Rullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen



Like dokumenter
Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim

Ny forskning om støysvake vegdekker kan det hjelpe oss til å nå målet om 25% reduksjon av støyplagen i Norge?

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT

UNDERSØKELSE AV TEKSTUR I VEGDEKKER

MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY

Miljø som kriterium for valg av dekketype

Lasermåling - Homogenitet

Resultater fra støymålinger

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk

Det norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Nasjonalt støymål og handlingsplaner mot støy

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. sporutvikling i vegdekker

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Ingunn Milford Miljøseksjonen

Miljøvennlige vegdekker -bruk av PmB. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim

Spesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi

Konsekvensanalyse foreløpig

FORFATTER(E) Svein Å. Storeheier OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen E239 55

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG E214/90E239 45

- Konseptanalyse som grunnlag for demonstrator

Funksjonsegenskaper asfaltdekker. Nils Uthus

Utslipp. Dieselbusser, dieselbiler og nye bensinbiler i kulde. Bedre byluftforum, Ingrid Sundvor

Piggdekkens betydning for slitasjeog

Fremtidens byer 10. mars 2009

Vedlegg 1 Høringsnotat. Implementering av:

Miljøvennlige vegdekker resultater fra støymålinger

Møte i NVF miljøutvalg den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Jan Boe Kiellend, Sft Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, VOTT Odd Kr. Ø. Pettersen, SINTEF Truls Berge, SINTEF

Teknologidagene 2015 Gjennomføring av forskning og utvikling (FoU) i Statens vegvesen og sentrale forskningstema. Gina Ytteborg, Vegdirektoratet

Vedlegg 1 Høringsnotat

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

NordFoU. Jon Krokeborg, leder FoU Stab Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Status forskning på gjenbruksasfalt

Tunge kjøretøyers effekt på vegens levetid

Framtidens energiforsyning

Leif Jørgen Bakløkk Vegteknologiseksjonen, Vegdirektoratet Asfaltdagen 2015

Møte med Fylkeskommunene 26. mai 2016, Gaedemoen. Delprosjekt Energi- Hva skjer? Mohammed Hoseini, Prosjektleder

På vei mot nullvisjonen Tiltak på veg?

Effekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen

Testing av epoksyasfalt

Oppnådd friksjon med ulike dekk

Nytt måleutstyr for registrering av tilstand på vegdekker

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VIteknologi. måleprogrammet i EMIROAD 2015

Forurensning av luften

SINTEF A Åpen. Rapport. Rangeringsprosjekt bildekk/veidekkerstøymålinger. Forfattere Truls Berge Frode Haukland. SINTEF IKT Akustikk

Hva kan SVV gjøre for å møte klimautfordringene. v/utbyggingsdirektør Lars Aksnes

Miljøvennlige vegdekker. Seminar Rica Hell 14. September 2006 Nils Sigurd Uthus Statens Vegvesen, Vegdirektoratet

Arbeidspakke 1 Salt SMART

REDUKSJON AV VEITRAFIKKSTØY I BYMILJØ POTENSIALE OG UTFORDRINGER

Hva myndighetene tror og hva fagmiljøene vet

Forsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier:

SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker sporutvikling i vegdekker

Nasjonal handlingsplan mot støy

NORDISK CERTIFICERING VEGMARKERING I DANMARK, NORGE OG SVERIGE

Trafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet

Nomenklatur for mer detaljert inndeling: S=høy slitestyrke, s=liten slitestyrke, ss=middels slitestyrke, P=høy PSV, p lav PSV, pp=middels PSV

Vad är framgångsfaktorn för Norges trafiksäkerhetsarbete? v/sigurd Løtveit, Statens vegvesen

Kvalitet ved støytiltak

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

TRANSPORT- KURS. 17. oktober Ingrid Bjerke Kolderup Seniorrådgiver Teamleder miljø- og samfunnsansvar

Asfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:

Internasjonal forskning

Negative effekter av MgCl 2

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Odd Durban Hansen, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet. Svein Å.Storeheier, SINTEF Odd Kr.Ø.

Betydninga dekket har for bremselengde og framkomst FOU Indre Romsdal

Betydning av drenering for bæreevne på veg. Geir Berntsen, Statens vegvesen Region øst, Dekkeprosjektet

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Innhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger

Teknologidagene 2015 Implementering og videreføring

Status for etappemål og tilstandsmål

FORANDRE KJØPESENTER TIL FYRTÅRN INNEN ENERGIEFFEKTIVISERING!

Miljøvennlige vegdekker: Resultater fra støymålinger

Klebing mellom asfaltlag

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff.

NordFoU Pavement Performance Models (Tilstandsutviklingsmodeller)

Aktuell informasjon fra Norge

TESTING UNDER EKSTREME FORHOLD

DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Teknologidagene Er breddeutvidelse lønnsomt?

Strategi Transportforskning ITS for bærekraftig utvikling

RAPPORT. Pendeltesting. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Aktuell informasjon fra Norge

TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars Bjørn Ove Lerfald

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

TEST OG UTVIKLING AV TEKNOLOGI FOR BIOGASSHYBRIDBUSSER I BERGEN

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

VOLVO S60 & V60 DRIV. Tillegg til instruksjonsbok

Egenskaper og krav for PMB

EVALUERING AV INTELLIGENT FARTSTILPASNING (ISA) I STATENS VEGVESEN

1 Atle Harby, CEDREN

Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Bransjedagen Jane Bordal Vegavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

NorSIKT - status. Trafikkdatakonferansen oktober Torgeir Vaa

Transkript:

Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen

Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp av CO 2 EU har totalt sett klart å redusere klimagassutslipp med 5% fra 1990 til 2004, men CO 2 -utslipp fra vegtrafikk har økt med 26% i samme periode For en personbil i 100 km/t brukes ca. 25% av tilgjengelig mekanisk motoreffekt til å overvinne rullemotstanden Kun liten reduksjon av rullemotstanden vil gi store gevinster i form av redusert energibruk og kostnader Kilde: MIRIAM Deliverable D 5.2.1, Discussion paper «What is rolling resistance and other influencing parameters on energy consumption in road transport»

Motstand mot bevegelse Rullemotstand Luftmotstand Treghetskrefter (ved akselerasjon) Indre friksjon i motor, drivverk og hjuloppheng Gravitasjonsmotstand

Rullemotstand Energitap som følge av interaksjon mellom rullende hjul og vegdekket Gammelt tema for dekkprodusenter Hovedsakelig motivert ut fra ønske om redusert drivstofforbruk(?) Relativt nytt tema i forhold til vegdekker Vegmyndighetene ønsker/pålegges å bidra til reduserte samfunnskostnader og CO 2 -utslipp

Hva påvirker rullemotstanden? Dekk Konstruksjon Dimensjon Ringtrykk Mønster Temperatur Luftmotstand Veg Ujevnhet Tekstur Stivhet/nedbøyning Spor Føreforhold

Måling av rullemotstand Trommelmaskiner i lab. Testing av dekk Standardisert Trailer/tilhenger for måling i felt Flere utstyr er utviklet Ingen standard Coastdown Måling av drivstofforbruk Måler total kjøremotstand Unøyaktig

Hvordan påvirkes rullemotstand av vegdekkets tekstur? Forholdsvis nytt tema Standard målemetode for rullemotstand på veg er ikke ferdig utviklet Interessante prosjekt: ECRPD-prosjektet (2007-2010) «Energy Conservation in Road Pavement Design, Maintenance and Utilisation» MIRIAM, fase 1 (2010-2011) «Models for rolling resistance In Road Infrastructure Asset Management systems»

Forventede sammenhenger [Sandberg, Ejsmont, 2002, Tyre Road Noise Reference Book]

ECRPD-prosjektet Europeisk samarbeidsprosjekt 2007-2010 VTI i Sverige var en sentral aktør En økning av MPD-verdien (mm) med en enhet medfører ca. 17% økning av rullemotstand ved 54 km/t og 30% ved 90 km/t En økning av IRI-verdien (m/km) med en enhet medfører ca. 2% økning av rullemotstand ved 54 km/t og 6% ved 90 km/t

MPD [Ulf Sandberg et al, 2011, Report MIRIAM SP1-04]

MIRIAM Startet i 2010 av 12 partnere fra Europa og USA Initiativ og prosjektledelse: Danmark Norge har støttet første fase (2010-2011) Hensikt: Bidra til et mer bærekraftig og miljøvennlig vegnett ved å utvikle metodikk for bedre kontroll av CO 2 -utslipp fra vegtrafikk. Utvikle beregningsmodeller: For rullemotstand basert på opplysninger om vegdekke, bildekk og kjøretøy For energiforbruk og CO 2 -utslipp som funksjon av rullemotstand

Other influence parameters (tyre, vehicle type, speed, etc.) Road infrastructure Rolling resistance modelling Driving resistance modelling Fuel consumption CO 2 emission Rolling resistance measurement Asset Management

MIRIAM, delprosjekt 1 Round Robin test av trailere for måling av rullemotstand BASt (Tyskland) BRRC (Belgia) TUG Polen) Bekrefter at makrotekstur uttrykt ved MPD er viktigste teksturparameter for rullemotstand IRI og stivhet har også betydning Undersøkelsene er gjort med hensyn på personbiler. Det antas at IRI har større betydning for tunge kjøretøy enn for personbiler

Målt teksturnivå på norske dekker, variasjon med D maks og korngradering 55 50 Rv. 715 - Trolla, 2006 Ab6-2006 Ska6-2006 Ltx ( db ) 45 40 Ab8-2006 Ska8-2006 35 Ab11-2006 30 630 400 250 160 100 63 40 25 16 10 6.3 4 2.5 Ska11-2006 Bølgelengde ( mm )

Teksturnivå, endring over tid 50 Ska8 - nylagt, 1 og 3 år Nr. 28, Nylagt Ltx, db 45 40 Nr. 30, Nylagt Nr. 28, 1 år 35 Nr. 30, 1 år 30 Nr. 5, 3 år 630 400 250 160 100 63 40 25 16 10 6.3 4 2.5 Bølgelengde ( mm )

Gunstig og ugunstig tekstur

Rullemotstand sentralt tema i Norge? Vi ønsker å bidra til reduserte CO 2 -utslipp fra vegtrafikken Har støttet MIRIAM fase 1, men har ikke ressurser til selv å delta aktivt i FoU-arbeidet Mye FoU-arbeid gjenstår før rullemotstand kan inkluderes i vårt vegforvaltningssystem og PMS Piggdekkbruken skaper spesielle utfordringer Skaper ugunstig tekstur i forhold til støy og rullemotstand Finkornige asfaltdekker har kortere levetid

Takk for oppmerksomheten 2