Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Side 2 «Jussen lever ikke sitt liv uten etikken, og heller ikke etikken synes å kunne ha et liv uten jussen» Side 3 1
Utgangspunkt Juss og rettsregler styrer samfunn og individer rettsvirkninger Etikk etiske regler normer - ikke rettsvirkninger i seg selv Etiske synspunkter foranledige utvikling av rettsregler og brukes i anvendelsen Lovgivningen vil i stor grad reflektere de etiske verdiene i et samfunn Side 4 Helserett og etikk Nært forbundet «Helseretten kan ikke forstås uten etikken» Abort, dødshjelp, genmanipulering, tvang Variasjon i etisk grunnsyn Rettsliggjøring av etiske problemer Samvittighetskonflikter Side 5 Jus/juss/rettsvitenskap Jus el juss (lat. 'rett') rettsvitenskap, rettsstudium er læren om rettsregler og juridisk metode. Metode og systemer for å styre organiseringen av samfunnet og befolkningens atferd. Rettsregel norm, regel som samfunnet setter sin autoritet bak maktmidler Juridisk metode Rettskildefaktorer Side 6 2
Rettskildefaktorer Lovtekster herunder forskrifter m.v. gitt med hjemmel i lov og lovens formål. Lovforarbeider (Lovutredninger (NOUer), begrunnede lovforslag fra regjeringen til Stortinget (Ot.prp.) m.m.) Rettspraksis (først og fremst Høyesteretts avgjørelser) Andre myndigheters praksis (skatteetaten, trygdeetaten osv) Internasjonale rettskilder (folkerett, EØS-rett, menneskerettigheter) Privates praksis (hvordan pleier folk å gjøre det når de inngår bestemte avtaler?) Rettsoppfatninger (spesielt rettsoppfatninger blant juridisk kyndige, men også folkelige rettsoppfatninger) Reelle hensyn (vurderinger av om resultatet blir rimelig, godt, rettferdig osv. ) Side 7 Etikk Etikk er læren, eller teorien, om hva som er riktig og galt «systematisk refleksjon over moralsk atferd» Ethos: skikk/vane, sedvanerett Deles grovt sett inn i fire grener: metaetikk, normativ etikk, deskriptiv etikk og anvendt etikk. Hverdagsetikk Profesjonsetikk/yrkesetikk Yrkesetiske retningslinjer (Etiske regler for leger) Uskrevne verdier og normer Etiske retningslinjer Internasjonale «etiske regler» (International Code of Medical Ethics,, The Declaration of Tokyo, WMA) Side 8 Etikk i lovgivningen Forholder oss (stort sett, bevisst/ubevisst) til de rettsregler som gjelder Rett & galt Rettferdig & urettferdig Lovgivning motivert av folkets oppfatning, eller med ønske om å endre folks oppfatning Side 9 3
Etikk og fag i lovgivningen Formuleringer som åpner for skjønnsmessige vurderinger etiske betraktninger vil spille inn Utfordrende, men fleksibelt «Faglig forsvarlig» «verdig» «nødvendig helsehjelp» Rettslig standard dynamisk vurderingsnorm innholdet bestemmes av normer utenfor loven, bl.a. gjeldende oppfatning, faglig og teknisk utvikling og faglige, politiske og etiske betraktninger Side 10 Etikkens plass i lovgivningen Loven er klar Pliktmessig avhold, hpl. 8 Rett til kopi av journal, pasrl. 5-1 Loven har bestemt løsningen på et etisk dilemma Medvirkning til drap, strl. 236 Blodoverføring, pasrl. 4-9 Loven gir handlingsvalg Øyeblikkelig hjelp, hpl. 7 Området er ikke regulert Side 11 Etikk og jus i helsetjenesten Juridisk og etisk utfordrende problemstillinger Samspill og motstrid «Jussifisering»? Når jus? Når etikk og fag? Blir etikk bedre gjennom lovfesting? Side 12 4
Etikk satt i system Kommunehelsetjenesten: Senter for medisinsk etikk (SME) Spesialisthelsetjenesten: Kliniske etikkkomiteer(kek) «Psykiske helsetjenester, etikk og tvang» Forberedende samtaler i sykehjem «End of Life Communication in Nursing Homes. Patient Preferences and Participation Side 13 Etisk dilemma ulike verdier eller normer kommer i konflikt med hverandre det som er rett for én, blir feil for en annen ingen av løsningene er gode Plikt Rett Formål/mål Konsekvens Verdier Side 14 Omskjæring etisk dilemma? Loven sier: Regionale helseforetak ( ) skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen, kan få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte. I den grad det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep. Side 15 5
Pasientenes selvbestemmelsesrett ved livets avslutning En ung pasient med nevrologisk sykdom med dårlig prognose (progredierende motonevronsykdom ) ble innlagt på grunn av lungebetennelse. Forløpet ble komplisert. Pasienten ønsket at respiratoren skulle frakobles, slik at han kunne dø. Pårørende mente pasienten burde behandles mot sin vilje Burde pasientens ønske respekteres? Side 16 Vanskelig vurdering, men man valgte å følge pasientens ønske. Noen dager senere var pasientens pneumothorax spontant bedret og han ble vekket. Han holdt fast ved sitt ønske om å avslutte behandlingen. Etter nye drøftelser i ad hocetablert klinisk etikkomité ble pasienten tilbudt å få respiratorbehandlingen avsluttet. Han ble ekstubert. Lege og sykepleier stod ved sengen, klare til å behandle lidelse, eventuelt for å reetablere respiratorbehandling. Pasienten sovnet raskt inn etter ekstubasjon. Side 17 6