EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2011/2012

Transkript

1 1. Bakgrunn Rapporten er basert på 35 innleverte skjemaer, mot 22 innleverte skjemaer da evalueringen ble gjennomført på samme tidspunkt i fjor. 17 av respondentene (48,6%) begynte på programmet høsten 2011, 17 studenter (40%) begynte høsten 2010, to studenter (5,7%) begynte høsten 2009 mens én student (2,9%) begynte henholdsvis høsten 2008 og tidligere. Av respondentene kom 21 (60%) rett fra lavere grad, åtte studenter (22,9%) hadde hatt en kort pause før de begynte på master og seks studenter (17,1%) hadde flere års pause før de begynte. 2. Generelt om programmet Praktisk informasjon: På påstanden Jeg fikk det jeg trengte av praktisk informasjon for å komem i gang med studiene svarte 21 studenter (60%) at denne påstanden passet Bra med egne opplevelser. 14 studenter (40%) svarte Middels og ingen svarte Dårlig. Sosial ramme: På påstanden Jeg ble godt tatt imot og fikk muligheten til å bli kjent med mine medstudenter på programmet svarte 25 studenter (71,4%) at denne påstanden passet Bra. Sju studenter (20%) svarte Middels og tre studenter (8,6%) svarte Dårlig. Utfyllende kommentarer: en kommenterer at det hadde vært fint med mer informasjon om hva de ulike vitenskapelig ansatte driver med, slik at det er lettere å vite hvem man kan henvende seg til som mulig veileder. En annen skriver at det er lite informasjon om hvordan skrive masteroppgave og hvordan en kommer i gang med skrivinga, og foreslår at det settes opp et seminar på dette, evt. som del av seminarrekka i SGO4011. To stykker kommenterer at det er uklar informasjon rundt muligheter og begrensninger ift. å dra på utveksling. En skriver også at det er oppleves som uklart hva som kan være frie emner og hvordan studieløpet blir hvis en velger masteroppgave 30 studiepoengsoppgave. Flere synes studiemiljøet er topp, og at hytteturen som arrangeres i begynnelsen av studieturen er veldig bra. Hytteturen skaper godt samhold på kullet. Det er også flere som skriver at de er fornøyd med pausearealet og mulighetene for her å også bli kjent med kullet over/under. En skriver også at det er positvt at sendes ut e-poster med informasjon om diverse ting som skjer. 3. Studieinformasjon På spørsmålet Hvilke kanaler bruker du for å finne studieinformasjon? kunne studentene krysse av for flere alternativer. Svarene fordelte seg slik: Web - bla. emnesider, programsider (35), e-post (26), venner på studiet (23), studiekonsulent (21), foreleser/ seminarholder (15), informasjonsmøter (8), SV-infosenter (2), annet (0). 4. Faglig sammenheng og helhet i programmet På spørsmålet Opplever du at masterprogrammet i samfunnsgeografi henger godt sammen (Programmet har en fornuftig sammensetning av emner og jeg ser hva som er hensikten med programmet) svarer ni studenter (25,7%) Ja, 15 studenter (42,9%) svarer Stort sett, ni studenter (25,7%) svarer Både og, ingen svarer I liten grad og én svarer Nei, og én

2 svarer vet ikke/har ingen formening. På spørsmålet Opplever du at rekkefølgen på emnene fungerer godt? svarer 18 studenter (51,4%) Ja, 14 studenter (40%) svarer Både og, én student (2,9%) svarer I liten grad, og to studenter (5,7%) svarer Vet ikke/har ingen formening På spørsmålet Kunne noe vært gjort annerledes for å gjøre deg mer forberedt til masteroppgave? kunne studentene fylle inn sine egne kommentarer, av disse kan følgende trekkes frem: flere ønsker seg mer informasjon og helst et eget seminar om masteroppgaven, både ift. valg av tema, fremgangsmåte, veileder og for å få god motivasjon tidlig i studieløpet. Et forslag er felles opplegg med skisser til masteroppgaven e.lign., noe de har på sosiologi. Det er også ønsker om seminar/workshop (delt inn i utvikling og by-grupper) der alle presenterer sitt prosjekt og får tilbakemeldinger fra studenter og faglærer. Noen av kommenterer at emnetilbudet kunne vært større, at alle emner burde tilbys hvert år og at flere emner burde tilbys i vårsemesteret. En ønsker seg mer informasjon om forskjellene mellom 30 og 60 studiepoengs masteroppgave. En student vil gjerne ha mer fleksible løsninger ift. vurderingsformer/opplegg, slik at det er mulig å avlegge emner på instituttet samtidig som en er på utveksling. 5. Utbytte av emner På spørsmålet Hvilke(t) av emnene føler du at du har hatt størst utbytte av? kunne studentene krysse av for flere alternativer. Svarene fordelte seg slik: SGO4011 (13), SGO4040 (13), SGO4010 (10), Ingen av emnene (1). Respondentene kunne fylle ut andre emner de har hatt stort utbytte av i et eget kommentarfelt, og svarene fordelte seg slik: SGO4201 (9), SGO4606 (7), SGO4601 (5), SGO4202 (4), SGO4402 (3), SGO ) og SGO4501 (1). På spørsmålet Er det noen emner du har fulgt/følger som du har spesielt lite utbytte av? kunne studentene også krysse av for flere alternativer. Svarene fordelte seg slik: SGO4011 (5), SGO4501 (2), SGO4401 (1), SGO4402 (1), SGO4603 (1), SGO4010 (1), Ingen emner med lite utbytte (25). Av de utfyllende kommentarene er følgende verdt å legge merke til: én kommenterer at SGO4010 kunne vært mer praktisk rettet/innebære praktisk trening på intervju, en annen ønsker seg et mer spesifisert SGO4011 der en går mer i dypden på innholdet. Én respondent mener pensum i SGO4603 er lite sammenhengende. 6. Undervisning- og vurderingsformer På spørsmålet Hva synes du om vurderingsformene på emnene du har studert eller studerer? var flere valg mulig. Svarene fordelte seg slik: 12 studenter (27,3%) svarte at de opplever at de får vist hva de kan, ni studenter (20,5%) svarer at de har for mange skoleeksamener, 16 studenter (36,4%) savner mer valgfrihet mht. valg av vurderingsform, tre studenter (6,8%) opplever at vurderingsformene gjør at de kan jobbe jevnt med emnene, fire studenter (9,1%) vet ikke/har ingen formening. På spørsmålet Hva synes du om forholdet mellom organsiert undervisning og eget arbeid? svarte tre studenter (8,3%) at de kunne tenke seg mer organisert undervisning, fem studenter (14,3%) svarte at han/hun ønsket seg bedre muligheter for egenstudier, 26 studenter (74,3%) svarte at de syntes det var en god blanding av organisert undervisning og egenstudier og én student hadde ingen formening. Av utfyllende kommentarer knyttet til undervisnings- og vurderingsformer kan følgende trekkes

3 frem: én skriver at seminarene som holdes av foreleserne virker til tider lite forbredt og respondenten savner for eksempel gruppediskusjoner i disse seminarene. En annen ønsker seg flere seminarer generelt. Et par kommenterer at det er vanskelig å vise hva man kan på en 6- timers skoleeksamen, og det er flere ønsker seg semesteroppgaver/hjemmeoppgaver/innleveringsoppgaver/mappevurdering istedenfor skoleeksamen. Det er også et par stykker som skriver at de liker skoleeksamen og at det ikke er så mye annen obligatorisk undervisning og vurdering underveis, slik at man har frihet til å fokusere på masteroppgaven fra tidlig av i studieløpet. Det kommenteres også at det ønskelig med oppfølging ift. masteroppgaven også etter innlevering av prosjektskissen- for eksempel med seminarer om skriving/oppsett osv., hvor en også kan kommentere hverandres arbeid. 7. Opplevd arbeidsbelastning På spørsmålet Hvordan opplever du den samlede arbeidsbelastningen i programmet? svarer tre studenter at arbeidsbelastningen er Svært krevende, 13 studenter (37,1%) svarer Krevende, 19 studenter (54,3%) svarer Passelig, ingen svarer Lett eller Svært lett. På spørsmålet Hvor mange timer per uke jobber du med studiene dine? svarer to studenter Mer enn 40 timer, 20 studenter (57,1%) svarer 30 til 39 timer, ni studenter (25,7%) svarer 20 til 29 timer, to studenter (5,7%) svarer 10 til 19 timer i uken og to studenter svarer Mindre enn 10 timer i uken. 8. Læringsressurser og læringsmiljø På spørsmålet Er du fornøyd med det fysiske læringsmiljøet ditt? (lesesaler, pc-stuer, auditorier, bibliotek etc.) svarer 12 studenter (34,3%) Ja, 11 studenter (31,4%) svarer Nokså og ni studenter (25,7%) svarer Både og. To svarer I liten grad, og én svarer Nei. På spørsmålet Er du fornøyd med det psykososiale arbeidsmiljøet? (organisatoriske forhold, tilretteleggign av arbeidet, kultur- og velferdstilbud etc.) svarer 15 studenter (42,9%) Ja, 14 studenter (40%) svarer Nokså, fire studenter (11,4%) svarer Både og. Én svarer nei, og én har ingen mening. På spørsmålet Trives du på studiet? svarer 24 studenter (68,6%) Ja, ni studenter (25,7% svarer Stort sett, to studenter (5,7%) svarer Både og. Ingen svarer I liten grad, Nei eller Vet ikke. Av de utfyllende kommentarene knyttet til læringsressurser og læringsmiljø kan følgende trekkes frem: flere (8) skriver at de savner fast lesesalsplass. Én skriver at det er dårlig luft og svært varmt i PC-rommet i 3.etg., andre kommentere dårlige stoler, tregt internett og problemer med printer. Én kommenterer at det hadde vært fint med bedre tilgang til grupperom i Harriet Holters hus. Et par stykker skriver at de ønsker seg et felles kontor med telefon (og annen kontorrekvisita) som masterstudentene kan disponere. Flere kommenterer også at de har et veldig fint kull med bra sosial integrering, med både formelle og uformelle samlinger. De ansatte på instituttet (både vitenskapelige og administrasjonen) oppleves som hyggelige, imøtekommende og hjelpsomme.

4 9. Felles faglige og sosiale tiltak På spørsmålet Er du fornøyd med de sosiale arrangementene? svarer 12 studenter (34,3%) Ja, én svarer Nei, sju studenter (20%) svarer Kunne vært bedre og 15 studenter (42,9%) svarer at de ikke har deltatt på slike arrangementer. På spørsmålet I hvor stor grad synes du at Programutvalget ivaretar dine interesser? (arrangerer bla. debatter, aktualitetsforelesninger, faglie ekskursjoner og Fagkritisk dag) svarer 10 studenter (28,6%) I stor grad, 10 studenter (28,6%) svarer OK, én student (2,9%) svarer Bør bli bedre mens 14 studenter (40%) har ingen formening om spørsmålet. På spørsmålet Ønsker du tilbud om flere sosiale og faglige arrangementer? svarer sju studenter (20%) at det hadde vært bra, 19 studenter (54,3%) svarer at de synes det samlede tilbudet er bra mens 9 studenter (25,7%) ikke har noen mening. Av utfyllende kommentarer kan følgende trekkes frem: Kandidatfesten og organiseringen av den fungerer ikke spesielt godt slik det er i dag. Et par stykker kommenterer at frokostseminarene er et godt tilbud. Én skriver at PU og Terra gjør en god jobb, en annen kommenterer at han knapt merker at disse eksistrerer. 10. Muligheter for kontakt På spørsmålet Synes du at du har tilstrekkelig mulighet for kontakt med de som underviser på emnene (foreleser, seminarholder etc)? svarer 26 studenter (74,3%) Ja, mens ni studenter (25,7%) svarer Delvis. Ingen svarer Nei eller Vet ikke. 27 studenter (77,1%) oppgir at de synes de har tilstrekkelig kontakt med studiekonsulenten, mens seks studenter (17,1%) mener de Delvis har nok kontakt med studiekonsulenten. To studenter svarer Vet ikke. På spørsmålet Synes du at du har tilstrekkelig mulighet for kontakt med medstudenter? svarer 28 studenter (80%) Ja mens sju studenter (20%) svarer Delvis. Ingen svarer Nei eller Vet ikke. 11. Studieprogresjon På spørsmålet Regner du med å bli ferdig med masterprogrammet på normert tid? svarer 28 studenter (80%) Ja mens sju studenter (20%) svarer Nei. På spørsmålet Hvor mange måneder regner du med å være forsinket? svarer fire studenter ett semester og fire studenter svarer to semestre. (De som krysset av på Ja under forrige spørsmålt svarte ikke på dette). På spørsmålet Er det viktig for deg å bli ferdig på normert tid? svarer 29 studenter (82,9%) Ja, mens seks studenter (17,1%) svarer Nei. På spørsmålet Forventer, slik du oppfatter det, dine medstudenter at man blir ferdig på normert tid? svarer 22 studenter (62,9%) Ja mens 13 studenter (37,1%) svarer Nei. 12. Forventninger og virkelighet På spørsmålet Har programmet så langt svart til forventningene dine? svarer 26 studenter (74,3%) Ja, åtte studenter (22,9%) svarer Delvis og én student svarer Nei. På spørsmålet Er det noe du er spesielt fornøyd eller misfornøyd med? kunne studentene fylle inn sine egne kommentarer: flere skriver at de synes det faglige nivået er godt, at det tilbys

5 gode emner, at undervisningen er bra, at miljøet er bra og at det er fint å få mulighet til å dra på feltarbeid. Flere skriver også at både foreleserne, studiekonsulenten og eksamenskonsulenten er hyggelige og imøtekommende. Det trekkes også frem av andre at fagtilbudet kunne vært bedre, kontakten med de faglige ansatte kunne vært bedre, engelske til enkelte forelesere oppleves som ikke bra nok, det ønskes flere emner innen politisk geografi og det etterlyses mer kontakt/oppfølgning utenom teoriemner. På spørsmålet Hvis du skal peke på noe som vil gjøre dette programmet bedre for deg, hva vil det være? kunne studentene også fylle ut med sine egne kommentarer: flere ønsker seg fast lesesalsplass, da dette er viktig for ro ift. det å komme i gang med lesingen/skrivingen. Det er også flere som ønsker seg bedre pc-sal og opppussing av lesesalen. Mange ønsker deg færre skoleeksamener og et par skriver at det er dumt når det er to tidlige eksamener i første semester, og noen vil ha flere obligatoriske emner i graden hvor sammenhengen i de ulike retningene i samfunnsgeografi belyses. Noen kommenterer at de ønsker seg bedre oppfølging i masteroppgaveskrivingen, gjerne med seminarer hvor en fokuserer på hjelp til framdrift og kvalitetssikring av oppgaven gjennom diskusjon med medstudenter og seminarleder. Det påpekes at det burde være bedre muligheter for å dra på utveksling, og at utvekslingskooordinatoren på instituttet burde kunne mer om utvekslingsmuligheter for samfunnsgeografer. Én foreslår at alle masterstudentene får gratis kaffe.