Friksjon ppåå vegdekker
|
|
- Joakim Holen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Friksjon på vegdekker Ivar Horvli NTNU Friksjon på vegdekker Innhold Bakgrunn Resultat fra SIV Andre resultat fra Norge Konklusjoner
2 Friksjon på vegdekker - definisjonar N V μ = F/N F = μ N F S F= Horisontalkraft som gir friksjonsmotstand N = Normalkraft som virker mot underlag μ = Friksjonskoeffisienten Friksjon på vegdekker Tilsynelatende og virkelig kontaktareal
3 Friksjon på vegdekker Slipphastighet s = ( (ω0- ω) / ω0 )*100% S = slipphastighet ω = vinkelhastigheten til det bremsende hjulet ω0 = vinkelhastigheten til det samme hjulet dersom det ruller fritt Friksjon på vegdekker Friksjonsforløp ved nedbremsing
4 Friksjon på vegdekker Friksjonsforløp ved nedbremsing Friksjon på vegdekker FA representerer adhesjonskreftene FH kalles friksjonens hysteresekomponent. Tilnærmet kan den totale Friksjonskraften skrives: F = FA + FH
5 Friksjon på vegdekker Makrotenstur uttrykt ved Mean Profil Depth, MPD Friksjon på vegdekker Enkle friksjonsmålarar
6 Friksjon på vegdekker Avanserte utstyr; ROAR Friksjon på vegdekker Friksjonsforbetrande tiltak Høytrykksspyling for å få vekk forurensninger "Heating" og avstrøing av dekket Fresing Blastring Rilling Bruk av steinmateriale med gode friksjonseigenskapar Redusert Dmax Blanding av sterkt og svakt tilslag god makrotekstur
7 Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker, SIV Medvirkande i SIV Statens vegvesen NTNU Sintef NGU PGL Entrepenørar; NCC Roads AS, KOLO Veidekke AS, Feiring Bruk AS, Franzefoss Bruk AS. Pendelapparat / Friksjonstester Måling av poleringsmotstand på prøvestykker (PSV) Måling av friksjon på veg - Sleide -Referansestein
8 PSV Norske bergarter PSV - Mineralinnhold Devonsk sandstein
9 Forsøksfelt E6 - Klett TRONDHEIM Felt 6.2 Felt 6.1 Ska 16 4/16 mm Porfyr (Hadeland) Ska 16 0/16 mm Porfyr (Hadeland) + 0/4 mm Skjøla, 0/6 mm Heggberget + 0/6 mm Heggberget Felt 5 Ska 16 0/16 mm Jaspis (Halsetåsen) + 0/8 mm Ottersbo, 0/8 mm Søberg Felt 4.2 Felt 4.1 Ska 16 0/16 mm Kvartsitt (Kråkmo) Ska 16 0/16 mm Kvartsitt (Kråkmo) + 0/4 mm Skjøla, 0/6 mm Heggberget + 0/6 mm Heggberget Felt 3.2 Felt 3.1 Ska 16 4/16 mm Porfyr (Älvdalen) ABS 16 4/16 mm Porfyr (Älvdalen) + 0/4 mm Skjøla, 0/6 mm Heggberget + 0/6 mm Heggberget Felt 2.2 Ska 16 0/16 mm Gabbro (Vassfjell) + 0/6 mm Heggberget KLETT Pendelmålinger: Friksjon PSV
10 Målinger over tid - pendel Målt i spor, Målt "mellom" spor, Pendelverdi målt på veg Vassfjell 3.1 Älvdalen 3.2 Älvdalen 4.2 Kråkmo 5 Halsetåsen 6.2 Hadeland Pendelverdi målt på veg Vassfjell 3.1 Älvdalen 3.2 Älvdalen 4.2 Kråkmo 5 Halsetåsen 6.2 Hadeland PSV målt på bergart PSV målt på bergart Målt i spor, Målt "mellom" spor, Pendelverdi målt på veg Vassfjell 3.2 Älvdalen 4.2 Kråkmo 5 Halsetåsen 6.2 Hadeland Pendelverdi målt på veg Vassfjell 3.2 Älvdalen 4.2 Kråkmo 5 Halsetåsen 6.2 Hadeland PSV målt på bergart PSV målt på bergart Pendelverdi målt på veg Målt i spor, Vassfjell Älvdalen Kråkmo 5 Halsetåsen Hadeland PSV målt på bergart Pendelverdi målt på veg Målt "mellom" spor, Vassfjell Älvdalen Kråkmo 5 Halsetåsen Hadeland PSV målt på bergart Poleringseffekt over tid - pendel Målinger i spor - Endring over tid? Pendelverdi (PV) Vassfjell 3.2 Älvdalen 4.2 Kråkmo 5 Halsetåsen 6.2 Hadeland I spor - apr. 02 I spor - apr I spor - sep. 03 Pendelverdi (PV) Målinger "mellom" spor - Endring over tid?? Vassfjell 3.2 Älvdalen 4.2 Kråkmo 5 Halsetåsen 6.2 Hadeland Mellom spor - apr. 02 Mellom spor - apr. 03 Mellom spor - sep. 03
11 Oppsummering 1. Pendelmålinger på veg (E6 Klett) viser: Klar sammenheng mellom PSV og pendelverdi målt på samme grovtilslag (bergart) som i asfaltdekke. Samvariasjon med Viggomat målinger. Polering i slitesporet mellom vår og høst målingene (tilsvarende for Viggomat). Ingen påvist samvariasjon mellom pendelmålinger og makrotekstur eller friksjon (tilsvarende for Viggomat). Statusmøte SiV Eyolf Erichsen 2. Så langt viser dekketeksturen (makroteksturen) gitt ved sandflekkmetoden god samvariasjon med friksjonen. Ut fra dagens kunnskap kan vi ikke stille krav til PSV. Innføring av veiledende verdier til PSV (håndbok 018) OK. Krav til dokumentasjon av tilslagets poleringsegenskaper gjør at man på sikt kan få opparbeidet erfaring med PSV i forhold til målt friksjon. Videre FoU: Blanding av tilslag (høy/lav slitestyrke høy/lav PSV). Mørteltilslagets innvirkning. Flere forsøksfelt. Influence of Aggregates on the Frictional Properties of Asphalt Surfacing Mixtures I. Horvli, R.Garba and L.Uthus Department of Civil and Transport Engineering, Norwegian University of Science and technology E. Erichsen Norwegian Geological Survey
12 Objectives To find out if: PSV is a good parameter in selection of aggregates for surfacing mixtures Other criteria can be used in selection of aggregates Find ways of selecting aggregates that can meet the requirements with regard to both wear resistance and polishing Aggregate characteristics-psv Relative hardness 7,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 r = r = Granite Sandstone Trondhjemite % Mineral content Feldspar Epidote 5,4 20 5,2 10 5, Polished stone value (PSV) Polished stone value (PSV)
13 Friction measurement ROAR and British Pundulum were used ROAR used to measure the peak friction values Using 18% constant slip Friction curve Friction Mup Min verdi Max verdi Slip-speed Friction measurement results Seasonal Variation-Lane 2 Friction Apr 30-Apr 28-May 13-Jun Measurement day 27-Jun 4-Jul 16-Aug 10-Oct 29-Oct Gabbro Porphyry 1 Quratzite Quartzite/Jasper Porphyry 2
14 Friction measurement results July Firction Lane Gabbro Porphyry 1 Quartzite Quartzite/Jasper Porphyry 2 Friction (BP) -PSV British Pendulum Value on road surface Measured between wheel-path, Gabbro (49) Porphyry 1, ABS16 (47) Porphyry 1 (47) Quartzite (50) Quartzite/Jasper (51) Porphyry 2 (45) PSV on aggregate British Pendulum Value on road surface Measured in wheel-path, Gabbro (49) Porphyry 1 ABS16 (47) Porphyry 1 (47) Quartzite (50) Quartzite/Jasper (51) Porphyry 2 (45) PSV on aggregate
15 Mineralogical and petrologic characteristics - Friction Microscopic analysis was conducted. Factors that have influence. Difference in hardness b/n minerals fine crystals crystal growth pattern crystal bond and slipping tendency micro-pores in the rock Pictures- Metagabbro
16 Pictures- Mylonite Pictures- Jasper
17 Conclusions No correlation seems to exist b/n PSV of rock aggregate and peak friction on pavements Factors related to mineral composition might be used to predict probable frictional properties More research is needed to utilize the mineralogical and petrologic characteristic The effect of macro texture on friction needs to be considered Aggregate Quality and the Influence on the Rutting in Asphalt Pavements Ivar Horvli, Norwegian University of Science and Technology, NTNU, Norway Einar Værnes, The Foundation of Scientific and Industrial Research, SINTEF, Norway
18 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker Steinkvalitet og sporutvikling I vegdekker, SIV Feltforsøk 4 fylker 2 asfalttyper 16 asfaltresepter 2 bindemiddeltypar VTI ringbane 14 asfaltresepter 13 tilslagstyper (9 bergartstyper)
19 Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker, SIV Feltforsøk og ringbaneforsøk, bergartskarakteriastika Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker, SIV Feltforsøk E6 Klett Spesielt felt 4 og 6 ligger i kurve.
20 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -Friksjonsmåling med Roar; E6 Klett Friksjonskoeffisient Friksjonens avhengighet av årstid, målt på bar veg Friksjonskoeffisienter målt med ROAR Sommerfriksjon Vinterfriksjon Forsøksfelt Vinter 0.3 Sommer Måletidspunkt Friksjonskoeffisient Forsøksfelt: Piggdekkeffekt SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -Feltforsøk E6 Klett Friksjon målt med Roar Friksjonsreduksjon på grunn av polering fra trafikken sommers tid: Gabbro fra Vassfjell, porfyr fra Älvdalen, Stryken/Hadeland: 0,15-0,20 Kvartsitt fra Kråkmo og Jaspis fra Løkken -0,10-0,15
21 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -Feltforsøk E6 Klett Makrotekstur uttrykt som MPD, målt med Alfred SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -Feltforsøk E6 Klett Sammenheng mellom Roar og Wiggomat
22 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -Feltforsøk E6 Klett Poleringseffekt måle med British Pendulum SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -Feltforsøk E6 Klett Friksjon Det er ikke funnet noen sammenheng mellom makrotekstur og friksjon målt på vegen. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom makrotekstur (MPD) og PSV. (Men relativt små variasjoner i PSV vanskeliggjør eventuell påvising av eventuell korrelasjon) Makrotekstur målt med ALFRED viste lavest verdi for felt 2 med Gabbro og størst for felt 3 med porfyr fra Älvdalen. God makrotekstur vil opplagt være en fordel for å drenere overflatevann og redusere faren for vannplanning.
23 Spordybde E6 Klett; Alfred og Sintef-bjelke Årlig slitasje pr. forsøksfelt målt ut fra høyde på ryggen mellom hjulsporene SINTEF ALFRED 5,0 Gabbro (Vassfjell) 4,5 Spor (mm) 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Porfyr (Alvdalen) Kvartsitt; (Kråkmo) Jaspis (Løkken) Porfyr (Hadeland) 1,5 1,0 0,5 0,0 Felt 2.2 Felt 3.1 Felt 3.2 Felt 4.1 Felt 4.2 Felt 5.1 Felt 5.2 Felt 6.1 Felt 6.2 SINTEF 4,6 3,6 2,5 3,1 2,6 2,2 1,5 3,1 4,1 ALFRED 3,2 2,1 2,4 2,4 1,8 2,1 1,1 2,8 2,4 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker Spormålinger, E6 Klett Utviklingen av spordybde for slitasjefeltene tolket ut fra overflateprofil fra SINTEFs målinger
24 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -Feltforsøk E6 Klett Mølleverdi og sporslitasje (piggdekklitasje) Ort. reg.lin. for SINTEF, fikserte endepunkter: Spordybde = * mølleverdi , R² = 0.92 SINTEF, rygg mellom spor Ort. reg.lin. for SINTEF, rygg mellom spor: Spordybde = * mølleverdi , R² = 0.47 ALFRED, rygg mellom spor Ort. reg.lin. for ALFRED, rygg mellom spor: Spordybde = * mølleverdi , R² = Friksjon vegdekker Vegdrift 2006 Forsøksfelt E18 Vestfold Friksjon vegdekker Vegdrift Mølleverdi 9 11 Spordybde målt mellom spor (mm) SINTEF, fikserte endepunkter Spordybde målt med faste endepunkter, over hele kjørefeltet (mm) Sammenheng mellom målt mølleverdi og vintersporslitasje
25 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -Sammenheng MPD og Sandpatch, E18 Vestfold SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -E18 Vestfold Makrotekstur for ulike resepter over tid
26 Friksjon på vegdekker E18 Vestfold Friksjon på vegdekker ROAR-målinger, E18 Vestfold Rett etter dekkelegging er det liten forskjell på friksjonen på de forskjellige vegdekkene. Etter to vintersesonger begynner forsøksfelt 2 med det svakeste steintilslaget å få vesentlig lavere friksjon enn de andre feltene. Høsten 2003 var friksjonskoeffisienten helt nede i 0,5. Dette er likevel over standardens krav som er minimum 0,4. Dekkene får en målbar poleringseffekt av trafikken i løpet av sommersesongen, i størrelsesorden 0,2 enheter forskjell fra vinter til sommer
27 Friksjon på vegdekker Wiggomat, E18 Vestfold Om våren gir Wiggomat i middel friksjonsverdier som er 87 % av verdiene målte med ROAR. Om høsten gir Wiggomat 2 % høyere verdier. Wiggomat gir med andre ord mindre forskjeller over året enn ROAR. Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker, SIV Sporutvikling, E18 Vestfold
28 Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker, SIV E18 Vestfold; Samanheng Total sporutvikling - Mølleverdi Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker, SIV E18 Vestfold; Samanheng Vinterslitasje - Mølleverdi
29 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -KONKLUSJONER E18 (sporutvukling) Det er rimelig god sammenheng mellom total sporutvikling og mølleverdi for Ab-dekkene med polymermodifisert bindemiddel, men svak/dårlig korrelasjon mellom piggdekkslitasje/vinterslitasje og mølleverdi (R2 fra 0,4 til 0,6) Dette er noe overraskende, og må verifiseres ved videre oppfølging over flere år for å få et mer sikkert datagrunnlag. Deformasjonsmotstand Masser fra E18 Vestfold
30 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -Ringbaneforsøk Foto 1 Provvägsmaskinen med laserprofilometern, VTI Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker, SIV -Ringbaneforsøk Ab11 med 100% av den aktuelle bergart Sammenhengen mellom sporslitasje i ringbane og mølleverdi Ortogonal regresjon: Mølleverdi = * Ringbane Regresjonskoeffisient R² = Ab8 Dekketype Materiale Ringbane Mølleverdi Ab11 Alvdalen Ska11 Hadeland Ab11 Hadeland Ab11 Tau Ab11 Hanekleiva Ab11 Lierskogen Ab11 Vassfjell Ab8 Bremanger Ab11 Hedrum Mølleverdi = 10 Ska Spordybde i ringbane (mm)
31 Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker, SIV -Ringbaneforsøk Alle dekkeresepter Ab 8, Ab 11, ABS 16 -slitasje i ringbane som funksjon av sliteparameter Sliteparameter = (Steinkvalitet / Steinmengde) * 100 =(Mølleverdi/andelmatr.>4mm)*100 Sliteparameter som funksjon av slitasje ringbane 8 7 Relativ slitasje ringbane Måledata "R2= 0,93 0 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 Sliteparameter Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker, SIV Ringbaneforsøk, VTI En reduksjon av maksimal steinstørrelse fra 11 mm til 8 mm førte til dobbelt så storsporslitasje i det konkrete tilfellet i våre forsøk i ringbanen. Bruk av slitesterkt tilslag i finfraksjonen / materialet < 4 mm gav markert større slitestyrke (20 % mindre slitasje ved bruk av en ekstremt sterk bergart i mørtelfasen i en resept med svakt tilslag; 50 % større slitasje ved bruk av svak bergart i mørtelfasen i en resept med opprinnelig sterkt tilslag i det aktuelle tilfellet). Økning av mengden stein / bruk av mer steinrik resept gav markert større slitestyrke.
32 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -KONKLUSJONER (sporutvukling 1) Stort potensiale i å oppnå vegdekker med lang levetid ved å velge slitesterke bergarter Det kan være en betydelig sporutvikling også sommers tid. Sporutviking sommers tid kan skyldes både etterkompaktering (1. år) og skjærdeformasjoner pga instabilitet Det er betydelig større friksjon vinters tid enn om sommeren pga poleringseffekt, og ulike bergarter har ulik tendens til polering. SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -KONKLUSJONER (sporutvukling 2) Kulemølletesten gir en god rangering av steinmaterialer med hensyn på motstand mot piggdekkslitasje. Slitasjen er svært avhengig av mengde stein større enn 4 mm. Reduksjon i største steinstørrelse i våre massetyper medfører at mørtelfasen får større betydning for slitasjen.
33 SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -KONKLUSJONER E18 (sporutvukling 3) Det er rimelig god sammenheng mellom total sporutvikling og mølleverdi for Ab-dekkene med polymermodifisert bindemiddel, men svak/dårlig korrelasjon mellom piggdekkslitasje/vinterslitasje og mølleverdi (R2 fra 0,4 til 0,6) Dette er noe overraskende, og må verifiseres ved videre oppfølging over flere år for å få et mer sikkert datagrunnlag. SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker -KONKLUSJONER (sporutvukling 3) Wheeltrack-forsøk indikerer et betydelig potensiale i å øke motstand mot plastiske deformasjoner ved bruk av polymermodifiserte bindemidler
34 Friksjon på vegdekker E18 Vestfold Rett etter dekkelegging er det liten forskjell på friksjonen på de forskjellige vegdekkene. Etter to vintersesongen begynner forsøksfelt 2 med det svakeste steintilslaget å få vesentlig lavere friksjon enn de andre feltene. Høsten 2003 var friksjonskoeffisienten helt nede i 0,5. Dette er likevel over standardens krav som er minimum 0,4. Dekkene får en målbar poleringseffekt av trafikken i løpet av sommersesongen, i størrelsesorden 0,2 enheter forskjell fra vinter til sommer Makrotekstur på vegdekker Feltforsøk E18 Vestfold Makrotekstur målt med ALFRED viste lavest verdi for felt 2 med mekanisk svakt tilslag av Larvikitt / anorthositt fra Hedrum pukkverk (dette tilslaget var benytta som representant for tilslag utafor spesifikasjonene i retningslinjene). God makrotekstur vil opplagt være en fordel for å drenere overflatevann og redusere faren for vannplaning. Det er noe usikkert hvordan dette slår ut med hensyn på støy
35 Friksjon på vegdekker -Feltforsøk E6 Klett Det er ikke funnet noen sammenheng mellom makrotekstur og friksjon målt på vegen. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom makrotekstur (MPD) og PSV. (Men relativt små variasjoner i PSV vanskeliggjør eventuell påvising av eventuell korrelasjon) Makrotekstur målt med ALFRED viste lavest verdi for felt 2 med Gabbro og størst for felt 3 med porfyr fra Älvdalen. God makrotekstur vil opplagt være en fordel for å drenere overflatevann og redusere faren for vannplanning. Friksjon på vegdekker Konklusjon Det er behov for videre forsking for å forstå sammenhengen mellom ulike dekkeparametre og friksjon Det er behov for å finne gode kriterier for krav til friksjon på vegdekker
SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker
SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i 5 SIV Feltforsøk k og ringbaneforsøk, bergartskarakteriastika SIV Spor i veg Feltforsøk k E6 Klett Spesielt felt og 6 ligger i kurve. SIV - Steinkvalitet og sporutvikling
DetaljerSIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. sporutvikling i vegdekker
SIV - Steinkvalitet og utvikling i vegdekker P1 Sammenstilling av eksisterende data P2 Laboratoriemetoder P3 undersøkeølser P4 Ringbaneforsøk P5 Tilpasning av slitasjemodell P6 Materialkrav SIV - Steinkvalitet
DetaljerSIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker sporutvikling i vegdekker
SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i 5 P Sammenstilling av eksisterende data P Laboratoriemetoder P3 Feltundersøkeølser P Ringbaneforsøk P5 Tilpasning av slitasjemodell P6 Materialkrav SIV - Steinkvalitet
DetaljerNomenklatur for mer detaljert inndeling: S=høy slitestyrke, s=liten slitestyrke, ss=middels slitestyrke, P=høy PSV, p lav PSV, pp=middels PSV
1 NTNU 2003-03-14/IvH Rev 2004-10-14/EV Rev 2005-02-02/EV SIV STEINKVALITET OG SPORUTVIKLING I VEGDEKKER - Ringbaneforsøk 1. Problembeskrivelse og målsetting I den reviderte handbok 018 Vegbygging er tidligere
DetaljerFORFATTER(E) Ivar Horvli og Einar Værnes OPPDRAGSGIVER(E) SBF53 A06013 Åpen Geir Berntsen, Statens vegvesen Region øst
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 1 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 989 15 54 MVA FORFATTER(E)
DetaljerSBF53 A06013 Åpen RAPPORT. SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. Oppsummeringsrapport. Ivar Horvli, Einar Værnes. SINTEF Byggforsk AS
SBF53 A613 Åpen RAPPORT SIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. Oppsummeringsrapport Ivar Horvli, Einar Værnes SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Desember 26 2 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerSIV Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker
SIV Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker SAMMENDRAGSRAPPORT F O R E L Ø P I G 26-12-22 INSTITUTT FOR BYGG ANLEGG OG TRANSPORT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU Reg. nr.: 1 FORORD
DetaljerSteinkvalitet og sporutvikling i vegdekker
SBF5 A65 Åpen RAPPORT Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker Forsøksfelt på E 8 i Vestfold Ivar Horvli, Einar Værnes SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Mai 6 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning...5
DetaljerRAPPORT. Asfalt Slitasje Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.051 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Pendelmålinger av friksjon på veg. Forfatter: Eyolf
DetaljerFeltforsøk med polymermodifisert
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi Feltforsøk med polymermodifisert bindemiddel Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 103 Statens vegvesens rapporter
DetaljerSIV - Spor i veg FORSØKSFELT PÅ E 6 VED KLETT. SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk. Ivar Horvli, Einar Værnes, Helge Mork, Bjørn Ove Lerfald
SBF5 A6 - Åpen RAPPORT SIV - Spor i veg FORSØKSFELT PÅ E 6 VED KLETT Ivar Horvli, Einar Værnes, Helge Mork, Bjørn Ove Lerfald SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Mars 6 FORORD Sommeren ble det
DetaljerRAPPORT. Pendeltesting. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.059 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Pendelmålinger med British Pendulum Tester. The
DetaljerTesting av epoksyasfalt
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologi 29.08.2013 Testing av epoksyasfalt Varige veger 2011-2014 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 241 Statens vegvesens rapporter NPRA
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 2 Formål... 2 Forsøksfelt... 2 Feltmålinger... 7 Konklusjon... 15
1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... Formål... 3 Forsøksfelt... 3.1 Beliggenhet... 3. Beskrivelse av forsøksfeltene... 3.3 Arbeidsresepter...3 3. Trafikkdata... 3.5 Temperatur, føreforhold og saltbruk...7
DetaljerPiggdekkens betydning for slitasjeog
Piggdekkens betydning for slitasjeog støv Nils Uthus Vegdirektoratet, Teknologiavdelingen www.vegvesen.no/miljovegdekke Bruk av piggdekk i Norge Bruk av piggdekk i Norge startet allerede i slutten av 60
DetaljerRullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen
Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Strekningsdata... 6 Laboratorieundersøkelser... 7 Prøvedata... 9 Resultater Vurderinger...
2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...5 2 Strekningsdata...6 3 Laboratorieundersøkelser...7 3.1 Beskrivelse av metoder...7 4 Prøvedata...9 4.1 Generelle massedata...9 4.2 Borprøver...9 4.2.1 Prøver med
DetaljerRAPPORT. Bergarters poleringsegenskaper uttrykt ved polished stone value (PSV). NGU. Eyolf Erichsen. 15. april 1999. Bjørn Bergstrøm 2365.
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 99.045 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Bergarters poleringsegenskaper uttrykt ved polished
DetaljerUNDERSØKELSE AV TEKSTUR I VEGDEKKER
UNDERSØKELSE AV TEKSTUR I VEGDEKKER I PROSJEKTET MILJØVENNLIGE VEGDEKKER STATENS VEGVESEN, VEGDIREKTORATET, TEK-T Av Svein Å. Storeheier SINTEF IKT Teknologidagene 2008, 10-11 september 2008 IKT 1 Gjennomføring
DetaljerTEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT. Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald
TEKNAKURS VEGTEKNOLOGI - ASFALT Trondheim, 11. mars 2015. Bjørn Ove Lerfald AGENDA Innledning Dekketyper Bindemiddel Egenskaper Spesifikasjoner Testmetoder Tilsetningsstoffer Valg av bindemiddel mht klima
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger
UiT Friksjon Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger 2 UiT Lærebok Drift og vedlikehold
DetaljerSpesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi
Spesialdekker Rabbira Garba Saba Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi Arbeidspakken spesialdekker Samle erfaringer og kunnskap om spesielle dekker Poroelastiske dekker Tynne dekker spesielle dekker
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 09.03.2017 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 = F BL 2 2 1 2 mv1 = mgµ BL 2 2 v µ = eller.. BL =
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 11. 04. 2018 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerDr.Ing. studie Vegstøv
Dr.Ing. studie Vegstøv Brynhild Snilsberg Rica Hell 14. september 2006 Seminar Miljøvennlige vegdekker Tema Bakgrunn og status Foreløpige resultater Støvnedfall Arbeid fremover Bakgrunn og status Bakgrunn
DetaljerRAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)
RAPPORT Norges geologiske undersøkelse Postboks 6315 Torgard 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Rapport nr.: 2017.040 ISSN: 0800-3416 (trykt) ISSN: 2387-3515 (online) Gradering: Åpen Tittel: Oversikt over
DetaljerMÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY
MÅLING OG VURDERING AV TEKSTUR I VEGOVERFLATER OG KOPLING TIL STØY Av Svein Å. Storeheier Miljøvennlige vegdekker, 2006-09-14 1 TEXTURE what can be measured The road surface is scanned by a laser system,
DetaljerMiljøvennlige vegdekker. Seminar Rica Hell 14. September 2006 Nils Sigurd Uthus Statens Vegvesen, Vegdirektoratet
Miljøvennlige vegdekker Seminar Rica Hell 14. September 2006 Nils Sigurd Uthus Statens Vegvesen, Vegdirektoratet Miljøvennlige vegdekker Aktiviteter i arbeidspakke støv Målsetting Færre støyplagede langs
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerAsfaltdekkers friksjonsegenskaper Rapportering av friksjonsmålinger på utvalgte dekker i Region nord
Asfaltdekkers friksjonsegenskaper Rapportering av friksjonsmålinger på utvalgte dekker i Region nord 2004-2008 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2549 Vegteknologiseksjonen
DetaljerMiljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim
Miljøvennlige vegdekker Vegdekkers støv- og støyegenskaper Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen i Trondheim Om prosjektet Prosjektperiode: 2004-2008 Budsjett: 12,6 mill
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 13. 03. 2019 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerFunksjonsegenskaper asfaltdekker. Nils Uthus
Funksjonsegenskaper asfaltdekker Nils Uthus 23.09.2015 23.09.2015 I Varige veger har målsettingen vært å utvikle nye kravspesifikasjoner som setter krav til dekkets egenskaper og som kan danne grunnlag
DetaljerIngunn Milford Miljøseksjonen
Støysvake dekk eller dekker? Ingunn Milford Miljøseksjonen Bakgrunn Hva vet vi om dekk og vegdekker? Miljøvennlige vegdekker 2004-2008 NordTyre nordisk FoU-prosjekt 2011-2014 Oppdatering status støysvake
DetaljerNOTAT. Sammendrag. Leif Jørgen Bakløkk, Statens vegvesen Rabbira Garba Saba, Statens vegvesen X X. 3C Bjørn Ove Lerfald 20
GJELDER NOTAT SINTEF Byggforsk Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 10 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Utvikling av
DetaljerAsfalt består av. Bituminøse dekker og bærelag. Oppdatering av HB 018. Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN. Lastes ned på følgende link:
Bituminøse dekker og bærelag Kilde:www.ncc.no Foreleser: Geir Berntsen, Vegdirektoratet/HiN Oppdatering av HB 018 Lastes ned på følgende link: http://svvgw.vegvesen.no/http://svvbibsys01.ve gvesen.no/epublisher/document.asp?func=sho
DetaljerFORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 10 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Miljøvennlige
DetaljerTeknakurs Vegteknologi - Asfalt. Bjørn Ove Lerfald Leder av kompetansesenter, Veidekke Industri
Teknakurs Vegteknologi - Asfalt Bjørn Ove Lerfald Leder av kompetansesenter, Veidekke Industri Agenda Innledning Dekketyper Bindemiddel Egenskaper Spesifikasjoner Testmetoder Tilsetningsstoffer Valg av
DetaljerSammendrag/Konklusjon
Teknisk notat Til: Statens vegvesen, Vegdirektoratet v/: Nils Uthus Kopi: Fra: Veiteknisk Institutt Dato: 2016-09-01 Dokumentnr.: Prosjekt: Varige Veier: Vurdering av resultater fra testing med Wheel Track
DetaljerIntern rapport nr. 2258
Intern rapport nr. 2258 Poleringsevne og friksjon Litteratur om emnet 21.01.02 Intern rapport nr. 2258 Poleringsevne og friksjon Litteratur om emnet Sammendrag Det er mange årsaker til at veger blir glatte,
DetaljerTeknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt
Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt 24.10.2013 Trondheim v/ Einar Aasprong Sentrallaboratoriet Trondheim Statens vegvesen Innhold 2 Metoder Wheel Track Prall 4 Utvalgte
DetaljerNGU Rapport 2010.065. Miljøvennlige vegdekker Materialtekniske egenskaper for ulike testfraksjoner.
NGU Rapport 2010.065 Miljøvennlige vegdekker Materialtekniske egenskaper for ulike testfraksjoner. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.:
DetaljerMiljøvennlige vegdekker resultater fra støymålinger
Miljøvennlige vegdekker resultater fra støymålinger 2005-2008 Av Forsker Truls Berge SINTEF IKT, avd. akustikk 7465 Trondheim truls.berge@sintef.no Sluttseminar Miljøvennlige vegdekker, Teknologidagene
DetaljerDet norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen
Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500
DetaljerStatus forskning på gjenbruksasfalt
Status forskning på gjenbruksasfalt «Veien mot et grønnere 2030 sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt» GRØNT SEMINAR 6. JUNI 2019 på KRONEN GAARD Roar Telle 06.06.2019 INNHOLD Kort om KFA og returasfalt
DetaljerDet norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Det norske vegnettet noen utviklingstrekk Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Historisk tilbakeblikk Bæreevne Trafikkbelastninger, tungtrafikk Utfordringer 1960-tallet 1960:
DetaljerFORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 10 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 989 015
DetaljerRAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr
Lemminkäinen Norge AS Teknisk avdeling Postboks 93, 1477 Fjellhamar Telefon 67 91 48 50 Telefax 67 91 48 01 Rapport nr. : TEK 064 Dato: 03.07.2006 Utarbeidet av : Anne Stine Woldene og Roar Telle Oppdragsgiver:
DetaljerSvein Å.Storeheier, SINTEF IKT Frode Haukland, SINTEF IKT Asbjørn Ustad, SINTEF IKT. Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER
NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 8 007 029 MVA GJELDER Miljøvennnlige
DetaljerLasermåling - Homogenitet
Lasermåling - Homogenitet 07.10.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Lasermåling - Homogenitet Varige Veger 03.11.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Viatech har laget lasermåleutstyr for veg siden 2005 Statens
DetaljerOPS Prosjekt E18 Grimstad - Kristiansand ASFALT KONTRAKT - TEKNOLOGIDAGENE
OPS Prosjekt E18 Grimstad - Kristiansand ASFALT KONTRAKT - TEKNOLOGIDAGENE Jan Walle 31.10.2018 Norske OPS Prosjekter 3 norske OPS veg prosjekter i drift Fullt ansvar for : Design Konstruksjon Finansiering
DetaljerNorBit 2012 Grand Hotell Oslo
NorBit 2012 Grand Hotell Oslo Hvordan dekkes bindemiddelkvalitet i etatsprogrammet Varige Veger Wenche Hovin Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Kontakpersoner for spesialistfunksjonen ved Sentrallaboratoriet
DetaljerNGU Rapport 2009.048. Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder.
NGU Rapport 2009.048 Kalibrering for densitet innvirkning for mekaniske testmetoder. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.048 ISSN
DetaljerSTEIN BYGGER LANDET. Bård Bergfald Septemb er 2012
STEIN BYGGER LANDET Bård Bergfald Septemb er 2012 Hvor mye stein trengs egentlig? Nordmenn bruker i snitt 11 t/p/år. Oslofolk bruker kun 6 t/p/år Eller:Et fotballstadium; 300.000 tonn En km motorvei; 30.000
DetaljerForsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord
Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord Overingeniør Per Otto Aursand Ressursavdelingen, Geo- og lab. Statens vegvesen Asfaltdagen 19.01.2012 Innhold Tilstanden på vegnettet i
DetaljerÅret som gikk og året som kommer
Året som gikk og året som kommer Erfaringer og tanker fra Region sør Jens K. Lofthaug Statens vegvesen Region sør Midler til asfalt og dekkelegging i Region sør 2005 2002 2003 2004 2005 Riksveger 150 102
DetaljerUtvikling av asfaltkontrakter
Asfaltdagen 2015 Torgrim Dahl Utvikling av asfaltkontrakter Gulrot for Varige Vegdekker! 29.01.2015 1 Asfaltdagen 2015 - Torgrim Dahl Asfaltdagen 2004 Knut Søraas Director General Eurobitume 2003-2008
DetaljerNGU Rapport 2012.011. En vurdering av testmetoder for tilslagsmaterialer til vegformål.
NGU Rapport 2012.011 En vurdering av testmetoder for tilslagsmaterialer til vegformål. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2012.011
DetaljerNABin2016 MSCRT en innføring i metoden
NABin2016 MSCRT en innføring i metoden Wenche Hovin Sentrallaboratoriet Trondheim Lab og vegteknologiseksjonen Region midt Hvorfor MSCRT? Måling og resultater Vise eksempler og sammenligne med andre metoder
DetaljerVarige veger Arbeidspakke Vegdekker Utfordringer og planer
Varige veger Arbeidspakke Vegdekker Utfordringer og planer Hovedmål Økt dekkelevetid og reduserte årskostnader for for hele vegkonstruksjonen Bedre dekkestandard og fremkommelighet Reduserte tids-, ulykkes-
DetaljerMethod validation for NO (10 ppm to 1000 ppm) in nitrogen using the Fischer Rosemount chemiluminescence analyser NOMPUMELELO LESHABANE
Method validation for NO (10 ppm to 1000 ppm) in nitrogen using the Fischer Rosemount chemiluminescence analyser NOMPUMELELO LESHABANE Presentation Outline Introduction Principle of operation Precision
DetaljerForeløpig erfaringer med egenskapskrav/ funksjonskrav i asfaltkontrakter
Foreløpig erfaringer med egenskapskrav/ funksjonskrav i asfaltkontrakter Kontrakter med egenskaps- /funksjonskrav 2016 Hvorfor behov for utvikling av nye kontrakter? Eksisterende funksjonskontrakter mht.
DetaljerDekkelevetid Region øst
GJELDER NOTAT SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 1 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 989 15 54 MVA Dekkelevetid
DetaljerForvaltning av byggeråstoffer i Akershus
Forvaltning av byggeråstoffer i Akershus 1 Kriterier for vurdering av forekomstene Vegformål: Betongformål: (1) : 5 = > 15000 (ÅDT) -B 65 Mpa ( megapascal) > 50 mill. m 3 4 = 5000-15000 -B 55 > 30 mill.
DetaljerMiljøvennlige vegdekker -bruk av PmB. Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim
Miljøvennlige vegdekker -bruk av PmB Jostein Aksnes Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veg- og trafikkfaglig senter i Trondheim Om prosjektet Prosjektperiode: 2004-2008 Budsjett: 12,6 mill NOK (netto) Effektmål:
DetaljerFormål Orientere om aktuell prosjekter. Diskutere videre hvilke arbeidsoppgaver komiteen skal arbeide med.
Statens vegvesen Referat Dato: 14. desember 2005 Tid: 1300-1600 Referent: Brynhild Snilsberg Saksbehandler/innvalgsnr: Brynhild Snilsberg 73 95 46 73 Vår dato 2005-12-15 Vår referanse: brysni Referat fra
DetaljerNordisk vegforum Utvalg for Belegninger. Referat 1 (5) Brynhild Snilsberg 01.10.2012. NVF utvalg for Belegninger. Møtereferat 1/2012
Nordisk vegforum Utvalg for Belegninger Referat 1 (5) Brynhild Snilsberg 01.10.2012 NVF utvalg for Belegninger Møtereferat 1/2012 Agenda 1. Presentasjon av utvalget og hvordan vi arbeider i NVF Utvalgets
DetaljerNy forskning om støysvake vegdekker kan det hjelpe oss til å nå målet om 25% reduksjon av støyplagen i Norge?
Ny forskning om støysvake vegdekker kan det hjelpe oss til å nå målet om 25% reduksjon av støyplagen i Norge? Av Forsker Truls Berge SINTEF, avd. for akustikk 7465 Trondheim truls.berge@sintef.no 1 Hva
DetaljerNADim-seminar 3. desember 2015 Eksempler på forsterkning av veg
NADim-seminar 3. desember 2015 Eksempler på forsterkning av veg Ragnar Evensen Forsterkning av veg fire eksempler En enkel gjennomgang av fire forsterkningseksempler i lys av de forslag som er beskrevet
DetaljerKlebing mellom asfaltlag
Via Nordica 2016 FoU innen belegningsbransjen Norsk bidrag Klebing mellom asfaltlag Wenche Hovin Sentrallaboratoriet Trondheim Statens vegvesen Bakgrunn Prosjektet ble gjennomført i forbindelse med Statens
DetaljerPerformance Related Specification
Grand Hotel Oslo Performance Related Specification Torbjørn Jørgensen Statens vegvesen Vegdirektoratet Spesifikasjoner er grunnlag for avtale Velger produkt på grunnlag av pris og antatt ytelse og kvalitet
DetaljerNVF Belegningsutvalget Kontraktstyper som fremmer utvikling og innovasjon
NVF Belegningsutvalget Kontraktstyper som fremmer utvikling og innovasjon Hvordan ønsker Veidekke at fremtidige kontrakter er utformet? Øyvind Moen, Veidekke Er nordmenn så spesielle? «Jeg er lei av å
DetaljerNGU Rapport Los Angeles-verdi for grus- og pukkforekomster. Grunnlag for fastsettelse av krav for tilslag til betong.
NGU Rapport 2014.050 Los Angeles-verdi for grus- og pukkforekomster. Grunnlag for fastsettelse av krav for tilslag til betong. INNHOLD FORORD... 4 1. Grunnlagsdata og begrensninger... 5 2. Landsoversikt...
DetaljerResultater fra støymålinger
Resultater fra støymålinger Av Forsker Truls Berge SINTEF, avd. akustikk 7465 Trondheim truls.berge@sintef.no TEKNOLOGIDAGENE 2007, Tromsø Sesjon Miljøvennlige vegdekker 17-18.okt.2007 1 Status pr dato:
DetaljerNotat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold
Notat Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering Til: Leif Bakløkk, Vegdirektoratet Fra: Ragnar Evensen/Johnny M Johansen, ViaNova Plan og Trafikk AS Kopi: Dato: 2016-03-15 Rev.:
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Strekningsdata... 4 Laboratorieundersøkelser... 5 Prøvedata... 7 Resultater Vurderinger...
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn...3 2 Strekningsdata...4 3 Laboratorieundersøkelser...5 3.1 Beskrivelse av metoder...5 4 Prøvedata...7 4.1 Nummerering av prøver...7 4.2 Generelle massedata...7 4.3 Borprøver
DetaljerPå vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013
På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler
DetaljerMiljø som kriterium for valg av dekketype
Miljø som kriterium for valg av dekketype Leif Jørgen Bakløkk Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet Innhold 1. Innledning 2. Hvilke andre tiltak kan gjøres for å redusere støy- og støvbelastningen fra vegtrafikken?
DetaljerNytt måleutstyr for registrering av tilstand på vegdekker
Nytt måleutstyr for registrering av tilstand på vegdekker Hva kan måles, konsekvenser for statistikk over tilstand, vegdatabank og eksisterende kontrakter. Seminar : Vegdekkers overflateegenskaper Funksjonskontrakter
DetaljerIntern rapport nr. 2376
Intern rapport nr. 2376 Sammendrag Bakgrunn for rapporten er at det er et behov i Statens vegvesen for å samle mer informasjon om friksjon på veger. Bedring av vegdekkers friksjon har til formål å sikre
DetaljerGaute Langeland September 2016
Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan
DetaljerWheel Track Ringanalyse2016
Wheel Track Ringanalyse2016 Einar Aasprong Statens vegvesen Sentrallaboratoriet Trondheim Oslo 25.10.2016 Materialer Fire varianter (2 masser x 2 utførelser) Asfaltmasse Ab 11 70/100 Ab 11 PMB Utførelse
DetaljerAnalyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV170 v/bjørkelangen
Analyse av overflateegenskapene for porøse dekker på prøvefelt RV7 v/bjørkelangen Hensikten med analysen er å se om det er forskjeller i friksjon, dekketemperatur og utvikling av spor/jevnhet mellom de
DetaljerKjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
DetaljerRenhold av tunneler og gater
Arctic Entrepreneur 2017, Bergdagen Renhold av tunneler og gater Resultat fra FoU tester i Trondheim 2015-2016 Brynhild Snilsberg Statens vegvesen, Vegdirektoratet Utfordringer Renhold er vanskelig å beskrive
DetaljerIntern rapport nr. 2169
Intern rapport nr. 69 Mølleverdier og dekkeslitasje. Delrapport Målinger og analyser Juli Intern rapport nr. 69 Intern rapport nr. 69 Mølleverdier og dekkeslitasje. Delrapport Målinger og analyser Saendrag
DetaljerDet norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015
Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder
DetaljerHydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys
Sammenligning ere med brukte tidligere nasjonale brukte standarder nasjonale standarder Hydro Hydal Aluminium d related alloys international and related international designation designation Hydal Hydro
DetaljerBør vi bygge mer robuste veger? Varige veger, Teknologidagene oktober 2012
Bør vi bygge mer robuste veger? Varige veger, Teknologidagene 8. 11 oktober 2012 Ragnar Evensen Mer robuste veger, hva innebærer det? Problemstillingen er begrenset til vegoverbygningen Geometriske forhold,
DetaljerSINTEF A Åpen. Rapport. Rangeringsprosjekt bildekk/veidekkerstøymålinger. Forfattere Truls Berge Frode Haukland. SINTEF IKT Akustikk
- Åpen Rapport Rangeringsprosjekt bildekk/veidekkerstøymålinger Forfattere Truls Berge Frode Haukland SINTEF IKT Akustikk 2012-03-05 Historikk DATO SBESKRIVELSE 01 2012-03-05 01 2 av 50 Innholdsfortegnelse
DetaljerStatens vegvesen. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Trondheim, Videomøterom Stor-Oslo distriktskontor, Østensjøveien 32, Møterom: Aker-ringen
Statens vegvesen Referat Dato: Tid: Referent: 10. september 2007 1000-1500 Brynhild Snilsberg Saksbehandler/innvalgsnr: Brynhild Snilsberg 73 95 46 73 Vår dato 2007-09-10 Vår referanse: brysni Referat
DetaljerRAPPORT Forsknings- og utviklingsarbeid, prosjekt nr
Lemminkäinen Norge AS Teknisk avdeling Postboks 93, 1477 Fjellhamar Telefon 67 91 48 50 Telefax 67 91 48 01 Rapport nr. : TEK 060 Dato: 12.05.2006 Utarbeidet av : Anne Stine Woldene og Roar Telle Oppdragsgiver:
DetaljerVEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT)
VEILEDNING FOR PRODUKSJON AV VARMBLANDET ASFALTMASSE MED GJENBRUK (ASFALTGRANULAT) Hensikten med denne veilederen er å gi informasjon til produsenter av asfalt om regelverk og bestemmelser som gjelder
DetaljerFORFATTER(E) Bjørn Ove Lerfald OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Veg- og jernbaneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Høgskoleringen 7A Telefon: 73 59 46 10 Telefaks: 73 59 14 78 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Utvikling
DetaljerInnhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 2 - Friksjon og vegbaneforhold Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter 2 1 Bakgrunn
DetaljerHva er et godt renholdsregime, og kan det redusere mikroplast?
Plast og mikroplast hvordan kan vi redusere spredning? Vegstøv - Mikroplast og vegrenhold Teknologidagene, 1. november 2018 Hva er et godt renholdsregime, og kan det redusere mikroplast? Brynhild Snilsberg
DetaljerSpecialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar. Erfaringer fra Norge. Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T
Specialistseminarium: PMB i Asfaltbeläggningar Erfaringer fra Norge Solna, 29. januar 2009 Joralf Aurstad, Vegdirektoratet Tek-T Andel PMB av total mengde bitumen til vegformål (Asphalt in figures, EAPA
DetaljerHydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys
± Hydal Aluminium legeringer Hydal Aluminium alloys Sammenligning Sammenligning med tidligere Sammenligning brukte med tidligere nasjonale med brukte standarder tidligere nasjonale brukte standarder nasjonale
Detaljer