Ark.: 570 Lnr.: 9490/09 Arkivsaksnr.: 09/644-6 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KJØP AV TJENESTEPENSJON - ANBUDSPROSESS Vedlegg: 1. Uttale fra Fagforbundet og Delta av 07.01.2010 2. Uttale fra Fagforbundet og Delta av 05.02.2010 1. Ikke trykte vedlegg, men tilgjengelig på www.pensjonskontoret,no : Innkjøpsveileder 2. Analyse fra Aon Grieg vedr pensjonsgrunnlaget i Gausdal kommune (unntatt offentlighet) SAMMENDRAG: I forbindelse med arbeidsmøte i Gausdal formannskapet + gruppeledere i mars 2009 med tema økonomi og omstilling, ble pensjon satt opp som et tema for videre utredning. Ved å gå på en anbudsrunde med pensjonsordningen, vil Gausdal kommune sikre seg at vi har den beste prisen markedet kan gi. Dersom Gausdal kommune oppnår reduserte kostnader etter en slik anbudsrunde, kan det enten brukes i tjenesteproduksjonen eller i styrket arbeid innenfor arbeidsgiverpolitikken, herunder arbeidet med arbeidsmiljø, nærvær og seniorpolitikk. De ansattes tjenestepensjonsordning går fram av Hovedtariffavtalen for kommunene. Ved gjennomføring av en anbudsprosess skal lov om offentlige anskaffelser følges. Kjøp av tjenestepensjon er det største innkjøpet kommunene gjør. Konkurransetilsynet tar nå initiativ til å skjerpe konkurransen om offentlige tjenestepensjoner. Å gå ut i anbud nå, med den nye forsikringsloven, er langt enklere og bedre enn for bare 1-2 år tilbake. Øyer kommunestyre har i forbindelse med budsjettbehandlingen vedtatt at kommunen skal ut på anbud. Vi kan med fordel kjøre en parallell prosess med nabokommunen vår. SAKSOPPLYSNINGER: Omstillingsarbeidet i Gausdal kommune må gjelde mange forhold: Økte inntekter, for eksempel eiendomsskatt, gebyrer, brukerbetalinger. Lavere driftsutgifter: - lavere lønnskostnader gjennom endring i nivå på tjenestene/redusert åpningstid, flere brukere pr ansatt m.v. - lavere kostnader på andre poster, for eksempel pensjon Målet i handlingsplanperioden er å redusere utgiftene/øker inntektene med kr 28-30 mill. Om vi gjennom en anbudsprosess for pensjon kan spare noen hundre tusen vil det være et bidrag til å få kommunene i bedre økonomisk balanse, og det uten at det går utover ansattes pensjonsrettigheter og driften som sådan. Vi vil ikke finne ut hva innsparingen kan være uten en anbudsprosess, men når vi først har lagt innkjøpet ut på anbud så er det bordet fanger. Da må vi velge den leverandør som har det mest fordelaktige tilbudet, jfr kriteriene vi setter opp i anbudsgrunnlaget.
Vi har god tid på å gjennomføre prosessen på en bra måte. Frist for å si opp avtalen med dagens pensjonsleverandør er 30.09.2010. Dette er regulert i Hovedtariffavtalen. Gjennom lov- og avtalerevisjoner de siste årene er pensjonsproduktene blitt identiske noe som gjør det lettere å sammenligne pris mellom ulike leverandører. Det felles Pensjonskontoret (som er opprettet i et samarbeid mellom KS og arbeidstakerorganisasjoner) har lagt ned et stort arbeid i utarbeidelse av veiledere og anbudsgrunnlag. Pensjonsordningen. Pensjonsordningen for kommunalt ansatte er tariff-festet og det er inngått avtale om egne vedtekter for tjenestepensjonsordningen og for avtalefestet pensjon (AFP). Hovedtrekk i pensjonsordningen: Tjenestepensjonen omfatter alderpensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Alle tilsatte med arbeidstid over 14 timer pr. uke omfattes av ordningen. Pensjonsordningen skal gi medlemmene en samlet uføre-/alderspensjon på minst 66% av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening. Medlemmene dvs. de ansatte betaler 2 % av pensjonsgrunnlaget og resten betales av arbeidsgiver. Ansattes pensjonsrettigheter skal være forsikringsmessig dekket i forsikringsselskap eller pensjonskasse. Gausdal kommunens ansatte er delt i tre ulike pensjonsordninger: Pensjonsordning for undervisningspersonalet er i Statens Pensjonskasse. Leverandør er tariff-festet. Pensjonsordningen for sykepleiere er i KLP. Leverandør er tariff-festet Øvrige ansatte er i KLP. Leverandør er ikke tariff-festet. Det er bare for den allmenne pensjonsordningen kommunen selv kan velg hvordan den vil plassere i form av egen pensjonskasse, forsikringsselskap eller gjensidig pensjonskasse. For sykepleiere og undervisningspersonell er det bestemt at forsikring skal skje i henholdsvis KLP og Statens Pensjonskasse. Hvilken leverandør en har på tjenestepensjon har ikke innvirkning på de ansattes rettigheter og arbeidsgivers plikter. Her er det Hovedtariffavtalens bestemmelser som gjelder uansett. Pensjonsutgiftene Tjenestepensjonen er en stor post på budsjettet, og en aktiv holdning til dette tilsier at vi bør vurdere nøkkeltallene og analysere forhold rundt tjenestepensjon med jevne mellomrom. På dette området kan det derfor være et potensial for innsparing. Pensjon er også forvaltning av midler som er satt av, og en ønsker derfor best mulig avkastning av disse. Nøkkeltall i fellesordningen pr 01.01.09 i Gausdal kommune: Pensjonsmidler kr 198 mill. Pensjonsgrunnlag, kr 130 mill. Pensjonsforpliktelser kr 210 mill.
Det er noen kostnadsdrivere på pensjon som kommunen (-ene) kan påvirke selv: å arbeide for å redusere tallet som går ut i uførepensjon å legge til rette for at eldre arbeidstakere velger å stå lenger i arbeid Pensjonsordningen for kommunalt ansatte er god, og kommunene er etter hvert blitt flinkere til å markedsføre dem i forbindelse med å rekruttere og beholde ansatte. I hovedsak blir kommunens pensjonsutgifter bestemt av de ansatte sine rettigheter (jfr. Hovedtariffavtalen), bruken av disse rettighetene og lønnsutviklingen. I tillegg har avkastning på finansaktiva og valg av oppsparingsløsning stor vekt. Noe mer detaljert kan en si at framtidige pensjonsutgifter er avhengig av: Tariffavtalen. Levealder, antall uføre, antall som tar ut AFP. Finansavkastning. Administrasjonskostnader. Eierutbytte (utbytte til aksjonærer) eller innskudd av egenkapital. Pensjonsordningene på kommuneområdet er enten lov- eller avtalefestet mellom partene. KS og arbeidstakerorganisasjonene har i fellesskap opprettet Pensjonskontoret som skal bistå partene i en felles og omforent gjennomføring av ordningene på pensjonsområdet som ivaretar lov- og avtalevilkårene. Det er i dag 3 leverandører som kan levere tjenestepensjonsforsikring som er i tråd med Hovedtariffavtalens bestemmelser. Som et alternativ til å velge å ha tjenestepensjonen i ett av livselskapene som er i markedet kan kommunen velge å ha en egen pensjonskasse, eventuelt etablere en interkommunal kasse sammen med andre kommuner. Status for tjenestepensjon i kommune-norge i 2008/9: 334 kommuner er i KLP 61 kommuner er i Vital 35 kommuner er i Storebrand 18 kommuner har egne pensjonskasser 1 kommune (Oslo) har eget livselskap Gjennom de siste årene bla. ved endringer i Forsikringsloven er det tatt flere nasjonale grep for å gjøre pensjonsproduktene sammenlignbare og dermed tilrettelagt for at kommunene kan velge mellom ulike leverandører av tjenestepensjon og AFP. Dette er i tråd med utviklingen på en rekke andre områder i samfunnet hvor nasjonale myndigheter tar grep for å øke konkurransen innenfor de ulike markedene. To av disse tiltakene på pensjonsområdet er partenes felles opprettelse av Pensjonskontoret og ny forsikringslov fra 1.1.2008. Formålet med den nye lovgivningen er blant annet at all kostnader knyttet til pensjonsordningen skal være synlige. Loven innebærer også at forhold som at : underskudd på administrasjon og risiko dekkes av eierne riktigere priser av alderspensjon og etterlattepensjon økt fleksibilitet i forvaltningen av pensjonsmidler skille mellom kunde og selskapsportefølje
Dette nye regelverket gjør sammenligningen av pensjonsleverandørenes tilbud vesentlig enklere ved at produktene er like og prisene dermed enklere å sammenlikne. Om KLP spesielt Gausdal kommune har i dag avtale med KLP. KLP er et gjensidig selskap i den forstand at Gausdal kommune både er eier i selskapet og kunde i selskapet. Kundene i KLP har alle en andel av den innskutte egenkapitalen i selskapet. Utover den innskutte egenkapitalen i selskapet, har man også en andel av KLPs egenkapitalfond (opptjent egenkapital). Dette fondet tilføres avkastning årlig og er en del av selskapets egenkapital. Kundenes forholdsmessig eierandel i denne kapitalen kan man ikke bringe med seg ved en eventuell flytting. Avkastningen av kommunens innskutte egenkapital i KLP brukes til å redusere behovet for innbetalt pensjonspremie. Gausdal kommunes egenkapital i KLP kan ved en eventuell flytting fra selskapet, kun brukes til investeringer. Dersom Gausdal kommune ved en senere anbudsrunde igjen skulle velge KLP som sin leverandør, vil man måtte skyte inn ny egenkapital på tilsvarende beløp tillagt andel av veksten i perioden man ikke er kunde i selskapet. Skulle den situasjonen oppstå at Gausdal med bakgrunn i anbudskonkurransen vil flytte fra KLP, bør utbetalt egenkapital ikke brukes, men plasseres i markedet med sikte på både å opprettholde realverdien av kapitalen og få en avkastning som går som bidrag til betaling av løpende pensjonspremie. Rådmannen ønsker å gjøre spesielt oppmerksom på to forhold ved eventuell flytting fra KLP: Kommunen mister sin andel av opptjent egenkapital i KLP. måtte bidra ved innkalling av økte egenkapital til selskapet Det to andre aktørene - Storebrand og Vital - er organisert som aksjeselskaper. Ved en gitt situasjon for disse selskapene er det deres eiere som sitter med risikoen og eventuelt må trå til med mer egenkapital. Konkurranseutsetting av tjenestepensjonsordningen. I 2004 ble det åpnet for større konkurranse om offentlige tjenestepensjoner, da flere hindre ble fjernet. Konkurransetilsynet tar nå initiativ til å skjerpe konkurransen om offentlige tjenestepensjoner. I dag er det slik at regelverket for offentlige anskaffelser praktiseres slik at tjenestepensjonsavtalene i kommunesektoren løper på ubestemt tid. De settes bare ut på anbud dersom kommunene aktivt tar initiativ. Konkurransetilsynet vil ha alle løpende kontrakter om tjenestepensjon ut på anbud med jevne mellomrom. Ni kommuner har fristilt sine avtaler om tjenestepensjon for å sette dem ut på anbud høsten 2009. Vedrørende pensjonsreformen i 2011. De viktigste forholdene ved valg av pensjonsordning framover vil i hovedsak bli slik:
Premie Pensjonsproduktet vil bli endret, men det vil fortsatt være slik at kommunene skal spare til alderspensjon for sine ansatte, samt betale risikopremie for uførhet, død og langt liv. De ansatte i kommunene skal fortsatt ha lik pensjon uavhengig av hvilket forsikringsselskap som leverer pensjonen. Det innbyrdes styrkeforholdet mellom pensjonsleverandørene kommer nok ikke til å bli endret som følge av pensjonsreformen. Historisk har det har vært en lang rekke endringer både når det gjelder ytelser og forsikringsregelverk uten at dette har medført endringer angående hvem som tilbyr kommunene den laveste prisen. Senest i 2008 ble det innført en omfattende endring av forsikringsregelverket uten at dette påvirket styrkeforholdet. Kapitalforvaltning (Avkastning, soliditet, risikostyring) Avkastning på pensjonskapitalen er og blir et av de viktigste konkurranseparametrene. Pensjonsreformen vil ikke endre viktigheten av dette. Kommunenes pensjonsfond vokser kraftig og vil fortsette å gjøre dette også etter reformen. Service, leveranser og HMS Alle forsikringsselskapene i denne bransjen har ressurser for å takle endringer i pensjonsregelverket. Forsikringsselskapene har både produktmiljø og IT-miljø som følger reformen tett og står klar til å håndtere de endringer som måtte komme. Prosess i Gausdal kommune: I forbindelse med arbeidsmøte i formannskapet + gruppeledere i mars 2009 med tema økonomi og omstilling, ble pensjon satt opp som et tema for videre utredning. I etterkant av møtet i mars med formannskapet og gruppeledere fikk vi utarbeidet en analyse av pensjon i Gausdal kommune. Analysen ble utført av Aon Grieg AS, som er en uavhengig rådgiver. Formålet med denne evalueringen var å få innsikt i faktorer som er av betydning for en anbudsrunde, der målet er å få samme tjenesten, med lavere kostnader. Evalueringen inneholder en analyse av hvordan sammensetningen er av de personene som får lønn av kommunen og som dermed er medlemmer i pensjonsordningen. Analysen går ut på å sammenlikne hvordan Gausdal kommunes bestand er i forhold til gjennomsnittet til alle kommunene som er medlemmer i KLP, og det kan gi oss en pekepinn på hvor attraktivt det kan være å ha oss som kunde. Gausdal kommune og objektive faktorer som spiller inn i forhold til pensjon: Kvinneandelen av ansatte i Gausdal kommune er i snitt høyere enn i de andre kommunene i KLP-fellesskapet. Kvinner lever lenger, og er derfor i pensjonssammenheng dyrere. Dette er et minus -forhold for Gausdal kommune. Lønnsnivået i Gausdal kommune er i snitt lavere enn i de andre kommunene i KLPfellesskapet. Dette er et pluss -forhold for Gausdal kommune. Snittalderen for de ansatte er omtrent som de andre kommunene i KLP-fellesskapet. Uføreandelen er lavere i Gausdal kommune enn i de andre kommunene i KLPfellesskapet. Dette er et pluss -forhold for Gausdal kommune. Anbudsprosess I Hovedtariffavtalen er drøftingsplikten slått fast. Det står under punkt 2.1.8 at:
Ved skifte av selskap/pensjonskasse skal dette drøftes med de tillitsvalgte. Drøftingsplikten inntrer tidligst mulig og senest før oppsigelse er vedtatt og levert dagens leverandør av tjenestepensjonsforsikring. De tillitsvalgte har vært med i hele prosessen. Før denne saken om evt anbud ble utarbeidet har en sammensatt gruppe fra Gausdal kommune hatt 3 møter om pensjon med pensjonsleverandørene KLP, Storebrand og Vital. Følgende har vært invitert til disse møtene: Ordfører Mona B Nicolaysen Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Anne Dina Bjerke Hovedtillitsvalgt for Delta Anne Kristin Lien Økonomisjef Marit B Homb Personalsjef Frode Frydenlund Rådmann Rannveig Mogren. Vi foreslår at denne gruppen deltar i det videre arbeidet, uten at disse trenger å være enig i en slik anbudsprosess eller konklusjoner på alle punkter. Rådmannen legger til grunn at vi tar utgangspunkt i Pensjonskontorets konkurransegrunnlag ved konkurranseutsettingen av tjenestepensjonsordningen. Dette grunnlaget er godkjent av partene og inneholder spørsmålsstillinger som er velegnet i prosessen. Konkurransegrunnlaget inneholder også forslag til tildelingskriterier. Både økonomiske og kvalitative kriterier bør legges til grunn i en slik prosess. Disse kriteria bør vedtas som en del av den saken der en eventuelt vedtar å gjennomføre en anbudsprosess. Selv om det ikke er påkrevet etter Hovedtariffavtalen, er det en fordel om kommunestyret også fatter beslutning om følgende i forbindelse med en anbudsprosess: Vedtak om å gå på anbud Fastsettelse av tildelingskriterier Vekting av hovedkriteriene Viktig i denne sammenheng er det at kommunestyret ikke fraviker sin beslutning i forhold til tildelingskriterier og vekting når det skal fattes endelig vedtak om flytting, men fastholder og bygger sitt vedtak på dette utgangspunkt. Dermed reduseres muligheten for at kommunestyret kommer til en konklusjon som ikke samsvarer med innstillingen som bygger på anbudet, og at konklusjonen samtidig mangler tilstrekkelig saklig begrunnelse Vi har gjort vurderinger som understreker de økonomiske sidene ved konkurransen. Forslaget til vekting baseres på en intern vurdering i gruppen som har forberedt pensjonssaken sammen med rådmannen, og forslag til vekting andre kommuner har brukt som også baserer seg på erfaringer fra de siste års anbudsrunder. HMS er ikke tillat å ta med som en del av anbudet. Rådmannen ber om å få fastsette endelige kriterier i forbindelse med at anbudsdokumentet blir utarbeidet, i samråd med det regionale innkjøpskontoret/rådgiver, men foreslår for kommunestyret at dette er utgangspunktet: Vekting Totaløkonomi 55-60 % Soliditet - % Historisk avkastning - % Service/Kvalitet 15 %
Forutsigbarhet 10 % Utformingen av tilbudet 2,5% Normal avtaleperiode er på to år fra og med flyttedato med opsjon på ett + ett + ett år. Totaløkonomien i pensjonsordningen vil styres av forventninger og opplysninger om følgende forhold: o Forventet tildelt overskudd i perioden basert på forventet avkastning, kapitalforvaltning, egenkapitalkostnader m.v. o Forventede administrasjonskostnader. o Kvaliteten og definisjonen av premieutjevningsfellesskapet, så langt det får betydning for økonomien. o Kvaliteten og definisjonen av risikofellesskapet, så langt det får betydning for økonomien. o Hvordan ytelsene i HTA finansieres. Likviditet: o Forventet flyttebalanse per 1.1.2010. o Forventet premie i perioden. o Forventet flyttebalanse ved et nytt hypotetisk skifte tilbake til dagens leverandør, regnet to år pluss eventuelt ett + ett + ett år fra flyttedato. Gjennomføring av en anbudsprosess. Om kommunestyret velger en anbudsprosess, kan gjennomføringen grovt skisseres som følger: Møter med pensjonsleverandører, adm. og tillitsvalgte August-september 2009 - utført Samarbeidsmøte med tillitsvalgte 9. desember 2009 - utført Saksframstilling utarbeidet i samråd med tillitsvalgte desember 2009 - utført Politisk behandling, vedtak om prosess og kriterier Januar 2010 Utarbeide anbudsgrunnlaget Februar 2010 Utlysing Utsending av grunnlag til kvalifiserte tilbydere Frist for å si opp avtalen med dagens pensjonsleverandør 30. september Mottak og kvalifisering av tilbud Forhandlinger Drøfting med tillitsvalgte Saksutredning Endelig politisk behandling (kommunestyret) Innen 01.12.10 Tildeling 1. januar 2010 Øyer kommunestyre har i forbindelse med budsjettbehandlingen vedtatt at kommunen skal ut på anbud. Vi kan med fordel kjøre en parallell prosess med nabokommunen vår. VURDERING: Rådmannen mener at det er all mulig grunn til å teste gjennom en anbudskonkurranse om vi har det beste tilbudet i markedet for dagens allmenne tjenestepensjon. Den
viktigste grunnen er muligheter for å redusere de årlige pensjonskostnadene i en anstrengt økonomisk situasjon Gjennom lov- og avtalerevisjoner de siste årene er pensjonsproduktene blitt identiske noe som gjør det lettere å sammenligne pris mellom ulike leverandører. Det felles Pensjonskontoret har lagt ned et stort arbeid i utarbeidelse av veiledere og anbudsgrunnlag. Vi har regelmessig ute på anbud andre innkjøp, - for eksempel forsikringsavtalene våre og hovedbankforbindelsen. Rådmannen mener det er viktig at vi også gjør det tilsvarene i forhold til det største innkjøpet vi har. Pensjon er også i stor grad sparing. Risikodelen av premien (den delen som skal denne risikoen for død, langt liv og uførhet) utgjør bare en avgrenset del av kostnadene. Dermed blir det selskapet evne til å forvalte pensjonsfondet, hvor store kostnader selskapet har og selskapet sin soliditet (evne til å ta risiko på marknadene) som i praksis blir avgjørende for hvor store kostnader kundene til selskapene vil få på sikt. Pensjonsreformen fra 2011 vil etter rådmannens vurdering ikke være noe argument for ikke å starte denne prosessen nå. Oppsummert kan vi si om det at: Styrkeforholdet mellom leverandørene vil nok ikke bli påvirket som følge av pensjonsreformen. Det vil være de samme kriteriene pensjonsleverandørene blir vurdert etter. Forsikringsbransjen har lang erfaring når det gjelder endringer i regelverk/ytelser. Ved en anbudskonkurranse skal kontrakten gis til den leverandør som i konkurransen gir oss det mest økonomisk fordelaktige tilbud. Det betyr ikke laveste pris alene, men i hovedsak basert på de tildelingskriterier som det er redegjort for foran. Kommunestyret blir bedt om å ta stilling til hovedvektingen av tildelingskriteriene. Rådmannen ber om å få foreta den endelige vektingen når anbudsdokumentet blir ferdigstilt, likevel slik at den hovedvektingen som står i saken blir fulgt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å organisere og gjennomføre en anbudsprosess for den allmenne tjenestepensjonsordningen. Endelig vedtak om valg av framtidig pensjonsleverandør skal framlegges for kommunestyret til endelig avgjørelse. 2. Kommunestyret godkjenner tildelingskriterier med den vektingsmodellen som framgår av saksframstillingen som grunnlag for anbudskonkurransen, og gir rådmannen i oppdrag i fastsette de endelige kriterier. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 2/10 den 12.01.2010. Behandling: Votering:
5 stemte for innstillingen. 2 stemte mot. Innstilling: 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å organisere og gjennomføre en anbudsprosess for den allmenne tjenestepensjonsordningen. Endelig vedtak om valg av framtidig pensjonsleverandør skal framlegges for kommunestyret til endelig avgjørelse. 2. Kommunestyret godkjenner tildelingskriterier med den vektingsmodellen som framgår av saksframstillingen som grunnlag for anbudskonkurransen, og gir rådmannen i oppdrag i fastsette de endelige kriterier. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 7/10 den 28.01.2010. Behandling: Karin Kvisten satte fram et utsettelsesforslag: Ber om utsettelse av saken til rådmannen har innhentet følgende opplysninger / svar på problemstillinger: o Erfaringer fra andre kommuner som har skiftet til annen pensjonsleverandør enn KLP. o Årsaken til at min 5 kommuner nylig har stoppet anbudsprosessene sine. o Sjekk ut styreleder i Pensjonskontoret Trond Lesjøs erfaring og undersøkelser av lovligheten i pensjonsprosessen. o Hvor langt i anbudsprosessen kan vi gå før vi er forpliktet til å akseptere beste tilbud. o Kan bare norskeide selskaper være med på en eventuell anbudsrunde. o Hvor stor egenkapital kan vi miste om vi sier opp avtalen med KLP, og er den tapt selv om vi om 1-2 år gjør ny avtale med KLP. Votering over utsettelse: Enstemmig utsatt i tråd med Karin Kvistens forslag. NYE SAKSOPPLYSNINGER (jfr. utsettelsesforslaget): Rådmannen svarer: Generelt: Pensjon er det største innkjøpet kommunene gjør. Det er Lov om offentlige anskaffelser som skal følges. KS og Fagforbundet har opprettet Pensjonskontoret som hvert år utgir en veileder. Innkjøpskontoret som Lillehammer, Øyer og Gausdal samarbeider om, vil bistå i anbudsprosessen. Kommunene er underlagt et strengt regelverk i forhold til anskaffelser. Dette gjelder også pensjonsordningen når den er ute på anbud. Regelverket sikrer at beslutning foretas på et forretningsmessig grunnlag.
Ansattes rettigheter knyttet til lønn og pensjon er ikke berørt. For ansattes rettigheter og arbeidsgivers plikter er det Hovedtariffavtalen som gjelder. Svar på punkt fra utsettelsesvedtaket: Erfaringer fra andre kommuner som har skiftet til annen pensjonsleverandør enn KLP. o Vi har kontaktet 2 Vital-kommuner og 2 Storebrand-kommuner med spørsmål om erfaringer knyttet opp til overgangen, økonomien og servicen. Skedsmo kommune, Akershus kunde hos Storebrand. Kontaktperson: Økonomisjef. Har vært kunde i Storebrand siden 2002 var på anbud i 2008 og valgte igjen Storebrand. Har i sine vedtekter at de skal på anbud hvert 5 år. Ved skifte av selskap gikk prosessen smertefritt. De ulike leverandørene har gjort dette såpass mange ganger at dette går greit. I forhold til økonomi har Skedsmo opplevd at prisen for ytelsene har vært rimelig jevne i tilbudene, men lavere enn de opprinnelig hadde. Tilbudet gjelder i ett år, så et like viktig poeng for Skedsmo har vært hvilken avkastning selskapene har over tid. Det er en utfordrende prosess å velge rett leverandør. Likevel er det positivt med anbudsprosesser for å få presset prisen ned. De tillitsvalgte var skeptiske til anbudsprosessen første gang, men siden har ikke dette vært noen sak. Det synes som at de tillitsvalgte har erfart at det ikke betyr noe for dem hva slags selskap en har. Storebrand yter god service, og er oppmerksomme. Om en skal måle tilfredsheten i forhold til klager, så er det få klager fra de ansatte som har konkrete spørsmål knyttet til sin pensjon. I regelmessige pensjonsseminar/møter der Storebrand møter ansatte, er det gode tilbakemeldinger. I kommunikasjonen mellom selskapet og kommunens lønnskontor er kommunen fornøyd, og en opplever en bra oppfølging. På et overordnet nivå om økonomi/forvaltning/avkastning m.v, så er det ett møte i kvartalet mellom kommunen og Storebrand. Dette fungerer meget bra. For Skedsmo kommune er pensjon et viktig innkjøp, og det er sentralt for dem å ha oppmerksomhet rundt denne store posten på budsjettet. Kongsvinger Kommune kunde hos Storebrand. Kontaktperson: rådmannen. Anbud i 2008 gikk fra KLP til Storebrand. Konkurranseutsetting er en kompleks sak, og det er viktig at har en godt utarbeidet kravspesifikasjon og tildelingskriterier. Det må gjøres riktig i forhold til lov om offentlige anskaffelser.
I anbudsprosessen opplevde en KLP som en uryddig aktør som søkte å forhindre konkurransen. Da tilbudene kom inn var det close race, og ikke mye som skilte leverandørene, men resultatet var lavere enn det en hadde før. Både det første året og nå i det andre året er det god økonomi for kommunen. Andre året er anslaget ca kr 7 mill i pluss. Kongsvinger vil gå ut i markedet igjen om ca 5 år. Det er viktig å ha oppmerksomhet rundt dette. En tilleggseffekt ved prosessen er at en lærer mye om pensjon og hvordan systemet er skrudd sammen. Selve overgangen fra KLP til Storebrand gikk helt problemfritt. Servicen er god. Årdal kommune, Sogn og Fjordane kunde hos Vital. Kontaktperson: Rådmannen. Årsaken til at Årdal i sin tid gikk fra KLP til Vital var at de ikke var tilfreds med KLP. Dette gikk delvis på service, men også at kommunen måtte betale inn egenkapitaltilskudd til KLP i en periode da KLP slet. Vital får svært gode referanser fra Årdal, som framholder at de gir fantastisk god service. Kommunen og Vital har jevne møtepunkter og Vital har en dyktig kommunekontakt. Det er kjapp og rask reaksjonstid uansett hva spørsmålet gjelder. Årdal tror ikke det er mye å hente prismessig i det lange løp, men på service. Det var en barriere å gå ut på anbud, ettersom KLP har den eierstrukturen de har. Det er vanskelig for Årdal å reise midler til egenkapitaltilskudd, og kommunen ønsker ikke å gå ut på nytt anbud nå. Hordaland Fylkeskommune kunde hos Vital. Kontaktperson: Personalansvarlig. Hordaland fylkeskommune gikk over til Vital fra KLP i januar 2008. Innstillingen fra administrasjonen hadde vært slik: 1 KLP 2 Vital 3 Storebrand Politikerne vektla ett punkt på en annen måte enn administrasjonen, og vedtok derfor å gå over til Vital. Dette er den eneste gangen de har hatt pensjon ute på anbud. Erfaringene er at det har vært det har gått veldig greit å skifte selskap. De hadde fått foretatt en skikkelig gjennomgang og kontroll av hele porteføljen, og ryddet opp det som var feil. En opplever at Vital er svært raske til å stille spørsmål, og de godtar ikke uten videre alt som Hordaland Fylkeskommune rapporterer inn. Det er god kontroll fra Vital sin side. Gjennomgående er det en helt unik service fra Vital sin side. De er fornøyde også med KLP, men Vital er bedre. De har en svært tett oppfølging av fylkeskommunen. De mener også å ha spart penger ved å skifte leverandør.
Kontaktpersonen har også vært på Vital sin kundeskole, og hennes generelle inntrykk er at kundene er godt fornøyde. Årsaken til at min 5 kommuner nylig har stoppet anbudsprosessene sine. o Høstens anbudskonkurranser om kommunal tjenestepensjon har vist at det er store prisforskjeller i markedet. o Av 12 anbudsprosesser i 2009 ble 6 avlyst. For minst 3 av de avlyste prosessene har kommunene besluttet å gjennomføre ny anbudskonkurranse i 2010. o Etter at tilbudsfristen var ute høsten 2009 skjedde det en regelendring og presiseringer ble sendt fra KS, Pensjonskontoret og Finanstilsynet (tidligere Konkurransetilsynet). For kommuner som kjørte åpent anbud (det vil si uten forhandling), ble det svært begrenset adgang til avklaringer i denne forbindelsen. En partene sendte brev til kommunene med påstander om at tilbud fra andre leverandører var ulovlige, og anbefalte kommunene å avlyse prosessene. Det skapte naturlig nok usikkerhet. Per dags dato er det ingen tilbud gitt i 2009 som er blitt funnet lov- eller tariffstridig. o De fleste av prosessene som ble avlyst ble kjørt som en åpen anbudsrunde. De andre ble i hovedsak kjørt som anbud med forhandling. o Mange av prosessen gikk greit, tross regelendringer og presiseringer sent i prosessen. o Vi viser ellers til uttalen fra Trond Lesjø, styreleder for Pensjonskontoret. Sjekk ut styreleder i Pensjonskontoret Trond Lesjøs erfaring og undersøkelser av lovligheten i pensjonsprosessen. Som følge av dette punktet ble det tatt kontakt med Trond Lesjø. I møte på Gjøvik d. 4/2-2010 oppsummerte Lesjø følgende forhold som hovedårsaker til de mange avlyste anbudskonkurransene vedrørende pensjon i 2009: I) Presisering fra partene (dvs KS og arbeidstakerorganisasjonene) av samordning mot folketrygden slik at den var i samsvar HTA, kom etter at anbudsfristen hadde utløpt. For de anbudsprosessene som gikk uten forhandling hadde leverandørene da ikke anledning til å innlevere nye anbud som tok hensyn til dette, og tilbud fra leverandører måtte dermed forkastes. I de tilfellene kommunen satt igjen med kun ett tilbud er det da anledning til å avlyse konkurransen, og en del kommuner valgte dermed å gjøre nettopp det. II) Kredittilsynet sendte ut et brev datert 27. november 2009 Regler om premiefastsettelse i livsforsikring i henhold til Forsikringslovgivningens bestemmelser. Det ble trukket fram følgende forhold som var i strid med Forsikringslovgivningen i forbindelse med anbudsprosessen på pensjon: a) Det ble forhandlet på pensjonsforsikringspremien. Det er ikke anledning til å fravike norm for forsikringsbransjen i forhold til fastsettelsen av risiko.
Livforsikringsbransjen har en omforent vurdering av risiko knyttet til kjønn og alder som skal benyttes av alle selskaper. Det er heller ikke tillatt å differansiere ulike kundegrupper innen et selskap sin kundeportefølje. b) Garantert premie for mer enn ett år av gangen dette er det ikke anledning til. c) AFP er ikke forsikringsbart, og det er da ikke anledning til å garantere et maksimalnivå på premiene. Slike ytelser skal sikres ved særskilte engangspremier. Trond Lesjø opplyste at Pensjonskontoret, etter all sannsynlighet, i sin pensjonsveileder for 2010 vil legge til grunn at det ikke er grunnlag for å nytte unntaksbestemmelsene i LOA fir tilbud med forhandling ved innhenting av tilbud på pensjonsforsikring. Det vil si at det kun ordinært anbud uten forhandling ved anbudsprosessene ansees å være i samsvar med LOA. Leverandørene får da kun en mulighet og det er dette grunnlaget som det vil bli konkurrert på. Kopi av brev fra Kredittilsynet (jmf over) ble mottatt og legges ved dette notatet. Trond Lesjø har lest gjennom notatet og bekreftet at hans uttalelser er rett oppfattet. Gausdal, 8/2-2010 Marit Bråten Homb Hvor langt i anbudsprosessen kan vi gå før vi er forpliktet til å akseptere beste tilbud. o Partene i Hovedtariffavtalen i KS-området har pekt på at kommunene med jevne mellomrom enten selv eller ved hjelp av megler bør foreta forretningsmessige undersøkelser i markedet for offentlig tjenestepensjon. o Bare ved å invitere de aktuelle leverandørene til å levere tilbud på pensjonsordningen kan man være sikker på å få de beste betingelsene i markedet. o Innkjøp kommunene gjør, herunder pensjon, følger Lov om offentlig anskaffelser. Her framgår også regler for når en igangsatt prosess kan avbrytes. Et eksempel er når det føreligger bare ett gyldig tilbud. o Som hovedregel er prosessen igangsatt når konkurransegrunnlaget er utarbeidet og lagt ut på Doffinbasen. Kan bare norskeide selskaper være med på en eventuell anbudsrunde. o Tre livsforsikringsselskaper leverer i dag kommunal tjenestepensjon som oppfyller Hovedtariffavtalens krav på dette området: Storebrand, Vital og KLP. Alle selskapene
leverer produkt som er lovlig og godkjent av Pensjonskontoret og Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet). o Om utenlandske selskap ønsker å komme inn på markedet så må de oppfylle overnevnte krav. o Spørsmålet om å sette pensjonsordningen ut på anbud berører ikke de ansattes pensjonsrettigheter det er kun kommunens kostnader og service som er på anbud. o Innføring av pensjonsreform endrer ikke på dette. Både KLP, Storebrand og Vital vil også etter 01.01.2011 levere offentlige tjenestepensjon til sine medlemmer. Alle selskapene følger utviklingen i pensjonsreformen nøye og vil være i stand til å implementere denne. o Et alternativ til disse 3 leverandørene er etablering av egen pensjonskasse. Ved etablering av egen kasse gjelder dette: o Det blir krevd konsesjon for å opprette egen pensjonskasse. o Pensjonskassen blir en egen juridisk person (selveiende enhet) skilt ut fra kommunen. o De vanlige reglene for kapitalforvaltning for livselskap og pensjonskasser gjelder. Dette innebærer at ikke på noe tidspunkt kan plassere mer enn 35% av pensjonsreservene i aksjer. o Om en oppretter en egen pensjonskasse må kommunen selv skyte inn den nødvendige egenkapital. o Når det er kommunen selv som skyter inn egenkapitalen, er det også kommunen som beholder avkastningen på egenkapitalen. Som egenkapital kunne Gausdal kommune gått inn med midlene en evt hadde frigjort ved å selge sine aksjer i Eidsiva (via LGE Holding) Hvor stor egenkapital kan vi miste om vi sier opp avtalen med KLP, og er den tapt selv om vi om 1-2 år gjør ny avtale med KLP. o Egenkapital Egenkapital består normalt av innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital består av kapital som er fullt ut innbetalt av selskapets eiere som eierkapital. Dette kan f.eks. være innbetalt aksjekapital, innbetalt grunnfondsbeviskapital og innbetalt medlemsinnskudd i gjensidige forsikringsselskaper. Opptjent egenkapital består av kapital som er tilbakeholdt overskudd i selskapet, dvs. andel av overskuddet som ikke er delt ut til eierne som avkastning på kapitalen. o Egenkapitalfond Den opptjente egenkapitalen i de gjensidige forsikringsselskapene (her KLP) kan i motsetning til opptjent egenkapital i et aksjeselskap ikke deles ut med mindre det skjer en oppløsning av selskapet. o Kommunen må ikke gi fra seg 3,75 mill. Disse midlene får man ikke ut, jfr pkt over, men kommer man tilbake ligger de fortsatt i selskapet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende
innstilling: 1. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å organisere og gjennomføre en anbudsprosess for den allmenne tjenestepensjonsordningen. Endelig vedtak om valg av framtidig pensjonsleverandør skal framlegges for kommunestyret til endelig avgjørelse. 2. Kommunestyret godkjenner tildelingskriterier med den vektingsmodellen som framgår av saksframstillingen som grunnlag for anbudskonkurransen, og gir rådmannen i oppdrag i fastsette de endelige kriterier.