- SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR KOMPOSISJONSSTUDIER System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Lisa Katrine Svendsen, rådgiver
Innhold 1. Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag Kandidatstudiet i komposisjon... 3 Søkertall og studiegjennomføring... 3 Studentevaluering av studieprogram... 3 Sammendrag Mastergradsstudiet i komposisjon... 4 Søkertall og studiegjennomføring... 4 Studentevaluering av studieprogram... 4 2. Kandidatstudiet i komposisjon... 6 2.1. Søkertall... 6 2.2. Kjønnsfordeling... 6 2.3. Studiegjennomføring... 7 2.4. Studentevaluering... 7 3. Mastergradsstudiet i komposisjon... 23 3.1. Søkertall... 23 3.2. Kjønnsfordeling... 23 3.3. Studiegjennomføring... 24 3.4. Studentevaluering... 24 Mastergradsstudiet i Filmmusikkomposisjon:... 26 Mastergradsstudiet i Jazzkomposisjon og Komposisjon... 31 Vedlegg 1... 40 Tabeller søkertall, tatt opp, kjønnsfordeling og studiegjennomføring... 40 2
1. Innledning og sammendrag I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram som tilhører programutvalget for komposisjonsstudier er evaluert i år: Kandidatstudiet i komposisjon Mastergradsstudiet i komposisjon Dette er en samlerapport som inneholder nøkkeldata om søkertall, studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av studieprogram 2017/2018. Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapporten, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studentkontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/fagområder som hører til i seksjonen. Dersom man ønsker utdypende informasjon om tallmaterialet finnes dette i vedlegg 1, samt rapportene søkertall 2017 og rapport om studiegjennomføring 2018. En del tall er også hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Sammendrag Kandidatstudiet i komposisjon Søkertall og studiegjennomføring I 2017 var det ca. 12 søkere og 6 primærsøkere per studieplass. Over de siste 5 år er søkertallene stabile og viser gjennomsnittlig 75 søkere i året hvorav ca. 5 studenter blir tatt opp årlig. Det er en overvekt av mannlige søkere til kandidatstudiet i komposisjon. Man ser likevel en økning i antall kvinnelige søkere til studiet, med rekordhøye tall for 2017 (22). Kvinnelige studenter blir tatt opp på studiet hvert år. Antall studenter fullført på normert tid på kandidatstudiet i komposisjon har gått gradvis nedover siden 2009-kullet. Kull som startet i 2009 og tidligere hadde langt høyere gjennomføringsgrad med 100 % gjennomføring som normalen. Studentevaluering av studieprogram Emneevaluering: Studentene er stort sett veldig fornøyd med de fleste emner og alle emner med unntak av improvisasjon og workshop og valgemnetilbudet scorer likt eller vesentlig høyere ved årets evaluering sammenlignet med forrige evaluering i 2015. Spesielt hovedemner som komposisjon er de godt fornøyd med. Studentene skryter av god veiledning og oppfølging her. De etterlyser tydeligere pensum, mer struktur og bedre undervisning i emnet Improvisasjon og workshop. De synes emnet er for dårlig organisert og ønsker bedre tilbakemeldinger på arbeidet. Flere studenter ser på emnet satslære 2 som lite relevant for komposisjonsstudenter. I emnet studio 2 ønsker studentene mer artikler og tekster om hva som er blitt gjennomgått og savner videoer av fremgangsmåter i de ulike programmene. I gehørtrening 2 ønsker studentene mer utfordringer og tilpasning til hver enkelt student. Studentene er ikke fornøyd med valgemnetilbudet. Tilbudet beskrives som snevert for komponister. De ønsker flere emner innenfor multimedial-komposisjon. musikkteknologi og bruk av teknisk utstyr: lys, video, roboter. Undervisning i ulike programmeringsverktøy: MAX og SuperCollider. Videre savner de 3
innputt fra andre kunstformer; teater, dans, arkitektur, billedkunst etc. De savner tverrfaglige skapende fag og foreslår tettere samarbeid med KHIO? Pedagogikk nevnes også som et savn. Relevans og sammenheng i studiet: Studentene synes det er en fin balanse mellom interne og eksterne foredragsholdere og undervisere på studiet. Studentene savner input fra andre kunstformer og å jobbe tverrfaglig i studiet (se valgemne ønsker). Video, lys, teater, dans, koreografi, musikkteknologi, arkitektur, billedkunst etc. Relevans og sammenheng i studiet scorer for øvrig langt bedre i årets evaluering (3,9-4,5) sammenlignet med i 2015 (2,9-3,2). Arbeidsmengde: Flere oppgir periodevis for lite tid til egenarbeid på studiet. Avslutningsvis: Studentene opplever god progresjon/læringskurve og oppgir at de har lært veldig mye siden de startet studiet. De fleste opplever at det er en god kommunikasjonsflyt på studiet. 10 av 12 studenter ville anbefalt studiet videre til andre og samtlige respondenter er enten fornøyd eller svært fornøyd med studiet som helhet. Sammendrag Mastergradsstudiet i komposisjon Søkertall og studiegjennomføring Masterstudiet i komposisjon har opplevd en markant økning i totalt antall søkere til studiet fra 2013 (14) til 2017 (60). I 2017 var det 22 søkere og 15 primærsøkere til retningen komposisjon, 24 søkere og 11 primærsøkere til filmmusikkomposisjon og 14 søkere og 7 primærsøkere til jazzkomposisjon. I 2017 var det totalt 15 søkere og ca. 4 primærsøkere til hver studieplass. Gjennomsnittlig 3 søkere blir tatt opp totalt på studiet årlig. Det er en overvekt av mannlige søkere. Det er også kun menn som er blitt tatt opp på studiet de 5 siste år. Prosentandel av studenter som gjennomfører mastergradsstudiet i komposisjon forholder seg stabilt høyt. Studentevaluering av studieprogram Filmmusikkomposisjon: Studentene ønsker at hele studieplanen gjennomgås med tanke på organisering. De oppgir kræsj i undervisning og dårlig samarbeid mellom filmskolen og NMH. Videre savner de veileder med filmmusikkompetanse, Studentene har ikke kunnet møte i NMH sine fag grunnet obligatorisk undervisning og prosjektarbeid på filmskolen der de er del av et team. Det tar lang tid før studentene kommer i gang med kompositorisk arbeid fordi de venter på at andre prosesser relatert til filmproduksjon skal bli ferdig. De har ingen oppfølging av kompetent veileder med erfaring fra filmmusikkomposisjon. Studentene ønsker mer kompetanse på hvordan de om komponister kan håndtere rammene rundt en filmproduksjon som samabreid med regissør, kommersielle krefter, finne ut hvilke type musikk en film krever etc. Undervisningen på filmskolen opplevdes som svært krevende da den var mest tilpasset studenter med bakgrunn fra filmbransjen og gjerne med lang arbeidserfaring etter endt studie. Det foreslås et lite introkurs i filmspråket. Det var utfordrende å jobbe i team konstant og studentene trengte mer tid til egenarbeid med musikken. Generelt er det et ønske om et større fokus på musikk i studiet (blir stor overvekt av film). Siden studentene ikke fikk deltatt i mye av NMHs undervisning og ikke hadde veileder med riktig bakgrunn ble det lite faglig påfyll rent kompositorisk. Studiet opplevdes som så tidkrevende at det kunne vært 3 årig. Føltes som 3 år forsøkt skviset inn på 2. 4
Uklare frister og uklar kommunikasjon rundt blant annet innspilling av musikk og tilgang på musikere førte til at student måtte utsette fullføring av studie. Komposisjon og Jazzkomposisjon: Emnet kunstnerisk og estetisk seminar oppleves som alt for lite, dårlig organisert og i enkelte tilfeller helt fraværende. Emnet tilsvarer ikke 30 studiepoeng i praksis. Emnet har vært mye avlyst og når det først er undervisning blir det gitt sen beskjed. Ønske om mer undervisning og høyere krav til studentene. Dette er eneste felles møtepunkt/forum for komposisjonsstudentene. I forskerforum opplever studentene gode forelesere, struktur og undervisning, men noe føles mindre relevant for komposisjons masterarbeid og mer tilrettelagt de som skal skrive en hel teoretisk master. Kunne gjerne vært fordelt på to år fordi man får bruk for mye av innholdet når man går i gang med skrivingen. Det som ikke handlet om det rent skrivetekniske opplevdes som veldig relevant. Studentene er stort sett fornøyd med valgemner de har tatt, men etterlyser flere relevante emner på masternivå for komponister. Et forslag fra jazzkomposisjon er mulighet til valgemne 1.år da han mener det er mindre travelt dette året. På komposisjon savner de mer om elektroakustisk musikk og up-to date input hva som foregår i komposisjonsverden de siste 10 årene. På komposisjon stilles det også spørsmål til hvorvidt det burde være en prosjektbasert master eller bare en utviklende master som en forlengelse av bachelorgraden men på høyere nivå. Jazzkomposisjon ønsker mer kommunikasjon med jazz avdelingen og de utøvende jazzmusikerne. 5
2. Kandidatstudiet i komposisjon 2.1. Søkertall Følgende diagram viser totalt antall søknader til kandidatstudiet i komposisjon. Blå søyle viser antall søkere totalt til programmet, rød søyle viser antall søkere med programmet som første prioritet og grå søyle viser antall studenter som ble tatt opp. Søkertall kandidatstudiet i komposisjon 2013-2017 100 80 60 40 62 41 77 77 76 55 56 52 84 45 20 0 3 6 2 5 7 2013 2014 2015 2016 2017 Søknader totalt 1.prioritetssøkere Tatt opp Tabell 2.1 Søkertall KAKP, antall søkere og tatt opp hentet fra DBH, primærsøkere hentet fra rapport om søkertall 2017. I 2017 var det ca. 12 søkere og 6 primærsøkere per studieplass. Over de siste 5 år er søkertallene stabile og viser gjennomsnittlig 75 søkere i året hvorav ca. 5 studenter blir tatt opp årlig. 2.2. Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling kandidatstudiet i komposisjon 2013-2017 80 70 60 50 40 30 20 10 0 17 69 65 65 62 45 22 12 11 8 2013 2014 2015 2016 2017 Kvinner søkere Kvinner tatt opp Menn søkere Menn tatt opp Tabell 2.2 Kjønnsfordeling KAKP, tall hentet fra DBH. Det er en klar overvekt av mannlige søkere til kandidatstudiet i komposisjon. Man ser likevel en økning i antall kvinnelige søkere til studiet, med rekordhøye tall for 2017 da det var 22 kvinnelige søkere. Kvinnelige studenter blir tatt opp på studiet hvert år. 6
2.3. Studiegjennomføring Følgende diagram viser prosentandel studenter som startet det aktuelle året, som har gjennomført studiene totalt og på normert tid. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 100% Studiegjennomføring kandidatstudiet i komposisjon Startår 2009-2013 50% 75% 40% 40% 33% 0% 63% 53% 2009 2010 2011 2012 2013 Totalt hele perioden 67% 0% Fullført på normert tid Fullført totalt Tabell 2.3 Studiegjennomføring KAKP. Årstall angir startår for kull. Tall hentet fra rapport om studiegjennomføring 2018. Antall studenter fullført på normert tid på kandidatstudiet i komposisjon har gått gradvis nedover siden kullet som startet i 2009. Kull som startet i 2009 og tidligere hadde langt høyere gjennomføringsgrad med 100 % gjennomføring som normalen. 2.4. Studentevaluering I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter. For emneevalueringer er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. Emner som er evaluert av færre enn tre respondenter er fjernet fra rapporten. Studieprogram Evalueringsform Inviterte Svar % Kandidatstudiet i komposisjon Spørreskjema 17 14 82 % Spørreskjema ble utviklet i et samarbeid mellom programutvalget for komposisjonsstudier og studieadministrasjonen. Følgende områder ble belyst i spørreskjema: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Evaluering av undervisning F. Avsluttende kommentarer 7
Resultater fra studentevalueringen: A. Bakgrunnsopplysninger Hvilket år startet du på kandidatstudiet i komposisjon ved NMH? B. Emneevaluering På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Komposisjon 1: Studentene er veldig fornøyd med komposisjonsundervisning og veiledning. Emnet scorer betraktelig høyere ved årets evaluering (4,3-4,4) sammenlignet med evaluering i 2015 (3,4-3,7). Lærerne stiller seg til disposisjon og er svært behjelpelig og støttende. En savner å bli satt strengere og tydeligere krav til første året som student før studentene nødvendigvis har klare kunstneriske prosjekt oppe og gå. Komposisjonsundervisningen er fantastisk. Alle lærere er hjelpsomme, dyktige og det at man kan spørre hvem som helst om en time og de nesten alltid sier ja, er strålende. Det eneste jeg har å utsette var at veiledningen første år burde vært litt mer "veiledende". Jeg fikk følelsen at jeg allerede skulle ha klart for meg mitt kunstneriske prosjekt, men jeg hadde egentlig mer behov for å bli satt litt strengere rammer eller krav for, etter som man i starten mangler en del viktig innsikt og burde bli utfordret på sine egne ideer, teknikker og tankegang! For elever i senere år er det et annet spørsmål. Nå gjelder ikke dette alle lærere, men det er viktig at denne forskjellen mellom en førsteklasse-elev og en mer erfaren student blir artikulert og tatt hensyn til de som har ferske elever i førsteklasse. Improvisasjon og workshop: Studentene er mindre fornøyd med dette emnet og det scorer lavere ved året evaluering (3) sammenlignet med i 2015 (3,7). Det meste går på at studentene mener emnet er alt for fritt og for dårlig organisert og strukturert. Studentene savner tydelige 8
formål, pensum og planer med undervisningen samt gode og brukbare tilbakemeldinger på arbeidet. De etterlyser mer struktur og detaljerte undervisningsplaner. De oppgir at det har vært stor variasjon på kvaliteten av undervisningen de har fått i de ulike modulene. Modulene de har vært fornøyd med har tydelige mål og forventinger, er godt organiser og har engasjerte forelesere/ansvarlige som gir konstruktive tilbakemeldinger/veiledning/oppfølging av studentene. Studentene liker ideen til emnet og er fornøyd med å få prøve seg i praksis på ulike ting. De setter pris på modulene som har hatt interdisiplinært innhold med samarbeid med f.eks. dansere og skuespillere. Improvisasjon og workshop synes jeg er det minst brukbare faget. Det har vært alt for fritt, det trenger mer struktur og mer «nyttig kunnskap». Det har vært ALT for mye "jamming". ( ) Improvisasjonsfaget føler jeg er et fag som er en veldig god ide, men har alltid vært dårlig organisert. En litt for stor gruppe gjør at det blir mer prat om unødvendige ting, enn det faget egentlig er ment for. Jeg føler at det er det faget jeg har fått minst utbytte av. Imp/workshop: hadde vært bra med en kort tilbakemelding fra lærere etter timen (f. eks. noen setninger på mail) på det man hadde med som blir spilt. Savnet litt mer respons på arbeidet. Uorganisert og dårlig. Første prosjektuke var topp. Men ellers et fag jeg ikke har fått noe ut av det. Improvisasjon og workshop-faget har hatt varierende innhold. Hovedproblem: ikke at det faglige ikke har vært relevant, variert og spennende (det har det!), men det man faktisk lærte om emnene/undervisningsformens kvalitet har vært varierende. Innholdsmessig form og struktur (ikke overordnet plan) burde vært mer fastsatt i detalj, med tydeligere "pensum" og struktur for hver av modulene. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Instrumentasjon og orkestrering: Studentene er stort sett fornøyd med emnet som scorer langt høyere ved årets evaluering (4,1-4,2) sammenlignet med i 2015 (2,3-2,5). Studentene kommer likevel med noen forbedringspotensialer og forslag til endringer. Et par studenter peker på at orkestrering ofte blir mer overordnet og minner mer om et analyse/historie fag. De savner å jobbe med orkestrering/instrumentasjon, mer praktisk som et håndverk så de kan bli satt i stand til å skrive for orkester, gjerne med små praktiske hjemmeoppgaver som studentene kan få tilbakemeldinger på. Et par studenter savner opplæring i basiskunnskap innen 9
instrumentasjon og en foreslår at kun 1 og 2 års studenter på komposisjon bør ha emnet sammen uten masterstudenter på jazzkomposisjon som har drevet mye med instrumentering før og er på et høyt nivå. Studenten peker på at undervisningen fort blir lagt på et høyt nivå som gjør at enkelte tema blir gått fort gjennom eller ikke på et grunnleggende nivå som alle kan henge med på. ( ) Instrumentering /orkestrering krever trening, det er i stor grad også et håndverk. Det var mer konseptuell instrumentering. Nyttig, men ikke alle har ferdigheten ordentlig på plass. Vi burde bli drillet mer i det håndverksmessige. Forslag: gi små oppgaver til hver/annenhver uke, med skriftlig tilbakemelding, ikke alt må gås gjennom i felleskap, selv om noe kan det. ( ) Begge disse fagene mener jeg er veldig viktige for studieløpet. Noen ganger i orkestreringsfaget syns jeg det går litt for mye i formanalyse fremfor det rent orkestrale, men utenom det er jeg veldig fornøyd. Etter 8 mnd. med orkesterting, har jeg fortsatt ikke peil på hva jeg skal gjøre hvis jeg skal skrive for et. ( ) Vi har mer gått igjennom ting som burde ha eksistert i et analyse-fag. Og også om særegne ting som har skjedd i orkesterhistorien. Jeg føler derfor ikke vi får en grunnleggende «vanlig» orkesterbunn. Instrumenteringsfaget synes jeg var bedre i fjor. Da gikk det mer inn på detaljer rundt orkestrering, mens i år har det vært mer et overblikk over forskjellige verk/stiltyper/analysemåter og ikke vært så veldig mye innom instrumentdetaljer og blanding av disse som jeg kunne ønske. Jeg skulle ønske vi ikke hadde orkestrering først, men instrumentasjon. Det føltes omvendt og det var vanskelig å holde følge i undervisningen fordi det ofte var instrumentasjon det handlet om likevel, og her var studentene på svært ulikt nivå (Master jazzkomposisjon, 2. års studenter som har hatt instrumentasjonsfaget, og 1. års studenter som ikke har hatt instrumentasjonsfaget). Samtalen gikk på premissene til dem som kunne det best, uten at jeg synes dette ble problematisert av samtalestyrer. Skulle ønske vi fikk mer tid til å gå igjennom Lachenmans klangtypologier, for det gikk vi litt for raskt igjennom. Forslag: Ha timer separat for 1. og 2. klasse (og uten jazzkomponistene som bare forstyrret timene ved å stille veldig spesifikke instrumenteringsspørsmål som ikke var lett å henge med på og som tok mye tid). Da kunne vi begynt komposisjonsstudiet med å lære om instrumentering, noe som er essensielt. Det er ikke alle som skal skrive for orkester, men det er mest sannsynlig sånn at mange av oss skal skrive for instrumenter. Bakgrunnen vi kommer inn med vil alltid være forskjellig, men dersom vi hadde hatt instrumentasjon først, ville alle hatt samme basisgrunnlag. Og jeg ville ha fått mer ut av orkestreringsfaget. Satsteknikker, analyse og notasjon: Studentene er stort sett veldig fornøyd med dette emnet og gir positive tilbakemeldinger på innhold. I 2015 fikk emnet kun 2,8 på undervisning mot 4,3 i årets evaluering så det er en stor forbedring her. En respondent peker på at det kan være tungt å følge undervisning som varer lenge. Strålende innhold, struktur og masse lærerikt informasjon. En virkelig krasj-innføring i ny musikk fra de siste 17 årene. Positivt fordi det ga et innblikk i hva komponister gjør eller kan gjøre nå for tiden, et oppdatert "hva som skjer i feltet". Stravinskij: Interessante forelesninger og gode artikler som ble gitt ut. Tydelig hva som var forventet av oss til hvilken tid og vi ble gitt god tid på å forberede det vi skulle til timene/frister. Satsteknikker er faglig sett veldig bra. Noen ganger kan det nesten bli litt for mye informasjon, og det varer så lenge at det da blir veldig tungt å henge med til enhver tid. 10
På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Evt. kommentar til faglig innhold eller undervisning i emnene: Flott med all variasjonen i ulike måter å bruke studio på. Flott med lekser. Skulle ønske enkelte lærere kunne lagt ut mer artikler/tekster eller oppsummeringer av hva som blir gjennomgått. Kunne ha vart over to semester Studio i første år var veldig bra, fordi vi fikk videoer vi kunne se på for å friske opp. Studio 2 synes jeg ikke har vært så relevant for min del. Det er umulig å skrive gode notater på fremgangsmåter i de forskjellige programmene, og jeg savnet videoene. 11
På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Satslære: Studentene mener noen deler av emnet er bra, mens andre deler er mindre relevant. Et par respondenter er mindre fornøyd med vokalpolyfoni, både undervisning og pensum i kompendium. En respondent synes hele emnet er irrelevant for komposisjonsstudenter og mener det bør diskuteres hvorvidt emnet er nødvendig i studieplanen. Gehør: Ønske om mer utfordringer! Oppgaver skulle vært mer individuelt tilpasset hver enkelt, ettersom man er gode på forskjellige ting. 12
Ensembleledelse: Litt for uregelmessig og kanskje litt for lite strengt på egen øving av det. direksjonstekniske, ellers bra! Dårligt oppmøte på ensembleledelse og litt for inkonsistent timeplan. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Studentene er stort sett veldig fornøyd med emnet musikkforståelse og gir positive tilbakemeldinger på innhold og undervisning. Emnet har fått betraktelig høyere score ved årets evaluering (4,3) sammenlignet med 2015 (2,3-3,3). En respondent savnet mer konkret pensum og informasjon knyttet til oppgaven i norsk musikkhistorie. Hvordan opplever du balansen mellom kurs og seminarer holdt av NMHs egne lærere og de eksterne forelesere? Utdyp gjerne svaret ditt. Alt overveiende, opplever jeg balansen som god. Det var riktignok en periode på vårparten da prosjektukene klumpet seg litt sammen. Trivdes godt med arbeidet med musikkteater ( ) men kanskje det kunne vært en idé å spre musikkteaterprosjektene over flere år? BRA! Masse varierte forelesninger og seminarer som ikke er del av det vanlige studieforløpet! Flott! Veldig fint at bachelorstudenter kan være med på masterseminarer, som ofte har vært veldig spennende. Skulle ønske det var flere gjesteprofessorer i år, slik som det var i fjor. Dette ga mye nyttig og god kunnskap. God! Poesi og musikk var helt topp! Jeg syns balansen er fin. Har ikke noe mer å utdype I enkelte prosjekter farges innholdet en del av eksterne (og interne) forelesere. Det er bra med forelesere som tar med seg egne filosofiske og estetiske overbevisninger, men som studerende komponist og kunstner er det også litt irriterende å forholde seg til mange subjektive oppfatninger. Noen sverger til håndverk, notasjon og struktur, noen anser improvisasjon og teknologiske verktøy som legitime kilder til generering av materiale, mens andre har en mer kontekstuell og utvidet forståelse av kunstbegrepet. Det er muligens et poeng å bli eksponert for nettopp dette mangfoldet, men jeg hadde foretrukket en mer nøytral/objektiv/åpen undervisnings-/workshop-struktur. Dette har fungert bra, særlig når man ser på eksterne gjestekomponister som reiste til NMH for å gi mesterklasser. 13
Som oftest veldig bra. Synes vi ofte har fine besøk fra eksterne forelesere og at det er god balanse. Grei balanse. Men synes de foredragene der komponistene forteller om seg selv blir litt dølle. Hadde vært mer interessant om de kunne gått mer inn i detaljer om framgangsmåter, instrumentering og deres tanker om hvordan man best? kan skape musikk. Syns det er en bra blanding. Det er allerede mange lærere tilknyttet skolen som deltar i eller har egne seminarer. Det kunne kanskje vært et poeng å invitere eksterne freelancere for eksempel, til workshops eller seminarier. Men siden det allerede er så mange personer knyttet til komposisjonsavdelingen er jeg ikke sikker på hvor nødvendig dette er. Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet ved NMH? Har du kommentarer til faglig innhold og undervisning i valgemnene du har hatt? NB: viktig at du her spesifiserer hvilke(t) valgemne(r) du kommenterer Jazz/impro-piano: ( ) Hadde vært fint å ha mulighet til å ha timer med noen som hadde mye kunnskap i annet enn bare tradisjonell jazz, slik som improvisert samtidsmusikk eller avantgardejazz, hvis man ønsker å fokusere på dette. Ellers bra! Det virker å være veldig bra for de som studerer utøvende. Men for komponister er det litt snevert. I tillegg er det "vanskelig" å komme inn på de som faktisk er interessante når man blir nedprioritert som 1. avdelings-student når man må fylle inn for andre fag man før har tatt. Det er litt dumt. Har du forslag til ytterlige temaer som burde dekkes av NMHs valgemnetilbud? -Teknisk multimedialt fag: TEORITUNG og PRAKSISTUNG. kunnskap om bruk av teknologisk utstyr som lys, video, filming, lage roboter og lignede. Gjerne også i forhold til musikk og i kombinasjon av musikkteknologi. Hovedfokus på teorien bak og hvordan det brukes, ikke det estetiske/idemessige. HÅNDVERKSFAG, med andre ord. -Interdisiplinær komposisjon: TEORITUNG. Blant annet dramaturgiske/formmessige modeller, prinsipper og historiske eksempler fra andre kunstfelt enn musikk. Teater (regi), dans (koreografi), videokunst, film (regi) og lignende. Mulig også med sidesprang til "romlig komposisjon innen billedkunst, scenografi, skulpturkunst, arkitektur. I vår tid trenger en komponist ikke nødvendig vis bare å jobbe med musikk, men det er vanskelig å komme utenfor bobla på egen hånd. Dette faget vil være nyttig både for komponister (og andre) som ønsker innsikt i hvordan de kan jobbe med andre/hybride kunstformer, eller som ønsker kunnskap fra og om andre kunstarter, som kan være svært relevant for egnt arbeid uansett om det er musikk eller mer. Dessuten er det viktig å ha innsikt i andre kunstformer, ettersom man i større grad jobber i tverrfaglige samarbeidsprosjekter. INSTRUMENT for komponister: Veldig viktig både for komposisjon (innsikt i utøverens perspektiv innen musikk, fordypning i verker (som kan gi deg verdifull erfaring). Og hvis man ønsker å fortsette å utøve instrumentet sitt av andre grunner, eksempelvis som profesjonell utøver eller medlem av ensemble. Audiovisuell komposisjon: Musikk til film/video. Video/film til musikk. Relasjon mellom disse. Og ikke minst å komponere audiovisuelt der begge deler hører sammen og ikke er lagd separat. Film- /videoteknisk kunnskap og erfaring. Med lekser! Flere samarbeid med KHIO, ikke bare operalinjen, men regissørlinja, danselinja, skuespill osv. Hva med samarbeid med filmskolen i Lillehammer (så vi slipper dårlig filmmusikk i nåtid og 14
fremtid). Komponert teater/nytt musikkteater. Den virkelige verden som komponist Et fag som lærer deg om livet som komponist, om søknadsskriving etc. Jeg er interessert i multimedial-komposisjon og teknologi, og skulle gjerne hatt flere (kunstneriske) valgemner om musikk og video, musikk og lys, spatialisering, musicinformation-retrieval og flere musikkteknologi-emner om Max, PD, Supercollider, interaktiv musikkteknologi etc. Mer for komponistene. Nesten kun ting for utøvende (selvom de er en stor % av elevene, ja) - ped? (så ikke det på lista i år) - søknadsskriving og viktige ting utenfor musikken, samt "hvordan få god kantinekarisma" og "hvordan leve med seg selv når man har skrevet et verk som låter dritt" - Super Collider-kurs - Skrive verk for "øvingsorkester" (symfoniorkester/sinfonietta/større ensembler)(samarbeid med dirigentene?) - komposisjonsteknikker til div. komponister (kan være utvidelse av analysefaget - lærerne klager jo alltid på at det ikke er nok tid) - norske tendenser innenfor skaping av musikk ("vikingmusikk"/folkemusikk/nasjonalromantikk etc.) - tverrfaglig skapende fag (jobbe med film/bilder/dans/drama/tekster etc. som man skaper selv) 15
C. Relevans og sammenheng på studiet Mål for studiet Ved fullført kandidatstudium i komposisjon det forventet at kandidaten: kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder for å skape et kunstnerisk uttrykk tar ansvar for egen faglig, kunstnerisk og kreativ utvikling viser bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområdet og kan relatere dette til sitt arbeid kan som komponist forholde seg til musikklivets- og bransjens krav og forventninger kan kommunisere muntlig og skriftlig rundt musikkfaglige problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Studentene scorer relevans og sammenheng i studiet langt høyere ved årets evaluering (3,9-4,5) sammenlignet med i 2015 (2,9-3,2). 16
Hvordan opplever du studieprogrammets mål i forhold til dine forventninger til en utdannelse i komposisjon? Er det noe du forventet av kandidatstudiet i komposisjon som du opplever ikke er innfridd? Noen studenter peker på at mål 6 «kan som komponist forholde seg til musikklivets- og bransjens krav og forventninger» kunne vært bedre dekket gjennom studieløpet. En savner videre mer innsikt og evt. samarbeid med andre kunstformer (dette gir flere også utrykk for i ønsker av valgemner). Dette kan henge noe sammen med mål 3 «viser bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv» som også andre respondenter nevner kunne vært dekket i større grad gjennom studieløpet. Jeg synes at studieprogrammets mål samsvarer godt med mine forventninger. Jeg skulle imidlertid ønske at det å reflektere rundt ens egen kunstneriske og estetiske identitet (som jo er en forutsetning for å kunne ta ansvar for ens egen faglige, kunstneriske og kreative utvikling) fikk større plass. Dette har nok imidlertid sammenheng med at jeg går første år, og nødvendigheten av at studiets første avdeling bidrar til å skape et faglig fundament er jo ikke til å komme forbi. Veldig bra! Men det jeg savner: -Teoretisk innsikt i andre kunstformer. -Samarbeid med regissører fra film og teater -Kunnskap om hvordan man kan klare seg som profesjonell komponist. Ofte blir det bare, av det lille som er, rettet mot musikere, som ikke jobber på samme måten. -Kjennskap til hva som møter oss etter vi er ferdig. Forventninger innfridd. "kan som komponist forholde seg til musikklivets- og bransjens krav og forventninger" Syns at dette punktet ikke har blitt tatt opp så veldig mye. Ikke mer å utfylle utover tidligere kommentarer. Hvis jeg ser på hva som forventes (ovenfor), føler jeg at følgende punkter ikke er fullt gjennomgått i studiene: viser bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområdet og kan relatere dette til sitt arbeid kan som komponist forholde seg til musikklivets- og bransjens krav og forventninger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger Ikke egentlig. Det eneste jeg savner så langt er flere prosjekter hvor verkene spilles av musikere til slutt. Enten gjennom tett samarbeid mellom musiker og komponist slik som i slagverkprosjektet, eller for eksempel at alle skriver for et ensemble som spiller gjennom verkene i en undervisningstime med kommentarer etterpå (trenger ikke være konsert). Mer om bransjeting kanskje? Det meste er bra. Men skulle gjerne sett at lærerne er mer ærlige og sier ifra når det er noe som ikke er bra skrevet. Norske lærere virker litt "pysete" i sin konstruktive kritikk i forhold til virkeligheten der ute. 17
På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad Opplever du at studiet stemmer overens med slik det er kommunisert på nettsidene? Alle respondentene oppfatter at studiet generelt stemmer overens med slik det er kommunisert på nettsidene. Hva er din motivasjon for å studere kandidatstudiet i komposisjon? Jeg ønsker å bruke tiden her på å tilegne meg kunnskap og lære så mye jeg kan for å utvikle meg som komponist og kunstner. Verdifull kunnskap og erfaring om masse som er relevant for å bli komponist/kunstner som ellers ikke er særlig lett å skaffe. Jeg ønsker å lage kunst som både kan interessere meg og forhåpentligvis andre også. På kandidatstudiet i komposisjon ved NMH får jeg veiledning så jeg kan utvikle meg og lage bedre ting. Jeg vil bli komponist. Dette har vært en drøm siden jeg var rundt 10 år. Å utvikle håndverk og kompetanse om ensembler, teknologi og kutymer, men først og fremst å få trening i å jobbe med struktur, narrativ og utvikling/sammensetning av et kunstverk. Få perspektiv, ny kunnskap, nye tilnærminger, nye utfordringer som kommer gjennom møter med studenter og lærere, etablering av kontakter i musikklivet, samarbeid med andre kunstformer. Å bli komponist/kunstner Å bli bedre faglig - lære teknikker, lære å strukturere jobbingen, få praktisk erfaring med musikere. Bli trukket ut av komfortsonen. Bli kjent med kunnskap jeg ikke visste var der. Høre/møte gjesteforelesere. Ha tilgang til ressursene (rom, studio, bibliotek). Være del av et fellesskap. Utvikle meg, få til det jeg har lyst til å holde på med Gleden av å kunne skape vakker og spennende musikk, og ambisjonen om å bli god i det jeg gjør. Oppleves de ulike emnene relevante for å oppnå dette? Studentene synes de fleste emnene er relevante for å oppnå dette, men peke på at noen emner er mindre relevant og bør styrkes, endres eller tas vekk. Her nevnes f.eks. Improvisasjon og workshop og satslære. Dersom du har ytterligere kommentarer til relevans og sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Lekser og oppgaver har vært ikke vært samkjørt i særlig stor grad mellom lærere. Dette har ført til varierende grad av ting å gjøre, til tider alt for mye (men sånn er det jo forsovet alltid), som ofte kunne vært bedre relatert til hverandre og utfylt hverandre. Hvorfor har vi satslære? Dette faget tar mye tid. Og jeg har fortsatt ikke fått et godt svar av noen lærere eller seksjonsledere om hvorfor dette er et viktig fag for dagens komponister. 18
D. Arbeidsmengde og studiepoeng Med utgangspunkt i tabellen ovenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? Nei x 4 Instrumentering og orkestrering har hatt alt for lite arbeidskrav. Jeg har jobbet veldig mye mer med instrumentasjon og orkestrering enn jeg har jobbet med improvisasjonsfaget. Dette har faktisk mest med opplegget til improfaget å gjøre. Analyse og notasjon har større arbeidsmengde enn 2.5 studiepoeng per semester, og satslære og hørelære har nok - for enkelte - mye innleveringer/oppgaver til kun å tilsvare 2.5 studiepoeng per fag hvert semester. Gehør Generelt for mye å gjøre. Alle lærere tror at faget deres er våre favorittfag, og at det vi vil er å utelukkende jobbe med deres fag (satt på spissen). Ting bør strykes slik at komposisjon kan bli verdt like mange poeng som arbeidsmengden er (altså mer poeng. Vi jobber faktisk ikke halvparten så lite som de på utøvende). 19
Til tider kan det være variasjoner, men har ikke oversikt over hvor mye forskjell i arbeidsmengde det egentlig er. Men jeg kunne ønske at oppgavene ble spredt litt mer utover, alle større oppgaver kommer på akkurat samme tid! Opplever du at du har nok tid til egenarbeid? De fleste opplever at det periodevis er for mye å gjøre på studiet til at det blir nok tid til egenarbeid. Dette ser ut til å være spesielt tilfelle i 1 og 2 år av studiet. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i komposisjon? Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i komposisjon? To studenter nevner at de skulle ønske mer interdisiplinære og tverrfaglige emner og vinkler på studiet. De ønsker økt kontakt og kunnskap rundt andre kunstformer og også hvordan komposisjon kan samarbeide med disse feltene samt interdisiplinær komposisjon. Her nevnes f.eks. teater (regi), dans (koreografi), videokunst, film (regi), billedkunst, scenografi, skulpturkunst, arkitektur. To studenter ønsker instrument/utøvende emne for komponister. Ellers blir emner som pedagogikk, grunnleggende musikkteknologi, bransjekunnskap for komponister og emne som dekker komponisters rolle i dag og informasjon om fremtidig arbeidsliv nevnt. I vår tid trenger en komponist ikke nødvendig vis bare å jobbe med musikk, men det er vanskelig å komme utenfor bobla på egen hånd. Et interdisiplinært fag vil være nyttig både for komponister (og andre) som ønsker innsikt i hvordan de kan jobbe med andre/hybride kunstformer, eller som ønsker kunnskap fra og om andre kunstarter, som kan være svært relevant for eget arbeid uansett om det er musikk eller mer. Dessuten er det viktig å ha innsikt i andre kunstformer, ettersom man i større grad jobber i tverrfaglige samarbeidsprosjekter. Instrument for komponister: Veldig viktig både for komposisjon (innsikt i utøverens perspektiv innen musikk, fordypning i verker (som kan gi deg verdifull erfaring). Og hvis man ønsker å fortsette å utøve instrumentet sitt av andre grunner, eksempelvis som profesjonell utøver eller medlem av ensemble. 20
E. Evaluering av undervisning Hvor mange av dine lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Hvordan ble evalueringen gjennomført? (mulig å krysse av på flere) Hvordan ble evalueringen gjennomført? (mulig å krysse av på flere) - Annet, vennligst spesifiser A4-ark Dersom du har ytterligere kommentarer angående evaluering av undervisning kan du skrive dem her: Det burde vært stilt strengere krav til enkelte lærere og i enkelte fag og det innholdsmessige som gjennomgås på detaljplan! Mye vag og ustrukturert undervisning i noen emner. Ellers er studietilbudet jevnt over fantastisk! F. Avsluttende kommentarer Hvordan opplever du din egen progresjon? Begrunn gjerne svaret ditt Jeg synes det er vanskelig å tørre å ta ansvar for utviklingen av min egen estetiske og kunstneriske identitet, men dette er primært en sak som jeg personlig må jobbe med. Har snakket med veileder om dette. Alle fagene føles relevante. Alle lærerne er engasjerte og positive. Alltid masse å gjøre. Alle elevene er seriøse og det er godt studentmiljø. Med andre ord masse inspirasjon til å jobbe og bli bedre. Jeg føler stor fremgang. Har lært mye og lærer mye hver dag, så jeg opplever den som god. Jeg har opplevd en bratt læringskurve Har lært vanvittig mye, men det er også så utrolig mye som skjer parallelt - så man mister litt det store bildet i stresset. Så jeg skulle gjerne hatt litt mer ro/tid til å jobbe mer med egne komposisjoner og prosjekter. God. Jeg føler at jeg utvikler meg. Jeg har fått åpnet mange nye dører i hodet ved å få vite om mye jeg ønsker å kunne godt - samtidig som det går sakte å ta til seg alt sammen. Det er mye nytt, og jeg merker at det tar 21
litt tid før jeg klarer å ta i bruk ny kunnskap fordi det går fort fram. Men det føles som jeg kan veldig mye mer enn da jeg startet. Savner bare tid til fordypning for å virkelig få en merkbar progresjon. Mye Stort sett jevnt fremadgående, men tidvis kan man miste troen på seg selv Følte jeg hadde svært stor progresjon i 2. og 3. klasse. Fikk prøvd ut mye, satt meg inn i nye ting, og fikk det konkretisert i prosjekter/verk. Hvordan opplever du kommunikasjonsflyten på NMH? Bra! Kunne vært bedre. Alle burde bruke Canvas likt og riktig (slik det er ment å brukes. Kurs burde arrangeres for lærerne). Ellers relativt god. Gjerne en oppsumeringsplattform for lekser. God. Av og til litt utydelig, men hvis man selv følger opp /spør får man fort svar. God. Ganske god Bra Litt treigt, som det gjerne er i offentlige greier Bedre en visse andre musikkinstitusjoner, men likevel mye å hente! Til tider vanskelig. Det er i noen sammenhenger vanskelig å forstå hvor man henvender seg med idéer, ønsker og forespørsler (ang. prosjekter, konkrete behov, ønsker for studiet og studiehverdagen, etc. etc.). Ville du anbefalt kandidatstudiet i komposisjon ved NMH til andre? På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her: Noen ganger syns jeg man skal være strengere med innleveringsfrister. Jeg er ikke alltid den eleven som er flinkest til å levere innen tiden, men jeg mener det er viktig. Opplevde senest nå i orkestreringsfaget at vi hadde en stor innlevering. De aller fleste leverte innen tiden og mange hadde sittet oppe lange netter for å få det til. Da er det provoserende når man finner ut av 5-6 elever har fått utsettelse. Jeg skjønner at det var mye å gjøre akkurat denne tiden, men det gjaldt faktisk alle. Det jeg ønsker meg mest: flere muligheter for å skrive for orkester eller andre store ensembler gjennom skolen. Gjerne i form av øvingsorkester, innen aktuelle fag som instrumentering og orkestrering og/eller som et tilbud kun for de som er interessert. 22
3. Mastergradsstudiet i komposisjon 3.1. Søkertall Følgende diagram viser totalt antall søknader til mastergradstudiet i komposisjon. Blå søyle viser antall søkere totalt til programmet, rød søyle viser antall søkere med programmet som første prioritet og grå søyle viser antall studenter som ble tatt opp. Søkertall mastergradsstudiet i komposisjon 2013-2017 70 60 50 40 30 20 10 0 60 38 27 21 14 12 13 11 13 15 8 0 2 3 4 2013 2014 2015 2016 2017 Søknader totalt 1.prioritetssøkere Tatt opp Tabell 3.1 søkertall mastergradsstudiet i komposisjon, antall søkere og tatt opp hentet fra DBH, primærsøkere hentet fra rapport om søkertall 2017. Masterstudiet i komposisjon har opplevd en markant økning i totalt antall søkere til studiet fra 2013 til 2017. I 2017 var det 22 søkere og 15 primærsøkere til retningen komposisjon, 24 søkere og 11 primærsøkere til filmmusikkomposisjon og 14 søkere og 7 primærsøkere til jazzkomposisjon. I 2017 var det totalt sett 15 søkere og ca. 4 primærsøkere til hver studieplass. Gjennomsnittlig 3 søkere blir tatt opp totalt på studiet årlig. 60 3.2. Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling mastergradsstudiet i komposisjon 2013-2017 50 40 30 20 10 0 2013 2014 2015 2016 2017 Kvinner søkere Kvinner tatt opp Menn søkere Menn tatt opp Tabell 3.2 Kjønnsfordeling MAKP, tall hentet fra DBH 23
Det er en sterk overvekt av mannlige søkere til mastergradsstudiet i komposisjon. Det er også kun menn som er blitt tatt opp på studiet de 5 siste år. 3.3. Studiegjennomføring Følgende diagram viser prosentandel studenter som startet det aktuelle året, som har gjennomført studiene totalt og på normert tid. Studiegjennomføring Mastergradsstudiet i komposisjon Startår 2011-2015 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 100% 100% 75% 63% 63% 67% 50% 2012 2014 Fullført på normert tid 2015 Fullført totalt Totalt hele perioden Tabell 3.3 Studiegjennomføring MAKP. Årstall angir startår for kull. Ingen studenter tatt opp i 2011 og 2013. Tall hentet fra rapport om studiegjennomføring 2018. Prosentandel av studenter som gjennomfører mastergradsstudiet i komposisjon forholder seg stabilt høyt. 3.4. Studentevaluering I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter. I følge normal praksis ved NMH skal det foretas gruppeintervju eller enkeltintervju på studieprogram der det er færre enn 10 studenter. Videre følger en oversikt over evalueringsform, inviterte samt svarprosent. Studieprogram Evalueringsform Inviterte Svar % Mastergradsstudiet i komposisjon filmmusikkomposisjon Intervju 2 2 100 % Mastergradsstudiet i komposisjon komposisjon Intervju 4 (jazzkomposisjon) 3 (komposisjon) 24 3 (jazzkomposisjon) 3 (komposisjon) 86 %
komposisjon og jazzkomposisjon Intervjuguiden ble utviklet i et samarbeid mellom programutvalget for komposisjonsstudier og studieadministrasjonen. Følgende områder ble belyst i intervjuet: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger på arbeid F. Evaluering av undervisning G. (Savn av tema) H. Avsluttende kommentarer Intervjuet ble tatt opp og deretter transkribert. Ut fra det skriftlige materialet er det foretatt en sammenfatning av synspunktene som framkommer, eksemplifisert med sitater fra studentene. I sitatene er småord fjernet, slik som på en måte, liksom, og ordgjentakelser, uten at dette har påvirket den opprinnelige meningen av budskapet. Før undersøkelsen ble offentliggjort har studentene som ble intervjuet fått mulighet til å se igjennom rapporten og komme med sine synspunkter. Videre presenteres en sammenfatning av intervjuene. Studieretningen filmmusikkomposisjon gjennomgås separat fra komposisjon og jazz-komposisjon. Dette er fordi mastergradsstudiet i filmmusikkomposisjon har en annen studieplan. 25
Mastergradsstudiet i Filmmusikkomposisjon: A. Bakgrunnsopplysninger Begge studentene på filmmusikkomposisjon hadde bachelorutdanning innenfor komposisjon og hadde jobberfaring som komponist før de startet. En hadde bachelor fra NMH fra før og kjente til lærere og miljøet på NMH. Studenten ble anbefalt studiet av en lærer. Den andre hadde skrevet litt musikk for teater og film. Dette gav mersmak. Studenten fant så studiet på NMHs nettsider. Forventningene til studiet var noe ulik mellom respondentene. Den ene studenten visste ikke helt hva han gikk til fordi studieplanen ikke forelå når han søkte. Studenten synes det hørtes spennende ut at studiet skulle ha et så tett samarbeid med filmskolen og at man dermed ville få mulighet til å være en del av hele filmutviklingsprosessen fremfor å ha lite innflytelse og innsikt i det som har ladet opp til filmene man skulle skrive til. Studenten regnet med en solid grunnleggende innføring i filmmusikk. Ikke nødvendigvis det som går på komposisjonsteknikk, men det som er knyttet til å lage musikk til film og de tekniske rammene og apparatet rundt. Hvordan jobbe effektivt i et team. Den andre studentens forventninger til studiet var formet av intervju i forkant av å bli tatt opp på studiet. Forventningene gikk på et spennende samarbeid mellom filmskolen og Norges musikkhøgskole når det kom til undervisning, at man skulle ha et ensemble disponibelt som skulle spille musikken som ble skrevet og at man skulle skrive musikk til en spillefilm. Studenten forventet å kunne jobbe med ensemblet og velge sitt lag i prosjektarbeidet på den norske filmskolen. Det lå også store forventninger til å ha en veileder som skulle følge studentene og prosjektene tett og hjelpe til og gi råd i vanskelige situasjoner som kunne oppstå som filmmusikkomponist. Studenten så for seg at studiet skulle være skikkelig organisert og at det skulle være et høyt nivå på utdanningen. B. Emneevaluering Kunstnerisk og estetisk seminar: Her var studentene enig i at emnet ville være interessant å gjennomføre og at det ville være nyttig å få et slags miljø med de andre komposisjonsstudentene på NMH. Studentene var godt fornøyd med undervisningen i de få undervisningstimene de var tilstede i. Det var derimot store utfordringer med arbeidskravene, deltagelse i undervisningen og å få gjennomført kurset, fordi opplegget ikke var koordinert med resten av studieplanen og kræsjet med undervisning og prosjekt på filmskolen. Prosjektet på filmskolen var den sentrale og høyest prioriterte delen av studiet for studentene. Arbeidskravene som var forventet innlevert lå parallelt med når studentene skulle være i filmproduksjon. Det ble ikke nok tid til å gjennomføre alt noe som førte til at en av studentene måtte forlenge studiet. Studentene foreslår at man skulle sett på arbeidskravene og om studentene evt. kun skulle følge deler av kursrekken. Undervisning på Filmskolen: Studentene opplevde undervisningen på filmskolen som veldig krevende fordi det var lagt opp til at man hadde studert og jobbet mye med film før. En av respondentene foreslår et lite introduksjonskurs i filmspråk og begreper fra film før man startet. Studentene opplevde å bli kastet ut i avansert analyse av film uten tilstrekkelig bakgrunns kompetanse. Det var lite tilrettelagt for studenter med musikk/komposisjonsbakgrunn. Det var en utfordring for studentene fra filmskolen at nivået ble for lavt, men for komposisjonsstudentene var nivået for høyt så dette opplevdes ganske problematisk hele veien. Studentene på filmskolen var eldre og 26
det var krav for å komme inn der at man hadde jobbet noen år profesjonelt så de hadde et helt annet grunnlag for å forstå film enn det studentene med komposisjonsbakgrunn hadde. Studentene med filmbakgrunn var veldig vant med å jobbe i workshops og å jobbe lange dager sammen i team, mens som komponister trenger man ofte litt egentid til å skrive musikken. Undervisningen la opp til workshops og seminarer fra 09.00-16.00 og fulle uker når det pågikk. Dette gikk utover studentenes muligheter til å jobbe med det kompositoriske arbeidet. Studentene opplevde likevel at det var viktig å tilbringe mye tid på filmskolen fordi det tar lang tid å bygge opp tillitt mellom regissører og komponister. Regissørens jobb er å ta stilling til det komponisten leverer til dem så det opplevdes som viktig for prosessen å bli kjent. Det faglige innholdet fikk man mye ut av, men de skulle gjerne sett at det var et større fokus på musikk i studiet fordi det opplevdes som ¾ år uten undervisning/faglig innhold relatert til musikk. Prosjekt/filmen: Masterarbeidet ble organisert som en produksjon av en spillefilm der man jobbet i team med studenter fra filmskolen. Filmmusikksstudentene skulle komponere musikk til filmen. Her har studentene vært mye alene så de har vært veldig avhengig av teamet de endte opp med. Det som var i regi av skolen ble opplevdd som problematisk. Spesielt peker studentene på utfordringer i forhold til frister som kom fra filmskolen. Fristene opplevdes som urealistiske og det ble brukt mye tid på tanker og ideer som ikke kunne bli klare tidsnok. Studentene lagde seg snarveier for å komme i mål også viste det seg at man egentlig hadde tid til å gjøre det sånn som man gjerne skulle gjort det i utgangspunktet. Det å jobbe med en spillefilm/en stor produksjon opplevdes som viktig for studentene fordi de fikk kjenne på hvordan det vil være å være med i et sånt type team på et større prosjekt over lenger tid. Måten å jobbe på i team opplevdes som bra, men siden det er et teamarbeid ble det veldig personavhengig om det fungerte optimalt. En av studentene opplevde det som problematisk fordi det tar tid å lage en film og man kommer ikke i gang med det kompositoriske arbeidet før sent i prosessen etter at mange av de andre momentene er på plass. Prosessen med å lage manus/spille inn film etc. tok lang tid. Alt tok lenger tid enn planlagt. En student måtte forlenge sitt studium grunnet dette. Veiledning: Ingen av studentene opplever at de har hatt en faglig kompetent veileder innenfor filmmusikkomposisjon. De opplever at flere lærere ved NMH og filmskolen har vært svært behjelpelige og støttende på mange områder, men at de faglig ikke har hatt spisskompetanse på feltet. Dette har gjort at de ikke føler de er blitt godt nok fulgt opp faglig. Studentene opplevde at de trengte veiledere med mer erfaring med det filmatiske og erfaringer fra samarbeid med filmregissør etc. De føler de har lært det meste av seg selv gjennom prosessen med å produsere musikk til spillefilmen. Studentene trekker frem at de har fått er et par mesterklasser gjennom at filmskolen fikk tak i noen filmmusikkomponister. De har også hatt åpen Master Class over nett med Hans Zimmer. Studentene opplevde ikke dette som det beste tilbudet, men fikk tilbakemeldinger noe ganger. Studentene fikk mulighet til å dra på seminar på Lillehammer hvor de fikk møte en komponist fra L.A. som var utrolig flink. Dette beskrives som lærerikt og en av studentene har fremdeles kontakt med komponisten. På eget initiativ har en av studentene opparbeidet seg kontakter med filmmusikkomponister som har vært støttende i arbeidet, men ingen som har fungert som en 27