Konsekvenser for naturmiljø ved etablering av rørledninger fra Johan Sverdrup feltet

Konsekvenser for naturmiljø ved etablering av rørledninger fra Johan Sverdrup feltet Fagrapport Toralf Tysse www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-358-2

Konsekvenser for naturmiljø ved etablering av rørledninger fra Johan Sverdrup feltet Ecofact rapport: 360 www.ecofact.no

Referanse til rapporten: Tysse, T. 2014. Konsekvenser for naturmiljø ved etablering av rørledninger fra Johan Sverdrup feltet. Fagrapport. Ecofact rapport 360, 72 sider. Nøkkelord: Oljefelt, rørledninger, naturmangfold, konsekvenser ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-358-2 Oppdragsgiver: Statoil Prosjektleder hos Ecofact: Toralf Tysse Samarbeidspartnere: Prosjektleder: Toralf Tysse Kvalitetssikret av: Bjarne Oddane og Rune Idsøe Forside: Landfall ved Hopland. Foto: Toralf Tysse www.ecofact.no Ecofact Sørvest AS Ecofact Nord AS Postboks 560 Postboks 402 4304 Sandnes 9254 Tromsø

INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 1 INNLEDNING... 8 2 TILTAKSBESKRIVELSE... 8 2.1 INNLEDNING... 8 2.2 OLJEEKSPORTRØRLEDNINGEN... 9 2.3 GASSEKSPORTRØRLEDNINGEN... 11 2.4 GENERELT OM LEGGING AV RØRLEDNINGER I SJØ... 12 2.5 GENERELT OM LEGGING AV RØRLEDNING PÅ LAND... 12 2.6 TIDSPLAN... 16 3 METODER OG MATERIALE... 16 3.1 UTREDNINGSPROGRAM... 16 3.2 AVGRENSING AV INFLUENSOMRÅDET... 16 3.3 TEMATISK INNDELING... 17 3.3.1 Naturtyper... 17 3.3.2 Vegetasjonstyper og flora... 19 3.3.3 Vilt... 20 3.3.4 Verneområder og verneverdige områder... 20 3.3.5 Andre viktige naturområder... 20 3.3.6 Rødlistede arter... 20 3.3.7 Ferskvannsmiljø... 21 3.4 METODER FOR VURDERING AV VERDI, OMFANG OG KONSEKVENSER... 21 3.4.1 Verdi... 22 3.4.2 Omfang... 23 3.4.3 Konsekvenser... 23 3.5 MATERIALET... 24 4 STATUS... 26 4.1 NATURGRUNNLAG OG KLIMA... 26 4.1.1 Terrestrisk... 26 4.1.2 Marint... 27 4.2 NATURTYPER, VEGETASJON OG FLORA... 28 4.2.1 Generelt... 28 4.2.2 Terrestriske naturtyper... 30 4.2.3 Marine naturtyper... 43 4.3 VILT... 44 4.3.1 Generelt... 44 4.3.2 Tiltaksområder... 46 4.3.3 Viktige lokaliteter... 49 4.4 VERNEOMRÅDER OG VERNEVERDIGE OMRÅDER... 52 4.5 SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER... 52 4.6 RØDLISTEARTER... 53 4.7 FERSKVANNSORGANISMER... 55 4.8 SAMMENSTILLING... 57 5 VURDERING AV OMFANG... 58 5.1 PROBLEMSTILLINGER... 58 5.2 OMFANG FOR VIKTIGE NATURTYPER, VEGETASJON OG FLORA... 60 5.3 VEGETASJON OG FLORA... 63 5.4 VILT... 64 5.5 VERNEOMRÅDER OG VERNEVERDIGE OMRÅDER... 66 5.5.1 Verneområder... 66 Side 1

5.5.2 Kandidatområde for vern... 67 5.6 ANDRE VIKTIGE OMRÅDER... 67 5.7 RØDLISTEARTER... 67 5.8 FERSKVANNSORGANISMER... 67 6 KONSEKVENSER... 69 7 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK... 69 8 REFERANSER... 70 Side 2

FORORD På oppdrag av Statoil har Ecofact utarbeidet en konsekvensvurdering for naturmiljø for planlagte eksportrørledninger fra Johan Sverdrup feltet. Rapporten inkluderer også en vurdering av selve feltutbyggingens virkninger. Arbeidet bygger på informasjon fra skriftlige og muntlige kilder, samt feltarbeid i landtrasé for oljerørledning og aktuelle deponier ved Mongstad.. Oppdragsgiver hos Statoil har vært Kari Stokke. September 2014 Toralf Tysse Side 3

SAMMENDRAG Foreliggende rapport om naturmiljø er en av flere underlagsrapporter som danner grunnlaget for konsekvensutredningen for eksportrørledninger fra Johan Sverdrup. Denne rapporten omhandler også de konsekvenser Johan Sverdrup feltsenter med tilhørende sikkhetssone og arealbeslag vil ha for naturmiljøet. Beskrivelse av tiltaket Johan Sverdrup er et olje- og gassfelt som utgjøres av flere kombinerte funn. Olje fra feltet vil bli eksporteres gjennom en ny rørledning til Mongstad-terminalen i Lindås og Austrheim kommune i Hordaland. Gassen skal eksporteres gjennom en ny gassrørledning som kobles opp til eksisterende Statpipe rikgassrør vest for Karmøy for videre eksport til Kårstø gassterminal i Tysvær kommune, Rogaland. Sjødelen av oljerørledningen vil være ca. 264 km lang, og vil legges parallelt med eksisterende Zeepipe IIa over Utsiraplatået i nordøstlig retning fram til Norskerenna. Her vil ledningen krysse Zeepipe IIa (to aktuelle krysningsalternativer) for så å gå videre i en separat trasé mot Fedje. Sør for Fedje føres ledning inn mot landfallsområdet i Bergvikhamna på Fosnøy. Gassrørledningen vil være 156 km lang. Den vil også gå i nordøstlig retning over Utsiraplatået, krysse Norskerenna for å gå videre mot tilkoblingspunktet på Statpipe, som ligger mellom Utsira og Karmøy. Metode og datagrunnlag For å vurdere tiltakenes konsekvenser for naturmiljø er en metode som er beskrevet av Statens vegvesen håndbok 140 lagt til grunn. Den tar utgangspunkt i at det brukes fastsatte kriterier for å vurdere berørte områders verdi og hvilket virkningsomfang tiltaket har på disse verdiene. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde verdi- og omfangsvurderingene i en gitt konsekvensmatrise. Datagrunnlaget for rapporten er i stor grad eksisterende kunnskap som fremgår av mange ulike typer utredninger og kartlegginger som er gjennomført i offentlig og privat regi. På landsiden er det gjennomført kartlegginger av vilt og naturtyper i regi av Fylkesmannen i Hordaland. Det også en rekke registreringer av arter som er lagt inn på nettstedet Artsobservasjoner. Datagrunnlaget for marine områder er basert på kartlegginger gjennomført av forskningsinstitusjoner som NIVA, NINA og Havforskningsinstituttet. Regional konsekvensutredning for Nordsjøen (2006) og Forvaltningsplan for Nordsjøen (2010) har ellers vært viktige grunnlag for rapporten. Biologiske verdier Land Naturmiljøet i og ved tiltaksområder på land vurderes samlet sett som relativt trivielt, og stort sett kun med forekomster som er representative for distriktet. Området preges ennå av kystlyngheier og myr, men disse «opprinnelige» naturtypene er betydelig redusert de siste tiårene grunnet skogplanting og utnyttelse til jordbruk. Plantelivet er overveiende fattig, noe som gjenspeiler en relativt næringsfattig berggrunn. Viltet i tiltaksområdene er representativt for distriktet, og få viktige viltområder finnes her. Kystmyr finnes i alle tre tiltaksområdene, men kun myrene i tiltaksområde 2b og 3 er vurdert som viktige (med middels verdi). En kystlynghei er registrert i felles trasé ved Førlandsvatnet, en lokalitet som er redusert til liten verdi. Naturbeitemark er registrert i Side 4

tiltaksområde 2b og i felles trasé, og en lokalitet med store gamle trær er også registrert her. Ved Mongstad vil trasé A berøre en dam i kulturlandskapet. Dette er viktig naturtype. Felles trasé berører ellers en rik kulturlandskapssjø (Førlandsvatnet). Felles trasé og tiltaksområde 3 berører vassdrag som fører sjøørret og ål (CR). Det er bra bestand av hjort i influensområdet, men viltbestanden preges ellers av relativt få arter med lave tettheter. Vanlige spurvefugler dominerer artsutvalget. Fuglegrupper som andefugler, vadefugler, spettefugler, hønsefugler er dårlig representert i traséområdet. Det er flere registreringer på Artskart av rødlistearter ved tiltaksområder, men dette er i stor grad registreringer med dårlig geografisk presisjon og/eller som ikke er spesielt knyttet til området. Fuglearten tornirisk (NT) kan hekke i nærheten av traseen. Verdien på viktige lokaliteter for naturmangfold ligger stort sett innenfor spekteret liten middels. Leveområder for ål fremheves med stor verdi. Forekomstene er representative for distriktet, og ingen lokaliteter vurderes som spesielt viktige. Sjø Marint er det registrert flere lokaliteter for sjøfugl i skjærgårdsavsnittet nær traseen for oljerørledningen. Ingen av lokalitetene blir direkte berørt. Det er også registrert flere marine naturtyper i dette området, som stortare og skjellsand. En av lokalitetene ligger i traseen. Like utenfor skjærgården er der registrert flere lokaliteter med koraller. To korallrev som er registrert i regi av Statoil, ligger direkte i traseen for oljerørledningen. Flere rødlistede arter er gjennom hele eller deler av året knyttet til i det skjærgårdsavsnittet i Hordaland som oljerørtraseen går gjennom. Dette gjelder sjøorre (NT), svartand (NT), fiskemåke (NT) og oter (VU). Traseene for både olje- og gassrørledningen berører et sårbart område for sjøfugl til havs. Traseen for gassrørledningen berører ellers også særlig verdifullt område for marint naturmangfold (både fisk, sjøfugl mv.), Karmøyfeltet. Begge traseene berører ellers kystsonen, som er et annet verdifullt område for marint naturmangfold. Et kandidatområde for marin verneplan, Lurefjorden og Lindåspollene, ligger der det er lagt opp til tunnel. Verdien på naturmangfoldet i influensområdet ligger stort sett innenfor spekteret liten middels. Forekomstene er stort sett representative for de aktuelle havområdene distriktet, men korallrev, kandidatområde for verneplan og såkalt særlig viktige områder har alle stor verdi. Ingen naturvernområder ligger i traseene for olje- og gassrøret. Omfang og konsekvenser Land Utbyggingen av Johan Sverdrup feltet med landtilknytning vil gi begrensede negative virkninger for naturmiljøet på land. Da det legges opp til tilbakeføring til en før-tilstand for de fleste tiltaksområder, vil påvirkningen i stor grad være midlertidig for naturtyper og vegetasjon. For viltet vil også anleggsarbeidet kunne gi negative virkninger. Viktige naturtyper og flora Det må forutsettes at kystmyra i tiltaksområde 2b vil kunne bli påvirket av midlertidig lagring av masse, men dette vil være opp til entreprenør. Omfanget for myra vurderes derfor fra intet middels/stort negativt. Kystmyra i tiltaksområde 3 vil gjennom 0-alternativet bli utlagt til næringsområde. I praksis vil derfor omfang og konsekvenser med dette tiltaket bli hhv. intet og ubetydelig. To kystlyngheier vil bli berørt av traseen (e). Lokaliteten ved Hopland vil bli marginalt berørt, mens lokaliteten ved Førlandsvatnet vil bli direkte berørt. Omfanget for lokalitetene vurderes til hhv. lite negativt/intet og intet - lite negativt (spenn). Kystlyngheia ved Førlandsvatnet er Side 5

allerede i dag betydelig redusert, noe som er tatt i betraktning i omfangsvurderingene. Omfanget for naturbeitemarka ved Hopland vurderes til lite middels negativt, mens omfanget for lokaliteten ved Førlandsvatnet vurderes til intet middels/stort negativt, alt etter utnyttelsesgrad og påvirkningsgrad. Med foreliggende trasé vil minst en av fire store seljer ved Solvang utgå. Dette vurderes som middels negativt for lokaliteten. De samlede konsekvenser for naturtyper vurderes til middels negativ. Vilt Ingen registrerte viktige viltområder vil bli berørt av planene på land. Viltet i influensområdet vil generelt sett kunne bli mer eller mindre påvirket under anleggsarbeid. Dersom arbeidet skjer i yngleperioden for viltet, vil tiltaket føre til redusert ungeproduksjon for mange viltarter som er knyttet til tiltaksområdene. Det forventes lokale endringer i hjortebestanden som en følge av anleggsarbeidet. Omfanget for den enkelte viltforekomst vil ligge innenfor intet stort negativt, med et veid omfang til lite middels negativt. Dersom det tas hensyn til de enkelte artenes forekomst i distriktet, vil imidlertid tiltaket gi meget begrensede påvirkninger av bestander. Liten negativ konsekvens. Ferskvannsmiljø Den sjøørretførende bekken fra Førlandsvatnet vil bli direkte berørt av oljerørledningen. Under anleggsarbeidet kan bekken nedstrøms bli påvirket av grumsete vann, noe som kan føre til at yngel og egg blir negativt berørt. Det er likevel sannsynlig at tiltaket kun vil ha en kortvarig negativ effekt dersom betydelig tilslamming i bekken kan unngås. Tiltaket vurderes å gi lite middels omfang på produksjon av fisk (inkludert ål) og for gyteforholdene i bekken. Dette gir liten middels negativ konsekvens. Tiltaksområde 3 vil berøre en marginal del av aktuelle gyteområder for sjøørret i Hopsvassdraget. Da området med tilløpsbekken (gytebekk) er utlagt som friområde i kommunedelplanen, vil det med dette alternativet gi ubetydelige negative konsekvenser med 0-alternativet. Skulle likevel området bli benyttet som deponi, vil konsekvensene kunne bli inntil middels negative. Ferskvannsforekomster i Solevassdraget vil ikke bli berørt. Kandidatområde for marin verneplan Da det legges opp til tunnel under Lurefjorden og Lindåspollene, vil dette kandidatområdet ikke bli negativt berørt. Ingen negativ konsekvens. Marint Marine naturtyper Sjøtraseen for oljerørledningen er lagt gjennom to områder med korallrev og en lokalitet for skjellsand. Omfanget for sistnevnte lokalitet vurderes til lite negativt, da kun en perifer del av forekomsten vil bli berørt. Dette gir liten negativ konsekvens. Med foreliggende oljerørtrasé vil to korallrev bli direkte berørt av tiltaket. Selv om kun en liten del av forekomstene blir berørt, vil dette redusere forekomstenes verdi. For begge lokaliteter vurderes omfanget til middels negativt. Med forekomstenes store verdi, vil konsekvensene bli middels negative. Vilt Viktige funksjonsområder for vilt vil i liten grad bli berørt av traseene, verken ved tiltaket i Side 6

seg selv eller gjennom anleggsarbeid. Under leggingen av rørledningen, spesielt i skjærgårdsavsnittet, vil imidlertid en rekke vanlig forekommende arter kunne bli berørt. Selv om anleggsarbeidet skulle foregå i hekke- og yngleperioden, vurderes likevel omfanget samlet sett som begrenset. Traseene har relativt god avstand til øyer og holmer der det foregår hekking av sjøfugler. Forstyrrelse av sjøfugler og marine pattedyr som oppholder seg på sjøen vil være midlertidig, og viltet vil kunne forflytte seg ut fra en forstyrrende sone. Feltutbyggingen i seg selv vurderes å gi begrensede negative virkninger for det marine viltet, da det er ingen direkte stedstilknyttede forekomster for vilt i området. Eventuelle store uhellsutslipp av olje i tilknytning til anleggsarbeid eller drift vil kunne gi de største negative effektene for det marine viltet. Risikoen for oljeforurensning fra feltet eller rørledningen vurderes imidlertid som meget lav med dagens teknologi og sikkerhetsrutiner. Da en ikke vet om, hvor og når slike oljeutslipp vil skje, eller omfanget av dem, er denne problemstillingen ikke realitetsvurdert i fagrapporten. Det er ikke dokumentert at utslipp av olje gjennom produsert vann har noen negative virkninger for de marine viltbestandene ved plattformene. Omfanget for forekomster av vilt i de marine områdene vurderes samlet sett å ligge innenfor spekteret intet middels negativt. Det kan likevel ikke utelukkes at enkeltforekomster vil kunne bli mer berørt. Konsekvensene samlet sett vurderes til liten negativ, men da er ikke uhellsutslipp tatt i betraktning. Kandidatområde for marin verneplan Det aktuelle området for marin verneplan vil ikke bli negativt berørt. Intet omfang og ingen negativ konsekvens. Naturvernområder Ingen naturvernområder vil bli negativt berørt. Særlig viktige områder Traseen for gassrørledningen vil berøre et særlig viktig område for naturmangfold. Tiltaket er av en slik karakter og med en slik beliggenhet at omfanget vurderes til intet lite negativt for det viktige området og dets forekomster. Avbøtende tiltak Det foreslås endringer i traseen for å styre klar to korallrev og en lokalitet for skjellsand i traseen for oljerøret i sjø. I landtrasé A bør traseen legges utenfor en dam, mens i felles trasé bør traseen justeres i forhold til en lokalitet med store gamle trær. Side 7

1 INNLEDNING I forbindelse med Statoil sine planer om utbygging av Johan Sverdrup feltet på Utsira-høyden, er det gjennomført konsekvensutredninger av tiltaket. Denne fagrapporten om naturmiljø er en av flere underlagsrapporter for konsekvensutredningen. Rapporten belyser virkningene for naturmiljø ved å etablere rørledninger mellom feltet og fastlandet. I denne rapporten omfatter naturmiljø temaene naturtyper, vegetasjon, vilt, verneområder og andre viktige naturområder. 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Innledning Johan Sverdrup er et olje- og gassfelt som utgjøres av flere kombinerte funn. Feltet inneholder i hovedsak olje, men har også assosiert gass. Feltet ventes å produsere i 40-50 år. Planlagt produksjonsstart for Johan Sverdrup er desember 2019. Feltet omfatter lisensene PL 265, PL 501 og PL 502. Avstanden fra Johan Sverdrup til Grane i nord er om lag 40 km, og til Sleipner i sør om lag 65 km. Korteste avstand til land (Karmøy) er ca. 155 km. Johan Sverdrup-feltet vil bli bygget ut i flere faser. For første fase vil plan for utbygging og drift (PUD) omfatte etablering av et feltsenter bestående av 4 plattformer: en prosessplattform, en boreplattform, en stigerørsplattform og en boligplattform. I tillegg planlegges det tre havbunnsinstallasjoner for injeksjon av vann for trykkstøtte. Rettighetshaverne har anbefalt følgende eksportløsninger for Johan Sverdrup, som skal ha tilstrekkelig eksportkapasitet gjennom hele feltets produksjonsperiode: - oljen eksporteres gjennom en ny rørledning til Mongstad-terminalen i Lindås og Austrheim kommune i Hordaland - gassen eksporteres gjennom en ny gassrørledning som kobles opp til eksisterende Statpipe rikgassrør vest for Karmøy for videre eksport til Kårstø gassterminal i Tysvær kommune i Rogaland Kartet i figur 3.1 gir en oversikt over de to eksportrørledningstraseene. Side 8

Figur 3.1. Oljeeksportrørledning fra Johan Sverdup til Mongstad terminal er vist med grønn linje og gasseksportrørledning fra Johan Sverdrup til Statpipe vest for Karmøy er vist med rød linje. 2.2 Oljeeksportrørledningen Trasekorridor for oljerørledningen fra Johan Sverdrup går i nordøstlig retning mot Fedje. Traseen går videre i østlig retning over Fedjefjorden fram til landfall ved Bergsvikshamn i Austrheim kommune, se figur 3.2. Sørvest for Fedje går traseen ca. 1,6 km sør for det mye omtalte ubåtvraket U-864 med kvikksølvlast, men det er tilstrekkelig avstand til forbudssonen rundt dette, og det vurderes ikke å medføre noen konflikt med rørledningen. Sørøst for Fedje går traseen parallelt med eksisterende rørledninger Vestprosess og Mongstad gassrør før fjorden krysses. Videre mot Mongstad vil traseen krysse Fosnøya som landtrasé for så å legges ca. 5,5 km i tunnel under fire sund før den igjen kommer opp i dagen like sør for Mongstad, jamfør figur 3.3. Det er alternative traseer for den undersjøiske tunnelen, jamfør figur 3.4. Side 9

Figur 3.2. Korridor for oljerørledning fra sørvest for Fedje inn mot landfall i Austrheim kommune. Eksisterende rørledninger Vestprosess og Mongstad gassrør er vist med blått. Figur 3.3. Foreløpig korridor for trase for landrør fra landfall ved Bergvikshamn og videre fram til Mongstad. Stiplet linje er tunnel. Det er ulike alternative traseer for tunnelen og østre del av landtraseen. Side 10

Figur 3.4. Det er ulike alternative traseer for undersjøisk tunnel for rørledningen. Designdata for rørledningen Oljerørledningen vil være ca. 275 km lang, inkl. 10,9 km på land i kommunene Austrheim og Lindås. Den vil ha en diameter på 36", og en transportkapasitet på opp til 100.000 Sm 3 olje per dag, som vil være tilstrekkelig for eksport av oljen fra Johan Sverdrup når produksjonen er på platånivå. Rørledningen vil bli lagt på vanndybder som vil variere fra ca. 110 til 580 m på det dypeste sør for Fedje. Den vil bygges i karbonstål med aluminiumsanoder som katodisk beskyttelse. Utvendig vil den bli beskyttet med asfaltbelegg, og ha betong som vektmateriale. Den vil bli konstruert for en levetid på 50 år. Designtrykk vil være på 250 barg. Over land vil rørledningen være nedgravt i grøft eller lagt i tunnel. Over land vil rørledningen være påtrykt spenning for katodisk beskyttelse mot korrosjon. Terminalmodifikasjoner på Mongstad Det er et begrenset omfang av fysiske modifikasjoner på råoljeterminalen for å kunne motta og håndtere nytt oljevolum fra Johan Sverdrup. Oljen som importeres skal føres inn på eksisterende manifoldsystem og ledes inn i eksisterende lagerkaverner i fjell. Eksport av oljen skal skje over eksisterende kai- og lasteanlegg. Terminalmodifikasjonene inkluderer bl.a.nytt mottaksarrangement, en ny rørlednings-manifold fra mottaksarrangementet fram til eksisterende oljekaverner og etablering av et lekkasjedeteksjonssystem. 2.3 Gasseksportrørledningen Den valgte utbyggingsløsningen for gasseksport er en ca. 156 km lang 18" rørledning som kobles opp mot Statpipe for videre eksport til Kårstø gassterminal (fig. 3.1). Oppkoblingen mot Statpipe gjøres ved hjelp av en «hot-tap» tilkobling mens Statpipe er i drift. Rørledningen vil bli designet og konstruert for en levetid på 50 år. Ytre diameter vil trolig være 18", og rørledningen vil bygges i karbonstål med aluminiumsanoder som katodisk beskyttelse. Utvendig vil den bli beskyttet med asfaltbelegg (alternativt PP), og betong vil benyttes som vektmateriale. Rørledningen vil tilrettelegges for inspeksjonspigging. Rørledningen vil ha en designkapasitet på 4-10 MSm3 per dag, med et designtrykkk på 222 barg. Vanndybden vil variere fra ca. 110 til ca. 290 m på det dypeste punktet i Norskerenna Side 11

2.4 Generelt om legging av rørledninger i sjø Installasjon av rørledningen Rørledningene består av 12,2 m lange rørseksjoner som vil bli transportert fra et midlertidig rørlager på land til leggefartøyet. Sammensveising av rørseksjonene utføres på leggefartøyet, samtidig som fartøyet beveger seg framover og mater rørledningen ut i sjøen. Oljerørledningen vil bli installert med et DP-operert leggefartøy uten bruk av anker. Gassrørledningen vil sannsynligvis bli installert med et DP-operert fartøy, men bruk av ankeroperert fartøy kan ikke utelukkes. Under nedlegging av rørledningen på sjøbunnen vil det være en sikkerhetssone omkring fartøyet på omkring 1,5 km hvor skip og fiskeri ikke må forekomme. Anleggstekniske forhold Valg av landfallsløsning er avhengig av topografi på sjøbunnen og på land, og kan enten løses ved at rørledningen legges i en utgravd/utsprengt landfallsgrøft, eller gjennom et retningsboret hull med diameter noe større enn rørdiameteren. Landfall ved Bergsvikhamn i Austrheim vil skje ved at rørledningen legges i utsprengt og utgravd grøft på sjøbunnen og trekkes på land vha vinsj. Klargjøring av rørledningene for drift Før rørledningene blir satt i drift, må de klargjøres. Dette innebærer fjerning av sveise-blærer, innvendig rengjøring og geometrimåling, trykktesting, vanntømming og tørking. Normalt vil rørledningen bli vannfylt i forbindelse med tilkobling til mottaksanlegg. Vannet tilsettes kjemikalier for å hindre innvendig korrosjon og uønsket biologisk vekst og aktivitet i rørledningen. Det vil også tilsettes fargestoff for visuell kontroll av lekkasjer. Kjemikalieholdig vann vil slippes ut til sjø. 2.5 Generelt om legging av rørledning på land Under anleggsarbeidet på land vil det etableres en anleggskorridor med bredde på ca 30 meter som direkte berøres av arbeidene, se figur 3.5. Her vil det etableres en midlertidig anleggsvei langs rørgrøfta som sprenges og graves ut. Jordmasser vil håndteres og lagres adskilt fra steinmasser. Masser som graves ut kan entes mellomlagres langs rørtraseen, eller transporteres bort og mellomlagres i massedeponier utenfor traseområdet. I utgangspunktet vil anleggsentreprenøren som velges prøve å disponere tilgjengelige masser innenfor anleggskorridoren for å oppnå massebalanse langs traseen. Dette for å redusere transportarbeidet og kostnader. Side 12

Figur 3.5. Prinsippskisse over berørte arealer ved rørleggingsarbeider på land. Enkeltrør med lengde ca. 12 meter vil kjøres ut langs rørgøfta, sveises sammen i lengre rørseksjonene og løftes ned i grøfta. Rørseksjonene sveises sammen til en sammenhengende rørledning. Alle sveiser kontrolleres ved hjelp av røntgen. Etter at rørledningen er sammensveiset og installert i grøfta, vil det legges sand rundt rørledningen og grøfta vil fylles igjen. Det vil installeres strømkabler i grøfta for påtrykt spenning for katodisk beskyttelse mot korrosjon. Terrenget vil så langt det er praktisk råd bli tilbakeført til tilstand før anleggsarbeidene startet og harmonisert i forhold til omgivelsene. Dette innebærer i utgangspunktet at også den midlertidige anleggsveien langs traseen blir fjernet. Jordmasser legges tilbake i traseen. Etter tilbakeføring av landskapet vil områdene bli tilsådd og revegetert. Det vil sprenges en ca. 5,5 km lang tunnel under Njøtesundet, Monslaupen, Bakkøysundet og Hopssundet, og rørledningen vil installes i denne. I driftsperioden vil tunnelen være fyllt med sjøvann. Det vil bores en vertikal pumpesjakt ned til tunnelens lavpunkt, for å kunne tømme tunnelen for vann for senere inspeksjon og vedlikehold. Utbygger vil i utgangspunktet tilstrebe å reetablere en vegetasjon i samsvar med vegetasjonen i de berørte områdene før oppstart av anleggsarbeidene. Dette innebærer at det vil legges til rette for at vegetasjonen i berørte naturområder reetableres som naturområder, feks lyngheier eller myrområder. Det vil legges til grunn for anleggsarbeidene at det hydrologiske regimet i våtmarksområder i all hovedsak ikke skal endres permanent som følge av tiltaket. Landbruksarealer vil tilbakeføres og tilsås som henholdsvis dyrka mark eller beiteareal. Gjennom skogområder vil det være et ca. 10 meter bredt område hvor i henhold til myndighetskrav ikke skal reetableres skog, eller vegetasjon høyere enn 1,5 meter. For bygging og etablering av oljerørledningen over land med nødvendige tilhørende installasjoner, vil i hovedsak følgende anleggstekniske arbeider være nødvendig (arkeologiske forundersøkelser forutsettes gjennomført i forkant av anleggsarbeidene): Oppmåling og markering av anleggstraseen Side 13

Hogst og fjerning av skog, rydding av høyere vegetasjon Fjerning og midlertidig lagring av toppjord Fjerning og midlertidig lagring av eventuell undergrunnsjord over fjell Boring, sprengning og utgraving av grøft for legging av oljerørledning, etablering av anleggsvei langs grøfta og nødvendig massedeponi Sprenging og utgraving av grøft ved landfall for inntrekking av sjørørledning, mudring i sjø nær land Utsprengning av tunnel under Njøtesundet, Monslaupen, Bakkøysundet og Hopssunet, med uttransport og lagring av tunnelmasser i deponi Bygging av tunnelportaler med dører, kontroll- og overvåkingsutstyr Etablering av vertikal pumpesjakt ned til lavpunktet i tunnelen for vanntømming av denne Etablering av midlertidig omkjøringsveier ved kryssing av veier Utkjøring av rørlengder som skal sveises sammen i traseen Sammensveising av rørlengder som løftes ned i utgravd grøft Installasjon av rørledning i tunnel Omfylling rundt rør med sandmasser Legging av kabler langs rørledningen for katodisk beskyttelse, inkl. kontroll og testskap over bakken Gjenfylling av rørgrøft Sikret og låst kum over tunnelsjakten Tilbakeføring av landskap, fjerning av midlertidige tiltak, reparasjon av gjerder og grøfter etc. Tilbakelegging av jordmasser Skilting i samsvar med krav fra myndighetene Opprydding og gjensåing av traseen Figur 3.6 Arbeidskorridor under anleggsarbeid til venstre, der rørledning er lagt ned i grøft til venstre for anleggsveien og omfylt med sand. Avsluttet tilbakeføring av landskapet til høyre. Midlertidige anleggsområder / tiltaksområder Midlertidige anleggsområder utenfor selve anleggskorridoren vil i hovedsak benyttes til følgende formål: Side 14

Midlertidig deponi for organiske masser (leire, jord, myr,torv, trerøtter etc) Midlertidig deponi for steinmasser Permanent deponi for steinmasser ved østre tunnelpåslag Riggområder, område for maskiner Anleggs- og oppmarsjområde Når anleggsentreprenør er valgt høsten 2015, vil entreprenøren starte planlegging av anleggsarbeidene og disponering av ulike arealer, herunder midlertidige anleggsområder. Det planlegges for å benytte eksisterende boligrigg med tilhørende fasiliteter i tilknytning til anleggene på Mongstad. Også eksisterende kai- og lagerområder i Mongstadområdet planlegges brukt i forbindelse med anleggsarbeidet. Rørene vil bli fraktet med båt til kai og mellomlagres før de kjøres ut i anleggskorridoren. Østre tunnelpåslag vil ligge i tilknytning til et større område sør for Mongstad som i kommuneplanen er lagt ut til framtidig næringsområde. Dette området vil ikke tilbakeføres til tilstand før anleggsarbeid. Området trenger større mengder steinmasser for opparbeidelse til næringsformål. Overskuddsmasser fra rørledningsprosjektet (bl.a tunnelen) vil disponeres permanent i dette området til samfunnsnyttige formål. Også de midlertidige anleggsområdene vil så langt praktisk råd er søkes tilbakeført etter avsluttet anleggsarbeid i tråd med nærmere bestemmelser i reguleringsplanen. Mye av de stein- og organiske masser som er midlertidig lagret utenfor traseen, vil transporteres tilbake og disponeres gjennom tilbakeføring av anleggskorridoren og tilrettelegging for reetablering av vegetasjonen. Områdene vil gis en landskapstilpasning og harmoniseres med omgivelsene. Naturområder vil søkes tilbakeført til en tilstand nær opp til før-tilstand, og forholdene vil legges til rette for reetablering av naturlig vegetasjon. Landbruksområder vil tas i bruk igjen til landbruksproduksjon. Etter at anleggsarbeidene er avsluttet, rørledningen er satt i drift og vegetasjon i berørte områder er re-etablert, vil følgende elementer være synlig over bakken utenfor nytt mottaksarrangement på Mongstad råoljeterminal: Varsel- og opplysningsskilt ved landfall og langs rørledningen En sikret kum ovenfor landfall for tilkomst til installasjon for katodisk beskyttelse (sjø/land) En tunnelportal med permanent tilkomstveg i hver ende av undersjøisk tunnel Sikret kum i begge ender av tunnel for tilkomst til system for katodisk beskyttelse (land/sjø) Sikret kum over vertikal pumpesjakt for tømming av tunnel Kontrollskap for system for katotisk beskyttelse av rørledningen Side 15

2.6 Tidsplan Foreløpig hovedplan for Johan Sverdrup eksportrørledninger er vist i tabell 3.2. Planen er basert på produksjonsstart i 2019. Tabell 3.2. Foreløpig hovedplan for prosjeketet Aktivitet Tidsplan Godkjenning av Stortinget 2. kvartal 2015 Innkjøp av rør Tidligst 3. kvartal 2015 Sjøbunnsintervensjon 1.-3. kvartal 2018 Rørlegging 2.-3. kvartal 2018 Klargjøring for drift 4. kvartal 2019 Produksjonsoppstart 4. kvartal 2019 3 METODER OG MATERIALE 3.1 Utredningsprogram Følgende faglige føringer for rapporten er gitt av oppdragsgiver: Beskrivelse av- og vurdere konsekvenser for Naturmiljø Verdifulle naturområder Følsomme naturtyper Biologisk mangfold, inkl. foreslått marint verneområde (fjorder) Vurdering av avbøtende tiltak Basert på de identifiserte aktivitetene, skal utredningene definere aktuelle influensområder, beskrive naturverdier, samt beskrive og evaluere forventede påvirkninger og konsekvenser. Der hvor negative påvirkninger/konsekvenser er identifisert, skal utreder foreslå relevante avbøtende tiltak og/eller mulige alternativer som reduserer negative konsekvenser. 3.2 Avgrensing av influensområdet Med influensområdet menes de områder der det er og kan være forekomster som kan bli berørt av planene. Det samlede influensområdet for tiltaket vil avhenge av hvilke arter som blir påvirket. Naturtyper og flora For naturtyper og flora vil influensområdet stort sett gjelde de forekomster som kan bli direkte berørt av tiltaket. Dette vil omfatte direkte arealbeslag fra rørtraseen, tiltaksområder mv. Vilt Fugler og dyr vil ved siden av direkte arealbeslag i funksjonsområder, også kunne bli berørt av menneskelig aktivitet dvs. forstyrrelse. Teoretisk sett kan lokale påvirkninger av viltet forplante seg til tilgrensende områder, og dermed gi virkninger i et større influensområde. En Side 16

art med et stort territorium kan også bli påvirket i en del av territoriet, noe som kan få virkninger for arealbruken i en annen del. Dersom kun direkte påvirkning er en aktuell problemstilling, vil influensområdet normalt ligge godt innenfor 1 km fra planområdene for de fleste arter vilt. For arter med store territorier og næringsområder, dvs. arter som beveger seg både innenfor og utenfor planområdet, vil influensområdet kunne omfatte arealer som ligger flere kilometer fra tiltaksområder. Marine forekomster av vilt vil teoretisk sett også kunne bli påvirket av oljeutslipp fra feltet eller fra andre utslippskilder knyttet til tiltaket. Influensområdet for marint vilt vil dermed kunne omfatte forekomster som ligger langt fra utslippskilden. Verneområder Verneområder vil bli berørt dersom tiltaket direkte berører områdene eller naturverdiene som ligger til grunn for verneområdet. 3.3 Tematisk inndeling Rapporten omfatter følgende tematiske inndelinger: - Naturtyper - Vegetasjon og flora - Vilt (fugler, pattedyr, amfibier og krypdyr) - Verneområder og foreslåtte verneområder - Andre verdifulle naturområder - Rødlistede arter Nedenfor følger en beskrivelse av hva de overnevnte temaene omfatter og hvilke føringer som ligger til grunn for utvelgelse av viktige lokaliteter. 3.3.1 Naturtyper DN-håndbok 13 En naturtype er en ensartet avgrenset enhet i naturen som omfatter plante- og dyreliv og miljøfaktorene (DN 2007). Vegetasjonen er viktig i avgrensingen av naturtyper, men naturtyper må ikke forveksles med vegetasjonstype (se for vegetasjonstype under). En naturtype vil normalt romme flere vegetasjonstyper. Det er utarbeidet en håndbok for identifisering og kartlegging av viktige naturtyper. I DNhåndbok 13 Kartlegging av naturtyper er det skilt ut 56 viktige naturtyper (se under tabell 3.1) som er viktige for det biologiske mangfoldet. Ved vektleggingen av de utvalgte naturtypene skal det skilles mellom svært viktige og viktige lokaliteter. Førstnevnte kategori er definert som lokaliteter med betydning A, noe som tilsier nasjonalt eller regionalt viktige områder for biologisk mangfold, med stor verdi. Side 17

Lokaliteter som vurderes som viktige har betydning B, og er regionalt viktige og med middels verdi. I samsvar med DN-håndboka kan det også tas med såkalt «Andre viktige forekomster». Dette er C-områder, lokalt viktige områder med hovedsakelig middels verdi. Fjell Kulturlandskap Ferskvann/ Tabell 3.1. Utvalgte naturtyper (etter DN-håndbok nr. 13-2006). Myr Rasmark, berg og kantkratt 1) våtmark Intakt Sørvendte berg Kalkrike Slåttemark Deltaområder lavlands- og rasmark områder myr i i fjellet Slåtte- og beitemyr Evjer, bukter og viker innlandet Kantkratt Artsrik veikant Mudderbank Kystmyr Palsmyr Rikmyr Kilde og kildebekk i lavlandet Nordvendt kystberg og blokkmark Ultrabasisk og tungmetallrikt berg i lavlandet Grotter/gruver Naturbeitemark Hagemark Lauveng Høstingsskog Beiteskog Kystlynghei Småbiotoper Store gamle trær Parklandskap Erstatningsbiotoper Skrotemark Kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti Større elveør Fossesprøyt sone Viktig bekkedrag Kalksjø Rik kulturlandskapsjø Dam Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Skog Rik edelløvskog Gammel edelløvskog Kalkskog Bjørkesk og m/høgsta uder Gråor-heggeskog Rikere sumpsko g Gammel lauvskog Rik blandingsskog i lavlandet Gammel barskog Bekkekløft Brannfelt Kyst og havstrand Undervannseng Sandstrand Strandeng og strandsump Tangvoll Brakkvannsdelta Rikt strandberg 1) Under skoggrensen Ikke forsurede restområder Kystgranskog Kystfuruskog DN-håndbok 19 Ved kartlegging av marint naturmangfold i tilknytning til landfallene er det benyttet DNhåndbok 19/2007, Kartlegging av marint biologisk mangfold. Viktige marine naturtyper fremgår av tabell 3.2. Side 18

Tabell 3.2. Utvalgte marine naturtyper (etter DN-håndbok nr. 19). Spesielle naturtyper Nøkkelområder for spesielle arter og bestander Andre områder Større tareskogforekomster Østersforekomster Andre viktige marine naturtyper Sterke tidevannsstrømmer Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Spesielt dype fjordområder Poller Littoralbassenger Israndavsetninger Bløtbunnsområder i strandsonen Korallforekomster Løstliggende kalkalger Ålegrasenger og andre undervannsenger Skjellsandforekomster Større kamskjellforekomster Gyteområder for fisk I mai 2011 kom rapporten Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen 2011). Naturtyper som er oppført på denne lista som truet (CR, EN, UV) eller nær truet (NT) er nevnt i rapporten. Rødlistekategoriene for naturtyper er definert i tabell 3.3 Tabell 3.3. Rødlistekategorier for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011). 3.3.2 Vegetasjonstyper og flora Vegetasjon omfatter plantedekket og vegetasjonstypene innenfor et område. Begrepet flora omfatter planteartene, som utgjør vegetasjonen. Rapporten Truede vegetasjonstyper i Norge (Fremstad & Moen 2001) er lagt til grunn ved vurdering av viktige vegetasjonstyper. Selv om det ikke er gjennomført en kartleggingen av vegetasjonsenheter i traseen, er det vurdert om aktuelle vegetasjonstyper i tiltaksområdene er Side 19

omfattet av overnevnte rapport. De ulike vegetasjonstypene i Norge fremgår av Fremstad (1997). Floristisk interessante lokaliteter er valgt ut med grunnlag i kjent forekomst innenfor kommunen og fylke. 3.3.3 Vilt DN-håndbok 11 (2000) gir føringer for kartlegging og verdisetting av viktige områder for viltet. I håndboka er det også en tabell som viser vektingen av de ulike viltartenes funksjonsområder. I foreliggende fagrapport er DN-håndbok 11 lagt til grunn for utvelgelse og vekting av viktige viltområder som er registrert i felt. For allerede registrerte viktige viltområder, som fremgår av Naturbasen, er det benyttet verdisettingen i kildedokumentet. 3.3.4 Verneområder og verneverdige områder Verneområder er områder som er vernet i medhold av naturvernloven eller naturmangfoldloven. Avgrensingen av områdene og vernebestemmelser fremgår av databasen Naturbasen, som også finnes med innsynsløsninger. Verneområder er inkludert i utredningen der dette vurderes som relevant. I rapporten er det også inkludert verneverdige områder, blant annet områder som har vært eller er kandidatområder til verneplan. 3.3.5 Andre viktige naturområder Andre viktige naturområder inkluderer områder som ikke er definert som verneområder, verneverdige områder eller viktige naturtyper. Såkalte svært følsomme områder (SFO) i åpent hav vil typisk falle inn i denne kategorien. 3.3.6 Rødlistede arter Norsk rødliste for sjeldne og/eller truede arter ble revidert i 2010 med rapporten Norsk Rødliste for arter (Kålås et al. 2010). I tabell 3.4 det gitt en oversikt over de ulike kategorier som nå er benyttet for inndeling av rødlistede arter. I prinsippet er arter som er plassert i kategorier høyt oppe på listen (som RE og CR) mer truet enn de lavere nede. Alle plante- og dyrearter som er oppført på rødlista er behandlet for seg i rapporten. Side 20

Tabell 3.4. Rødlistekategorier for arter (fra Kålås et al. 2010). 3.3.7 Ferskvannsmiljø Ferskvannsforekomster er vurdert etter DN-håndbok nr. 15 Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN 2000). I henhold til håndboken er følgende lokaliteter av spesiell interesse: - Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsorganismer. Her er det nevnt 11 fiskearter, deriblant laks, sjøørret og storørretbestander. I tillegg omfatter listen ferskvannskreps og elvemusling. - Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk. - Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn. Dette gjelder større vann og elver med middelvannføring på minst 5 m 3 /år. 3.4 Metoder for vurdering av verdi, omfang og konsekvenser Konsekvensvurderingene i denne rapporten er basert på metodikk som er beskrevet i Statens vegvesens veileder for konsekvensutredninger (Statens Vegvesen 2006). Figur 3.1 illustrerer den konsekvensmatrise som er benyttet ved vurdering av virkningsomfang og konsekvenser. Forutsetningene for å komme fram til en vurdering av konsekvensen er en systematisk gjennomgang av: 1. Verdi, uttrykt som tilstand, egenskaper eller utviklingstrekk for vedkommende interesse/tema i det området prosjektet planlegges. 2. Virkningens omfang, dvs. hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende interesse/tema. 3. Konsekvensens betydning, som fastsettes ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi, samt virkningsomfanget av tiltakets effekt. Konsekvensvektingen er dermed en syntese av områdets/ressursens verdi og omfanget av den effekt som tiltaket har for det aktuelle objektet/området. Side 21

3.4.1 Verdi Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) er benyttet til verdisetting av naturmangfold. Tabell 3.5 gir en oversikt over kriteriene som er benyttet. For temaet ferskvannsorganismer er kriteriene som er brukt i denne rapporten i hovedsak hentet fra DN-håndbok 15, kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN 2000). Tabell 3.5. Kriterier for vurdering av naturmangfoldets verdi, ekskl. ferskvannsmiljø (Statens Vegvesen 2006). Verdi Tema Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtypeområder/ vegetasjonsområder Områder med arts-/ individmangfold Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold. Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk. Leveområder for arter i kategoriene CR eller EN. Leveområder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5. Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold. Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. Leveområder for arter i kategoriene NT og VU. Leveområder for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista 3. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3. Områder med biologisk mangfold som er representativt for distriktet. Områder med arts- og individmangfold som er representativt for distriktet. Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1. 1 Veger, jernbane, kraftlinjer, vassdragsutbygginger etc. regnes som tyngre inngrep. Inkluderer buffersonen mellom inngrepet og grensen for det inngrepsfrie området (INON). 2 Verdivurderingen må baseres på forekomst av utvalgte arter og naturtyper, naturtypeområdenes størrelse og beliggenhet i landskapet og arters mulighet til spredning mellom disse. 3 En del fylker har utarbeidet regionale rødlister. Arter som står oppført på denne lista gir grunnlag for verdien middels viktig, hvis de ikke kvalifiserer til høyere verdi på den nasjonale rødlista. Tabell 3.6. Kriterier for fastsetting av vassdragets verdi for fisk og ferskvannsmiljø. Kriteriene er hentet fra DNhåndbok 15 (2005) og systematisert i henhold til metodikken beskrevet av Statens vegvesen (2006). Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Forekomst av truede arter Viktige bestander av ferskvannsorganismer Arter som ikke kommer inn under Middels og Stor verdi. Vanlig forekommende bestander av ferskvannsorganismer. Fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk - Opprinnelige plante- og dyresamfunn Områder av særlig betydning for bestander av ferskvannsorganismer Lokaliteter som tilfredsstiller kravene om upåvirkede planteog dyresamfunn, men som pga. vassdragsregulering ikke tilfredsstiller kravene til Middels eller Stor verdi. Lite viktige vandringsveger, gyteområder og/eller oppvekstområder for bestander. Arter i kategoriene nær truet eller datamangel (Norsk rødliste 2006). Bestander av fisk eller andre ferskvannsorganismer med særlige karakteristika. Naturlige fiskebestander hvor utsetting kun har vært sporadisk. Eventuelle utsettinger skal ikke ha påvirket fiskebestanden negativt og kun skjedd med stedegen stamme. Større uregulerte lokaliteter** der det naturlige plante- og dyresamfunnet er godt bevart, og hvor nye introduserte arter ikke har påvirket de opprinnelige samfunnene negativt. Viktige vandringsveger, gyteområder og/eller oppvekstområder for bestander. * Gjelder blant annet nasjonale laksevassdrag, relikt laks og storaure. ** Med større lokaliteter menes innsjøer over 5 ha eller elver med årlig middelvannføring over 5 m 3 /s. Arter i kategoriene kritisk truet, sterkt truet og sårbar (Norsk rødliste 2006). Forekomst av viktige bestander av ferskvannsorganismer som definert av Direktoratet for naturforvaltning* Naturlige fiskebestander hvor det ikke er satt ut rogn, yngel eller villfisk. Større uregulerte lokaliteter** der det naturlige plante- og dyresamfunnet er godt bevart, og hvor nye arter ikke er introdusert av mennesker. Særlig viktige vandringsveger, gyteområder og/eller oppvekstområder for bestander. Side 22

3.4.2 Omfang Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative og positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det biologiske mangfoldet. I tabell 3.7 er det presentert en oversikt over kriterier for å bedømme omfanget for naturmangfold, eksklusivt ferskvannsmiljø (se under). Tabell 3.7. Kriterier for å bedømme omfanget for biologisk mangfold (etter Statens Vegvesen 2006) Omfang Tema Stort positivt Middels positivt Lite/intet Middels negativt Stort negativt Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Arter (planter og dyr) sammenhenger. Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres vekst- og levevilkår. sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller endre deres vekst- og levevilkår. sammenhenger. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter el. forverre deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter el. forverre deres vekst- og levevilkår. 3.4.3 Konsekvenser Konsekvensens betydning fastsettes ved å sammenholde verdivurderingene for biologisk mangfold med omfanget av tiltakets effekt. Figur 3.1 viser den konsekvensmatrise som er brukt i vurderingene. Side 23

Figur 3.1 Konsekvensmatrise (fra Statens Vegvesen 2006) 3.5 Materialet Fagrapporten baserer seg på materiale innhentet fra feltarbeid, skrevne og muntlige kilder. Feltarbeidet, som ble foretatt 30.-31.5 og 22.-23.6. 2014, er et viktig grunnlag for rapporten. Videre er de offentlige databasene Artskart og Naturbasen gjennomgått. Nettstedene for Fylkesmannen i Hordaland, Miljødirektoratet, Mareano, Kystverket og Havforskningsinstituttet har vært nyttige kilder for utredningen. Fra fylkesmannens miljøvernavdeling er det ellers innhentet oppdatert kunnskap om arter unntatt offentligheten. Tabell 3.8 gir en oversikt over de viktigste kildene til statusdelen av rapporten. Side 24

Tabell 3.8. Viktig grunnlagsmateriale for rapporten Materiale Feltarbeid 30.-31.5 og 22-23.6.2014 Muntlige kilder Databaser/hjemmesider Olav Overvoll og Gry Walle (Fylkesmannen i Hordaland), Asbjørn Toft (Austrheim kommune), Pål Buhl-Mortensen (Havforskningsinstituttet), Dagfinn Hope, Magnar Austrheim, Jan-Ove Arnø, Arne Hopland. Artsdatabanken http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/ Fiskeridirektoratets karttjeneste http://kart.fiskeridir.no Kystverkets karttjeneste kystinfo www.kystverket.no Havforskningsinstituttet www.imr.no Havmiljø http://www.havmiljo.no INON http://www.dirnat.no/inon Mareano www.mareano.no Naturbasen http://dnweb12.dirnat.no/ Miljøstatus http://hordaland.miljostatus.no Seapop http://www.seapop.no Viktige fagrapporter - Byrkjeland, S. og Overvoll, O. 2013. Viltet i Austrheim. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane. Austrheim kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga. - Bysveen, M.A. & Overvoll, O. 2004. Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Lindås. Lindås kommune og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 5/2004: 1-80. - Flynn, K. M. 2013. Utvalde eiketre i Lindås og Radøy kommunar. Biologisk vurdering 2012. Miljøfaglig Utredning rapport 2013-12, ISBN 978-82-8138-642-6. - Flynn, K. M. & Gaarder, G. 2013. Biologisk mangfald i Lindås kommune. Supplerande naturtypekartlegging i 2012. Miljøfaglig Utredning, rapport 2013:17. 31 s. + vedlegg - Gaarder, G., Larsen, B.H. & Oldervik, F. 2004. Biologisk mangfold i Austrheim kommune. Supplerende undersøkelser i 2004. Miljøfaglig Utredning, rapport 2004:9. 38 s. - Moe, B. 2003. Kartlegging og verdisetjing av naturtypar i Austrheim. Austrheim kommune og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 1-2003: 1-86. - Ottersen, G., Postmyr, E & Irgens, M (eds.). 2010. Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Arealrapport. Klima- og forurensningsdirektoratet, TA.nr.: 2681/2010. - Wilhelmsen, M. 2009. Nye viltområder i Lindås kommune. Lindås nord området frå Mongstad til Risa. Notat, 6 sider. Vurdering av materialet representativitet og validitet Feltarbeid Feltarbeid i slutten av mai og i slutten av juni er en relativt representativ årstid for registrering av naturtyper og planter i denne delen av landet. Våraspektet (perioden for tidlig blomstrende arter) er på dette tidspunktet noe på hell, mens sommervegetasjonen har startet å utvikle seg for fullt. Feltarbeid i den aktuelle perioden er også en representativ periode for å fange opp hekkende fugl, da tidspunktet faller likevel innenfor hekkeperioden for de absolutt fleste arter. Området er imidlertid ikke dekket opp om vinteren og under trekktidende, så her er det lagt til grunn andre kilder. Andre dyrearter ble registrert gjennom sporfunn under feltarbeidet. Side 25

Samlet materiale Materialet for de terrestriske områdene som blir berørt av tiltaket vurderes samlet sett å være representativt for naturmangfoldet i det aktuelle influensområdet. I tillegg til at feltarbeid er gjennomført i hele traseen, er det gjennomført omfattende kartlegginger av naturmangfold i de to kommunene (se tabell 3.8). Marint er det kun littoralsonen ved landfall som er kartlagt i forbindelse med denne utredningen. I de marine influensområdene har ellers Norsk institutt for vannforskning og Havforskningsinstituttet gjennomført kartlegginger av marine naturtyper i skjærgården. Videre er det innsamlet et betydelig materiale på sjøfugl i regi av Norsk institutt for naturforskning. 4 STATUS 4.1 Naturgrunnlag og klima 4.1.1 Terrestrisk Traseen er lagt gjennom et kystavsnitt som er preget av lave øyer og en variert skjærgård. Øyene som krysses av traseen har relativt stor arealutnyttelse, men spredt bosetning. Variert teigstruktur og arealbruk gir landskapet et preg av lappeteppe. Myr og kystlynghei dominerer ennå landskapet, men betydelige arealer av disse naturtypene er i dag utnyttet til oppdyrkning, innmarksbeite eller skog. Berggrunnen på land er dominert av næringsfattige middels næringsrike bergarter som gabbro, dioritt, mezo- og neoproterozoikum. Dette gir relativt dårlige betingelser for et rikt planteliv. Det er ellers lite løsmasser i hele traseområdet. Deler av traséområdet på land er preget av en rekke store og små tekniske inngrep. I hovedsak er det veier og kraftledninger som er dominerende inngrep, og som har ført til at det nesten ikke er inngrepsfrie arealer tilbake i det aktuelle landskapsavsnittet. Likevel er det betydelige strekninger som er lite preget av inngrep og skogplantning, som mellom Hopland og Solvang (figur 4.1, illustrasjonsfoto). Klimaet i dette kystavsnittet er preget av nærheten til havet, med milde og snøfattige vintre og kjølige og nedbørrike somre. Årsmiddelnedbør for landområdene er relativ høy og området domineres av fuktige, sørvestlige vinder. Side 26