Formål Orientere om aktuell prosjekter. Diskutere videre hvilke arbeidsoppgaver komiteen skal arbeide med.

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: 14. desember 2005 Tid: Referent: Brynhild Snilsberg Saksbehandler/innvalgsnr: Brynhild Snilsberg Vår dato Vår referanse: brysni Referat fra Steinmaterialkomiteen, 14. desember 2005 Møte nr.: 4/2005 Sted: Møteleder: Til stede: Forfall Kopi til: Standard Norge, Lysaker Geir Berntsen Geir Berntsen, Kai-Frode Solbakk, Per Helge Fredheim, Peer R. Neeb, Ivar Horvli, Svein Helge Frækaland, Heidi Bjordal (for Kjell Arne Skoglund), Nils Uthus og Brynhild Snilsberg John Natvik og Olav Ruud/Ragnar Bragstad Svein Ryan, Kjersti K. Dunham, Tore Hoven, Eirik Øvstedal, Alf Kveen og Jacob Mehus Saksliste 1. Referat fra møtet Nye standarder og CE-dokumentasjon 3. Micro-Deval for ubundne materialer 4. Steinkvalitet og sporutvikling (SIV) 5. Vegen videre for Steinmaterialkomiteen 6. Siste nytt fra CEN/TC Informasjon om prosjekter, reiser, konferanser og kurs 8. Eventuelt Formål Orientere om aktuell prosjekter. Diskutere videre hvilke arbeidsoppgaver komiteen skal arbeide med. Postadresse Telefon Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordvn Oslo Org.nr: VADSØ Telefon Telefaks

2 2 1. Referat fra møtet Kort gjennomgang av referat fra forrige møte. Noen merknader til referatet: Skrivefeil: CREEL i forrige referat skal være CRREL, og TRB. Frost i Jord ny forening i Norsk Geoteknisk Forening (NGF). Ragnar Bragstad tar over for Olav Ruud som representant for ATI siden sistnevnte snart pensjonerer seg. Vi ble enige om at Steinmaterialkomiteen har et passe antall nå, og at vi ikke tar med noen representant fra kommunal sektor. Velkommen til Heidi (vikar for Kjell Arne på møtet) og Nils (SVV/Tek-T)! 2. Bruk av nye standarder og CE-dokumentasjon. Leverandører (Per H. Fredheim) og Statens vegvesen (Geir Berntsen) CE-dokumentasjon er en varedeklarasjon, ikke kvalitetsstempel. Varene skal oppfylle et visst minstekrav i forhold til en standard. Statens byggteknisk etat forvalter dette direktivet. Per i dag en frivillig ordning. SVV har egne krav i forhold til Håndbok 018, og disse samsvarer dårlig med CENstandarder. SVV krever heller ikke dokumentasjon, men bransjen ønsker å få krav om dette. Dette er dårlig kjent blant bygge-/prosjektledere når det gjelder tilslagsmaterialer. Se for øvrig lysark fra Per Helge og Geir under. AOC Nasjonale krav til samsvarsmodul for tilslag Fastlagt krav etter innstilling fra BEs arbeidsgruppe NS-EN : Betongtilslag Sertifisering (2+) NS-EN : Asfalttilslag Sertifisering (2+) NS-EN : Lette tilslag, bunden bruk Sertifisering (2+) NS-EN : Lette tilslag,ubunden bruk Egenerklæring (4) NS-EN : Mørteltilslag Sertifisering (2+) NS-EN : Veitilslag,ubunden bruk Egenerklæring (4),bunden bruk Sertifisering (2+) NS-EN : Vassbyggingsstein Egenerklæring (4) NS-EN : Jernbaneballast Sertifisering (2+) Sertifisering skal skje gjennom et teknisk kontrollorgan. Vil bli angitt i nasjonale tillegg til de enkelte standardene CE-dokumentasjon Svært dårlig kjent blant byggeledere- /prosjektledere når det gjelder tilslag Enkelte har rutiner for å etterspørre og oppbevare CE-dokumenter for andre produkter Bruk av nye standarder For anbud/kontrakter utarbeidet etter gammel HB-018 gjelder fortsatt gamle standarder For anbud/kontrakter utarbeidet etter nye HB-018, dvs. etter benyttes de standardene som er beskrevet her.

3 3 Byggevaredirektivet en vare som skal benyttes i et byggverk skal være dokumentert mht. tekniske spesifikasjoner ulike krav til dokumentasjon avhengig av bruksområde Det er derfor det er innført plikt for enhver byggevareprodusent til å sørge for at varens egenskaper er dokumenterte før den markedsføres. Etter hvert som det finnes tilstrekkelige tekniske spesifikasjoner vil også dokumentasjonen kunne skje ved bruk av CE-merket. Dokumentasjon Vegvesenet (byggherre) bestiller ikke lengre et byggevare fra en produsent, men et ferdig produkt fra en entreprenør som også innbefatter bruk av ett eller flere byggevarer. Produsenten skal dokumentere varens egenskaper overfor kjøper. Kjøper vil i vegsammenheng si entreprenør. Byggherren må i tillegg sjekke utførelsen av byggeprosjektet og at byggevarens egenskaper ikke er blitt endret. (nedknusning, separasjon, komprimering etc.) Sluttproduktet skal holde våre krav. Byggherrens kontroll må i en viss grad, basere seg på kravet til dokumentasjon mellom produsent og kjøper. CE-dokumentasjon bør/må i mange sammenhenger kreves av byggherren. Entreprenøren vil uansett bruke denne som dokumentasjon på kvalitet. (Slipper ikke unna å fremskaffe egendokumentasjon av kvalitet.) VI MÅ HA KJENNSKAP TIL HVORDAN VI HÅNDTERER DENNE DOKUMENTASJONEN! Et CE-dokument sier kun hvilken kvalitet det er på materialet som entreprenøren mottar. CE- sier ikke noe om hvordan dette er etter bearbeiding. Vi må selv vurdere om materialet har god nok kvalitet til vårt formål. Utføres av det Utføres av utpekte organ fabrikanten Attestasjonsmoduler System for samsvarsærklæring Produksjonskontroll Prøving etter plan Innledende typeprøving Innledende typeprøving Innledende fabrikkinspeksjon Sertifisering av produksjonskontroll Overvåking av produksjonskontroll Stikkprøver av produkter Produktsertifikat CE- dokumentasjon Produktsertifisering Fabrikantens samsvarserklæring Materialer til ubunden bruk Materialer til asfalt- og betongtilslag (sem.stab.) Kontrollomfang Fabrikantens/produsentens kontrollomfang er angitt i CEN-standardene Kravet er slapt i forhold til kontrollomfanget angitt i 018 NB! Vegvesenet kjøper ikke lengre en råvare/byggevare direkte fra en produsent, men et ferdig produkt fra en entreprenør. Entreprenørens kontrollomfanget er definert i HB- 018 og berøres ikke av CEN-standardene (med to unntak). Konsekvenser for teknisk kvalitetskontroll Leverandør må dokumentere kvalitet ovenfor entreprenør Byggherre må etterspørre denne dokumentasjonen Materialegenskapene (for f.eks. grus, asfalt, betong) vil kunne endres som følge av transport, mellomlagring, utlegging og komprimering. Vi må kontrollere materialene i/på veg og ikke i lager eller ved produksjonssted. CE- dokument Forsterkningslagsmaterialer CE- dokument Tilslag til asfalt

4 3. Må vi ta i bruk av Micro-Deval for ubundne materialer? Formulering i HB018 om krav til mølleverdi ikke god. (Geir Berntsen, Peer-Richard Neeb) Det er god korrelasjon mellom Micro-Deval og kulemølle, dvs. man kan sette krav i forhold til referansemetoden (EN 13242), men måle med kulemølle. NGU sjekker ut dokumentasjon (SP og VTI), Ivar med Island. Slå sammen dette med de to rapportene fra NGU til en felles rapport. Skal være ferdig til neste møte + sende til Tilslagskomiteen. Testmetodene er ganske like (se lysark fra Geir under). 4 NGU/Ivar CEN-standarder - Slitasje Micro Deval? Må vi ta denne testmetoden i bruk for ubundne materialer? NS-EN Tilslag bituminøse materialer Micro-Deval ( Resistance to wear of coarse aggregate ) Kulemøllemetoden ( Resistance to abrision from studded tyres of coarse aggregates to be used for surface courses ) NS-EN Tilslag mekanisk stab. mat. Micro-Deval ( Motstand mot slitasje for grovt tilslag ) Testmetoder i 018 HB-018, Forsterkningslag LA for materialer til bundet og ubundet bruk Kulemølle for slitasjeegenskaper vegdekker (bundet bruk) Kulemølle i kommentarfelt for materialer til ubunden bruk HB-018, Forsterkningslag HB-018, Forsterkningslag Normaltekst: 018 Kommentartekst er ikke normaltekst! Aktuelle spørsmål: Kommentar- tekst i HB-018 Bør vi anbefale at det settes krav til Micro- Deval-testen i HB-018 for ubundne materialer? Micro-Deval må uansett være referansemetoden, men kan vi si noe om korrelasjon mellom Micro-Deval og kulemølle?

5 5 4. Kort orientering om prosjekt Steinkvalitet og sporutvikling ; sluttrapportering, informasjon og videreføring (Ivar Horvli) Det ble utdelt utkast til referat fra møte i Trondheim 16/ Ivar gikk igjennom referatet. SIV avsluttes. Langtidsoppfølging: oppgave for Steinmaterialkomiteen. Ivar lager notat på hva som trengs: Målinger/feltarbeid + Sintef målebjelke Se på data Sluttseminar: alle rapportene må være ferdige, sluttrapport ferdig til Stein i vei. Seminar holdes 4. april på NGU (Kai-Frode, Ivar og Peer sender ut invitasjon, lager program osv.). Ca 40 deltagere. Kai-Frode/ Ivar/Peer Økonomi: ,- fra PGL , fra Tek-T for 2005, dvs ,- trengs i 2006 fra andre bidragsytere for å fullføre prosjektet. 5. Fortsette diskusjonen fra forrige møte om vegen videre for Steinmaterialkomiteen Geir skal etterspørre rapporten fra Brit om Rapportering av Ringanalyse i CEN. Fullføre internrapport 2355, Nils går igjennom og sender så ut til oss andre for kommentarer. Geir Nils Prioritert aktivitetsplan: 1. Micro-Deval 2. LA for grovpukk 3. FI 4. Krav til finstoff 5. CE-dokumentasjon 6. Siste nytt fra CEN/TC 154 Dette ble kuttet ut pga tidsnød på dette møtet (ble gått igjennom på møtet før på dagen i Tilslagskomiteen hvor de fleste deltok). 7. Informasjon om prosjekter, reiser, konferanser og kurs (2006) januar, PGL, Sola, prosjektering- og vedlikeholdskurs 26. januar, NVF, Stocholm, NCC, belegninger (Geir videresender) 31. januar, workshop, Europeiske standarder for asfalt 13. februar, NGF, Oslo, evaluering av publ. 17 frost i jord. Finstoff kan komme opp der. 4. april, NGU, sluttseminar SIV april, NGU, nordisk mineralsymposium, bærekraftig forvaltning av mineral ressurser september, NVF, Island. CEN-standarder Januar 2007, Nordisk forskerseminar om byggeråstoffer i Norge, NGU/PGL, Oslo/Trondheim

6 6 8. Eventuelt Ingen saker under eventuelt. Neste møte Neste møte vil bli i forbindelse med møte i tilslagskomiteen. Dato ikke klarlagt enda. Tema: Micro-Deval Presentasjon av NGUs prosjektforslag på LA for grovpukk (Peer) SIV Forslag til veiledningstekst + kommentar fra medlemmene av steinmaterialkomiteen (Nils/alle bidrar) Brynhild presentere litt om sitt prosjekt Peer Nils/alle bidrar Brynhild