SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker sporutvikling i vegdekker
|
|
- Ivar Erlandsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i 5 P Sammenstilling av eksisterende data P Laboratoriemetoder P3 Feltundersøkeølser P Ringbaneforsøk P5 Tilpasning av slitasjemodell P6 Materialkrav SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i DELTAKARAR Statens vegvesen; Vegdir, Region Midt, N-Trlag, Nordland, S-Trlag, Hedmark, Vestfold NGU NTNU, SINTEF PGL NorStone Feiring Bruk Franzefoss Bruk KOLO Veidekke NCC Roads
2 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i Vi måler spor med to prinsipielt forskjellige målesystemer: SINTEFs fullprofilbjelke.75 m ALFRED Ultralydsensorer.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m. m 3 Mølleverdi SIV Feltforsøk, bergartskarakteriastika Nordland, Sør-Trøndelag, Hedmark og Vestfold 5,5,58 Ottersbo,9 3,53 Veset 3,6,5 5,3,75 9,6 Hadeland Kråkmo,,58 Vassfjell 5, Alvdalen Hadeland H,6 Kjølaberget Våler 3, Hadeland V 7,,8 Hanekleiva 7,,3 Hedrum 9,5,39 Lierskogen 5 3 Sa-verdi Mølleverdi Sa-verdi
3 SIV Feltforsøk, bergartskarakteriastika Mølleverdi Nordland, Sør-Trøndelag, Hedmark og Vestfold 5,5,9 5 3,6 3,9 5,3 9, 9,6,6 5, 3, Ottersbo Veset Hadeland ST Vassfjell Alvdalen Hadeland H,6 7,7 3, 3, 7, 3, 7, 3,5 Hadeland V Hanekleiva Hedrum Lierskogen 9,5 5, LA-verdi Mølleverdi LA-verdi 5 SIV - Generelle data Piggdekkandel Andel piggdekk E6 Klett % piggfri Lette kjøretøy med pigg piggfri 6,5 6 Tunge kjøretøy med pigg 39 35,5 3.des. 6.nov. kjetting 6
4 SIV - Generelle data Piggdekkandel Piggdekkandel (%) Rv8 Fauske Vår/høst - Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Piggfri M/pigg Piggfri M/pigg Kjetting Vår Høst Vår 3 7 SIV - Generelle data Føreforhold Føreforhold E6 Klett % 3 % 6 % tørr/bar Våt/bar snø/isdekt 8
5 SIV - Generelle data -bruk av salt; dagar av vintersessong med utrykning av saltbil Bruk av salt E6 Klett des-feb 3 % salt ikke salt 68 % 9 SIV - Generelle data Føreforhold SIV-prosjektet Registrering av føreforhold - Vinter -3 Forsøksfelt Rv8 Fauske Snø/isdekt 3 % Våt 33% Tørr %
6 SIV Spor i veg Feltforsøk k E6 Klett Spesielt felt og 6 ligger i kurve. SIV Forsøks ks- felt E6 Klett
7 SIV Spor i veg Friksjonsmålinger med ROAR E6 Klett, Sør-TrS Trøndelag Sessong Variasjoner-Kjørefelt Friksjonsverdi,8,6,.apr 3.apr 8.mai 3.jun 7.jun Måletidspunkt.jul 6.aug.okt 9.okt Porfyr-Alvdalen Kvartsit Jaspis Porfyr-Hadeland 3 SIV Spor i veg Sammenheng mellom PSV og friksjons-målinger i med pendel i felt, E6 Klett, Sør-TrS Trøndelag
8 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i Tekst Klett, felt 6.. Midlere slitasjeprofil målt med bolter Felt 6. Ska6 med % porfyr fra Hadeland. Sand -6mm. Middelverdi Avstand fra boltlinje(cm) Vår Høst Vår Avstand (m) Avstand fra boltlinje (cm) 3 3 Slitasjeprofil (cm) Vår Høst Vår 3 Avstand (m) -,,,,,6,8,,,,6,8, Slitasjeprofil (cm) 6 5 je (cm) Teknologi og samfunn -, -,5 -, 5 5 (cm) SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i Klett, felt 6.. Midlere slitasjeprofil, overflate Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår 3 Avstand (m),8,6,,, -, -, -,6 -,8 -, Overflateprofil (cm) 6
9 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i Tekst Klett, felt 3.. Midlere slitasjeprofil, overflate Felt 3. ABS6 med -6mm porfyr fra Älvdalen, - Skjøla. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje(cm) Slitasjeprofil (cm) Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår Høst Vår 3 Høst 3 - Middelverdi 3 Avstand (m) 3 Avstand fra boltlinje (cm) 3 Avstand (m) Avstand fra boltlinje (cm) 5 Teknologi og samfunn -, 7 3 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i Klett, felt 3.. Midlere slitasjeprofil, overflate Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår 3 Avstand (m),,, -, -, -,6 -,8 -, -, -, Overflateprofil (cm) 8
10 Spordybde målt m med ALFRED, E6 Klett Vinter- og sommerslitasje for hvert felt, målt med ALFRED 5,, Sporutvikling (mm) 3,,,, -, Felt. Felt 3. Felt 3. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. Høst til vår 3,, 3,,3,6,9, Høst til vår 3,,7,6 3,,7,9,3,, Høst 3 til vår 3,5,5 3,3,3 3,6,6,9,, Vår til høst,8,8 -,5,6,3,6, Vår 3 til høst 3,7,7, -,3,9,, -,7,6 9 Spordybde E6 Klett; Alfred 5,, 3,,, : Gabbro (Vassfjell) 3: Porfyr (Alvdalen) : Kvartsitt; (Kråkmo) 5: Jaspis (Løkken) 6: Porfyr (Hadeland) Felt. Felt 3. Felt 3. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6., Høst til vår Høst til vår 3 Høst 3 til vår Vår til høst Vår 3 til høst 3 -,
11 Spordybde E6 Klett; Sintef-bjelke -korrigerte verdier, faste ytterpunkt Slitasjedybde beregnet ut fra overflateprofil, endepunkter satt til null. Største slitasjedybde (mm), 5,, 5,, Felt. Felt 3. Felt 3. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. Høst - Vår 5,7,6 3, 6,5,3 3,,3 Høst - Høst 6,69 8,,63 8,8 5,56 5,8,7, 6,6 Høst - Vår 3,9 9, 6,58,3 7,8 6,8,6, 8,5 Høst - Høst 3,3,7 7,99,57 8,6 5,5 5, 5,78 7,78 Høst - Vår,73,8 9,78 3,97 9,9 6,9 5,7 7,5,73 Sporareal E6 Klett; Sintef -tolking med måling m av midtrygg som spor 3, 5,, 5,, : Gabbro (Vassfjell) 3: Porfyr (Alvdalen) : Kvartsitt; (Kråkmo) 5: Jaspis (Løkken) 6: Porfyr (Hadeland) Høst Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår 5,, Felt. Felt 3. Felt 3. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6.
12 Spordybde E6 Klett; Alfred og Sintef-bjelke Årlig slitasje pr. forsøksfelt målt ut fra høyde på ryggen mellom hjulsporene SINTEF ALFRED 5, Gabbro (Vassfjell),5 Spor (mm), 3,5 3,,5, Porfyr (Alvdalen) Kvartsitt; (Kråkmo) Jaspis (Løkken) Porfyr (Hadeland),5,,5, Felt. Felt 3. Felt 3. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. SINTEF,6 3,6,5 3,,6,,5 3,, ALFRED 3,,,,,8,,,8, 3 3, 5,, 5, Felt. Felt 3. Felt 3. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. Spordybde E6 Klett; Sintef- bjelke, 5,,
13 3, 3, Felt. Felt 3. 5, 5, Felt.,, Felt 5. Felt. Felt 3. Felt 3. Felt. Felt 6. Spordybde E6 Klett; Alfred Felt. 5, Felt 5. y =,87x - 36,8 Felt 5. y =,87x Linear (Felt- 36,8.) Felt 6. Felt 6. Linear- (Felt.) y =,65x 35,93, Linear (Felt 3.) y =,9x - 75,39 Linear (Felt.) 5, 5, y =,3x - 93,97 Linear (Felt 5.),,. 9. y =,65x - 36,38 Linear (Felt 6.) Forsøksfelt E8 Vestfold 6
14 Forsøksfelt E8 Vestfold 7 Spordybde målt m med SINTEF s målebjelke, E8 Vestfold -korrigerte verdier, faste ytterpunkt Største slitasjedybde (cm) Felt Felt Felt 3 Felt Felt 5 Felt 6 Felt 7 Middel Høst - Vår Høst - Høst Høst - Vår
15 Spordybde målt m av Sintef på forsøksfelt påp E8 i Vestfold Spordybde (mm), Ab 6 (PmB 6) Lierskogen. Ab 6 (PmB 6) Hedrum 3. Ab 6( PmB 6) Hanekleiva 3. Ab 6 (PmB 6) Hadeland. Ska 6 (B 85) Lierskogen 5. Ska 6 (B 85) Hadeland 6. Ab 6( B85) Lierskogen Spordybder(mm), 8, 6,,,, Felt Felt Felt 3 Felt Felt 5 Felt 6 Felt 7..,8,,8,9 3,8 3, 3,3 7.5.,5,9 5,7 5,5 7, 7, 5,9 7.6.,,6 5,,5 6,5 6, 6, (felt 7: 3.9.3) 5,6 7,9 6,9 6, 7,7 7, 3.3.,5, 7,3 6, 7,9 7, 9, ,7, 7,8 7, 8,7 7,9, 9 Makrotekstur E8 Vestfold, ALFRED-måling 3. MPD, målt.5.7 Tre meter middel Middel pr. felt Feltgrense Felt Felt Felt 3 Felt Felt 5 Felt 6 Felt 7.5. MPD (mm) HP / 55 HP / 555 HP / 56 HP / 565 HP / 57 HP / 575 HP / 58 HP / 585 HP / 59 HP / 595 HP / 6 HP / 65 HP / 6 HP / 65 HP / 6 HP / 65 HP / 63 HP / 635 HP / 6 HP / 65 HP / 65 HP5 / HP5 / 3.5 HP5 / 37.5 Posisjon 3
16 Makrotekstur målt m med sandpatch,, E8 Vestfold. 3.5 Ruhet målt med sandpatchmetoden 3. Midlere ruhet, rhm (mm) Felt Felt Felt 3 Felt Felt 5 Felt 6 Felt Wheeltrack (v/ati), E8 Vestfold Resultater fra Wheel Track Test Ab 6 Ab 6 Ab 6 med NBS-T 3
17 Wheeltrack (v/ati), E8 Vestfold Wheel Track (mm), 9, 8, 7, 6, 5,, 3,,,, Motstandsevne mot sporutvikling Ab 6med B 7- lab Ab 6 - PmB 6-veg Ab 6-B 7 - m/nbs-t veg Ab 6-B 6 - m/nbs-t veg Ab 6-Pmb 6-37 Hanekleiva Ab 6-Pmb 6-38 Hedrum Ab 6-PMB 6-39 Hadeland Ska Fib 6-B85-88 Lierskogen Ska Fib 6-B85-89 Hadeland Antall passeringer 33 Wheeltrack (ref P.M.Noss,, NCC Roads) Det beste uttrykket for stabiliteten i massen får en ved å se på de deformasjoner som oppstår i prøven mellom. og. passeringer. CEN bruker uttrykket Tracking Rate og beskriver dette som gjennomsnittlig deformasjon pr. cycler i området mellom 5. og. cycler. (En cycle er lik to passeringer, dvs at Tracking Rate er lik gjennomsnittlig deformasjon pr. passeringer i området. til. passeringer). 3
18 Wheeltrack (v/ati), E8 Vestfold Wheel Track undersøkelse ved ATI Spordybde i mm ved. passeringer 9 Spordybde (mm) Ska Fib 6-B 7--veg- 7--veg- Hadeland Ska Fib 6-B 6-veg- Lierskogen Ab 6 med PmB 6-veg- Hadeland Ab 6 med PmB 6-veg-Hedrum Ab 6 med PmB m/nbs- Hanekleiva Ab 6 - B 6- T-veg Ab 6 - B 7- m/nbs- T-veg Ab 6 - PmB 6-lab- 6-veg- Lierskogen) Ab 6 - PmB Lierskogen Ab 6 - B 7- -lab- Lierskogen 35 Oppsummering av erfaring etter 3års trafikk med bruk av PmB 6 på E 8 i Vestfold Spordybde (mm) 8 6 Hedrum PmB 6 måling på veg Ab 6 med PmB 6 måling på veg Ab 6 med B 7 - måling på veg Hedrum PmB 6 (W.T. lab) Ab 6 med PmB 6 (W.T. lab) Ab 6 med B 7- (W.T. lab) Ab 6 med Lierskogen: (B 7 -) har 79 % større spor enn (PmB) 6. Ab 6 (Hedrum og PmB 6) ~ samme spor som Ab 6 (Lierskogen og B 7 ) Lierskogen (LA-verdi = 5, Mølleverdi =9,5); Hedrum (LA = 3,5, Mølle 7,) 36
19 Syklisk kryp ved 9 8 Deformasjon (micro strain) Hedrum AB 6 Hadeland SKA FIB 6 Lierskogen SKA FIB 6 Hadeland AB 6 Lierskogen AB 6 Hanekleiva AB 6 Snitt pulser Snitt pulser Snitt pulser Snitt pulser Snitt 8 pulser Snitt 36 pulser 37 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i 38
20 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i -Ringbaneforsøk 39 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i -Ringbaneforsøk Foto Provvägsmaskinen med laserprofilometern, VTI
21 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i -Ringbaneforsøk Figur Förklaringsgrad, R, och regressionsekvation mellan plattor i PVM och vägen. ABT -6 med varierande stenmaterial. 3,5 3,5 R =,9 y =,8x -,736 PVM,5,5,5,5,5 3 Vägen SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i - Ringbaneforsøk Försöksbetingelser i den norska studien var: provningstemperatur: +-5 C hastighet: 6 km/tim hjullast: 5 kg antal däck: st befuktad vägbana antal mätningar: 8 st lättviktsdubb, Gislaved Nordfrost 3
22 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i -Ringbaneforsøk, Middelverdi plate -8. 9, 8, 7, Avnötning, mm 6, 5,, 3,,,, Antal varv, Ab, Mylonitt, Ska6, Mylonitt+Monzonitt 3, Ab, porfyr Älv., Ab, Porfyr Älv.+Monzonitt 5, ABS6, porfyr Älv. 6, Ska, porfyr Stryken 7, Ab, porfyr Stryken 8, Ab8, porfyr Stryken 3 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i -Ringbaneforsøk Middelverdi plate 9-7, 9, 8, 7, Avnötning, mm 6, 5,, 3,,,, Antal varv 9, Ab, Sandstein Harnekleiva, Ab, Gabbro Vassfjell, AB, Hornfells Lierskogen, Ab, Hornfels Lierskogen + porfyr Stryken 3, Ab, Sandstein Bremanger, Ab, Monzonitt Hedrum
23 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i -Ringbaneforsøk Slitasje, relative verdiar plate Relativt slitage 5 3 Referens, Ab, Mylonitt, Ska6, Mylonitt+Monzonitt 3, Ab, porfyr Älv., Ab, Porfyr Älv.+Monzonitt 5, ABS6, porfyr Älv. 6, Ska, porfyr Stryken 7, Ab, porfyr Stryken 8, Ab8, porfyr Stryken 5 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i -Ringbaneforsøk Slitasje, relative verdiar plate Relativt slitage 5 3 9, Ab, Sandstein Harnekleiva, Ab, Gabbro Vassfjell, AB, Hornfells Lierskogen, Ab, Hornfels Lierskogen + porfyr Stryken 3, Ab, Sandstein Bremanger, Ab, Monzonitt Hedrum 6
24 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i -Ringbaneforsøk Ab med % av den aktuelle bergart SIV Ringbaneforsøk (VTI) 5 Mølleverdi 5 5 Møllevcerdi 6 8 Middelsliasje 7 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i Full overgang til krav til mølleverdier for asfaltkontraktene fra 5. Det er nødvendig å evaluere dagens krav til mølleverdier. Fra dette tidspunktet blir også CENstandardene for steintilslag (TC 5 Aggregates) og vegmaterialer (TC 7 Road Materials) fullt ut gjeldende for alle europeiske land. SIV vil gi nyttig informasjon for å evaluere dagens krav og eventuelt revidere disse for optimal utnyttelse av steinmaterialer til 8
SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. sporutvikling i vegdekker
SIV - Steinkvalitet og utvikling i vegdekker P1 Sammenstilling av eksisterende data P2 Laboratoriemetoder P3 undersøkeølser P4 Ringbaneforsøk P5 Tilpasning av slitasjemodell P6 Materialkrav SIV - Steinkvalitet
DetaljerSIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker
SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i 5 SIV Feltforsøk k og ringbaneforsøk, bergartskarakteriastika SIV Spor i veg Feltforsøk k E6 Klett Spesielt felt og 6 ligger i kurve. SIV - Steinkvalitet og sporutvikling
DetaljerNomenklatur for mer detaljert inndeling: S=høy slitestyrke, s=liten slitestyrke, ss=middels slitestyrke, P=høy PSV, p lav PSV, pp=middels PSV
1 NTNU 2003-03-14/IvH Rev 2004-10-14/EV Rev 2005-02-02/EV SIV STEINKVALITET OG SPORUTVIKLING I VEGDEKKER - Ringbaneforsøk 1. Problembeskrivelse og målsetting I den reviderte handbok 018 Vegbygging er tidligere
DetaljerSIV Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker
SIV Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker SAMMENDRAGSRAPPORT F O R E L Ø P I G 26-12-22 INSTITUTT FOR BYGG ANLEGG OG TRANSPORT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU Reg. nr.: 1 FORORD
DetaljerSBF53 A06013 Åpen RAPPORT. SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. Oppsummeringsrapport. Ivar Horvli, Einar Værnes. SINTEF Byggforsk AS
SBF53 A613 Åpen RAPPORT SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. Oppsummeringsrapport Ivar Horvli, Einar Værnes SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Desember 26 2 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerFORFATTER(E) Ivar Horvli og Einar Værnes OPPDRAGSGIVER(E) SBF53 A06013 Åpen Geir Berntsen, Statens vegvesen Region øst
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 1 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 989 15 54 MVA FORFATTER(E)
DetaljerFriksjon ppåå vegdekker
Friksjon på vegdekker Ivar Horvli NTNU Friksjon på vegdekker Innhold Bakgrunn Resultat fra SIV Andre resultat fra Norge Konklusjoner Friksjon på vegdekker - definisjonar N V μ = F/N F = μ N F S F= Horisontalkraft
DetaljerSteinkvalitet og sporutvikling i vegdekker
SBF5 A65 Åpen RAPPORT Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker Forsøksfelt på E 8 i Vestfold Ivar Horvli, Einar Værnes SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Mai 6 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning...5
DetaljerRAPPORT. Asfalt Slitasje Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.051 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Pendelmålinger av friksjon på veg. Forfatter: Eyolf
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 2 Formål... 2 Forsøksfelt... 2 Feltmålinger... 7 Konklusjon... 15
1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... Formål... 3 Forsøksfelt... 3.1 Beliggenhet... 3. Beskrivelse av forsøksfeltene... 3.3 Arbeidsresepter...3 3. Trafikkdata... 3.5 Temperatur, føreforhold og saltbruk...7
DetaljerSIV - Spor i veg FORSØKSFELT PÅ E 6 VED KLETT. SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk. Ivar Horvli, Einar Værnes, Helge Mork, Bjørn Ove Lerfald
SBF5 A6 - Åpen RAPPORT SIV - Spor i veg FORSØKSFELT PÅ E 6 VED KLETT Ivar Horvli, Einar Værnes, Helge Mork, Bjørn Ove Lerfald SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Mars 6 FORORD Sommeren ble det
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Strekningsdata... 6 Laboratorieundersøkelser... 7 Prøvedata... 9 Resultater Vurderinger...
2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...5 2 Strekningsdata...6 3 Laboratorieundersøkelser...7 3.1 Beskrivelse av metoder...7 4 Prøvedata...9 4.1 Generelle massedata...9 4.2 Borprøver...9 4.2.1 Prøver med
DetaljerPiggdekkens betydning for slitasjeog
Piggdekkens betydning for slitasjeog støv Nils Uthus Vegdirektoratet, Teknologiavdelingen www.vegvesen.no/miljovegdekke Bruk av piggdekk i Norge Bruk av piggdekk i Norge startet allerede i slutten av 60
DetaljerFeltforsøk med polymermodifisert
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Feltforsøk med polymermodifisert bindemiddel Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 103 Statens vegvesens rapporter
DetaljerMiljøvennlige vegdekker. Seminar Rica Hell 14. September 2006 Nils Sigurd Uthus Statens Vegvesen, Vegdirektoratet
Miljøvennlige vegdekker Seminar Rica Hell 14. September 2006 Nils Sigurd Uthus Statens Vegvesen, Vegdirektoratet Miljøvennlige vegdekker Aktiviteter i arbeidspakke støv Målsetting Færre støyplagede langs
DetaljerMiljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim
Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim Om prosjektet Prosjektperiode: 2004-2008 Budsjett: 12,6 mill
DetaljerFunksjonsegenskaper asfaltdekker. Nils Uthus
Funksjonsegenskaper asfaltdekker Nils Uthus 23.09.2015 23.09.2015 I Varige veger har målsettingen vært å utvikle nye kravspesifikasjoner som setter krav til dekkets egenskaper og som kan danne grunnlag
DetaljerAnalyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen
Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV7 v/bjørkelangen Hensikten med analysen er å se om det er forskjeller i friksjon, dekketemperatur og utvikling av spor/jevnhet mellom de
DetaljerForeløpig erfaringer med egenskapskrav/ funksjonskrav i asfaltkontrakter
Foreløpig erfaringer med egenskapskrav/ funksjonskrav i asfaltkontrakter Kontrakter med egenskaps- /funksjonskrav 2016 Hvorfor behov for utvikling av nye kontrakter? Eksisterende funksjonskontrakter mht.
DetaljerFORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 10 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Miljøvennlige
DetaljerTeknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt
Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt 24.10.2013 Trondheim v/ Einar Aasprong Sentrallaboratoriet Trondheim Statens vegvesen Innhold 2 Metoder Wheel Track Prall 4 Utvalgte
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Strekningsdata... 4 Laboratorieundersøkelser... 5 Prøvedata... 7 Resultater Vurderinger...
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...3 2 Strekningsdata...4 3 Laboratorieundersøkelser...5 3.1 Beskrivelse av metoder...5 4 Prøvedata...7 4.1 Nummerering av prøver...7 4.2 Generelle massedata...7 4.3 Borprøver
DetaljerSammendrag/Konklusjon
Teknisk notat Til: Statens vegvesen, Vegdirektoratet v/: Nils Uthus Kopi: Fra: Veiteknisk Institutt Dato: 2016-09-01 Dokumentnr.: Prosjekt: Varige Veier: Vurdering av resultater fra testing med Wheel Track
DetaljerDeformasjon i asfaltdekker
Deformasjon i asfaltdekker Bjørn Ove Lerfald, Veg- og jernbaneteknikk 1 Agenda Bakgrunn Innledende undersøkelser Utstyr Undersøkte dekketyper Resultater Konklusjoner Videre arbeid 2 Bakgrunn I Norge er
DetaljerRAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)
RAPPORT Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgard 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Rapport nr.: 2017.040 ISSN: 0800-3416 (trykt) ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Oversikt over
DetaljerSalting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv. Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen
Salting i et trafikksikkerhets- og fremkommelighetsperspektiv Guro Ranes Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Statens vegvesen Bakgrunn Statens vegvesens formål: Vi utvikler og tar vare på et sikkert,
DetaljerNADim-seminar 3. desember 2015 Eksempler på forsterkning av veg
NADim-seminar 3. desember 2015 Eksempler på forsterkning av veg Ragnar Evensen Forsterkning av veg fire eksempler En enkel gjennomgang av fire forsterkningseksempler i lys av de forslag som er beskrevet
DetaljerRullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen
Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp
DetaljerNOTAT. Sammendrag. Leif Jørgen Bakløkk, Statens vegvesen Rabbira Garba Saba, Statens vegvesen X X. 3C Bjørn Ove Lerfald 20
GJELDER NOTAT SINTEF Byggforsk Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 10 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Utvikling av
DetaljerWheel Track Ringanalyse2016
Wheel Track Ringanalyse2016 Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo 25.10.2016 Materialer Fire varianter (2 masser x 2 utførelser) Asfaltmasse Ab 11 70/100 Ab 11 PMB Utførelse
DetaljerRAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr
Lemminkäinen Norge AS Teknisk avdeling Postboks 93, 1477 Fjellhamar Telefon 67 91 48 50 Telefax 67 91 48 01 Rapport nr. : TEK 064 Dato: 03.07.2006 Utarbeidet av : Anne Stine Woldene og Roar Telle Oppdragsgiver:
DetaljerMiljøvennlige vegdekker -bruk av PmB. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim
Miljøvennlige vegdekker -bruk av PmB Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim Om prosjektet Prosjektperiode: 2004-2008 Budsjett: 12,6 mill NOK (netto) Effektmål:
DetaljerIngunn Milford Miljøseksjonen
Støysvake dekk eller dekker? Ingunn Milford Miljøseksjonen Bakgrunn Hva vet vi om dekk og vegdekker? Miljøvennlige vegdekker 2004-2008 NordTyre nordisk FoU-prosjekt 2011-2014 Oppdatering status støysvake
DetaljerUtvikling av asfaltkontrakter
Asfaltdagen 2015 Torgrim Dahl Utvikling av asfaltkontrakter Gulrot for Varige Vegdekker! 29.01.2015 1 Asfaltdagen 2015 - Torgrim Dahl Asfaltdagen 2004 Knut Søraas Director General Eurobitume 2003-2008
DetaljerInnhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 2 - Friksjon og vegbaneforhold Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter 2 1 Bakgrunn
DetaljerENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Erfaringer med bruk av PmB på flyplasser Geir Lange, Avinor
ENDREDE FUNKSJONSKRAV KREVER BRUK AV PMB? Vil denne utviklingen kreve at man i større grad må benytte polymermodifiserte bindemidler? Hva kan vi oppnå ved å bruke PmB? Hvilke erfaringer har vi så langt
DetaljerSlitasjedata HEDMARK Høsten 2001 - høsten 2003
Slitasjedata HEDMARK Høsten - høsten Dersom vi beregner avstand til boltlinje får vi merkelig utvikling fra høsten til våren. Vi ser derfor bort fra boltlinja, og tolker bare overflateprofilet. Ska6 m/hadeland
DetaljerStatus forskning på gjenbruksasfalt
Status forskning på gjenbruksasfalt «Veien mot et grønnere 2030 sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt» GRØNT SEMINAR 6. JUNI 2019 på KRONEN GAARD Roar Telle 06.06.2019 INNHOLD Kort om KFA og returasfalt
DetaljerBestandighetstesting av asfaltprøver ved Wheel-Track og Indirekte strekk
Bestandighetstesting av asfaltprøver ved Wheel-Track og Indirekte strekk Nvf 27.5.219 Beenash Shahzadi Statens vegvesen Region øst Bakgrunn Dekkelevetiden på norske veger blir redusert på grunn av dårlig
DetaljerNytt måleutstyr for registrering av tilstand på vegdekker
Nytt måleutstyr for registrering av tilstand på vegdekker Hva kan måles, konsekvenser for statistikk over tilstand, vegdatabank og eksisterende kontrakter. Seminar : Vegdekkers overflateegenskaper Funksjonskontrakter
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerProporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019
Proporsjonering av asfalt NAMet 23. januar 2019 Ragnar Evensen Proprosjonering for bestemmelse av optimal sammensetning Krav til proporsjonering har vært sentralt ved alle asfaltarbeider i mer enn 100
DetaljerFORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 10 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Analyse
DetaljerPiggdekkgebyret funker bra, men kan likevel forbedres
Piggdekkgebyret funker bra, men kan likevel forbedres Pål Rosland, Statens vegvesen Bedre byluft forum, 17. april 2018 100% Piggfriandel 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2001 2002 2003 2004 2005
DetaljerVegtrafikkindeksen. Årsindeks
Vegtrafikkindeksen 2011 Årsindeks Vegtrafikkindeksen 2011 Det var 1,5 meir trafikk i 2011 enn i 2010. Trafikken med lette kjøretøy auka med 1,3, mens trafikken med tunge kjøretøy auka med 2,9. Trafikkauken
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerTrafikksikkerhet med og uten pigger. Vinterdekk i fokus 14/11. Arild Ragnøy, Vegdirektoratet
Trafikksikkerhet med og uten pigger Vinterdekk i fokus 14/11, Vegdirektoratet Skisse ca innhold 1 Utviklingen av pigg og piggbruk 2 Tekniske egenskaper ved pigg/piggfrie dekk av betydning for trafikksikkerhet
DetaljerTeknologidagene 2015, Trondheim Kontraktutvikling Nye kontraktsformer. Nye kontraktsformer. Funksjonskontrakter. Reseptbaserte kontrakter
Teknologidagene 2015, Trondheim Kontraktutvikling Nye kontraktsformer Nye kontraktsformer Reseptbaserte kontrakter Funksjonskontrakter Hvorfor behov for utvikling av nye kontrakter? Eksisterende funksjonskontrakter
DetaljerIntern rapport nr. 2169
Intern rapport nr. 69 Mølleverdier og dekkeslitasje. Delrapport Målinger og analyser Juli Intern rapport nr. 69 Intern rapport nr. 69 Mølleverdier og dekkeslitasje. Delrapport Målinger og analyser Saendrag
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 09.03.2017 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 = F BL 2 2 1 2 mv1 = mgµ BL 2 2 v µ = eller.. BL =
DetaljerRapport. Laboratorietesting. SINTEF Byggforsk. SBF2013 F Fortrolig. Rapport for Statens vegvesens etatsprogram Varige veger
SINTEF Byggforsk - Fortrolig Rapport Laboratorietesting Rapport for Statens vegvesens etatsprogram Varige veger Forfattere Torun Rise Haris Brcic SINTEF Byggforsk Veg- og jernbaneteknikk 2013-10-10 Historikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. juli
Vegtrafikkindeksen 2010 juli Vegtrafikkindeksen juli 2010 Det var 0,2 mindre trafikk i juli 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 0,5 mindre trafikk med lette
DetaljerVegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer
DetaljerVegtrafikkindeksen. september
Vegtrafikkindeksen 2010 september Vegtrafikkindeksen september 2010 Det var 1,9 meir trafikk i september 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 1,7 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2011 februar Vegtrafikkindeksen februar 2011 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,4. Det var 2,6 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. årsindeks
Vegtrafikkindeksen 2010 årsindeks Vegtrafikkindeksen 2010 Det var 1,1 meir trafikk i 2010 enn i 2009. Trafikkveksten i 2010 var for lette kjøretøy og 1,9 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen
DetaljerVegtrafikkindeksen. august
Vegtrafikkindeksen 2010 august Vegtrafikkindeksen august 2010 Det var 2,9 meir trafikk i august 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,2. Det var 2,7 trafikkauke med
DetaljerFoto: Knut Opeide. Vegtrafikkindeksen. mai
Foto: Knut Opeide Vegtrafikkindeksen 2011 mai Vegtrafikkindeksen mai 2011 Det var 3,5 meir trafikk i mai 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 2,8 trafikkauke
DetaljerVegtrafikkindeksen. mars
Vegtrafikkindeksen 2010 mars Vegtrafikkindeksen mars 2010 Det var 1,3 meir trafikk i mars 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,7. Det var 1,3 trafikkauke med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. juni
Vegtrafikkindeksen 2010 juni Vegtrafikkindeksen juni 2010 Det var meir trafikk i juni 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 1,6 trafikkauke med lette kjøretøy
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
DetaljerVegtrafikkindeksen. november
Vegtrafikkindeksen 2010 november Vegtrafikkindeksen november 2010 Det var 2,4 meir trafikk i november 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 2,2 trafikkauke
DetaljerAsfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:
Bituminøse dekker og bærelag Kilde:www.ncc.no Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Oppdatering av HB 018 Lastes ned på følgende link: http://svvgw.vegvesen.no/http://svvbibsys01.ve gvesen.no/epublisher/document.asp?func=sho
DetaljerVegtrafikkindeksen. oktober
Vegtrafikkindeksen 2011 oktober Vegtrafikkindeksen oktober 2011 Det var 1,6 meir trafikk i oktober 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 1,3 meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. april
Vegtrafikkindeksen 2011 april Vegtrafikkindeksen april 2011 Det var 0,3 meir trafikk i april 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,5 trafikkauke med lette
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger
UiT Friksjon Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger 2 UiT Lærebok Drift og vedlikehold
Detaljermai Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen mai Vegtrafikkindeksen mai 2008 Det var 1,7 meir trafikk i mai 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 1,5 meir trafikk med lette kjøretøy
DetaljerResultater fra støymålinger
Resultater fra støymålinger Av Forsker Truls Berge SINTEF, avd. akustikk 7465 Trondheim truls.berge@sintef.no TEKNOLOGIDAGENE 2007, Tromsø Sesjon Miljøvennlige vegdekker 17-18.okt.2007 1 Status pr dato:
DetaljerVegtrafikkindeksen. juni
Vegtrafikkindeksen 2011 juni Vegtrafikkindeksen juni 2011 Det var 0,5 mindre trafikk i juni 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,2 mindre trafikk med
Detaljerjanuar Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen januar Vegtrafikkindeksen januar 2008 Det var 3,4 meir trafikk i januar 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,2 meir trafikk med lette
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
Detaljeraugust Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen august Vegtrafikkindeksen august 2008 Det var 1,4 mindre trafikk i august 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 1,2 mindre trafikk med
Detaljermars Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen mars Vegtrafikkindeksen mars 2008 Det var 5,2 mindre trafikk i mars 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,3. Det var 4,3 mindre trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. januar
Vegtrafikkindeksen 2010 januar Vegtrafikkindeksen januar 2010 Det var 0,3 mindre trafikk i januar 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,8. Det var ingen endring ( )
DetaljerVegtrafikkindeksen. april
Vegtrafikkindeksen 2010 april Vegtrafikkindeksen april 2010 Det var 0,7 meir trafikk i april 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,5 trafikkauke med lette
Detaljerseptember Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen september Vegtrafikkindeksen september 2008 Det var 2,4 meir trafikk i september 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,1 meir trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen 2008
Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen 2008 Det var 1,3 meir trafikk i 2008 enn i 2007. Trafikkveksten i 2008 var 1,3 for lette kjøretøy og 1,5 for tunge kjøretøy. Vegtrafikkindeksen Vegtrafikkindeksen
DetaljerVegtrafikkindeksen. mars
Vegtrafikkindeksen mars 2009 Vegtrafikkindeksen mars 2009 Det var 5,6 meir trafikk i mars 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 5,4 meir trafikk med lette
Detaljerjuli Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen juli Vegtrafikkindeksen juli 2008 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2008 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,2. Det var 0,5 mindre trafikk med lette
DetaljerKomponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for oktober 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
DetaljerVegtrafikkindeksen. august
Vegtrafikkindeksen 2011 august Vegtrafikkindeksen august 2011 Det var meir trafikk i august 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,1. Det var 0,6 meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. august
Vegtrafikkindeksen august 2009 Vegtrafikkindeksen august 2009 Det var 1,0 meir trafikk i august 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,2. Det var 1,3 trafikkauke med
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2010 februar Vegtrafikkindeksen februar 2010 Det var 0,6 meir trafikk i februar 2010 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,0. Det var 0,7 trafikkauke
Detaljerjanuar Vegtrafikkindeksen
Vegtrafikkindeksen januar 2007 Vegtrafikkindeksen januar 2007 Det var 3,6 meir trafikk i januar 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 3,1 meir trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. juni
Vegtrafikkindeksen juni 2009 Vegtrafikkindeksen juni 2009 Det var 1,2 meir trafikk i juni 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på -0,3. Det var 1,6 trafikkauke med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. juli
Vegtrafikkindeksen 2011 juli Vegtrafikkindeksen juli 2011 Det var 0,3 mindre trafikk i juli 2011 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,3. Det var 0,4 mindre trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. september
Vegtrafikkindeksen september 2009 Vegtrafikkindeksen september 2009 Det var 1,3 meir trafikk i september 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 0,1. Det var 1,7 trafikkauke
DetaljerAsfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper
Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper ViaNordica Nordisk forskerkonkurranse i asfaltteknologi Brynhild Snilsberg Helsinki 11. juni 2008 (Kampanje
DetaljerVegtrafikkindeksen. mai
Vegtrafikkindeksen mai 2009 Vegtrafikkindeksen mai 2009 Det var 0,6 mindre trafikk i mai 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på -0,3. Det var trafikkauke med lette kjøretøy
DetaljerUNDERSØKELSE AV TEKSTUR I VEGDEKKER
UNDERSØKELSE AV TEKSTUR I VEGDEKKER I PROSJEKTET MILJØVENNLIGE VEGDEKKER STATENS VEGVESEN, VEGDIREKTORATET, TEK-T Av Svein Å. Storeheier SINTEF IKT Teknologidagene 2008, 10-11 september 2008 IKT 1 Gjennomføring
DetaljerVegtrafikkindeksen. juli
Vegtrafikkindeksen juli 2009 Vegtrafikkindeksen juli 2009 Det var 3,3 meir trafikk i juli 2009 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 3,8 trafikkauke med lette kjøretøy
Detaljerjuni Vegtrafikkindeksen
juni Vegtrafikkindeksen 2007 Vegtrafikkindeksen juni 2007 Det var 3,6 meir trafikk i juni 2007 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 3,1. Det var 3,3 meir trafikk med lette
DetaljerStatens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01
Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels... 4 5 Vinterdriftsklasse
DetaljerNVF Belegningsutvalget Kontraktstyper som fremmer utvikling og innovasjon
NVF Belegningsutvalget Kontraktstyper som fremmer utvikling og innovasjon Hvordan ønsker Veidekke at fremtidige kontrakter er utformet? Øyvind Moen, Veidekke Er nordmenn så spesielle? «Jeg er lei av å
DetaljerSeptember. Vegtrafikkindeksen
September Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen september 2006 Det var 2,3 meir trafikk i september 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var meir trafikk
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 11. 04. 2018 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerVegtrafikkindeksen. Oktober 2006
Vegtrafikkindeksen Oktober 2006 Vegtrafikkindeksen oktober 2006 Det var meir trafikk i oktober 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 3,4 meir trafikk med
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2012 februar Vegtrafikkindeksen februar 2012 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2012 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 2,7 meir trafikk
Detaljerfebruar Vegtrafikkindeksen
februar Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen februar 2006 Det var 1,3 mindre trafikk i februar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 1,5 mindre trafikk
Detaljer