fra kamera til PC. Ta opp lyder digitalt og gjøre enkle manipuleringer. Fotografere og manipulere bilder digitalt. Bruke skanner. Overføre film fra videokamera til PC. Redigere film. Fagspesifikk MAT: Bruke geometriprogram i arbeid med plassering og bevegelse i koordinatsystemer.
Eleven skal kunne... Tekstbehandling 8. trinn 9. trinn 10. trinn Bruke tekstbehandlingsvektøy til arkivering og systematisering av eget arbeid. Bruke alle hovedfunksjoner i tekstbehandling. Regneark Bruke tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning. Bruke regneark til å oppbevare og journalføre innsamlede data. Ta utskrifter med og uten formelvisning. Lage funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger. Bruke diagrammer på en målrettet måte i presentasjoner. Sette opp større tabeller som en så henter ut ulik informasjon fra. Bruke alle hovedfunksjoner i regnearket. Presentasjon Dokumentere eget arbeid i multimediapresentasjoner. Bruke alle hovedfunksjoner i presentasjonsprogrammet. Internett (e-post, nettleser, LMS, lynmeldinger osv.) Lese, tolke og bruke digitale kart. Bruke mappevudering aktivt. Alle innleveringer skal gjøres over LMS. Bruke alle hovedfunksjoner i LMS. Bruke elektroniske oppslagsverk på internett. Bruke e-post, lynmeldinger og andre kommunikasjonsmetoder for å komme i kontakt med andre elever. Generell IKT A/V inkl. lyd- og bildebehandling Fagspesifikk Bruke tekster fra internett på en kritisk måte. Henvise til materiale og fra internett. Vurdere budskap i bl.a. nettsteder og dataspill. Gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk. Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram. Bruke ulikt digitalt opptaksutstyr. Manipulere lyder digitalt på en målrettet måte. MAT: Kunne bruke et geometriprogram på en mer avansert måte til å analysere ulike sider ved to- og tredimensjonale figurer. Gjøre rede for egne rettigheter og konsekvenser forbundet med deltakelse på internett og publisering av eget materiale. Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå.
Program for digital kompetanse Målet for denne planen er å gi både lærerne og skolelederne den nødvendige kompetansen for å kunne nå målet om at digitale verktøy skal høre hjemme i hvert fag i skolen at det skal gjennomsyre skolen på samme måte som lesing og skriving har gjort det. For lærerne vil målet være at de kan gjøre dette til en del av undervisningen i alle fag, og for skolelederne vil målet være at de kan gjøre både pedagogiske og tekniske IKT-vurderinger for skolen slik at lærerne og elevene får det beste grunnlaget for å tilegne seg den digitale kompetansen som er nødvendig for å kunne benytte seg av de digitale verktøyene. Program for digital kompetanse for lærere Det er viktig at læreren har en digitale kompetansen som dekke de praktiske behovene i forhold til de digitale verktøyene som forventes brukt i undervisningen. Vi har her satt opp en liste over områder lærere må beherske for å kunne si at de har nødvendig digital kompetanse for å drive undervisningen etter intensjonene i «Kunnskapsløftet». Skolene vil legge opp til kurs i alle disse punktene, og listen er satt opp i prioritert rekkefølge. Noen kurs må drives av den enkelte skole pga. av lokale forhold knyttet til datasystemene. Andre kurs kan være felles for alle skolene, fordi noen systemer er så like at lokale variasjoner ikke betyr så mye. Det er også satt opp en liste over frivillige kurs for de lærerne som ønsker å lære noe mer enn basisferdighetene. Grunnleggende ferdigheter som er obligatoriske 1. Generell bruk av det datatekniske utstyret. (Lokalt kurs på skolen.) Vite hvordan en behandler en datamaskin på skolen (skru av og på), bruke mus, tastatur o.l. Logge seg på og av. Starte og avslutte programmer. Skjønne hva et filsystem er og hvordan du benytter deg av ditt egen dokumentområde og ulike fellesområdet, dvs. åpne og lagre dokumenter på skrivebordet og i de mest vanlige programmene. Kunne lagre filer i mapper og opprette mapper på logisk vis. Ulike dokumentformat. Utskriftssystemet. Datasikkerhet og rettigheter. 2. Tekstbehandling. (Felles kurs i kommunen.) Skrive tekst i et tekstbehandlingsprogram. Tekstredigering (både med mus og hurtigtaster). Formatering av tegn, avsnitt, punkter og nummerering og side. Utskrift. Tabeller. Sette inn grafikk, og gjøre nødvendige korrigeringer med bildet. Skjønne hva maler (og stiler) er og kunne bruke dem. Praktiske øvelser: Lage arbeidsplaner. Lage klassekart med bilder. 3. Bruke en nettleser.(felles kurs i kommunen.) Skjønne hva internett er, og hva det ikke er. - 1 -
Lære om generell bruk av en nettleser (ikke glem bokmerker!). Søke etter (og finne) informasjon på internett, også bilder. Lære om utfordringene knyttet til hva du finner på internett (spesielt kildekritikk). Laste ned dokumenter, grafikk o.l., og bruke dem i andre programmer. Lære om komprimerte filer, og å pakke dem ut. 4. Bruke e-post-systemet. (Lokalt kurs på skolen.) Lære å lese, skrive og svare på en e-post. Kunne motta, åpne og sende vedlegg. Takt og tone i en e-post (vedlegg, innhold, sitering o.l.). Bruke adresselisten. Bruke webdisk (spesielt for Harestad og Grødem). 5. Bruke virtuelle klasserom. (Lokalt kurs på skolen.) Kunne nyttiggjøre seg LMS-systemer som f.eks. ClassFronter og It's:learning. Legge inn dokumenter. Lage oppgaver og prøver. Hente ut dokumenter og gi tilbakemeldinger til elevene. 6. Regneark. (Felles kurs i kommunen.) Manøvrere i et regneark, sette inn tekst, tall og regneoperasjoner. Lære de mest vanlige formlene og hvordan å formatere tallene i regnearket. Når bruke tabeller i tekstbehandling og når bruke tabeller i regneark. Kunne lage tabeller, budsjett og diagrammer. Utskrift! 7. Presentasjonsprogram. (Felles kurs i kommunen.) Kunne lage en enkel presentasjon med tekst og bilder. 8. Bruke PC/DVD/video og koble det opp til prosjektør og høytalere. (Felles kurs i kommunen). Lære å bruke DVD/video. Lære å koble opp audiovisuelt utstyr til prosjektør og høytalere. Ta bilder med digitalt fotoapparat og film med digitalt videokamera. (Lokalt kurs på skolen.) Lære å bruke et digitalt fotoapparat. Overføre bildene fra fotoapparatet til hjemmeområdet eller fellerområdet på nettverket. Lære å bruke et digitalt videokamera. 9. Digital bildebehandling. Skanne bilder til PC. Manipulere digitale bilder (f.eks. GIMP, Photoshop og Paintshop). Overføre digital film til datamaskin. Redigere film. Lagre redigert film på DVD. Kurs for viderekomne 1. Avansert dokumentoppsett (f.eks. avisredigering). Lære å bruke tekstbokser i vanlige tekstbehandlingsprogram / mer avansert sideoppsett. Lære å bruke sideombrekkingsprogram (f.eks. Scribus, Publisher, InDesign, Pagemaker, Scribus). 2. Lage egne hjemmesider / HTML. Lære å bruke HTML-behandlingsprogram (f.eks. OpenOffice, Frontpage, Dreamweaver, Quanta). Laste opp sider til web-tjener. - 2 -
Sette opp og bruke Mambo på en web-tjener. 3. Installasjon og avinstallasjon av programmer på tykk windowsklient. Installasjon fra CD-ROM/DVD-ROM. Avinstallasjon. Oppdatering av operativsystemet. Gjennomføringen av program for digital kompetanse Det skal lages kurs til alle disse punktene i listen. Uten at vi har sett helt nøyaktig på innhold og struktur mener at hvert kurs skal kunne holdes innenfor 1-2 klokketimer. Det betyr at det tar 18 timer å trene opp en nybegynner. Det er viktig å si at dette er ikke er kurs som vil kunne gi lærerne tilsvarende kunnskaper som f.eks. Datakortet, men det vil gi dem den informasjonen og kunnskapen de trenger for å kunne bruke digitale verktøy på arbeidspulten sin og lære opp elevene i digitale basisferdigheter. Hele opplæringsopplegget er avhengig av at lærerne har datamaskiner tilgjengelig i hverdagen slik at de kan ta det de lærer i bruk umiddelbart. Vi ser for oss at lærerne selv velger hva de kan og hva de trenger kurs i på samme måte som vi driver portefolie for elevene. Vi mener også at det i løpet av ett år ikke er urimelig å sette av 18 timer i skole-/fellestiden til en lærer som trenger å få kurs i alt. Alle kursene avholdes i tidsrommet kl.14-16 to-tre dager i uken. De IKT-ansvarlige på hver skole er ansvarlig for å avholde kurs som må holdes lokalt på skolen på grunn av lokale tilpasninger. Til kursene felles i kommunen kan vi begynne oss av felles lærerkrefter og de ulike datarommene på skolene. Program for digital kompetanse for skoleledere Målet for program for digital kompetanse for skoleledere er å gi en god overbygning til programmet for digital kompetanse for lærerne. Det er viktig for en skoleleder å kunne ta et helhetlig ansvar for IKT-systemene på skole, på lik linje med ansvar for skolebygg, pedagogiske oppleg o.l. IKT kommer til å få en mer sentral posisjon i skolens daglige drift med de nye læreplanene. Det er viktig at skolelederne har et aktivt forhold til IKT-løsningene på skolen. Det er skolelederne i Randaberg kommune har ansvar for lærernes og elevenes IKT-tilbud. Mange av punktene dreier seg om at skolelederne skal ha kunnskaper om og en refleksjon omkring ulike sider ved IKT-systemene ved skolene i kommunen. Skolelederne må kunne delta i en diskusjon om IKT-løsninger på prinsipielt grunnlag og være klar over konsekvensene, uten å være for avhengig av IKT-ansvarlige. Grunnleggende ferdigheter for skoleledere 1. Kunnskap om lærernes program for digital kompetanse. Hva er lærernes program for digital kompetanse? Hvorfor er det akkurat dette som er målet for lærerens kompetanse? og hvorfor denne rekkefølgen? 2. Programvare. Lisenser og ulovlig kopiering ulike modeller for lisensiering. Programvareavtaler i kommunen. - 3 -
3. IKT-infrastruktur i kommunen. Hva er et datanettverk? Kunnskaper om de mest vanlige nettverksløsningene. Skolenettet og kommunenettet. VLAN-løsningen i kommunen. Tynne og tykke klienter / ICA. Den trådløse linken til kommunebygget. Løsningene på de ulike skolene. 4. Drift av IKT-systemer. Hva ligger det i «å drifte et IKT-system»? Ulike driftsmodeller (pris/fordeler/ulemper): Ingen server Worksgroups-modellen. Tykke klienter mot server. Tynne klienter (Win2003/ICA/Linux). 5. Delegering av ansvar. Hva er IKT-ansvarliges oppgaver? Hvor går grensen mellom strategiske valg og tekniske gjennomføring? 6. Åpen programvare og en åpen dokumentstandard / politiske føringer i skolenorge Krav om en åpen dokumentstandard i offentlig forvaltning. Gjennomføring av opplæring av skolelederne Vi ser for oss at dette kan gjøres i løpet av 1 dag gjerne spredt i løpet av året. Det er viktig at alle rektorer (og helst også inspektørene) og skolefaglig ansvarlig er sammen på disse samlingene for å kunne ha en felles oppfatning av hva dette ansvaret innebærer. - 4 -