Etikk, juss og ledelse Modul III, 17. oktober 2018
|
|
- Håvard Bråthen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Etikk, juss og ledelse Modul III, 17. oktober 2018 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Stine Tønsaker advokat/spesialrådgiver/sekretær Rådet for legeetik
2 Vi skal snakke om: Hva er juss og hva er etikk? Hvordan virker de inn på hverandre? Rådet for legeetikk Etiske regler for leger Etisk ledelse Klinisk etiske komiteer Retningslinjer Praktiske eksempler
3 «Jussen lever ikke sitt liv uten etikken, og heller ikke etikken synes å kunne ha et liv uten jussen»
4 Jus/juss/rettsvitenskap Jus el juss (lat. 'rett') rettsvitenskap, rettsstudium er læren om rettsregler og juridisk metode. Metode og systemer for å styre organiseringen av samfunnet og befolkningens atferd. Rettsregel norm, regel som samfunnet setter sin autoritet bak maktmidler Juridisk metode Rettskildefaktorer
5 Rettskildefaktorer Lovtekster herunder forskrifter m.v. gitt med hjemmel i lov og lovens formål. Lovforarbeider (Lovutredninger (NOUer), begrunnede lovforslag fra regjeringen til Stortinget (Ot.prp.) m.m.) Rettspraksis (først og fremst Høyesteretts avgjørelser) Andre myndigheters praksis (skatteetaten, trygdeetaten osv) Internasjonale rettskilder (folkerett, EØS-rett, menneskerettigheter) Privates praksis (hvordan pleier folk å gjøre det når de inngår bestemte avtaler?) Rettsoppfatninger (spesielt rettsoppfatninger blant juridisk kyndige, men også folkelige rettsoppfatninger) Reelle hensyn (vurderinger av om resultatet blir rimelig, godt, rettferdig osv. )
6 Menneskerettigheter Naturrett menneskerettigheter rettslære som hviler på den forestilling at på grunn av sin natur og naturens orden og lovmessighet har mennesket visse opprinnelige, allmenne rettigheter og plikter. Menneskerettigheter er de rettigheter og friheter ethvert menneske har i kraft av å være menneske Rett til liv og sikkerhet, frihet fra tortur, rett til privatliv, vern mot diskriminering, tanke og religionsfrihet, ytringsfrihet m.m.
7 Menneskerettigheter regelverk FNs verdenserklæring om menneskerettigheter Sentrale konvensjoner Barnekonvensjonen, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Sentrale helselover og forskrifter helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven psykisk helsevernloven
8 Etikk Etikk er læren, eller teorien, om hva som er «rett og galt», «god eller dårlig» «systematisk refleksjon over moralsk atferd» Ethos: skikk/vane, sedvane «Norm til grunn for den enkeltes ord og handlinger»
9 Etikk «Hverdagsetikk» Profesjonsetikk/yrkesetikk Yrkesetiske retningslinjer Etiske regler for leger Uskrevne verdier og normer Etiske retningslinjer Internasjonale «etiske regler» (International Code of Medical Ethics, The Declaration of Tokyo)
10 Utgangspunkt Juss og rettsregler styrer samfunn og individer rettsvirkninger Etikk etiske regler normer - ikke rettsvirkninger i seg selv Etiske synspunkter utgangspunkt for utvikling av rettsregler og brukes i anvendelsen Lovgivningen vil i stor grad reflektere de etiske verdiene i et samfunn
11 Etikk i lovgivningen Forholder oss (stort sett, bevisst/ubevisst) til de rettsregler som gjelder Rett & galt Rettferdig & urettferdig Lovgivning motivert av folkets oppfatning, eller med ønske om å endre folks oppfatning
12 Helserett og etikk Nært forbundet «Helseretten kan ikke forstås uten etikken» Abort, dødshjelp, prioritering, tvang Variasjon i etisk grunnsyn Rettsliggjøring av etiske problemer Samvittighetskonflikter reservasjon
13 Etikkens plass i lovgivningen Loven er klar Pliktmessig avhold, hpl. 8 Rett til kopi av journal, pasrl. 5-1 Lovgiver har bestemt løsningen på et etisk dilemma Medvirkning til drap, strl. 236 Blodoverføring, pasrl. 4-9 Loven gir handlingsvalg Øyeblikkelig hjelp, hpl. 7 Området er ikke regulert
14 Etikk og fag i lovgivningen Formuleringer som åpner for skjønnsmessige vurderinger etiske betraktninger vil spille inn Utfordrende, men fleksibelt «Faglig forsvarlig» «verdig» «nødvendig helsehjelp» Rettslig standard dynamisk vurderingsnorm innholdet bestemmes av normer utenfor loven, bl.a. gjeldende oppfatning, faglig og teknisk utvikling og faglige, politiske og etiske betraktninger
15 Etikk og jus i helsetjenesten Juridisk og etisk utfordrende problemstillinger Samspill og motstrid «Jussifisering»? Når jus? Når etikk og fag? Blir etikk bedre gjennom lovfesting?
16
17 Rådets historikk Hippokrates' ed Hippokrates fra Kos f. Kr. «Legekunstens Far» WMA: Since it was founded in 1947, a central objective of the WMA has been to establish and promote the highest possible standards of ethical behaviour and care by physicians 1948: Declaration of Geneva. WMA Etiske regler for leger Helsinkideklarasjonen 1964
18 Rådet for legeetikk Den norske legeforenings sakkyndige organ i legeetiske spørsmål, som skal utrede prinsipielle medisinsketiske og legeetiske spørsmål Høringer, enkelthenvendelser rådgi foreningens sentrale organer og medlemmer, samt delta i samfunnsdebatten om medisinsketiske og legeetiske spørsmål Artikler, seminar, debatter behandle klager på leger etter Etiske regler for leger
19 Reglement for Rådet for legeetikk Regler om sammensetning, oppgaver, saksbehandling, habilitet, offentlighet/taushetsplikt, reaksjoner ved brudd m.m. Vedtatt i 1997, endret 1999, 2008 og mai 2018 Bl.a. tydeliggjøring av: rådets uavhengige stilling hvilke saker Rådet ikke tar til behandling reglene for taushetsplikt, saksbehandling og offentlighet, og åpne for offentliggjøring av vedtak om brudd på kap. III om markedsføring og annen informasjon om legetjenester, med unntak av personsensitive og taushetsbelagte opplysninger
20 Rådet for legeetikk Etter valg på landsstyremøtet i Ålesund i mai 2017 har Rådet for legeetikk slik sammensetning for perioden : Leder Svein Aarseth, allmennlege/fastlege Nestleder Siri Brelin, overlege palliasjon Thore Andre Henrichsen, overlege pediatri Tilde Broch Østborg, overlege gynekologi Morten Andreas Horn, overlege nevrologi
21 Legeforeningens etiske regler Reglene ble først vedtatt 1961, sist revidert i 2015 Kapittel I Alminnelige bestemmelser Kapittel II Regler for legers forhold til kolleger og medarbeidere Kapittel III Markedsføring og annen informasjon om legetjenester Kapittel IV. Regler for legers utstedelse av attester og andre legeerklæringer
22 Etikk Prinsipprogrammet Etikk er grunnleggende for helsetjenesten og legegjerningen. Viktige etiske avveininger og krav er implementert i internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning. Medisinsk utvikling, og endrede krav og normer i befolkningen fører til nye etiske utfordringer. Muligheten til å gjøre riktige etiske valg utfordres også av nye prioriteringskrav, effektivitetskrav og omorganiseringer. Legeforeningen mener god profesjonsetikk vil bidra til en bedre helsetjeneste for pasienter og pårørende.
23 Legeforeningens etiske regler 1 En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forhold til pasient og samfunn.
24 Legeforeningens etiske regler 2 Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke. Legen har ulike roller som behandler, sakkyndig og forvalter av velferdsgoder. Rollen har betydning for hvordan legen opptrer og for behandling av sensitiv informasjon. Det må skilles tydelig mellom rollene som behandler og sakkyndig. Legen har ansvar for å gi nødvendig og tilpasset informasjon om sin rolle og formålet med kontakten.
25 Legeforeningens etiske regler 3 Pasienten har rett til informasjon om egen helsetilstand og behandling og i alminnelighet rett til innsyn i eget journalmateriale. Pasienten skal informeres i den utstrekning pasienten ønsker det. Opplysninger som kan tenkes å være særlig belastende, skal gis med varsomhet.
26 Legeforeningens etiske regler 5 (Vedtatt av Landsstyret 2015) Leger skal ikke utføre aktiv dødshjelp eller assistert selvmord. Det å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling (behandlingsbegrensing) er ikke å regne som aktiv dødshjelp
27 Legeforeningens etiske regler 6 Når en pasient trenger rask og nødvendig legehjelp, skal denne ytes så snart som mulig. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp bortfaller dersom legen har sikret seg at annen lege yter hjelp. En lege kan avslå å ta en pasient under behandling, såfremt denne har rimelig anledning til å få hjelp av en annen lege.
28 Legeforeningens etiske regler 9 En lege skal ved undersøkelse og behandling kun ta i bruk metoder som forsvarlig legevirksomhet tilsier. Metoder som setter pasienten i unødig fare, må ikke benyttes. Dersom legen selv ikke behersker en metode, skal han/hun sørge for at pasienten kommer under annen kyndig behandling. Legen må ikke gjøre bruk av eller anbefale metoder som savner grunnlag i vitenskapelige undersøkelser eller tilstrekkelig medisinsk erfaring. En lege må ikke la seg presse til å bruke medisinske metoder legen finner faglig ukorrekte.
29 Legeforeningens etiske regler 12 En lege skal i sin virksomhet ta tilbørlig hensyn til samfunnets økonomi. Unødige eller overflødig kostbare metoder må ikke anvendes. Legen må bidra til at medisinske ressurser fordeles i henhold til allmenne etiske normer. En lege må ikke på noen måte søke å skaffe enkeltpasienter eller grupper en uberettiget økonomisk, prioriteringsmessig eller annen fordel. Ved mangel på ressurser innen sitt ansvarsområde bør legen melde fra.
30 Etiske problemstillinger Avslutning av livsforlengende behandling Avstå fra livreddende behandling Pasientautonomi og informert samtykke Bruk av tvang Klinisk kommunikasjon Konfidensialitet Assistert befruktning. Surrogati Abort. Fosterreduksjon
31 Rådet for legeetikk - utfordringer Multikulturelt samfunn - helsepersonell med forskjellig kulturell og religiøs bakgrunn i møtet med pasienter med forskjellig bakgrunn Reservasjon - abort/ omskjæring Prioritering hva skal prioriteres ned? Se hele pasienten somatisk sykdom hos psykiatriske pasienter og pasienter med rus- og avhengighetssykdom. Udokumenterte migranter
32 Rådet for legeetikk - utfordringer Like helsetjenester Markedsføring Estetisk kirurgi og behandling Etisk refleksjon i daglig arbeid
33 Medisin og marked, etikken i estetikken
34
35 Etisk ledelse Etisk ledelse er blitt definert som å vise normativ passende atferd gjennom personlige handlinger og i kontakt med andre, og fremme slik atferd overfor medarbeidere Ledere har et etisk ansvar og respekt, som mennesker med unike identiteter Den moralske og etiske leder er proaktiv i forhold til å påvirke medarbeideres etiske så vel som uetiske atferd.
36 Hva er etisk ledelse? 1. Leders beslutningstaking i etiske dilemmasituasjoner 2. Leders væremåte i hverdagen overfor ansatte og andre grupperinger 3. Leder som moralsk forbilde hvordan etiske prinsipper følges i forhold til egne interesser («Likhetsprinsippet») 4. Leders evne til å lære andre om etikk og moral 5. Leders evne til å sette grenser ved regelbrudd
37 Etikk satt i system Kommunehelsetjenesten: Senter for medisinsk etikk (SME) Spesialisthelsetjenesten: Kliniske etikkkomiteer( KEK) «Psykiske helsetjenester, etikk og tvang» Forberedende samtaler i sykehjem «End of Life Communication in Nursing Homes. Patient Preferences and Participation
38 Klinisk etiske komiteer
39
40 Sammensetning KEK skal ha leder og sekretær KEK skal vær bredt tverrfaglig sammensatt og ha med klinisk beslutningstakere KEK bør ha minimum en brukerrepresentant som medlem KEK bør ha medlem med kompetanse i medisinsk etikk KEK bør ha medlem med helserettslig kompetanse
41 KEK og problematisk praksis Ifølge lov om helsepersonell, Kap. 3, 17 skal helsepersonell av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Noen ganger kan imidlertid ansatte reagere på rutiner på sykehuset eller på avgjørelser som ikke er alvorlige nok til å gå til tilsyns-myndighetene med, men som likevel blir oppfattet som truende for pasienters velferd eller ansattes mulighet til å utføre arbeidet på beste måte. Eksempel på dette kan være innsparinger som oppfattes å kunne gå på pasientsikkerheten løs. (Pkt 3 s 34)
42
43 Retningslinjer Retningslinjer for klinisk praksis blir ofte etterlyst. Det finnes mange nasjonale veiledere og retningslinjer Sykehusene (Helseforetakene) må ofte lage egne retningslinjer I en kartlegging fra 2005 kom det fram at det var mangelfull oversikt over retningslinjer ved HFene
44 Eksempler på retningslinjer HLR minus Avslutning av livsforlengende behandling Igangsetting/Avslutning av PEG Lindrende behandling Lindrende sedering Samtykkekompetanse Tvangsbehandling av somatisk syke pasienter Formidling av dårlige nyheter
45 Konfidensialitet/taushetsplikt Informasjon til pårørende Organdonasjon Obduksjon Håndtering av aborterte fostere Prenataldiagnostikk Genetisk veiledning Prioritering Eksempler på retningslinjer
46
47 SAMTYKKEKOMPETANSE
48 Til diskusjon
49 SME-modellen 1) Hva er det etiske problemet/dilemmaet? 2) Fakta i saken 3) Berørte parters syn og interesser 4a) Verdier og prinsipper 4b) Lover, retningslinjer 5) Handlingsalternativer
50 Til diskusjon
51 Reservasjon av samvittighetsgrunner NOU 2016:13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet. Anbefaler som hovedregel ikke lovregulering. Utg pkt for å vurdere reservasjonsadgang: I Bygger motstand mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning? II Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart? III Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kollegaer?
52 SME-modellen 1) Hva er det etiske problemet/dilemmaet? 2) Fakta i saken 3) Berørte parters syn og interesser 4a) Verdier og prinsipper 4b) Lover, retningslinjer 5) Handlingsalternativer
53 Dom i «spiralnektsaken» Muntlig avtale om «samvittighetsforbehold» i mai 2011, på et tidspunkt hvor rettstilstanden var uklar og avtalen ikke stred mot gjeldende lovgivning eller forskrift. Avtalen vurderes derfor som bindende for kommunen, med den konsekvens at oppsigelsen var ugyldig. Høyesterett legger til grunn at rettsstillingen først ble avklart ved endringene av fastlegeforskriften som trådte i kraft 1. januar 2015, men at det etter dette ikke er tvil om at fastleger ikke har adgang til å reservere seg mot å sette inn spiral av samvittighetsgrunner.
54 Obiter dictum Selv om det ikke var nødvendig for resultatet, foretar Høyesterett en grundig vurdering av om forbudet strider mot menneskerettskonvensjonene, og særlig EMK artikkel 9: Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; ( ) Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
55 Overbevisning For at en overbevisning skal falle inn under bestemmelsen, oppstilles ifølge konvensjonspraksis to krav. Det må foreligge en viss grad av overbevisning, alvor, sammenheng og viktighet, og utøvelsen av overbevisningen må være nært knyttet til det aktuelle livssynet
56 Legitimt formål Det er ikke tvilsomt at et forbud mot at fastleger reserverer seg mot å innsette spiral, ivaretar et legitimt formål. Som nevnt blant annet i sitatet fra departementets andre høringsnotat i juni 2014 er grunntanken bak fastlegeordningen at alle skal ha rett til helhetlige allmennmedisinske tjenester over tid. Begrensninger i en leges adgang til å nekte innsetting av spiral ivaretar derfor både hensynet til "helse" og "å beskytte andres rettigheter og friheter".
57 Lovkravet Det andre vilkåret lovkravet innebærer at inngrepet må ha hjemmel i nasjonal rett, og at reglene må være tilgjengelige og forutsigbare. Det er i dag ikke tvilsomt at det lovkrav som følger av EMK, er oppfylt. (Og selv om den endrede ordlyden i forskriften 16 i seg selv kunne ha vært klarere, fastslår de generelle og spesielle motivene uttrykkelig at det ikke er adgang til å reservere seg mot å sette inn spiral av samvittighetsgrunner. ( ) Etter dette legger jeg til grunn at det var tilstrekkelig klart hvordan fastlegeforskriften av 2012 var ment å skulle forstås etter endringene i desember 2014, som trådte i kraft 1. januar 2015)
58 Nødvendig i et demokratisk samfunn Det følger av EMDs praksis at det her kreves en forholdsmessighetsvurdering. Statene gis et visst skjønnsmessig spillerom ("margin of appreciation"), men inngrepet må være rimelig og forholdsmessig, hensett til de formål som skal ivaretas, jf. Eweida-dommen avsnitt 84. Dersom konsekvensene av at en fastlege reserverer seg mot å sette inn spiral, blir at kvinnen det gjelder ikke får dette utført eller blir stilt overfor urimelige vanskeligheter i denne forbindelse ( ) Svekkelse av tillitsforholdet og pasientens rett til helsehjelp Kvinner rett til helsehjelp - Kvinnekonvenjonen artikkel 12 - avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner Det vil være domstolenes oppgave å ta stilling til den konkrete avveining av de motstående interesser i eventuelle fremtidige saker, men domstolene må på dette feltet må være tilbakeholdne med å overprøve de avveininger av legitime hensyn som er foretatt av politiske myndigheter
59
Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre
Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn
DetaljerEtikk; juss og ledelse
Etikk; juss og ledelse Modul III Gdansk 8. mars 2016 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/spesialrådgiver sekretær Rådet for legeetikk Vi skal snakke om: Hva er etikk
DetaljerEtikk; juss og ledelse
Etikk; juss og ledelse Modul III Amsterdam 11. januar 2017 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Lars Duvaland advokat/ avd dir Jus og arbeidsliv Disposisjon: Etikk og juss Rådet for legeetikk Etiske
Detaljer05.06.2015. Ledelse og etikk Modul III kurs Praha 9. juni 2014. Disposisjon. www.legeforeningen.no/etikk. Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk
Ledelse og etikk Modul III kurs Praha 9. juni 2014 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Disposisjon Legeforeningens etiske regler Etisk ledelse Etiske problemstillinger Klinisk etiske komiteer Retningslinjer
DetaljerLedelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember Disposisjon. Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk
Ledelse og etikk Modul III kurs Riga 1. desember 2014 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Disposisjon Legeforeningens etiske regler Etiske problemstillinger Klinisk etiske komiteer Retningslinjer Praktiske
DetaljerTromsø, Til Helse- og omsorgsdepartementet
Tromsø, 26.03.14 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringssvar - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Bjørn Lie Arkiv: G64 14/489-3 Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Bjørn Lie Arkiv: G64 14/489-3 Dato: 03.02.2014 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER - FORSLAG - RESERVASJON MOT Å HENVISE TIL ABORT Vedlegg: Høringsnotat Sammendrag:
DetaljerForslag om endringer i Etiske regler for leger
Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/637 Dato: 25.03.2014 Sak 11 Forslag om endringer i Etiske regler for leger Etiske regler for leger vedtas av Den norske legeforenings landsstyre. Rådet for legeetikk
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens
DetaljerInnledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0
Innledning I Etiske retningslinjer Helse Midt Norge Versjon 1.0 Innledning Innbyggerne i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag skal føle seg trygge på at de får de spesialisthelsetjenester de
DetaljerHelserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder
Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder 11. mai 2017 Stine K. Tønsaker Spesialrådgiver/advokat Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Hva er jus Rettsstudium, metode,
DetaljerMØTEINNKALLING SAKLISTE 4/14 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER - FORSLAG - RESERVASJON MOT Å HENVISE TIL ABORT
Lillehammer kommune Fagutvalg for helse og omsorg 2011-2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for helse og omsorg 2011-2015 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.02.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall
DetaljerHELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET. Sak 20/2013 Etiske retningslinjer Helse Midt-Norge høringsuttalelse fra Helse Nord-Trøndelag HF
HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 20/2013 Etiske retningslinjer Helse Midt-Norge høringsuttalelse fra Helse Nord-Trøndelag HF Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag
DetaljerJuss for ikke-jurister «Barn som pårørende» Fagdager, 5. og 6. mars 2018
Juss for ikke-jurister «Barn som pårørende» Fagdager, 5. og 6. mars 2018 Leif Erik Nohr Juridisk rådgiver Kvalitets- og utviklingssenteret leif.erik.nohr@unn.no Det jeg skal snakke om (sånn omtrent) Om
DetaljerHelsefagarbeideren og jussen
Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett
DetaljerETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL
ETIKK OG JUS MODUL III desember 2014 Gorm Are Grammeltvedt LÆRINGSMÅL Deltakerne får en innføring i sammenhengen mellom etikk og jus, og hvordan disse virker inn på hverandre. Hovedfokus vil ligge på etiske
DetaljerLikeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret
DetaljerHøringsuttalelse - endring i forskrifter m.v for å gi fastleger reservasjonsadgang
Sakspapir Høringsuttalelse - endring i forskrifter m.v for å gi fastleger reservasjonsadgang - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: Liv Stette ArkivsakID: 12/1493 Tlf: 70 16 20 13 JournalID: 14/16369 E-post:
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anders Svensson Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/187
SAKSFRAMLEGG 28.02.2014 Saksbehandler: Anders Svensson Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/187 RESERVASJONSMULIGHET FOR LEGER Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hvis staten åpner
DetaljerHelserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning
Helserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning Modul II, 9. november 2017 Øyvind Anmarkrud Advokat Avdeling for jus og arbeidsliv Temaer Hva er jus?, lovgivning som virkemiddel Helserett
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerOrkdal kommune. Plan og forvaltning. Høring - Reservasjonsordning for fastleger. Vedtak i Kommunestyre Helse og omsorgsdepartementet
Side 1 av 6 Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksansvarlig Toril Mesteig, tlf. 72483165 Vår dato 10.04.2014 Deres dato Vår referanse 2014/711 3 Deres referanse Helse og omsorgsdepartementet Postboks
DetaljerRetten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet
Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd., Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Velferdsstatens dilemmaer
DetaljerSaksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE, SOSIAL
DetaljerHØRING OM RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HVA-14/1295-4 9004/14 04.02.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for levekår / 18.02.2014 Stavanger
DetaljerHelserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby
Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell Turnusseminar onsdag 2.4.2014 Katrine Tømmerdal Nordby Litt om utviklingen på helserettsområdet Konsolidering og kodifisering Omfattende rettsliggjøring
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerLegens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker
Legens habilitet og taushetsplikt i barnevernssaker Januarseminaret 2018 Svein Aarseth Fastlege, Spesialist i Allmennmedisin og i Arbeidsmedisin Leder Rådet for legeetikk BARNEVERNLOVEN 1-1.Lovens formål.
DetaljerJuridiske betraktninger på reisemedisin
Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver
DetaljerNytt i helseretten Wenche Dahl Elde seniorrådgiver-advokat avdeling helserett og bioteknologi
Nytt i helseretten 2018-2019 Wenche Dahl Elde seniorrådgiver-advokat avdeling helserett og bioteknologi Disposisjon 1. Vedtatte lov- og forskriftsendringer 2. Lovforslag 3. Høringssaker 4. Avgjørelser
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse
Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerSaksbehandler: rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER. Hjemmel: Side 1 av 8
Arkivsaksnr.: 14/112-2 Arkivnr.: G21 &13 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommunestyre støtter
DetaljerTema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark
Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Skap gode dager Hvordan anvende etisk kunnskap i klinisk praksis slik at den som utøver tjenester holder stø kurs mot visjonen skap gode dager Gjør etikken
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 11/ Kommunestyret 11/
TYDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2014/41-2 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 11/14 05.03.2014 Kommunestyret 11/14 13.03.2014 Fastlegers reservasjonsrett
DetaljerHvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet
Helse- og omsorgsdepartementet Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Sverre Engelschiøn Oslo 7. desember 2018 Et eksempel - bivirkningsarbeid q Med bivirkning forstås skadelig og
Detaljerdet medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse
Lege Hill Øien Spesialist i arbeidsmedisin Master i konflikthåndtering og konfliktforståelse Veileder i arbeidsmedisin for Nord-Norge, Legeforeningen Rådhusgt. 16, (2. etg. Postboks 525, 8401 Sortland
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerEtiske Regler for Norges Naprapatforbund
Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til
DetaljerTvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og
DetaljerTvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
DetaljerTurnuslegekurs
Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.
DetaljerSamvittighetsfrihet i arbeidslivet (NOU 2016:13)
Samvittighetsfrihet i arbeidslivet (NOU 2016:13) Ingvill Thorson Plesner* Presentasjon for KA 26. september 2016* (*basert på presentasjoner av NOUen utviklet av bl.a. utvalgsleder Bjørn Kåre Myskja og
DetaljerKravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det
Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerArbeidsgruppen. Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling. HLR minus: vanskelig å tolke (erstattet med nye veilederen)
Arbeidsgruppen Nye retningslinjer for å avslutte livsforlengende behandling Trond Markestad Professor dr. med. Leder i Rådet for legeetikk Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Reidun Førde
DetaljerKapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerHøring - Reservasjonsordning for fastleger - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven.
Høring - Reservasjonsordning for fastleger - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven. Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 14/00429-2 Behandlingsrekkefølge
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerEtiske retningslinjer i Helse Sør-Øst
Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Vedtatt i styret i Helse Sør Øst 16.02.12 1. Bakgrunn og formål Alle medarbeidere i Helse Sør-Øst, og alle som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd
DetaljerTaushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.
Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1
DetaljerForord... 10. DEL 1: MENNESKESYN OG OMSORG... 12 Innledning... 13
Innhold Forord... 10 DEL 1: MENNESKESYN OG OMSORG... 12 Innledning... 13 1 Det sårbare mennesket... 15 Menneskesyn og omsorg... 16 Hva er et menneske?... 17 Tvetydigheten i menneskebildet... 18 Menneskesynet
DetaljerTvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerKommunikasjon, informasjon og medvirkning
Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende
DetaljerALLMENNLEGENS ROLLER;
ALLMENNLEGENS ROLLER; Allmennlegen kan ha mange roller, noen kan være til dels motstridende. Hvordan løser man det? Grunnkurs B Bodø 28. mars 2019 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Fastlege Frysja
DetaljerHØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER
MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 05.02.2014 Tid: 09:00 SAKSLISTE TILLEGGSSAK Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/14 14/137 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerWorkshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet
Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes
DetaljerForelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
DetaljerTvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
DetaljerKapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63
Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn
DetaljerMakt og tvang de vanskelige vurderingene
Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026
DetaljerJuridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp. «Erfaringer i et nøtteskall»
Juridiske rammer for dokumentasjon av helsehjelp «Erfaringer i et nøtteskall» 23.4.2018 Eli Åsgård Seniorrådgiver/jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Kortfattet I telegramstil Knapp Konsentrert Konsis
DetaljerLover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
DetaljerMøteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komitè for levekår Rådhuset Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: I forbindelse med bystyremøte samme dag Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat,
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst
ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst Visjon og verdier Helse Sør-Øst sin visjon er å skape: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted,
DetaljerEtiske retningslinjer for medarbeidere i Helse Sør-Øst HØRINGSUTKAST OKT/NOV 2011
Etiske retningslinjer for medarbeidere i Helse Sør-Øst HØRINGSUTKAST OKT/NOV 2011 1. Bakgrunn og formål Alle ansatte i Helse Sør-Øst, og alle som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med
DetaljerVår ref: Saksbehandler: Dato 2014/348-3 Ole-Inge Jenssen
Brønnøy kommune Politisk sekretariat Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep. 0030 OSLO Melding om vedtak Vår ref: Saksbehandler: Dato 2014/348-3 Ole-Inge Jenssen 25.04.2014 Høring - reservasjonsordning
DetaljerBarnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i
1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,
DetaljerHoldninger, etikk og ledelse
Holdninger, etikk og ledelse Grunnfilosofi I ULNA ønsker vi å skape et inkluderende miljø der ulikheter sees på som et gode, der man blir anerkjent for den man er og der opplevelsen av likeverd står sentralt
Detaljer1. Innledning. Kort oppsummering av ombudets konklusjoner
Fra: Thea Sofie Rusten [mailto:thea.sofie.rusten@gmail.com] Sendt: 25. april 2014 01:53 Til: Postmottak HOD Emne: Høring reservasjonsordning for fastleger Mitt navn er Thea Sofie Rusten. Jeg stiller meg
DetaljerNorsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24
Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47
DetaljerBarn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator
Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?
DetaljerRettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001
Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett
DetaljerFunksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kari Pettersen
RØMSKOG KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rømskog kommunehus Møtedato: 06.02.2014 Tidspunkt: 18:00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kari Pettersen Nestleder Nils Nilssen Jan Birger
Detaljer1 Innledning og bakgrunn. 2 Problemstilling. 3 Gjeldende rett
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1 Innledning og bakgrunn...2 2 Problemstilling...2 3 Gjeldende rett...2 3.1 Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse yrkesgrupper innen helsevesenet
DetaljerEtiske retningslinjer i Helse Sør-Øst
Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerHøringssvar - Reservasjonsordning for fastleger
Helse- og omsorgsdepartementet v/postmottak@hod.dep.no Vår ref.: Deres ref.: Dato: 14/142-2- TK 08.03.2014 Høringssvar - Reservasjonsordning for fastleger 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerHØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig
DetaljerTaushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad
Taushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad Taushetsplikt - definisjon Plikt til å bevare taushet om bestemte forhold Legems-
DetaljerUlike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?
Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerBarnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt
Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn
Detaljerasbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling
asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 2. utgave, 2. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45724-9 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Brødtekst: Minion
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/14 Tjenesteutvalget 12.02.2014 Kommunestyret
Søgne kommune Arkiv: 024 Saksmappe: 2014/22-4541/2014 Saksbehandler: Vegard Nilsen Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Høring angående legers reservasjonsrett Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/14 Tjenesteutvalget
Detaljer