Organisering av PNA på Ahus:

Like dokumenter
PNA, organisering ved Rikshospitalet-en akkreditert virksomhet

ORGANISERING AV PASIENTNÆR ANALYSERING VED ST.OLAVS HOSPITAL

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK

Seksjon for pasientnær analysering MBF, HUS. Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi Haukeland Universitetssykehus

Kvalitetssikring- Hva, hvem, hvordan

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet

Akkreditering av PasientNær Analysering (ved Rikshospitalet) Pasientnær analysering april 2018, Tromsø

Samkjøring PNA og hovedinstrument

Kartlegging av Pasientnær analysering på norske sykehus. Wenche Iren Bjelkarøy

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

NITO BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT. Pasientnær analysering

Siri B. Mortensen, konst. seksjonsleder, immunologi, TLMB

Informasjon fra. Seksjon for sykehus- og private laboratorier (SPL) Fagmøte 2019

Vedlegg til dokument: Oversikt over arkivering av dokumenter på avdeling for mikrobiologi og smittevern (MIKS)

Analysekvalitet på urinalbuminanalysen

Felles inngang / utgang

Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet

Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO & utkast til EAs veiledningsdokument

Mellomvare og automasjonsløsninger

FULLAUTOMATISERING. Kapasitet Moss Kalnes Forprosjekt. Sengebygg. Sykehuset Østfold. Tekniske somatikk Operasjoner 18.

Kvalitetskrav og utprøvningsprotokoll for blodsukkertester på blå resept

IQC/metodevalidering: Kartlegging av impresisjon og middelverdi (target).

Percentiler / Flagger

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Kvalitetssikring av Glukosemålere i ambulansetjenesten i Helse Sør- Øst. Fagbioingeniørene Elin S. Christensen Kirsti Holden

Utsendelse som omhandler; Pasientidentifikasjon, merking av prøver og registrering av prøvesvar (PREA117)

Fagbioingeniør Kirsti Holden

Pasientnære analysering (POCT, PNA) Gjennomgang av kravene i ISO & utkast til EAs veiledningsdokument

SKUP. Kvalitetskrav til pasientnære analyser SKUPs rolle i fremtiden. Anne Christin Breivik SKUP i Norge Noklus. SKUP RUPPAS BFI Tromsø

Noklus i 24 år. Hva har vi oppnådd og hva gjør vi nå? Antall ansatte: ca Antall kontrollutsendelser: Antall deltakere:

HVA ER ET GODT LABORATORIEDATASYSTEM?

KOMMUNEBIOINGENIØR HVA ER NÅ DET?

Blodsukkerteststrimmel og apparat beregnet til egenmåling hos personer med diabetes

Ekstern kvalitetskontroll Blodkomponenter

Innovativ multianalysator

HbA1c. Kvalitetskontroll og kva som er viktig for oss ved legekontorene når HbA1c skal brukast til å stille diagnosen diabetes

Innføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr

LabSI a. Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Intern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Fordeling av IKT-relaterte oppgaver. EQS-dokument: (v 1.7) Utskriftsdato: ) RoS, IHR. 11) Hjemmeside

Det moderne sykehuset i møte med pasienten og primærhelsetjenesten. Lillestrøm, november 2007 Janne Lind

SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK

Divisjon for diagnostikk og teknologi (DDT) DDT Organisasjonskart februar 2015 EQS ID 9542 Versjon 6.4

Praktisk blodsukkermåling på legekontor. Kristian J. Høines Fastlege Tananger Legesenter

Kvalitetssikring av pasientnær analysering hvorfor og hvordan? Akkreditering av PNA ved Rikshospitalet. Bioingeniørkongressen 2016

HbA1c. Resultater fra ekstern kvalitetskontroll/noklus. Diabetesforum Oslo,

Akkreditering sertifisering

Pasientnær analysering innen medisinsk mikrobiologi

Rekvirere SOI-prøver i DIPS

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk:

Målrettet bruk av kvalitetsindikatorer

Ekstern kvalitetskontroll for pasientnær analysering

Feil i/uklart konkurransegrunnlag, avlysning/totalforkastelse

NITO-BFI. Nettverkstreff Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier

HbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

CMS på 10 minutter spørsmål og svar

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Kvalitetskontroller fra Radiometer

Ekstern kvalitetsvurdering

Akkreditering innen patologi

PÅMELDING EQA-PROGRAM 2018 i samarbeid med

EKV-kategorier. Hva er det?

NOKLUS Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus

Anskaffelse - Kontrakt

NSH Konferanse Medisinsk kontorfaglig helsepersonell 22. og 23. november 2017

Med LEAN som verktøy innenfor genetisk diagnostikk:

VERIFISERING AV STORE ANALYSESYSTEMER

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april Anita S.

Basale rengjøringsrutiner

Det er tilstrekkelig at denne allokeringen har «90 % presisjon», men vi må tilstrebe at en og samme type system havner i samme domene.

Produktbeskrivelse Urisys 1100

Kvalitetssikring av HPV-testing i Norge

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

Nasjonal dugnad for preanalyse -Oppsummering og erfaring. Fagmøte 2017 Wenche Iren Bjelkarøy Noklus

Analysering av HbA1c med kromatografisk metode

Diagnostikk av diabetes og bruk av Hba1c i Allmennpraksis. Kristian J. Høines Fastlege og Kristina Ravnås Sunde Sykepleier Tananger Legesetnter DA

Analysekvaliteten på U-AKR og S-kreatinin (egfr)

Organisering og praktisk bruk ved OUS

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Divisjon for diagnostikk og teknologi (DDT) DDT Organisasjonskart EQS ID 9542 Versjon 6.18

Sertifiserings revisjon Rapport NS EN ISO 9001:2008

Kvalitetsindikatorer i preanalyse

Analysekvalitet HbA1c.

Hvordan blir laboratoriet i 2035?

CMS på 10 minutter spørsmål og svar

Medisinsk Teknisk Utstyr & Velferdsteknologi

Laboratorietilbud i sykehjem. Veileder for utvidelse og vurdering av laboratorietilbud i sykehjem

DIGITALISERING MED INTERACT-FLOW

Laboratorietilbud i sykehjem. Veileder for utvidelse og vurdering av laboratorietilbud i sykehjem

InterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I

Automatisering av molekylær diagnostikk

HbA1c på DCA 2000 fra Bayer AS Rapport SKUP/1999/4

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Prosjekt native sera II

CLSI Verification of Comparability of Patient Results Within One Health Care System; Approved Guideline Appendix B. NKK workshop 2013 Pål Rustad

Høydepunkter 2010 NOKLUS.

Transkript:

Organisering av PNA på Ahus 14.04.15 Seksjonsleder Trude Flatås Organisering av PNA på Ahus: Menneskelig nær faglig sterk 1

Organisering av PNA på Ahus: I forbindelse med omorganisering i 2007 (før innflytting i nye Ahus 2008) ble det opprettet en PNA gruppe i Prøvemottak/ taking. Gruppen består i dag av en spesialbioingeniør og en fagbioingeniør. De har hver seg hovedansvar for hhv syre base instrumentene og resterende PNA utstyr på Ahus. I tillegg er det lært opp 2 helsesekretærer som bistår med å kjøre kontroller på PNA utstyret. 2 andre spesialbioingeniører på seksjonen har fått utvidet opplæring og kan bistå med feilsøking på syre base instrumentene ved sykdom/avvikling av ferie/kurs. Følgende PNA instrumenter på Ahus: 9 syre base instrumenter fra Bergman 8 på Nordbyhagen og 1 på Ski (ulike modeller innenfor 800 serien) 1 ABL 80, Bergman. Analyserer Hb derivater 3 DCA 2000, HbA1c ca 140 blodsukker apparater, PxP fra Abbott ca 8 blodsukker apparater, Contour fra Bayer 5 blodsukker apparater, Hemocue 3 INR apparater, Roche 2 Hb apparater, Hemocue 1 clinitek til avlesning av urinstrimmel (+ 1 på utprøving) 2

Anskaffelse av PNA utstyr: Det er utarbeidet en prosedyre overordnet hvor det tydelig er beskrevet at laboratoriet skal kontaktes når en avdeling overveier å anskaffe instrumenter eller tester til PNA: Anskaffelse av instrumenter til pasientnær analysering. 1.0 Hensikt Å fastsette retningslinjer for anskaffelse, drift og vedlikehold av utstyr til pasientnær analysering (PNA). Man vil unngå at det kjøpes inn analyseinstrumenter uten at den kliniske enheten har konferert med laboratoriet på forhånd. 2.0 Omfang Prosedyren omfatter hele Ahus og klargjør de involverte avdelingenes ansvar for kjøp eller innleie av instrument, innkjøp av forbruksartikler, vedlikehold, kalibrering, kvalitetskontroll og opplæring for laboratorieutstyr og laboratoriemetoder som er i bruk på kliniske enheter. Prosedyren gjelder for alt klinisk personell på Ahus. Anskaffelse av PNA utstyr: 3.0 Arbeidsbeskrivelse 3.1 Ansvar Divisjon for diagnostikk og teknologi (DDT)/TLMB har overordnet ansvar for PNA ved Ahus. Aktuelle kliniske avdeling har ansvar for daglig bruk av instrumentene. De kliniske behovene, laboratoriets responstid samt økonomiske vurderinger er avgjørende for om utstyr til PNA bør anskaffes eller ikke. PNA vil som regel ha en betydelig høyere kostnad pr. analyse og ofte en noe dårligere analysekvalitet enn tilsvarende laboratorieanalyse. PNA kan likevel representere den beste løsningen. Klinisk gode og kostnadseffektive løsninger tilstrebes. PNA utføres oftest av sykepleiere og annet helsepersonell som har liten analytisk skolering og erfaring. Det kreves derfor dokumentert opplæring og eventuelt sertifisering før en kan bruke pasientnært analyseutstyr. Utstyrsleverandøren har ansvar for å gi tilstrekkelig og dokumentert opplæring og eventuelt sertifisere aktuelt personell fra TLMB og den avdelingen som skal bruke utstyret. 3

Oppfølging av syre base instrumenter: Alle instrument fra Radiometer er koblet til Radiance (overvåkingssystem). Vi skal gå over til Aqure i løpet av våren 2015. Månedlige skifter av membraner utføres av fagbioingeniør. Det kjøres tonometrikontroller 1 gang i uken på laboratoriets instrument og back up instrumentet. Syre base instrumentene er med i program for ekstern kvalitetskontroll (Labquality) Laboratoriets syre base instrument er akkreditert etter standard 15189, men per d.d gir vi ikke ut svar som akkrediterte. Grunnen er at LIS ikke kan skille på svar utgitt fra ulike ABL instrumenter så lenge svar går gjennom LIS. Siden både nyfødt intensiv og akuttmottaket går via LIS ved elektronisk svarutgivelse kan vi ikke gi ut svar som akkreditert. Svaroverføring fra syre base instrumenter: Utgivelse av svar kjørt på instrument på medisinsk overvåking og intensiv avd kommer automatisk over i deres pasientjournalsystem (Metavision). Akuttmottaket har mulighet til å få svar over i pasientjournalsystemet (DIPS), men da må det foreligge en bestilling og labnummer må legges i på instrumentet. Mange benytter papirutskrift fortsatt. Utgivelse av svar kjørt fra instrument på nyfødt intensiv går over i DIPS via LIS hvis ansatte på nyfødt intensiv har lagt inn labnummer på bestillingen (de tar ut etiketter selv på avd). Svarene autovalideres. Hvis det er lagt inn labnummer med feil suffix i forhold til prøvemateriale, må laboratoriet rydde opp i dette før svar overføres. Resterende avdelinger får svar på utskrift. Utskriften skannes inn i DIPS på hver enkelt avd. 4

Opplæring i bruk av syre base instrumenter: Hver avdeling har minimum en superbruker som har fått utvidet opplæring fra leverandør eller laboratoriet i ulike skift og feilsøking på instrumentene. Superbrukerne har også ansvar for å lære opp nyansatte/resertifisere ansatte på egen avdeling. Er det mange nyansatte som trenger opplæring blir leverandør kontaktet. Det er utarbeidet e læringsvideo i samarbeid med MTE for brukere av instrumentene og for superbrukere. Fagbioingeniør på laboratoriet er i tett dialog med superbrukerne og bistår med feilsøking og når dette er nødvendig. Oppfølging av annet PNA utstyr: Spesialbioingeniør har ansvar for å kjøre kontroller på PNA instrumentene som benyttes på Ahus. Hemocue instrumenter til måling av blodsukker benyttes mye og kontrollere 1 gang pr uke. DCA 2000 kontrolleres 1 gang pr uke. Øvrige blodsukker instrumenter kontrolleres 1 gang pr måned. INR instrumenter kontrolleres hver 2. uke Hemocue instrumenter til måling av Hb kontrolleres 1 gang pr uke. Clinitek kontrolleres hver 2. uke 5

Svarutgivelse fra annet PNA utstyr: Svar fra DCA 2000 kan gå direkte over i pasientjournalsystem (DIPS) hvis ansatte legger inn fullt personnummer i et lite program som snakker med med DIPS. Ellers noteres svar på lister som leveres til laboratoriet for registrering et par ganger i uken. Resten av instrumentene er ikke koblet opp til LIS eller DIPS. På instrumenter hvor det er mulig å få svarutskrift, blir utskriften skannet inn i DIPS på hver enkelt avd. Opplæring i bruk av annet PNA utstyr: Opplæring i bruk av instrumentene er et delt ansvar mellom laboratoriet og hver enkelt avdeling. Hvis det er mange ansatte som trenger opplæring, kontaktes leverandør. Det er laget e læringsvideo i samarbeid med MTE for brukere av blodsukkerapparatene fra Abbott. 6

Innkjøring av PNA utstyr: Ved ønske om innkjøp av nytt PNA utstyr tilbyr laboratoriet å kjøre inn instrumentet i forkant av et evnt kjøp for å kontrollere det opp mot hovedinstrumentene som benyttes på laboratoriet. Innkjøringen følger samme mal som validering av akkrediterte analyser: innkjøringsplan, validering og rapport. 7