SIV - Spor i veg FORSØKSFELT PÅ E 6 VED KLETT. SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk. Ivar Horvli, Einar Værnes, Helge Mork, Bjørn Ove Lerfald

Transkript

1 SBF5 A6 - Åpen RAPPORT SIV - Spor i veg FORSØKSFELT PÅ E 6 VED KLETT Ivar Horvli, Einar Værnes, Helge Mork, Bjørn Ove Lerfald SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Mars 6

2

3

4

5 FORORD Sommeren ble det etablert nye forsøksfelt på E 6 ved Klett for måling av sporslitasje på vegdekker med ulike steintilslag. Disse forsøksfeltene inngår i et større forskningsprosjekt, Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker, SIV, som er organisert under Steinmaterialkomiteen i Statens vegvesen. Prosjektet har som hovedmålsetning å evaluere krav til steinmaterialer for dekketilslag gitt i Statens vegvesens håndbok 8 Vegbygging og Kontraktbestemmelser for asfaltdekker i Statens vegvesen. Dekkene som inngår i feltstudiene ble lagt sommeren/høsten, og rapporten omfatter feltdata fram til våren 5. Forsøksstrekningen E6 Klett er en videreføring av de tidligere forsøksfeltene som ble opprettet av Statens vegvesen Sør-Trøndelag i 987. Senere ble nye generasjoner forsøksdekker lagt på strekningen, forrige gang i 99. SINTEF har fulgt opp og rapportert alle disse forsøkene. I ble dekkene fra 99 lagt over med nye forsøksdekker som beskrevet i denne rapporten. Dekket med steintilslag av jaspis (strekning 5. og 5.) ble imidlertid beholdt fra dekkeserien fra 99 som en referanse. Forsøksdekke 6. og 6. ble lagt over forrige generasjons betongdekke etter avretting/bindelag med asfalt Hovedformålet med forsøksfeltene i denne siste serien med forsøksdekker er å studere hvordan ulike steinkvaliteter påvirker slitasjeutvikling og friksjonsegenskaper med dagens piggdekkbruk og vedlikeholdsstrategi (bar veg). Spesielt er en ute etter å finne sammenhenger mellom mølleverdi i laboratoriet og slitasje i felt for å evaluere de reviderte krav til mølleverdi i håndbok 8 Vegbygging. Men med en økende andel av piggfrie vinterdekk blir også friksjon og poleringsegenskapene viktigere. Derfor har en her også registrert vegdekkenes friksjon og tekstur sammen med steintilslagenes PSV-verdier. En har i denne siste forsøksserien utført registreringer av spor både vår og høst for å kunne måle eventuelle deformasjonsspor i tillegg til vinterslitasje fra piggdekk. Hensikten er å gi grunnlagsdata for optimale valg av tilslagsmaterialer som tilfredsstiller dekkenes funksjonskrav. SINTEF etablerte egne slitasjeprofiler som ble fulgt opp med årlige målinger både vår og høst i perioden -. Laboratorieanalysene på steintilslagene som inngår er utført ved SINTEF (LA, Mv, Abr) og NGU (PSV). Statens vegvesen Sør-Trøndelag har utført målinger av spor, jevnhets og tekstur med ALFRED og friksjonsmålinger med ROAR i perioden -5. SINTEF/NTNU har sammenstilt og analysert alle disse dataene. NGU har sammenstilt og analysert data fra friksjonsmåling med British Pendulum, PVS og Wiggomat.

6

7 5 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning...7 Formål...7 Forsøksfelt...8. Beskrivelse av forsøksfeltene...8. Arbeidsresepter...9. Trafikkdata.... Temperatur, føreforhold og saltbruk...5 Litt om sammenlikninger av måleinstrumenter og regresjon Feltmålinger Generelt Målemetoder Spormåling SINTEFs rettholtbjelke ALFRED Friksjonsmåling ROAR 5... Friksjonspendel Håndholdt friksjonsutstyr Måleresultater og beregninger Spordybde SINTEFs rettholtsbjelke ALFRED Sammenlikning av spordybder mellom ALFRED og SINTEFs måleutstyr Sammenlikning av sporslitasje med mølleverdier Sammenlikning med slitasjeverdier fra ringbaneforsøk Jevnhet Makrotekstur målt med ALFRED Friksjon ROAR 5... Håndholdt måleutstyr, Wiggomat Feltmålinger med friksjonspendel; British pendulum Sammenheng mellom de ulike friksjonsparametre Konklusjon Litteratur og referanser... BILAG Bilag : Arbeidsresepter og kontrollresultater for prøvedekkene med asfalt på Ev 6 på Klett Bilag : Etablering av grunnlagsdata og materialparametre Bilag : Program for feltmålinger Bilag : Mekanisk styrke av tilslag Bilag 5: PSV-data for tilslagsmaterialer Bilag 6: Densitet av steintilslag Bilag 7: Friksjonsdata fra registreringer med ROAR Bilag 8: Friksjonsdata fra Wiggomat Bilag 9: Sammenlikning mellom Wiggomat og pendelmålinger utført på veg. Bilag : Spormåling med ALFRED Bilag : Spormåling med SINTEFs målebjelke, tolking med boltlinje Bilag : Spormåling med SINTEFs målebjelke, tolking uten bolter Bilag Beregnede spordybder og -arealer for hvert forsøksfelt og måledato ut fra ALFRED-målinger.

8 6

9 7 Innledning Statens vegvesen Sør-Trøndelag opprettet i 987 en forsøksstrekning med asfaltdekker og betongdekke på E 6 ved Klett. Dette ble gjort i forbindelse med at vegen ble omlagt på et parti fra den nye rundkjøringen litt sør for det gamle Klett-krysset og i retning Trondheim. En del av strekningen ble da bygget med betongdekke. Betongdekket er frest ved én anledning, i 99. Den fjerde og foreløpig siste generasjon asfaltdekke ble lagt i, og da ble samtidig betongdekket overlagt med asfalt. Det ble i den forbindelse etablert fem nye forsøksfelt der ett av de nye feltene ligger på det gamle betongdekket. For de nye feltene er det benyttet fire ulike typer steintilslag (Kvartsitt Kråkmo, Porfyr Hadeland, Porfyr Älvdalen, Gabbro Vassfjell) i to typer asfalt: ABS 6 (bare Älvdalen) og Ska 6. I tillegg har en bevart ett av de gamle feltene (Ska 6 med 6 % Jaspis fra 99) som referanse. KOLO Veidekke asfalt var ansvarlig for produksjon og utlegging av dekkene i. Statens vegvesen Sør-Trøndelag (fra SVV Region midt) har utført friksjons- og spormålinger på strekningene. SINTEF Veg og jernbaneteknikk har vært ansvarlig for etablering av slitasjeprofil med messingbolter på feltene, og har gjennomført målinger på disse. SINTEF har også bearbeidet resultatene fra friksjons- og spormålingene. Formål Formålet med prosjektet er å studere hvordan ulike steintilslag og dekkesammensetninger påvirker slitasjeutvikling og friksjonsegenskaper. Dette gjelder mekaniske egenskaper generelt, men spesielt er en ute etter å finne sammenhenger mellom mølleverdi i laboratoriet og slitasje i felt for å verifisere eller justere de reviderte krav til mølleverdi i håndbok 8 Vegbygging (SIVprosjektet). Lokalt i Sør-Trøndelag var man interessert i å teste aktuelle steintilslag for å kunne gjøre optimale valg på høytrafikkerte veger. Med en økende andel av piggfrie vinterdekk blir poleringsegenskapene til vegdekker viktigere, og en ville også se på sammenhengen mellom friksjon i felt og PSV-verdi fra laboratorieundersøkelser. Ved disse feltforsøkene vil en også kunne studere sammenhenger mellom ulike dekkeparametre og stabilitet. Alt dette håper en vil kunne gi et grunnlag for å utføre optimale valg med hensyn til bruk av steinmaterialer i høytrafikkerte vegdekker.

10 8 Forsøksfelt. Beskrivelse av forsøksfeltene Forsøksstrekningen ligger på E 6 rett før rundkjøringen på Klett sett fra Trondheim. De forskjellige forsøksfeltene ligger etter hverandre som vist i figur og. Figur Kartskisse som viser feltenes plassering Årsdøgntrafikken er på ca. 8, vegen saltes om vinteren. Tungtrafikkandelen er ca. %. Kilometerangivelsen for grensene mellom forsøksfeltene er tatt fra dekkeregisteret i Vegdatabanken. Forsøksfeltene er nummerert fra til 6 nordøstover fra rundkjøringen, altså i kilometreringsretningen. For hvert forsøksfelt skilles det mellom kjørefeltene ved undernummerering. Underfelt ligger på høyre side sett i retning for økende kilometrering (nordgående) og underfelt ligger på venstre side (sørgående). Lengden av de enkelte forsøksfeltene varierer fra 6 til m. Forsøksfelt benyttes bare i kjørefelt, da feltet i retning inn til Trondheim ligger på rampen som går utenom selve rundkjøringen. Her er det dermed ikke full trafikk, og en har valgt å utelate feltet fra disse analysene. Det er imidlertid brukt samme masse her som i felt.. På felt er det brukt en svensk resept i nordgående kjørefelt (felt.) bestående av en steinrik Ab / Ska -variant som er benevnt ABS. I det sørgående kjørefeltet (felt.) er det lagt Ska 6. Begge massene har svensk porfyr fra Älvdalen ved Mora som tilslag. Felt 5 er referansedekket med Ska fra 99. Felt 6 er lagt over det gamle betongdekket. Her er det brukt samme hovedtilslag, men det er noen små avvik mellom reseptene brukt i de to kjøreretningene, så egentlig er dette felt 6. og 6., se detaljer under. En må være oppmerksom på at det i tidligere undersøkelser er brukt en annen feltinndeling på Klett [8] (felt 5 her er det gamle felt og felt 6 her ligger oppå det gamle felt ).

11 9 Figur Forsøksfeltenes plassering på strekningen. Arbeidsresepter Arbeidsreseptene for feltene er vist i tabell (asfaltmassene er også gitt i bilag ). Alle massene benytter bindemiddel B85 (tilsvarende B7-) uten polymer, men med cellulosefiber. Steinmaterialene er i grovfraksjonene knust fjell, med 8 til % natursand fra Heggberget i finfraksjon (/6 mm) i alle feltene bortsett fra det gamle dekket med jaspis i felt 5. Alle reseptene benytter kalksteinsfiller fra Hylla. Noen felt har også steinmel (/ eller /8 mm) fra Sjøla (Vassfjell) i finfraksjonen.

12 Tabell Arbeidsresept for de ulike feltene Felt nr Lengde Massetype Hovedbergart Sammensetning. m Ska 6 Gabbro. m ABS 6 Porfyr. m Ska 6 Porfyr. m Ska 6 Kvartsitt. m Ska 6 Kvartsitt 5 6 m Ska 6 m/jaspis Jaspis 6. m Ska 6 Porfyr 6. m Ska 6 Porfyr Gabbro Vassfjell 7 % /6 mm Sand Heggberget % /6 mm Steinmel Sjøla % / mm Filler Hylla. 8 % Bindemiddel B85 5,7 % Cellulosefiber 5 % Porfyr Älvdalen 7 % /6 mm Steinmel Sjøla % / mm Sand Heggberget 8 % /6 mm Filler Hylla % Bindemiddel B85 6,% Amin, % Cellulosefiber % Porfyr Älvdalen 7 % /6 mm Steinmel Sjøla % / mm Sand Heggberget % /6 mm Filler Hylla 8 % Bindemiddel B85 6, % Cellulosefiber 5 % Kvartsitt Kråkmo 8 % /6 mm Sand Heggberget % /6 mm Filler Hylla 8 % Bindemiddel B85 6,% Cellulosefiber 5 % Kvartsitt Kråkmo 75 % /6 mm Steinmel Sjøla 7 % / mm Sand Heggberget % /6 mm Filler Hylla 8 % Bindemiddel B85 6,% Cellulosefiber 5 % Jaspis Løkken 6 % 8/6 mm Steinmel Ottersbo % /8 mm Grus Søberg 5 % /8 mm Filler Hylla 5 % /,5 mm Bindemiddel B85 6. % Amin. % Cellulosefiber % Porfyr Hadeland 8 % /6 mm Sand Heggberget % /6 mm Filler Hylla 8 % Bindemiddel B85 6,% Cellulosefiber 5 % Porfyr Hadeland 7 % /6 mm Steinmel Sjøla 9 % / mm Sand Heggberget % /6 mm Filler Hylla 8 % Bindemiddel B85 6,% Cellulosefiber 5 % I tabell er det vist en oversikt over verdier i feltprøver for masse på trekksikt, bindemiddelinnhold og hulrom. Det er beregnet middelverdier og standardavvik. Seks prøver ligger til grunn for bestemmelse av verdiene for trekksikt og bindemiddelinnhold, mens det er tre parallelle prøver for beregning av verdiene for hulrom.

13 Tabell Verdier for prøver uttatt i felt Felt Massetype Trekksikt [%] Bindemiddelinnhold [%] Hulrom [%] Krav Middel St.avvik Krav Middel St.avvik Krav Middel St.avvik. Ska 6-6,7,5 5,7-6,5 5,9,, - 5,,,9. ABS ,,86 5,7-6,5 6,,, - 5,,5,65. Ska 6-6 8,9,85 5,7-6,5 6,,, - 5,,97,5. Ska 6-6 5,,75 5,8-6,6 6,,, - 5,,9,5. Ska 6-6 8,, 5,8-6,6 6,,, - 5,,, 6. Ska 6-6,7,9 5,9-6,7 6,,5, - 5,,,6 6. Ska 6-6,5,57 5,8-6,6 6,,9, - 5,,,86 Tabell viser at det er noen variasjoner når det gjelder middelverdiene for trekksikt, men alle middelverdier ligger innenfor kravet. Betrakter man verdien for standardavvik ser man imidlertid at enkelte prøver vil ligge utenfor grenseverdiene for en Ska 6-masse. Dette er også tilfellet for ABS 6-massen. Når det gjelder innhold av bindemiddel så viser middelverdiene at man i hovedsak ligger omtrent midt mellom grensekravene. Verdiene for standardavvik viser også at de fleste prøver tilfredsstiller grensekravene. Når det gjelder hulrommet så er også her alle middelverdiene innenfor grensekravene, men verdiene for standardavvik viser imidlertid at det er flere prøver som ligger utenfor kravene. Det må presiseres at det bare er tre parallelle prøver som ligger til grunn for beregning av verdiene for hulrom. Resultatene fra laboratorieundersøkelser av steintilslagskvalitetene er oppsummert i tabell, og enkelte av verdiene er vist grafisk i figur og. Mer detaljerte data finnes i bilag til 6. Tabell Oversikt over materialparametre for bergartene / tilslaget i asfaltreseptene Bergart Forekomst Flisighetsindeks FI Los - Angeles LA Sprøhet S Slitasjeverdi Sa Mølleverdi Mv Poleringsverdi PSV Kommentar Jaspis Porfyr ) Porfyr Løkken Stryken, Hadeland (Feiring bruk) Älvdalen, Dalarne, 8/:, /6: 6, 8/: 9,7 /6: 8,,8 [], [],9 9,,5,6 5 8/:,5, 6,5,58 Sverige Kvartsitt Kråkmo 8/: 8, 9, 8,7,75 5, 5 Gabbro Vassfjell 8/:,7,6 8,6, 9,6 9 ) Fra tidligere undersøkelser av friksjonsforhold ) Er også med i PROKAS 5, 5 ) Eksisterende felt 7 Referanse for felt i flere fylker

14 Sør-Trøndelag Mølleverdi ,6,9, 5, 9, 9,6,6 5,, Hadeland Jaspis Kråkmo Vassfjell Alvdalen 6 8 LA-verdi Mølleverdi Klett LA-verdi Klett Figur Resultat fra laboratorieundersøkelser, Mølleverdi og Los Angeles Sør-Trøndelag Mølleverdi ,5.,8 5.,75 9.6, 5.,58 Hadeland Jaspis Kråkmo Vassfjell Alvdalen 5 Sa-verdi Mølleverdi Klett Sa-verdi Klett Figur Resultat fra laboratorieundersøkelser, Mølleverdi og Sa-verdi. Trafikkdata Statens vegvesen har gjennomført trafikkmålinger på strekningen i flere år. Disse dataene har blitt benyttet i beregninger av spesifikk piggdekkslitasje. Data fra nyere trafikktellinger og registrering av piggdekkandel er vist i tabell - 6, og piggdekkandelen er vist grafisk i figur 5. Det er nok en del usikkerhet i anslaget av piggdekkandel, spesielt på tunge kjøretøy. På grunn av motorstøy og annen dekkstøy er det vanskelig å høre om kjøretøyet har piggdekk eller ikke. Årsdøgntrafikk og andel tunge er hentet fra VDB. Vi fant ingen data for 5, men har i stedet anstått 5-verdier ut fra en lineær regresjon på data fra til. Vi har heller ikke data for piggdekkbruk for 5, også disse er anslått på samme måte.

15 Tabell Piggdekkbruk på E 6 ved Klett Telletidspunkt Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Antall reg. / Piggfri Med Piggfri Med Med kjetting % av reg. ant. pigg pigg.. Sum i alt 5 57 % av hhv lette og tunge 5 % 6 % 6 % 9 % % Sum i alt % av hhv lette og tunge 59 % % 6,5 % 5,5 % % Sum i alt % av hhv lette og tunge 66,5 %,5 % 68 % % % Tabell 5 Årsdøgntrafikk, E 6, hp 9, km.7. Tellepunkt 66 STORLERSBAKKEN Anslått ÅDT, retning % tunge ÅDT, retning % tunge ÅDT, retning begge % tunge Tabell 6 Trafikkmengder og piggdekkbruk på E 6 ved Klett Vinter- sesong Middel ÅDT Andel pigg på lette ÅDT-T Andel pigg på tunge % 8.8 % - 9. % % % % % (Anslag) % (Anslag) 5 % Andel av lette og tunge kjøretøy som bruker piggdekk Andel (%) % % % % 6. %. %.5 % 7.7 % 9. % 5.5 %. % 8.5 % (Anslått) % Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Figur 5 Andel piggdekk på E6 Klett vintersesongen / og /

16 Andelen tunge kjøretøy som bruker piggdekk har gått kraftig ned de siste åra. I begynnelsen av 99-tallet brukte nesten alle lastebiler piggdekk, mens det på slutten av tiåret var under halvparten som brukte det. Andel tunge kjøretøy med kjettinger er antatt å være neglisjerbar ettersom strekningen blir saltet. Dette er også i samsvar med observasjonene ved registrering av piggandel i desember i. Varigheten på piggdekksesongen varierer en god del fra år til år. Det er et krav om at piggdekkene ikke skal settes på før. november dersom værforholdene ikke tilsier noe annet. Videre skal de tas av senest første søndag etter påske. Det betyr at piggdekksesongens lengde vil variere en del fra år til år. Tabell 7 viser den teoretiske lengden av piggdekksesongene beregnet etter disse kriteriene. Tabell 7 Antall dager i piggdekksesongen i vintersesongene / - / 5 År / / / /5 Teoretisk antall dager i piggdekksesongen Antall ekvivalente lette kjøretøy med piggdekk, N ekv pigg er beregnet etter følgende formel: ) N ekv pigg =ÅDT * ((-t) P lett + t P tung ) * d pigg Der ÅDT er strekningens årsdøgntrafikk t er andel tunge kjøretøy P lett er piggdekkandel blant de lette kjøretøyene P tung er piggdekkandel blant de tunge kjøretøyene d pigg er antall dager i piggdekksesongen Dette gir en ekvivalent trafikk av lette kjøretøy med % piggdekkandel som tilsvarer piggdekkslitasjen for blandet trafikk med t % tunge kjøretøy og med piggdekkandel på hhv P lett og P tung for lette og tunge kjøretøy. Her er det forutsatt at en passering med et tungt kjøretøy sliter ganger så mye på vegdekket som en passering med et lett kjøretøy. Ved å midle denne verdien over året, vil en få et uttrykk for en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk for lette kjøretøy med piggdekk hele året som gir samme slitasje: ) ÅDT %pigg = N ekv pigg / 65 Denne verdien er et uttrykk for gjennomsnittlig piggdekkbelastning pr dag gjennom hele året. Dette er ingen eksakt formel, men vil være en første tilnærming med bakgrunn i enkelte studier på tungtrafikkens bidrag til vegslitasje. Tabell 8 viser beregnede antall ekvivalente piggdekkjøretøy ut fra disse formlene. Tabell 8 Ekvivalent andel trafikkarbeid med piggdekk på E6 Klett Vinter- sesong ÅDT (999) N ekv pigg ) ÅDT %pigg ) Formel ) kan korrigeres for andel dager med bar veg i piggdekksesongen etter følgende formel: ) k ÅDT %pigg = ÅDT %pigg * P bar /

17 5 der P bar er % av dager i piggdekksesongen med bar (ikke snødekt) veg. I tillegg kan økt slitasje ved våt vegbane korrigeres etter prinsippet om at våt slitasje kan være ca ganger så høy som ved tørr vegbane (dette er i samsvar med tidligere erfaringer fra Trøgeranalyser på våte og tørre prøver): ) k ÅDT %pigg = k ÅDT %pigg ( P våt + P tørr ) / Den siste korreksjonen (k) må vurderes nærmere, siden effekten av vann vil være avhengig av tilslagsmaterialet (bergarten) og sannsynligvis også dekketype, hulrom og bindemiddelinnhold.. Temperatur, føreforhold og saltbruk Det er foretatt registrering av føreforhold og saltbruk på vegstrekningen. Bruk av salt er registrert av sjåfør på strøbil / saltbil der tidspunkt for strøing / salting er registrert. I Sør-Trøndelag benyttes saltslurry. I figur 6 er fordeling av dager der det er saltet i forhold til antall dager det ikke er benyttet salt vist. Bruk av salt E6 Klett des-feb % salt ikke salt 68 % Figur 6 Saltbruk på strekningen for perioden desember -feb Bruk av salt vil i tillegg til å gi bar veg føre til at vegbanen blir våt, noe som igjen vil virke kraftig inn på piggdekkslitasjen (våt slitasje er -6 ganger tørr slitasje). Derfor er det også viktig å registrere antall dager med våt vegbane mer eksakt. Dette er gjort ved at føret er registrert daglig kl 8 og kl 6. Det er skilt mellom tre tilstander: tørr-våt-snødekt. Vi har definert vegbanen som våt helt fra tilstand der det er fritt vann til klart fuktig vegbane. Føreforholdene er vist i figur 7. Kriteriet tar sikte på å klarlegge vannets effekt på piggdekkslitasjen. Registrering av føreforhold vil ha betydning både når vi skal vurdere steinstyrkens betydning lokalt (i Sør-Trøndelag) og for å sammenligne mellom resultatene fra de ulike fylkene. I og med at vi har en felles referanse med Ska 6 med steintilslag fra Hadeland (forsøksfelt i Vestfold, Hedmark og Sør-Trøndelag), kan det være mulig å finne effekten av ulikt klima og føreforhold. I tillegg til disse registreringene er det tatt ut nedbør- og temperaturdata fra nærmeste meteorologiske stasjon, som for E 6 Klett sitt vedkommende er Voll, se figur 8. Samlet nedbørsmengde for hver piggdekksesong og sommer sesong er også vist.

18 6 Fordelingen av føreforhold tørr/bar Våt/bar snø/isdekt 9 % 8 % % 9 % % % 6 % 5 % 5 % Figur 7 Føreforhold på forsøksfeltene for perioden november til april 6 5 Nedbør pr. døgn (mm) Midlere lufttemp Sesongnedbør (mm) Sommer/høst Vinter / Sommer/høst Vinter / Sommer/høst Vinter /5 Sommer/høst 5 Figur 8 Værdata fra Voll, Trondheim

19 7 Litt om sammenlikninger av måleinstrumenter og regresjon Vi antar at to uavhengige måleinstrumenter (M og M ) skal måle samme fysiske parameter x (gjerne med forskjellig målemetode). Vi antar videre at måleverdien fra begge instrumentene har en lineær sammenheng med verdien på den fysiske parameteren som skal måles, altså: og m = a * x + b m = a * x + b Ved rett kalibrering av instrumentene vil a = a = og b = b =. Løser vi x fra første likning og setter inn i andre, får vi m = a /a *m a *b /a + b som kan skrives som m = a * m + b Vi får altså også en lineær sammenheng mellom m og m. På tilsvarene måte vil der m = a *m + b og a = /a b = -b /a. I tillegg til at måleinstrumentene kan være feilkalibrert, vil de også ha en viss ukjent måleusikkerhet. Ingen av målerne vil dermed garantert gi rett verdi av x ved ei måling. Problemet er at vi ofte ikke kjenner verdien på x på annen måte enn ved å måle den med instrumentene. Ut fra parallelle målinger med de to instrumentene vil vi kalibrere dem opp mot hverandre så vi kan sammenlikne måleverdier fra dem. Ofte benyttes lineær regresjon for å finne beste tilnærming til ei rett linje mellom to datasett. Det vil imidlertid ikke gi ønsket resultat i dette tilfelle. Ved vanlig lineær regresjon mot x-aksen må vi ha en situasjon der vi har en uavhengig variabel som vi kjenner, og en avhengig variabel som er en funksjon av den uavhengige. Det har vi ikke her, i stedet har vi to tilfeldige variable som begge er avhengige av en felles uavhengig variabel, nemlig den virkelige verdien som skal måles. Ved vanlig lineær regresjon der vi benytter M som uavhengig variabel og M som avhengig vil vi få et sett regresjonskonstanter a og b. Ved å benytte M som uavhengig variabel og M som avhengig vil vi tilsvarende få et sett konstanter a og b. Problemet er bare at a ikke bli lik /a og

20 8 b ikke blir lik b /a (unntatt i helt spesielle situasjoner). Dette kommer av at lineær regresjon ikke er symmetrisk om avhengig og uavhengig variabel. For å finne regresjonskontanter som kan benyttes til å sammenlikne måleverdier begge veier, må vi i stedet benytte en metode som behandler de to målerne likeverdig, og der alle regresjonsparametre er symmetriske (det vil si at formelverket blir det samme om du bytter om datasettene). Når vi skal finne en likning for sammenhengen mellom måleverdiene fra to målere kan vi derfor ikke minimere kvadratavviket mot x-aksen som ved vanlig lineær regresjon. Vi må i stedet gjøre en symmetrisk regresjon der de to variablene betraktes som likeverdige. Dette gjøres ved å minimere det ortogonale kvadratavviket ned til regresjonslinja, som eksemplet i figur 9 viser. Vi kaller dette en ortogonal regresjon (ODR - Orthogonal Distance Regression). Ortogonal regresjon er symmetrisk om variabel og siden produktet av stigningstallene er. Dette gjelder ikke for lineær regresjon om x-aksen, der produktet er mindre enn. Stigningstall: Lineær regresjon:.76.5 Variabel langs x-akse Variabel langs x-akse Produktet av stigningstallene.87 Ortogonal regresjon:.8.. Variabel Variabel Lineær regresjon mot x-akse: y =.76x +.87 Ortogonal regresjon: y =.8x +.75 Målepunkt Regresjonslinje mot x-akse Kvadratavvik mot x-akse Ortogonal regresjonslinje Kvadratavvik mot ortogonal regresjonslinje Lineær regresjon mot x-akse: y =.5x Ortogonal regresjon: y =.x Målepunkt Regresjonslinje mot x-akse Kvadratavvik mot x-akse Ortogonal regresjonslinje Kvadratavvik mot ortogonal regresjonslinje 9 9 Random variabel 7 5 Random variabel Random variabel Random variabel Figur 9: Forskjellen mellom lineær regresjon mot x-aksen og ortogonal regresjon.

21 9 5 Feltmålinger 5. Generelt Det ble satt opp et program for å etablere datagrunnlag for materialer (se bilag ) og feltmålinger (bilag ). Følgende feltmålinger inngikk i undersøkelsen: spormåling med SINTEFs rettholt spor-, jevnhets- og makrostrukturmåling med ALFRED friksjonsmåling med ROAR friksjonsmåling med minifriksjonsmåler fra Oslo Vei AS friksjonsmåling med British Pendulum SINTEF og NGU 5. Målemetoder 5.. Spormåling Det måles spor etter to metoder; ved bruk av rettholt og ved bruk av ultralydutstyr. Ved ultralyd måles avstanden mellom dekkeoverflaten og en målebjelke montert på tvers foran på en målebil. Normalt måles det for hver kjørte meter langs vegen, og vanligvis foretas det måling midt i et kjørefelt, slik at toppen mellom sporene og sporene på hver side dekkes. Spordybde og sporareal regnes for hvert profil ut ifra en teoretisk horisontal linje som rir på toppen mellom sporene. Dersom denne toppen er utsatt for slitasje eller deformasjon, vil ikke den virkelige slitasjen måles, derimot vil korrekt spordybde registreres. Utstyret skiller heller ikke mellom slitasje og deformasjon, så dersom hjulsporene i tillegg til eventuell slitasje er utsatt for deformasjon i form av etterkompaktering eller setninger, registreres dette som ekstra stor slitasje. For å ha et utstyr som er uavhengig av eventuelle deformasjoner under dekket, har SINTEF utviklet en rettholt der en i utvalgte tverrprofiler måler profilet av dekkeoverflaten relativt til bolter som er nedfrest i dekket. Det beregnes da for hvert måletilfelle en teoretisk basislinje mellom toppen av de nedfreste boltene, og dekkeoverflaten beregnes relativt til basislinja. Det sier seg selv at den siste metoden er mer omstendelig både i installasjonsfasen og i målefasen. En kan derfor ikke ha så mange rettholtprofiler pr. forsøksfelt, det vanlige er fire-fem. Sammenligning av målinger med de to utstyrene viser at gjennomsnittlig sporareal målt med rettholt er en god del større enn for ultralydmålinger når det gjelder. års måling. Senere utvikling av midlere sporareal ( slitasje ) er derimot ganske lik for de to utstyrstypene SINTEFs rettholtbjelke SINTEFs rettholtbjelke består av et m langt H-profil med ei horisontalt løpende vogn som vist i figur. På vogna er det montert en lengdegiver (LVDT) og en vertikalt løpende sleide slik at lengdegiveren måler sleidens vertikale posisjon i forhold til vogna. Nederst på sleiden er det festet en målespiss. Måleverdien registreres automatisk på en portabel PC via en måleverdiomformer. Målenøyaktigheten for LVDTen er på minst, mm, altså mye bedre enn ruheten på dekket. Målingene på dekket gjøres med en målespiss med diameter på mm. Det fører til at målingene er avhengige av dekkestrukturen lokalt rundt målepunktet. Spesielt på grove overflater vil vi ha en del usikkerhet i målt høyde, alt etter som sonden treffer oppe på en stein eller mellom steiner i overflata. Vi anslår usikkerheten i måleverdien på ca ±, cm på normale dekker, ±, cm på spesielt grove dekker. Stort sett vil effekten av dette midles ut over mange punkt.

22 Manøvreringshåndtak Måleverdiomformer Portabel PC m lang H-bjelke Manøvreringshåndtak Støttebein C L Horisontalt løpende vogn Lengdegiver (LVDT) Støttebein Vertikalt løpende sleide Målespiss Nedsenket messingbolt.5 m.5 m.5 m. m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.8 m.8 m.8 m.5 m Figur SINTEFs rettholtbjelke for måling av slitasjeprofil (avstandene mellom boltene er bare illustrative) Ved opprettelse av et forsøksfelt blir det for hvert felt plukket ut faste posisjoner der tverrprofilet skal måles. På Klett er det for alle forsøksfeltene målt i fire tverrprofiler; med unntak for forsøksfelt 5 og 6 ligger disse 5 m inn på feltene fra dekkeskjøten målt fra Trondheim, og deretter med 5 m mellomrom. For felt 6 har en først målt seg 5 m tilbake fra dekkeskjøten mot felt 5, og videre er det 5 m mellom profilene i retning Trondheim. For felt 5 har en benyttet de gamle slitasjeprofilene, der Profil ligger.9 m fra skjøten mot felt 6, og videre er det m mellom profilene. Resulterende kilometrering for slitasjeprofilene ut fra disse verdiene er vist i figur. Målingene utføres for hver 5 cm i tverrprofilet. For å få med slitasjen mellom sporene, og for å unngå feilmålinger på grunn av deformasjoner under asfaltdekket, monteres det messingbolter nedsenket (ca 5 cm) i dekkeprofilet. På asfaltdekker benyttes normalt tre bolter pr. kjørefelt, og med felt på begge sider av senterlinjen blir det dermed fem bolter over kjørebanebredden som vist i figur. På forsøksfelt, der bare felt. er aktivt, er det bare tre bolter. Plasseringen av boltene er avpasset vegbredden, og på Klett ble avstandene mellom boltene som vist i tabell 9. Før måling rengjøres hvert bolthull med trykkluft slik at toppen av messingbolten ligger fri. Tabell 9 Boltenes plassering i cm fra venstre vegkant Bolt nr 5 Felt Felt, og Felt Ved hver måleserie måles bolthøydene sammen med overflateprofilet, og ei linje trukket gjennom toppen av boltene benyttes deretter som referanselinje for dekkeoverflatemålingene når spordybder og -arealer beregnes.

23 Figur Messingboltenes plassering i slitasjeprofilet (bolt nr er bolt i venstre vegkant sett fra Klett mot Trondheim (med kilometreringen) 5... ALFRED ALFRED måler tverrprofilet ved hjelp av 7 ultralydsensorer montert med 5 cm innbyrdes avstand på to aluminiumsprofiler. Ultralydsensorenes målenøyaktighet er avhengig av overflatestrukturen på vegdekket, maksimal oppløsning er på ca, mm. Aluminiumsprofilene er montert ved siden av hverandre forskjøvet med en halv sensoravstand, slik at måleren dekker, m bredde med en sensoravstand på,5 cm som vist i figur. Utstyret kan da måle spordybden i ett hjulspor av gangen, eventuelt bunnen av begge hjulspor sammen med ryggen mellom dem. Det siste er det normale. ALFRED måler dermed overflateprofilet, og en eventuell slitasje utenfor sporet vil ikke registreres..75 m Ultralydsensor.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m. m Figur Måling med ALFRED Ved måling med ALFRED kan en ikke regne med å treffe de samme målepunktene som ved tidligere målinger, verken i lengde- eller tverr-retningen. Beregning av slitasjearealer må derfor foretas som gjennomsnittsverdier over en gitt distanse. ALFRED er i tillegg til ultralydsensorene for spormåling utstyrt med en laser som brukes til jevnhetsmåling. Denne enheten kan også benyttes til å måle dekkets makrotekstur (ruhet). Makroteksturen uttrykkes gjerne ved midlere profildybde (MPD). MPD beregnes over en distanse på mm. Først justeres profilet slik at ei lineær regresjonslinje ligger horisontalt. Denne linja er samtidig et midlere profil for strekningen. Så deles området i to like lange deler (5mm), for hver

24 halvdel beregnes avstanden fra middelprofilet opp til høyeste topp. Middelverdien av disse to avstandene defineres som strekningens MPD. Dette er illustrert i figur. Figur Prinsippet for beregning av MPD []. 5.. Friksjonsmåling Dekkefriksjonen måles i prosjektet med både automatisert og håndholdt utstyr. For de automatiserte målingene er Statens vegvesens måleutstyr ROAR (ROad Analyzer and Recorder) benyttet. Det er også utført manuelle målinger med et håndholdt måleutstyr; Wiggomat (også kalt Veslefrik), som er utviklet av med Oslo Vei AS i samarbeid SINTEF. I tillegg har NGU utført målinger med den tradisjonelle British Pendulum ROAR ROAR er en liten tilhenger som slepes bak en bil. Utstyret gir et mål på hvor glatt dekket er ved å foreta bremseprøver med et lite, umønstret hjul på vegoverflaten, og måler bremsefriksjonskraften som vegoverflaten yter mot det bremsende hjulet. Hver bremseprøve varer fra,5 til, s og skjer med et nøyaktig styrt bremsepådrag i den tiden. Bremseprøven omfatter således en distanse som er avhengig av hastigheten vi måler ved, som kan varieres fra km/t og opp til 9 km/t. Kjørehastigheten kan således velges og justeres fortløpende etter forholdene på vegen og slik at den passer til trafikken på stedet. Kjørehastigheten bør likevel ikke ha store variasjoner på kort tid, og den bør holdes tilnærmet konstant i det øyeblikket målehjulet bremses for å få et best mulig resultat. Det forutsettes at vegbanetilstanden er den samme under hele bremseprøven, dvs. i cirka s. På tørt og bart dekke sprøytes en,5 mm tynn vannfilm ut framfor hjulet for å etterligne kritiske barmarksforhold. Det kan foretas en ny måling hvert,5 s. Utstyret kan også utføre kontinuerlige målinger ved fastslippmålinger fra til 95 % ( når hjulet ruller fritt uten bremsing, % når hjulet er fastlåst pga bremsing). Slipphastigheten er altså den relative hastigheten i mellom hjulet og underlaget. Målingene på Klett er utført med 8 % fast slipp, altså omtrent ved maksimal friksjon.

25 5... Friksjonspendel Friksjonspendelen, British Pendulum, er et standardisert utstyr for måling av friksjon, og som egentlig er utviklet for bruk under laboratorieforhold. Dette utstyret blir benyttet til å måle PSV, Polished Stone Value eller poleringsverdi for steintilslag. Med dette utstyret slippes en gummisleide montert på en målearm fra en fast vinkel og subber langs dekkeoverflaten. Bremsingen sleiden utsettes for under denne prosessen gjør at utsvinget på motsatt side av vertikalstillingen blir mindre enn på siden målearmen slippes fra, og denne differansen avleses på en skala og gir et mål på friksjonen mellom sleiden og underlaget. Se figur. Figur Pendelmålinger på E6-Klett. Innfelt "jaspisdekket" med eksponert grovtilslag []. Apparatet viser seg å være både operatør- og utstyrsavhengig, og gir ikke noe godt, objektivt mål på friksjonen. Brukt av én operatør for ett utstyr kan det imidlertid gi et relativt mål på friksjonssituasjonen under ulike forhold eller for ulike underlag. Som nevnt benyttes British Pendulum til å måle PSV, og det vil derfor være av interesse å se om en kan finne samme relative tendens av polering ved måling på veg der de ulike bergartene er benyttet som tilslag. Det er imidlertid vanskeligere å få konsistente måleverdier i felt, kanskje hovedsaklig pga mer ujevn overflate i felt enn ved laboratoriepreparerte prøver (enkelte steiner kan stikke litt lenger opp). Utstyret har dessuten en svært følsom innstillingsprosedyre Håndholdt friksjonsutstyr Friksjonsmåleren Wiggomat kan være godt egnet til å måle friksjon på kortere strekninger og mindre områder. Her skyves en gressklipperlignende innretning bortover dekket, og det foretas en automatisk nedbremsing av et målehjul der bremsekraften måles og friksjonskoeffisienten

26 beregnes. En videreutvikling av dette utstyret forhandles nå under navnet TGO []. Foto av utstyret er vist i figur 5. Figur 5 Wiggomat (Lysbakken, ) Utstyret inngår i måleseriene som utføres på Klett. Våre målinger er foretatt både på våt og tørr vegbane. Målinger med Wiggomat er foretatt samtidig med pendelmålinger med NGUs British pendulum. 5. Måleresultater og beregninger 5.. Spordybde 5... SINTEFs rettholtsbjelke Det er målt med SINTEFs rettholtsbjelke i seks omganger: høsten, vår og høst, vår og høst og våren. Felt 5 ble ikke målt våren. Ved tolkingen av måledata har vi fått problemer med å benytte toppen av messingboltene som null-linje. Vi er ikke sikre på årsaken, men det ser ut som om boltene kan ha beveget seg vertikalt i hullene i dekket. Vi får tilsynelatende negativ slitasje på mange profiler dersom vi benytter bolttoppene som referanselinje. Spesielt gjelder dette om vi benytter målingene høsten som nullverdi. Måleverdier og beregnede profiler er vist i bilag. Vi har forsøkt å benytte målingene våren som nullverdi. Dette ga mer troverdige resultater, men det er fortsatt usikkerheter. Vi har derfor utført en alternativ tolking av data der vi bare ser på overflateprofilet. Vi antar da at det ikke er noen slitasje i første og siste målepunkt på profilet. Disse punktene ligger ved kantlinja og senterlinja i kjørefeltene. En slik behandling av data vil ikke ta hensyn til eventuelle deformasjoner i lagene under asfaltdekket. Beregnede slitasjeverdier med grafiske uttegninger er vist i bilag. Uttegningene av profilene viser at trafikken på flere forsøksfelt til dels har gått utenfor det oppmålte området, det ser ut som om trafikken har kuttet innersvinger i kurvene. Dette har spesielt gitt problemer for felt.,. og 6., som alle ligger i innersving. Midlere slitasje for hvert målefelt ved en slik tolking av data er vist i figur 6 (spordybde) og figur 7 (sporareal).

27 5 Største slitasjedybde (mm) Slitasjedybde beregnet ut fra overflateprofil, endepunkter satt til null Felt. Felt. Felt. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. Høst - Vår Høst - Høst Høst - Vår Høst - Høst Høst - Vår Største slitasjedybde (mm) Felt. Felt. Felt. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. Vinteren Vinteren Vinteren Største slitasjedybde (mm) Felt. Felt. Felt. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. Sommeren Sommeren Figur 6 Utviklingen av spordybde for slitasjefeltene tolket ut fra overflateprofil fra SINTEFs målinger Slitasjearealer beregnet ut fra overflateprofil, endepunkter satt til null. Slitasjeareal (cm²) - Felt. Felt. Felt. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. Høst - Vår Høst - Høst Høst - Vår Høst - Høst Høst - Vår Slitasjeareal (cm²) Felt. Felt. Felt. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Vinteren Vinteren Felt 6. Vinteren Slitasjeareal (cm²) Felt. Felt. Felt. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. Sommeren Sommeren Figur 7 Utviklingen av sporareal for slitasjefeltene tolket ut fra overflateprofil fra SINTEFs målinger

28 Vi har som tredje alternativ for disse målingene forsøkt å tolke dem på samme måte som for ALFRED, altså se på området mellom bunnen av hjulsporene. Dette bør gi mer pålitelige resultater for variasjonen i slitasje mellom forsøksfeltene siden vi får med hele den relevante delen av tverrprofilet innenfor våre målinger, men gir oss ikke det totale slitasjearealet. Figur 8 viser uttegninger av ryggen mellom hjulsporene i hvert forsøksfelt. Figur 9 sammenfatter utviklingen i spordybde for alle feltene. Første kolonne viser initialsporet målt omtrent en måned etter dekkelegging (felt 5 unntatt). 6

29 ,,5,,5,,5 Avstand fra vegkant (m),,5,,6,,,,8,6,,, 7 Uttegning av rygg mellom hjulspor Høst Vår Høst Vår Høst Vår Rygghøyde(cm) Avstand fra vegkant (m),6, Felt.,,,8,6,,, Rygghøyde(cm) Avstand fra vegkant (m),, Felt.,,8,6,,, Avstand fra vegkant (m),, Felt.,8,6,,, Avstand fra vegkant (m),5 Rygghøyde(cm) Rygghøyde(cm) Avstand fra vegkant (m),, Felt.,,8,6,,, Avstand fra vegkant (m),, Felt.,,8,6,,, Avstand fra vegkant (m), Rygghøyde(cm) Rygghøyde(cm) Felt 5.,,5,,5 Rygghøyde(cm) Felt 5.,5,,5,,5 Rygghøyde(cm),, Avstand fra vegkant (m),, Felt 6.,8,6,,, Rygghøyde(cm) Avstand fra vegkant (m),, Felt 6.,,8,6,,, Rygghøyde(cm) Figur 8 Uttegning av ryggen mellom hjulsporene ut fra SINTEFs målinger.

30 8 5 Utviklingen i spordybde målt med SINTEFs utstyr, tolket som rygg mellom spor. Spordybde (mm) 5 5 Felt. Felt. Felt. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. Høst Vår Høst Vår Høst Vår Figur 9 Utviklingen i spordybde målt med SINTEFs utstyr ALFRED Vi har mottatt ALFRED-data for følgende datoer: --, --, -6-5, -7-9, --9, --9, --8, - -, --9, -5-7, -5-, -6-5, -7-9, -7-5, --, --6, -5-7, 5--, og Vi mangler dessverre data for høsten. ALFRED måler høyden på ryggen mellom hjulsporene, og vil derfor ikke gi tilsvarende tolkingsproblemer som for SINTEFs rettholt. Eksempler profiluttegninger finnes i bilag. Figur viser beregnede spordybder og -arealer for hvert forsøksfelt og måledato, tallutskrifter finnes i bilag. For å unngå overgangseffekter mellom feltene, er de første og siste meter på hvert forsøksfelt holdt utenfor beregningene. Utvikling av spordybde, målt med ALFRED 5 Spordybde (mm) Felt. - Felt. Felt 5-6. Felt. 9-7 Felt. Felt 9-5. Felt Felt Felt Figur Beregnede spordybder og -arealer for hvert forsøksfelt og måledato fra ALFREDmålinger

31 Sammenlikning av spordybder mellom ALFRED og SINTEFs måleutstyr Figur viser midlere årlige slitasje for hvert felt målt med henholdsvis SINTEFs utstyr og ALFRED. Vi ser at ALFRED gjennomgående gir noe lavere spordybder enn SINTEFs utstyr. I figur er dette splittet opp i midlere vinter- og sommerslitasje. Dette gir et bilde av hvordan sporutviklingen fordeler seg mellom vinter- og sommerhalvåret. Spordybde (mm) Årlig slitasje pr. forsøksfelt målt ut fra ryggen mellom hjulsporene Felt. Felt. Felt. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. SINTEF ALFRED Figur Midlere årlige slitasje for hvert felt målt med henholdsvis SINTEFs utstyr og ALFRED. Spordybdeutvikling (mm) - Midlere vinter- og sommerslitasje, målt med ALFRED og SINTEFs utstyr - Felt. Felt. Felt. Felt. Felt. Felt 5. Felt 5. Felt 6. Felt 6. Vinter, ALFRED Vinter, SINTEF Sommer, ALFRED Sommer, SINTEF Figur Midlere vinter- og sommerslitasje, målt med ALFRED og SINTEFs utstyr Om vinteren er det lave temperaturer, og asfaltdekket blir stivt og stabilt mot deformasjoner. All sporutvikling om vinteren antas å komme av nedsliting av på toppen av dekket på grunn av klima og trafikkbelastning. Sannsynligvis er piggdekkslitasjen den viktigste faktoren, spesielt kombinert med fuktig vegoverflate og saltbruk. Om sommeren er det ingen piggdekkslitasje, men dekketemperaturen er høyere, og sporutviklingen om sommeren antas å først og fremst skyldes deformasjoner og utvalsing av dekket. Den første tida etter dekkelegging kan også etterkompaktering gi et vesentlig bidrag til initialsporet. Vi ser at det er ganske stor spredning i de målte sporutviklingene, både mellom forsøksfeltene om mellom målemetodene. Det er små forskjeller mellom dekketypene i kjørefelt og på de forskjellige feltene. En skulle dermed forvente at data fra de to kjøreretningene ble ganske like.

32 Vi legger spesielt merke til at ALFRED på forsøksfelt 6. måler veldig stor sporutvikling om sommeren, mens spordybden går ned om vinteren. En negativ vinterslitasje kan kanskje delvis forklares med at feltet ligger i en kurve. Trafikken vil derfor fordele seg mer i bredden enn på rettstrekninger, ALFRED har en målebredde på, meter, det er mulig dette er for lite til å få med hele sporet. Når sporet blir bredere vil en også forvente at spordybden blir lavere. I tillegg vil en ofte se at kjøretøyene legger seg ut av hjulsporet dersom det står vann i sporet. Det vil da slites forholdsvis mer på ryggen mellom sporene. Imidlertid ligger også andre felt i kurve, uten at vi kan se samme effekt der Sammenlikning av sporslitasje med mølleverdier Tabell og figur viser sammenhengen mellom mølleverdi og vinterslitasje på forsøksfeltene målt med SINTEFs bjelke og ALFRED. Figur viser også forventet spordybde som funksjon av mølleverdi ved de forskjellige målemetodene ut fra en ortogonal regresjon på måledata. Tabell Sammenhengen mellom mølleverdi og målt spordybde Felt nr Dekketype Forekomst Mølle- verdi Midlere spordybde vinter - SINTEF, fikserte endepunkter SINTEF, rygg mellom spor ALFRED, rygg mellom spor Ska6 Älvdalen Ska6 Hadeland Ska6 Kråkmo Ska6 Vassfjell Ska6 Hallsetåsen Sammenheng mellom målt mølleverdi og vintersporslitasje SINTEF, fikserte endepunkter Ort. reg.lin. for SINTEF, fikserte endepunkter: Spordybde =.77 * mølleverdi +.98, R² =.9 SINTEF, rygg mellom spor Ort. reg.lin. for SINTEF, rygg mellom spor: Spordybde =. * mølleverdi +.5, R² =.7 ALFRED, rygg mellom spor Ort. reg.lin. for ALFRED, rygg mellom spor: Spordybde =.77 * mølleverdi -.85, R² =.58 Spordybde målt med faste endepunkter, over hele kjørefeltet (mm) Mølleverdi Figur Forventet spordybde i felt som funksjon av mølleverdi Vi ser at regresjonskoeffisientene på målingene foretatt av ryggen mellom hjulsporene har ganske lave verdier. Dette tilsier at spordybde målt på denne måten ikke nødvendigvis gir et godt bilde av slitasjestyrken. Spordybden målt over hele kjørefeltet, tolket med fikserte endepunkter, gir en mye bedre regresjonskoeffisient. En oppfølging av sporstatistikken til år til bør kunne gi bedre datagrunnlag for å trekke sikrere konklusjoner her. Spordybde målt mellom spor (mm) Sammenlikning med slitasjeverdier fra ringbaneforsøk Det er i fellesprosjektet i SIV utført en piggdekkslitasjeundersøkelse i VTIs ringbane i Linkøping med samme bergarter som i feltforsøkene. Her hadde en anledning til å teste også innflytelsen av

33 maksimal kornstørrelse og mørtelfasens innflytelse. Det er ikke utført uttømmende testserier av disse variable, men disse parametrene er variert for å kunne se størrelsesorden av effekten av disse variable. Forsøkene viste at []: - En reduksjon av maksimal steinstørrelse fra mm til 8 mm førte til dobbelt så storsporslitasje i det konkrete tilfellet i våre forsøk i ringbanen. - Bruk av slitesterkt tilslag i finfraksjonen / materialet < mm gav markert større slitestyrke ( % mindre slitasje ved bruk av en ekstremt sterk bergart i mørtelfasen i en resept med svakt tilslag; 5 % større slitasje ved bruk av svak bergart i mørtelfasen i en resept med opprinnelig sterkt tilslag i det aktuelle tilfellet). - Økning av mengden stein / bruk av mer steinrik resept gav markert større slitestyrke. Sammenlikner vi med feltmålingene, ser vi at SINTEFs målinger tolket med fikserte endepunkter gir best korrelasjon med ringbaneverdiene. Figur viser korrelasjonen mellom resultatene i ringbane og felt. Sammenhengen mellom sporslitasje i ringbane og i felt. Massetype Ringbane SINTEF, faste endepunkter SINTEF, mellom spor Alfred Alvdalen Hadeland Vassfjell R² Spordybde målt med faste endepunkter, over hele kjørefeltet (mm) Figur Sammenhengen mellom sporslitasje i ringbane og i felt SINTEF, faste ende- punkter SINTEF, mellom spor Alfred 5 6 Spordybde målt i ringbane (mm) Spordybde målt mellom spor (mm) Figur 5 viser sammenhengen mellom målt sporslitasje i ringbanen og mølleverdi. Det var tatt ut egne prøver for mølleverdi for denne undersøkelsen, og mølleverdien er derfor ikke nødvendigvis den samme som for materialene i benyttet på Klett. Vi ser at det er god korrelasjon mellom mølleverdien og slitasjen i ringbanen (bare Ab-massene er med i regresjonen).

34 Sammenhengen mellom sporslitasje i ringbane og mølleverdi Ortogonal regresjon: Mølleverdi =.689 * Ringbane +. Regresjonskoeffisient R² = Ab8 Dekketype Materiale Ringbane Mølleverdi Ab Alvdalen.8.5 Ska Hadeland..5 Ab Hadeland.8.5 Ab Tau. 6.8 Ab Hanekleiva. 6. Ab Lierskogen. 6.5 Ab Vassfjell Ab8 Bremanger 8..5 Ab Hedrum Mølleverdi = 5 Ska 6 8 Spordybde i ringbane (mm) Figur 5 Sammenhengen mellom sporslitasje i ringbane og mølleverdier (bare Ab-massene er med i regresjonen). 5.. Jevnhet Lengdeprofilet er registrert i ytre hjulspor i begge kjøreretninger for alle måleseriene (totalt overfarter i hver kjøreretning) med ALFRED. Ut fra lengdeprofilene er det beregnet -meterrettholtverdier. Figur 6 viser middelverdier for alle måleseriene i henholdsvis kjørefelt (nordgående) og. (sørgående). Det viser seg å være en del ujevnheter, spesielt i overgangen mellom forsøksfeltene -5 og 5-6. Vi finner stort sett igjen de ujevnhetene på samme område på begge sider av vegen, men det ser ut som om felt har større og flere ujevnheter enn felt. Dette understreker betydningen av å forkaste måledata i overgangssonene mellom forsøksfeltene. Slike ujevnheter vil påvirke kraften mellom bilhjulene og vegdekke, og dermed sannsynligvis også sporutviklingen -meter rettholtverdi i kjørefelt - middelverdi for alle måleserier 8 8 -meter rettholtverdi i kjørefelt - middelverdi for alle måleserier Forsøksfelt Forsøksfelt 6 Forsøksfelt 5 Forsøksfelt 5 Forsøksfelt Forsøksfelt 8 Rettholtverdi (mm) 8 Forsøksfelt Forsøksfelt Forsøksfelt 6 6 Forsøksfelt Figur 6 Middelverdier for alle måleseriene over meter langsgående rettholtverdier i henholdsvis kjørefelt og.

35 5.. Makrotekstur målt med ALFRED Makrotekstur er målt med Statens vegvesens laserbjelke ALFRED. Figur 7 viser MPD for hvert punkt på vegen midlet over alle måledatoer, figur 8 viser middel MPD for hvert forsøksfelt og måledato, figur 9 viser MPD for hvert forsøksfelt midlet over alle måledatoer. Målingene viser MPD-verdier på:.9 (,8-,) for felt (tilslag av gabbro),, (,-,6) for felt (tilslag av porfyr fra Älvdalen),, (,-,6) for felt -6 (tilslag av hhv. kvartsitt, jaspis, porfyr fra Hadeland) Resultatene her viser at dekket med den svakeste bergarten, nemlig felt (gabbro, Mv=9,6) har lavest MPD (og dermed minst makrotekstur), mens de sterkere bergartene (Mv= -5) gir større MPD og dermed bedre makrotekstur. Det er imidlertid ingen målbar korrelasjon mellom de individuelle Mølleverdiene for bergartene i de sterke tilslagene i felt -6 og MPD. Felt 5 er et gammelt dekke fra 99, og dette har også størst variasjon i MPD. MPD i kjørefelt - middelverdi for alle måleserier.. MPD i kjørefelt - middelverdi for alle måleserier.5.5 MPD.. Forsøksfelt Forsøksfelt Forsøksfelt Forsøksfelt 5 Forsøksfelt Forsøksfelt Forsøksfelt Forsøksfelt Forsøksfelt 5 Forsøksfelt 6.. Figur 7 MPD for hvert punkt på vegen midlet over alle måledatoer Midlere MPD i kjørefelt for hvert forsøksfelt.8.8 Midlere MPD i kjørefelt for hvert forsøksfelt MPD..8 Felt - Felt - Felt - Felt 5- Felt 6- Måledato Måledato Felt - Felt - Felt - Felt 5- Felt 6- Figur 8 Middelverdi for MPD for hvert forsøksfelt og måledato

36 .6. Midlere MPD pr forsøksfelt Felt - Felt - Felt - Felt 5- Felt 6- Felt - Felt - Felt - Felt 5- Felt 6- MPD Figur 9 MPD for hvert forsøksfelt midlet over alle måledatoer 5.. Friksjon 5... ROAR Friksjon er målt med Statens vegvesens måleutrustning ROAR. Målemetoden er i dette tilfellet kontinuerlig måling med 8 % slipp. Verdiene som er framkommet er framstilt grafisk i figur og tilsvarer de numeriske måledata som er oppsummert i bilag 7 som middelverdier innen hvert felt for hvert måletidspunkt. Friksjonskoeffisient Friksjonskoeffisienter målt med ROAR Vinter. Sommer Måletidspunkt Forsøksfelt: Piggdekkeffekt Figur. Friksjonsdata fra ROAR, middelverdier for hvert kjørefelt og måledato Verdiene er beregnet som midlere friksjonskoeffisient for hvert felt, der de første og siste meter på feltet er sett bort fra. Vi ser at friksjonen på bar asfalt gjennomgående er høyere om vinteren enn om sommeren. Dette kommer av at sommerdekkene polerer dekkeoverflata om sommeren, mens piggdekkene gir en grovere mikrotekstur om vinteren. Vi har utført nærmere beregninger av denne effekten ved å foreta en regresjonsanalyse mot antatt piggdekkoppruing. Vi har innført en eksponentiell polerings/oppruingsfunksjon der piggdekkene starter sin effekt.november, og tas av igjen i månedsskiftet mars / april. Vi antar at effekten av piggdekkoppruingen er dobbelt så kraftig som sommerdekkpoleringen. Vi får størst samlet regresjonskoeffisient ved å velge 6.mars som dato for piggdekksesongens slutt. Imidlertid ser vi

37 5 at det er stor forskjell på maksimal friksjon målt med ROAR for de enkelte år. Spesielt er friksjonskoeffisientene for vinteren / høye Figur viser kronologisk uttegning av måleverdiene sammen med regresjonsfunksjonen, figur viser datasettet plottet mot regresjonsfunksjon, og figur viser beregnet minste sommerfriksjon og største vinterfriksjon ut fra denne regresjonen.. Friksjon målt med ROAR viser at middelverdiene for de ulike forsøksfeltene er noe forskjellig. Om vi antar at det må være, i forskjell mellom to middelverdier for at verdiene skal være signifikant forskjellige, finner vi knapt noen forskjell på vinterfriksjonen mellom de ulike feltene / tilslagstypene. Det kan imidlertid være en tendens til noe høyere vinterfriksjon for Kråkmokvartsitten. Men tilslagstypene ser ut til å ha ulik tendens til polering, og vil dermed få noe ulik sommerfriksjon. En grov inndeling gir følgende verdier for friksjonsreduksjon på grunn av polering fra trafikken sommers tid: - Gabbro fra Vassfjell og porfyr fra Älvdalen og Stryken/Hadeland:,5 -, - Kvartsitt fra Kråkmo og Jaspis fra Løkken -, -,5 Kvartsitten fra Kråkmo (forsøksfelt. og.) viste i gjennomsnitt høyeste friksjonsverdi i vintersesongene. Friksjonskoeffisient Friksjonskoeffisienter målt med ROAR Piggdekkeffekt Forsøksfelt: Linear (-) Linear (-) Linear (-) Linear (-) Linear (-) Linear (5-) Linear (5-) Linear (6-) Linear (6-) Figur : Friksjonsdata plottet mot regresjonsfunksjon

38 6 Friksjonskoeffisient Friksjonens avhengighet av årstid, målt på bar veg Sommerfriksjon Vinterfriksjon Forsøksfelt Figur : Sommer- og vinterfriksjon som resultat fra regresjon 5... Håndholdt måleutstyr, Wiggomat Det er målt friksjon med Wiggomat vår og høst og samt våren. Ikke alle felt er målt i alle omgangene. Friksjonsverdier for feltene for hver måledato er vist i bilag 8. Figur viser en sammenlikning av friksjonsverdier målt omtrent samtidig med ROAR og Wiggomat Vår Vår Vår Vår Vår Vår Vår Vår Vår I hjulspor I hjulspor Mellom hjulspor ROAR Wiggomat, Våtfriksjon Figur Friksjonsverdier målt med Wiggomat Sammenlikner vi Wiggomat med ROAR, ser vi fra tabell at Wiggomat gir lavere friksjonskoeffisienter enn ROAR. Vi ser også at Wiggomat skiller mindre mellom feltene enn ROAR. Figur viser omregningsformler mellom målinger foretatt med ROAR og Wiggomat, beregnet ved hjelp av ortogonal regresjon på data fra målingene i hjulsporene.

39 7 Tabell Sammenlikning av frisjonsverdier målt med ROAR og Wiggomat Middelverdier Wiggomat, ROAR Felt Våtfriksjon I hjulspor I hjulspor Mellom hjulspor Midd Wiggomat Punkter Ortogonal lin.reg..75 Regresjonskoeffisient R² = Ortogonal regresjon gir: w =.6 * r +.6 r =.6 * w ROAR Figur Sammenhengen mellom friksjon i hjulspor målt med ROAR og Wiggomat 5... Feltmålinger med friksjonspendel; British pendulum Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har gjennomført friksjonsmålinger på forsøksfeltene med British Pendulum. Resultatene er rapportert i []. En sammenfatning av resultatet fra disse målingene: Med utgangspunkt i vår- og høstmålingene utført i slitespor for å rangere asfaltreseptene etter hvilke som gir best friksjon gitt ved høyest pendelverdi (figur 5), vil en få følgende rangering: - kvartsitt fra Kråkmo og jaspis fra Løkken (best friksjon) - Vassfjell/gabbro - porfyr fra Älvdalen og Hadeland (dårligst friksjon) Rekkefølgen er tilnærmet den samme om en rangerer etter poleringsverdien.

40 8 Figur 5 Vår og høst målinger utført i slitesporet sammenholdt med PSV [] Poleringseffekten uttrykt ved differansen mellom vår- og høstmålingene viser at Älvdalen gir lavest poleringseffekt (figur 6). Deretter følger Kråkmo, Hadeland, Halsetåsen og Vassfjell som blir mest polert i løpet av en sommersesong. Dersom en innfører en grense på min i pendelverdi som kriterium for signifikante forskjeller, vil vi få følgende rangering: - Porfyr fra Älvdalen (best) - kvartsitt fra Kråkmo, porfyr fra Hadeland, jaspis fra Halsetåsen - Gabbro fra Vassfjell (dårligst) Figur 6 Poleringseffekt målt med British Pendulum [] Flere data fra [] er vist i bilag 9.

41 Sammenheng mellom de ulike friksjonsparametre Om vi sammenligner verdiene fra makroteksturmålingene (MPD målt med ALFRED), ser vi ingen sammenheng mellom variasjoner i MPD og friksjon målt med ROAR. Makroteksturen er størst for felt (porfyr fra Älvdalen) og minst for felt (Vassfjellgabbro), mens de andre feltene er relativt like (og har MPD i mellom disse ytterpunktene). Middelverdiene for friksjon målt med ROAR viser svært små forskjeller på vinterfriksjon for de ulike tilslag, mens sommerfriksjon for Vassfjell og Hadelandporfyr har en tendens til å ligge noe lavere. Det er heller ikke mulig å finne noen sammenheng mellom PSV-verdiene for disse tilslagstypene og henholdsvis friksjonsparametrene MPD (makrotekstur) eller friksjonskoeffisient målt med ROAR (funksjon av en kombinasjon mellom makro og mikrotekstur). PSV for de to porfyrbergartene i felt og 6 har verdier på 5-7, mens de andre ligger i området 9-5. Dette er antakelig for små variasjoner til at en kan vente å få signifikante forskjeller i friksjon på grunn av ulik PSV (som hovedsakelig er en parameter avhengig av mikrotekstur for tilslagsmaterialet). Om vi sammenligner middelverdier for sommermålinger ved ROAR og måling med British pendulum på veg sommers tid, får vi samme rangering. Resultatene må imidlertid tas med visse forbehold, fordi differensene mellom de ulike verdiene er relativt små sammenliknet med målemetodenes nøyaktighet. Det er liten eller ingen korrelasjon mellom pendelmålinger og friksjon målt med håndholdt utstyr type Wiggomat 6 Konklusjon Det er et stort potensial i å oppnå lang dekkelevetid ved valg av sterke bergarter som dekketilslag. Den totale sporutviklinga for dekkene på Klett viser sporslitasje på - mm pr vintersesong avhengig av tilslagskvalitet når kulemølleverdien varierer i området fra, /,6 (jaspis og porfyr) til 9,6 (gabbro). Det er god korrelasjon mellom mølleverdi og piggdekkslitasje (R =,9) ved SINTEFs målebjelke når data tolkes med fikserte endepunkter. Det er dårligere korrelasjon mellom mølleverdier og høyden på ryggen mellom hjulsporene, både for målingene med SINTEFs bjelke (R =,7) og ALFRED (R =,58). Ved måling av ryggen mellom sporene er det i tillegg til piggdekkslitasje observert en betydelig sporutvikling også sommers tid; i størrelsesorden fra ingen signifikant sporutvikling (jaspis) til opp til - mm pr. sommer. Dette betyr en sporutvikling sommers tid i samme størrelsesorden som piggdekkslitasjen. Denne sporutviklingen skyldes sannsynligvis både noe etterkompaktering (. sommersesong), men hovedsakelig plastiske deformasjoner på varme sommerdager. Noe skyldes også steinslipp på grunn av dårlig vedheft (gjelder særlig porfyr), noe som også kan observeres i felt. Det er målt litt større sporutvikling sommeren som hadde spesielt varme perioder, men dette er også. sommer etter legging (dekket ble lagt høsten ) så noe av denne sporutviklingen kan også skyldes etterkompaktering. Det er i fellesprosjektet i SIV utført en piggdekkslitasjeundersøkelse i VTIs ringbane i Linkøping med samme bergarter som i feltforsøkene. Her hadde en anledning til å teste også innflytelsen av maksimal kornstørrelse og mørtelfasens innflytelse. Det er ikke utført uttømmende testserier av disse variable, men disse parametrene er variert for å kunne se størrelsesorden av effekten av disse variable. Forsøkene viste at []: - En reduksjon av maksimal steinstørrelse fra mm til 8 mm førte til dobbelt så storsporslitasje i det konkrete tilfellet i våre forsøk i ringbanen.

42 - Bruk av slitesterkt tilslag i finfraksjonen / materialet < mm gav markert større slitestyrke ( % mindre slitasje ved bruk av en ekstremt sterk bergart i mørtelfasen i en resept med svakt tilslag; 5 % større slitasje ved bruk av svak bergart i mørtelfasen i en resept med opprinnelig sterkt tilslag i det aktuelle tilfellet). - Økning av mengden stein / bruk av mer steinrik resept gav markert større slitestyrke. Friksjonsmålingene som er utført på forsøksstrekningene viser at alle asfaltdekkene har betydelig større friksjon om vinteren enn om sommeren (målt på fuktig bar veg). Dette skyldes hovedsakelig oppruingseffekten av piggdekk om høsten og vinteren, og tilsvarende polering av sommerdekkene / piggfri dekk fra våren og utover sommeren. Effekten av oppruingen fra piggdekk er minst dobbelt så kraftig som poleringseffekten, slik at friksjonen øker relativt fort etter at piggdekkene blir tatt i bruk om høsten. Om våren og forsommeren tar det lenger tid før asfaltdekkene får redusert friksjon på grunn av polering. De ulike bergartene har ulikt potensial til polering. Av tilslagstypene i forsøksfeltene er det observert minst polering i felt med kvartsitt (Kråkmo) og jaspis (Hallandsåsen) og størst på felt med porfyr ( Älvdalen og Hadeland) og gabbro (Vassfjell). Kvartsitt fra Kråkmo viste høyest friksjon både vinter og sommer målt med ROAR. Sommermålinger med ROAR, British Pendulum og Wiggomat viste omtrent samme rangering for friksjon på de ulike bergartene, men forskjellene på de ulike feltene er relativt små. Den håndholdte Wiggomat gav spesielt små forskjeller mellom de ulike forsøksfelt / bergartene. Det er en viss (rimelig) korrelasjon mellom målt friksjon i felt og PSV for bergartene. Det er imidlertid for liten spennvidde i PSV for bergartene som inngår her til at vi kan vente å finne gode korrelasjoner. Det er ikke påvist noen sammenheng mellom makrotekstur og friksjon målt på vegen. Det er heller ikke funnet noen sammenheng mellom makrotekstur og PSV. Teoretisk burde det heller ikke være noen sammenheng her fordi PSV hovedsakelig er avhengig av bergartenes mikrotekstur. For disse forsøksfeltene er spennvidden i PSV for liten til at det kan trekkes noen klare konklusjoner om eventuelle korrelasjoner her. Makrotekstur målt med ALFRED viste lavest verdi for felt med Gabbro og størst for felt med porfyr fra Älvdalen. God makrotekstur vil opplagt være en fordel for å drenere overflatevann og redusere faren for vannplanning. Resultatene fra feltforsøkene i Sør-Trøndelag vil inngå sammen med resultater fra Vestfold og fra forsøkene i ringbanen ved VTI som grunnlag for å trekke mer generelle konklusjoner for optimale valg av dekketilslag på høytrafikkerte veger. En vil senere etter langtidsoppfølging av forsøksdekkene på de lavt til middels trafikkerte feltene i Nordland og Hedmark også kunne evaluere krav til steinmaterialer i vegdekker for hele spekteret av ÅDT (SIV )

43 7 Litteratur og referanser // Referansestrekninger mykasfalt. Rv 65, Orkanger og E6, Buvatnet. Sluttrapport. SINTEF Vegteknikk 99. // Slitasjeforsøk E. Sluttrapport. SINTEF Vegteknikk 99. // Slitasjefelt Sør-Trøndelag E6 Klett E6 Ler. Sluttrapport. SINTEF Vegteknikk 99. // Prognosmodell för beläggningsslitage, slitageprofil och årskostnad. Bidrag till NVF-utskott förbundsutskottsmöte på Island, juni 998. VTI särtryck 998. /5/ Beläggningsslitage från dubbade fordon. Beräkning av det årliga dubbslitaget VTI notat 999. /6/ Dubbslitage på asfaltbeläggning. Sammanställning av resultat från provvägar och kontrollsträckor VTI meddelande /7/ Sammenligning av måleprinsipper og måledata for måling av piggdekkslitasje ved hjelp av SINTEFs måleutstyr og vegvesenets spormåler ALFRED. SINTEF Vegteknikk 999. /8/ Piggdekkslitasje forsøksfelt på Ev 6 ved Klett. STFA6. SINTEF Vegteknikk. /9/ Ivar Horvli, Rabbira Garba, L.Uthus, E Erichsen: Influence of aggregates on the frictional properties of asphalt surfacing mixtures, The. International Symposium on Maintenance and Rehabilitation of Pavements and Technological Control, Mairepav, University of Minho, Portugal, July // Pendelmålinger av friksjon på veg, NGU rapport nr.:.5, ISSN 8-6. // "Characterization of pavement texture by use of surface profiles Part : Determination of Mean Profile Depth", ISO 7-:997 // Test av ASFT TGO. SINTEF, Rapport STF A6. // Jacobson, Torbjörn: Undersøkning av beläggningsslitasje från dubbade fordon i VTI s provvägsmaskin, VTI rapport av 5-8-.

44

45 Bilag Bilag : Arbeidsresepter og kontrollresultater for prøvedekkene på Klett Felt.:

46 Felt.: Bilag

47 Felt.: Bilag

48 Bilag Felt.: Felt.:

49 Bilag 5

50 Felt.: Bilag 6

51 Felt.: Bilag 7

52 Felt.: Bilag 8

53 Felt.: Bilag 9

54 Felt.: Bilag

55 Felt 6.: Bilag

56 Bilag Felt 6.: Felt 6.:

57 Bilag

58 Felt 6.: Bilag

59 Bilag Bilag : Etablering av grunnlagsdata og materialparametre Grunnlagsdata og materialparametre For alle bergartar / tilslag må følgjande materialparametre fastleggast: Kulemølleverdi, abrasjonsverdi og Sa-verdi (for slitasje / sporutvikling) PSV (for friksjon) LA-verdi og sprøheitsverdi (for slitasje/sporutvikling) FI og f (for stabilitet, kompakterbarhet / hulrom) Knusingsgrad (for stabilitet/sporutvikling) Resept for dei ulike asfalttypane må dokumenterast av entrepenøren og bindemidelspesifikasjonar dokumenterast. Viktige parametre for resept: Øvre steinstørrelse (for homogenitet, friksjon, stabilitet) Steinmengde / andel materiale > (8)mm (for slitestyrke/sporutvikling) Materialparametre for steintilslag, jfr liste over Måling Tid SINTEF Statens NGU vegvesen ÅDT, x Andel tungtrafikk, x Andel kjetting over vintersesongen (for årleg x tungtrafikk) Andel piggdekk over vintersesongen årleg x Type pigg (for hhv tunge og lette kjøretøy), x Bruk av salt årleg x Tidsperiode med bar veg årleg x Tidsperiode med tørr og bar veg / våt og bar veg sommar og vinter årleg x Køyrefeltbredde x Trafikkhastigheit, x Steinkvalitet, jfr liste over x x (PSV) Dokumentasjon av resept x Kontroll av B%,holrom, densitet,? x kornkurve Kontroll av stabilitet og flyt etter? Marshallmetoden Testing med gyrator? Kontroll av deformasjonaeigenskapar?? - NAT? - Wheel track? (ATI) - jfr CEN-testar for permanent def?

60 Bilag

61 Bilag Bilag : Program for feltmålinger Program for feltmålinger Måling Tid SINTEF Statens vegvesen Etablering av måleboltar veke etter dekkelegging x Måling av spor x:.nov, 5.april NGU -profilometer + like etter etablering x -ALFRED Måling av friksjon (våt) + suksesivt etter dekkelegging x: ca.nov, 5 feb, 5.april,. aug: x -m/friksjonspendel enkeltmålingar pr felt x x -m/minifrisjonsmålar m pr felt x -m/roar alle felt, heile feltlengda x Måling av makrotekstur med ALFRED? 5x pr år: Samtidig med friksjonsmålingar?

62 Bilag

63 Bilag Bilag : Mekanisk styrke av tilslag ABRASJONSUNDERSØKELSE Håndbok,.5 SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Trondheim,.. Utført av: Materiale: Sted: Hadeland i Sør-Trøndelag Analysert for: 7. Materialets spesifikke densitet: ρs=.59g/cm³ Slipe- Vekt før Vekt etter Volumtap Midlere volumtap Prøve periode sliping sliping pr. prøve m m (m-m)/ ρs I 6.66g 59.86g.cm³ a = A II 59.86g 59.7g.cm³.8cm³ III 59.7g 58.7g.cm³ I 6.5g 6.76g.9cm³ b = B II 6.76g 6.g.8cm³.86cm³ III 6.g 6.8g.9cm³ I 6.g 6.g.8cm³ c = C II 6.g 59.56g.9cm³.75cm³ III 59.56g 58.89g.6cm³ Datakatalog: P:\ Korreksjonsfaktor: k=. Abrasjonsverdi: a+ b+ c k * *, 965 =.8 Mal: abrasjon

64 Bilag ABRASJONSUNDERSØKELSE Håndbok,.5 SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Trondheim,.. Utført av: Materiale: Sted: Kråkmo i Sør-Trøndelag Analysert for: 5. Materialets spesifikke densitet: ρs=.6g/cm³ Slipe- Vekt før Vekt etter Volumtap Midlere volumtap Prøve periode sliping sliping pr. prøve m m (m-m)/ ρs I 58.9g 58.g.cm³ a = A II 58.g 57.8g.5cm³.7cm³ III 57.8g 56.8g.5cm³ I 58.9g 58.7g.cm³ b = B II 58.7g 57.g.5cm³.7cm³ III 57.g 56.79g.cm³ I 56.65g 55.97g.6cm³ c = C II 55.97g 55.g.cm³.9cm³ III 55.g 5.86g.cm³ Datakatalog: P:\ Korreksjonsfaktor: k=. Abrasjonsverdi: a+ b+ c k * *, 965 =.5 Mal: abrasjon

65 Bilag ABRASJONSUNDERSØKELSE Håndbok,.5 SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Trondheim,.. Utført av: Materiale: Sted: Vassfjell i Sør-Trøndelag Analysert for: 5.9 Materialets spesifikke densitet: ρs=.g/cm³ Slipe- Vekt før Vekt etter Volumtap Midlere volumtap Prøve periode sliping sliping pr. prøve m m (m-m)/ ρs I 65.87g 6.5g.cm³ a = A II 6.5g 6.9g.8cm³.cm³ III 6.9g 6.6g.8cm³ I 69.58g 68.g.5cm³ b = B II 68.g 67.g.cm³.cm³ III 67.g 65.85g.8cm³ I 7.g 7.g.cm³ c = C II 7.g 7.9g.cm³.cm³ III 7.9g 7.g.5cm³ Datakatalog: P:\ Korreksjonsfaktor: k=. Abrasjonsverdi: a+ b+ c k * *, 965 =.75 Mal: abrasjon

66 Bilag 5 ABRASJONSUNDERSØKELSE Håndbok,.5 SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Trondheim,.. Utført av: Materiale: Sted: Alvdalen porfyr i Sør-Trøndelag Analysert for: 5. Materialets spesifikke densitet: ρs=.6g/cm³ Slipe- Vekt før Vekt etter Volumtap Midlere volumtap Prøve periode sliping sliping pr. prøve m m (m-m)/ ρs I 59.97g 59.9g.6cm³ a = A II 59.9g 58.6g.5cm³.59cm³ III 58.6g 57.95g.7cm³ I 6.6g 59.g.9cm³ b = B II 59.g 58.6g.5cm³.7cm³ III 58.6g 57.9g.8cm³ I 6.65g 6.86g.cm³ c = C II 6.86g 6.g.5cm³.7cm³ III 6.g 6.5g.5cm³ Datakatalog: P:\ Korreksjonsfaktor: k=. Abrasjonsverdi: a+ b+ c k * *, 965 =.6 Mal: abrasjon

67 Bilag 6 FALLPRØVE Utført etter: Statens vegvesen - håndbok Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Hadeland Sted: Klett Analysert for: 5 Densitet: ρ s =.59 g/cm Kornstørrelse(mm) 8 -,, - 6 Prøve Middel Omslag Tegnforklaring Flisighetstall: f Sprøhetstall: s Pakningsgrad Korrigert sprøhetstall: s Materiale<mm (%) Laboratorieplukket (%). Abrasjonsverdi: a.8 Slitasjemotstand: Sa a s.5 7 = Korrigert sprøhetstall - s 6 5 Kl. 5 Kl. Kl. Kl. Kl Flisighetstall - f Datakatalog: P:\ Mal: fallprov

68 Bilag 7 FALLPRØVE Utført etter: Statens vegvesen - håndbok Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Kråkmo Sted: Sør-Trøndelag Analysert for: 5 Densitet: ρ s =.6 g/cm Kornstørrelse(mm) 8 -,, - 6 Prøve Middel Omslag Tegnforklaring Flisighetstall: f Sprøhetstall: s Pakningsgrad Korrigert sprøhetstall: s Materiale<mm (%) Laboratorieplukket (%). Abrasjonsverdi: a. Slitasjemotstand: Sa a s. 7 = Korrigert sprøhetstall - s 6 5 Kl. 5 Kl. Kl. Kl. Kl Flisighetstall - f Datakatalog: P:\ Mal: fallprov

69 Bilag 8 FALLPRØVE Utført etter: Statens vegvesen - håndbok Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Vassfjell gabbro Sted: Sør-Trøndelag Analysert for: 5 Densitet: ρ s =. g/cm Kornstørrelse(mm) 8 -,, - 6 Prøve Middel Omslag Tegnforklaring Flisighetstall: f Sprøhetstall: s Pakningsgrad Korrigert sprøhetstall: s Materiale<mm (%) Laboratorieplukket (%). Abrasjonsverdi: a. Slitasjemotstand: Sa a s. 7 = Korrigert sprøhetstall - s 6 5 Kl. 5 Kl. Kl. Kl. Kl Flisighetstall - f Datakatalog: P:\ Mal: fallprov

70 Bilag 9 FALLPRØVE Utført etter: Statens vegvesen - håndbok Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Alvdalen porfyr Sted: Sør-Trøndelag Analysert for: 5 Densitet: ρ s =.6 g/cm Kornstørrelse(mm) 8 -,, - 6 Prøve Middel Omslag Tegnforklaring Flisighetstall: f Sprøhetstall: s Pakningsgrad Korrigert sprøhetstall: s Materiale<mm (%) Laboratorieplukket (%). Abrasjonsverdi: a. Slitasjemotstand: Sa a s. 7 = Korrigert sprøhetstall - s 6 5 Kl. 5 Kl. Kl. Kl. Kl Flisighetstall - f Datakatalog: P:\ Mal: fallprov

71 Bilag KULEMØLLE Utført etter: pren 97 - : 99 Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Hadeland -6 Sted: Klett i Sør-Trøndelag Analysert for: 5. Prøve Prøve Vekt av kuler 77.g Innveid, - 6.6g 6.7g Innveid -6.9g.g Innveid prøve 97.5g 97.7g Etter test: Vekt i % Vekt i % Middel,mm 57.g 6. % 5.8g 5.9 % 6. %,mm 9.9g 95.6 % 99.9g 95.5 % 95.6 % 8,mm 9.5g 95.9 % 9.6g 96. % 95.9 %,mm 97.g 96. % 99.g 96.5 % 96. % Mølleverdi.7 %.5 %.6 % Datakatalog: P:\ Mal: kulemoll Relativ sammenheng mellom Sa-verdier og mølleverdier: Sa-verdi <, <,5 <,5 >,5 Mølleverdi <6 <9 < > Klassifisering Meget god God Middels Svak

72 Bilag KULEMØLLE Utført etter: pren 97 - : 99 Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Kråkmo -6 Sted: Klett Analysert for: 5 Prøve Prøve Vekt av kuler 6997.g g Innveid, - 65.g 65.g Innveid -6.g.g Innveid prøve 977.g 977.g Etter test: Vekt i % Vekt i % Middel,mm 5.5g 5.8 % 7.6g. %.5 %,mm 8.7g 8. % 85.6g 86.5 % 85. % 8,mm 96.g 9.8 % 96.g 9.8 % 9. %,mm 9.g 9.5 % 98.g 95. % 9.7 % Mølleverdi 5.5 % 5. % 5. % Datakatalog: P:\ Mal: kulemoll Relativ sammenheng mellom Sa-verdier og mølleverdier: Sa-verdi <, <,5 <,5 >,5 Mølleverdi <6 <9 < > Klassifisering Meget god God Middels Svak

73 Bilag KULEMØLLE Utført etter: pren 97 - : 99 Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Vassfjell -6 Sted: Klett, Analysert for: 5 Prøve Prøve Vekt av kuler 6995.g 699.8g Innveid, - 76.g 75.5g Innveid g 95.9g Innveid prøve.g.g Etter test: Vekt i % Vekt i % Middel,mm 9.g 8.5 % 8.6g 6. % 7. %,mm 96.g 85. % 895.8g 79. % 8. % 8,mm.5g 9. % 88.g 96. % 9. %,mm 7.g 9.8 % 8.g 9. % 9. % Mølleverdi 9. %. % 9.6 % Datakatalog: P:\ Mal: kulemoll Relativ sammenheng mellom Sa-verdier og mølleverdier: Sa-verdi <, <,5 <,5 >,5 Mølleverdi <6 <9 < > Klassifisering Meget god God Middels Svak

74 Bilag KULEMØLLE Utført etter: pren 97 - : 99 Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Alvdalen porfyr, -6 Sted: Sør-Trøndelag Analysert for: 5. Prøve Prøve Vekt av kuler 75. Innveid, - 65.g 65.5g Innveid -6.g.g Innveid prøve 977.g 977.6g Etter test: Vekt i % Vekt i % Middel,mm.g.8 % 8.6g. %. %,mm 9.g 9. % 98.g 9.9 % 9.6 % 8,mm 97.g 9.9 % 9.7g 9. % 9. %,mm 97.g 9.8 % 98.7g 95. % 9.9 % Mølleverdi 5. % 5. % 5. % Datakatalog: P:\ Mal: kulemoll Relativ sammenheng mellom Sa-verdier og mølleverdier: Sa-verdi <, <,5 <,5 >,5 Mølleverdi <6 <9 < > Klassifisering Meget god God Middels Svak

75 Bilag LOS ANGELES Utført etter: pren 97- SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Trondheim,.. Utført av: Materiale: Hadeland Sted: Klett i Sør-Trøndelag Analysert for: 5. Gradering Vekt av kuler. -. mm x 775±85 Fraksjoner. -.5 mm.5 -. mm Vekt 5. g 79.8 g Sum g Vekt kuler 8. g >.6 mm <.6 mm Vekt etter forsøk. g g Los Angeles verdi.9 % Datakatalog: P:\ Skjema: la CEN

76 Bilag 5 LOS ANGELES Utført etter: pren 97- SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Trondheim,.. Utført av: Materiale: Kråkmo Sted: Klett i Sør-Trødelag Analysert for: 5 Gradering Vekt av kuler. -. mm x 775±85 Fraksjoner. -.5 mm.5 -. mm Vekt 5. g 75. g Sum 5. g Vekt kuler 8. g >.6 mm <.6 mm Vekt etter forsøk. g 956. g Los Angeles verdi 9. % Datakatalog: P:\ Skjema: la CEN

77 Bilag 6 LOS ANGELES Utført etter: pren 97- SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Trondheim,.. Utført av: Materiale: Vassfjell gabbro Sted: Klett i Sør-Trøndelag Analysert for: 5. Gradering Vekt av kuler. -. mm x 775±85 Fraksjoner. -.5 mm.5 -. mm Vekt 9.9 g 75. g Sum 5. g Vekt kuler 8. g >.6 mm <.6 mm Vekt etter forsøk 69. g 7. g Los Angeles verdi.6 % Datakatalog: P:\ Skjema: la CEN

78 Bilag 7 LOS ANGELES Utført etter: pren 97- SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Trondheim,.. Utført av: Materiale: Alvdalen Sted: Klett i Sør-Trøndelag Analysert for: 5 Gradering Vekt av kuler. -. mm x 775±85 Fraksjoner. -.5 mm.5 -. mm Vekt 5. g 75. g Sum 5. g Vekt kuler 8.6 g >.6 mm <.6 mm Vekt etter forsøk 9. g 67. g Los Angeles verdi. % Datakatalog: P:\ Skjema: la CEN

79 Bilag 8

80 Bilag 9

81 Bilag

82 Bilag

83 Bilag

84 Bilag 5

85 Bilag 5: PSV-data for tilslagsmaterialer Bilag 5

86 Bilag 6

87 Bilag 6 Bilag 6: Densitet av steintilslag SPESIFIKK DENSITET Standard: Statens vegvesen - håndbok -7 Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Hadeland 8- Sted: Analysert for: 5. Prøve Prøve Pyknometer nummer 5 7 Vekt av prøve + pyknometer 98.6 g 976. g Vekt av pyknometer.6 g 9.8 g Vekt av prøve 65. g 656. g Vekt av prøve + pyknometer + vann g 8.8 g Vekt av prøve + pyknometer 98.6 g 976. g Vekt av vann = Volum av vann 87. g g Volum pyknometer.6 ml.6 ml Volum vann 87. ml ml Volum prøve 5.5 ml 5.9 ml Spesifikk densitet.59 g/cm.595 g/cm Midlere spesifikk densitet.59 g/cm Datakatalog: I:\labskjem\EXCEL\ Skjema: densitet

88 Bilag 6 SPESIFIKK DENSITET Standard: Statens vegvesen - håndbok -7 Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Kråkmo -6 Sted: Analysert for: 5. Prøve Prøve Pyknometer nummer 5 Vekt av prøve + pyknometer 89. g 87.5 g Vekt av pyknometer 9. g 7. g Vekt av prøve 55. g 56.5 g Vekt av prøve + pyknometer + vann 76.8 g 78.9 g Vekt av prøve + pyknometer 89. g 87.5 g Vekt av vann = Volum av vann 877. g 88. g Volum pyknometer 8. ml 98. ml Volum vann 877. ml 88. ml Volum prøve 5.6 ml 6.9 ml Spesifikk densitet.6 g/cm.6 g/cm Midlere spesifikk densitet.6 g/cm Datakatalog: I:\labskjem\EXCEL\ Skjema: densitet

89 Bilag 6 SPESIFIKK DENSITET Standard: Statens vegvesen - håndbok -7 Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Vassfjell 8- Sted: Analysert for: 5. Prøve Prøve Pyknometer nummer 7 Vekt av prøve + pyknometer 8. g. g Vekt av pyknometer 7. g 9.8 g Vekt av prøve 75. g 69. g Vekt av prøve + pyknometer + vann g 9. g Vekt av prøve + pyknometer 8. g. g Vekt av vann = Volum av vann 85.6 g 89.8 g Volum pyknometer 98. ml.6 ml Volum vann 85.6 ml 89.8 ml Volum prøve 7.7 ml.8 ml Spesifikk densitet.8 g/cm. g/cm Midlere spesifikk densitet.6 g/cm Datakatalog: I:\labskjem\EXCEL\ Skjema: densitet

90 Bilag 6 5 SPESIFIKK DENSITET Standard: Statens vegvesen - håndbok -7 Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Vassfjell -6 Sted: Analysert for: 5. Prøve Prøve Pyknometer nummer 9 5 Vekt av prøve + pyknometer 77.8 g.5 g Vekt av pyknometer 9.8 g.6 g Vekt av prøve 758. g 68.9 g Vekt av prøve + pyknometer + vann 96.9 g 99.8 g Vekt av prøve + pyknometer 77.8 g.5 g Vekt av vann = Volum av vann 886. g 898. g Volum pyknometer 7.5 ml.6 ml Volum vann 886. ml 898. ml Volum prøve 5. ml 6. ml Spesifikk densitet.5 g/cm.9 g/cm Midlere spesifikk densitet. g/cm Datakatalog: I:\labskjem\EXCEL\ Skjema: densitet

91 Bilag 6 6 SPESIFIKK DENSITET Standard: Statens vegvesen - håndbok -7 Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Alvdalen porfyr Sted: Analysert for: 5. Prøve Prøve Pyknometer nummer 5 9 Vekt av prøve + pyknometer 86. g 95.6 g Vekt av pyknometer 9. g 9.8 g Vekt av prøve 55. g 6.8 g Vekt av prøve + pyknometer + vann 76.9 g 86. g Vekt av prøve + pyknometer 86. g 95.6 g Vekt av vann = Volum av vann 87.5 g g Volum pyknometer 8. ml 7.5 ml Volum vann 87.5 ml ml Volum prøve.5 ml. ml Spesifikk densitet.6 g/cm.67 g/cm Midlere spesifikk densitet.6 g/cm Datakatalog: I:\labskjem\EXCEL\ Skjema: densitet

92 Bilag 6 7 SPESIFIKK DENSITET Standard: Statens vegvesen - håndbok -7 Trondheim,.. SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Ålvdalen porfyr -6 Sted: Analysert for: 5. Prøve Prøve Pyknometer nummer 5 Vekt av prøve + pyknometer 8. g 97.6 g Vekt av pyknometer 7. g.6 g Vekt av prøve 75. g 67. g Vekt av prøve + pyknometer + vann 8. g 88.9 g Vekt av prøve + pyknometer 8. g 97.6 g Vekt av vann = Volum av vann 86. g 89. g Volum pyknometer 98. ml.6 ml Volum vann 86. ml 89. ml Volum prøve 8. ml. ml Spesifikk densitet.65 g/cm.6 g/cm Midlere spesifikk densitet.6 g/cm Datakatalog: I:\labskjem\EXCEL\ Skjema: densitet

93 Bilag 7 Bilag 7: Friksjonskoeffisienter målt med ROAR Forsøksfelt Måledato:

94 Bilag 8

95 Bilag 8 Bilag 8: Friksjonsdata fra Wiggomat Wiggomatmålinger: -- Friksjonskoeffisient Friksjon i hjulspor Tørr Friksjon i hjulspor Våt Friksjon mellom hjulspor Tørr Friksjon mellom hjulspor Våt Friksjon i hjulspor Tørr Friksjon i hjulspor Våt Friksjon mellom hjulspor Tørr Friksjon mellom hjulspor Våt Friksjonskoeffisient Friksjon i hjulspor Tørr Friksjon i hjulspor Våt Friksjon mellom hjulspor Tørr Friksjon mellom hjulspor Våt Friksjonskoeffisient Friksjon i hjulspor Tørr Friksjon i hjulspor Våt Friksjon mellom hjulspor Tørr Friksjon mellom hjulspor Våt Friksjon i hjulspor Tørr Friksjon i hjulspor Våt Friksjon mellom hjulspor Tørr Friksjon mellom hjulspor Våt

96 Bilag 9

97 Bilag 9: Sammenlikning mellom Wiggomat og pendelmålinger utført på veg.(hentet fra ref []) Bilag 9

98 Bilag 9 Pendelverdier målt på veg og poleringsverdi (PSV) målt på grovtilslaget, NGUs målinger.

99 Bilag Bilag : Spormåling med ALFRED Forsøksfelt Midlere dekkeprofil --6, kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spordybde (mm) Ikke benyttet Sporareal (cm²) Forsøksfelt Midlere dekkeprofil --6, kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spor- Sporareal dybde (mm) (cm²)

100 Bilag Midlere dekkeprofil --, kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spordybde (mm) Ikke benyttet Sporareal (cm²) Midlere dekkeprofil --, kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spor- Sporareal dybde (mm) (cm²)

101 Bilag Forsøksfelt Midlere dekkeprofil -6-, kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spordybde (mm) Ikke benyttet Sporareal (cm²) Forsøksfelt Midlere dekkeprofil -6-, kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spor- Sporareal dybde (mm) (cm²)

102 Bilag Forsøksfelt Midlere dekkeprofil -7-9 kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spordybde (mm) Ikke benyttet Sporareal (cm²) Forsøksfelt Midlere dekkeprofil -7-9, kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spor- Sporareal dybde (mm) (cm²)

103 Bilag 5 Forsøksfelt Midlere dekkeprofil -8-6 kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spordybde (mm) Ikke benyttet Sporareal (cm²) Midlere dekkeprofil -8-6, kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spor- Sporareal dybde (mm) (cm²)

104 Bilag 6 Forsøksfelt Midlere dekkeprofil --9, kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spordybde (mm) Ikke benyttet Sporareal (cm²) Forsøksfelt Midlere dekkeprofil --9, kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spor- Sporareal dybde (mm) (cm²)

105 Bilag 7 Forsøksfelt Midlere dekkeprofil --9 kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spordybde (mm) Ikke benyttet Sporareal (cm²) Forsøksfelt Midlere dekkeprofil --9, kjørefelt. Rettholthøyder (mm): Spor- Sporareal dybde (mm) (cm²)

106 Bilag

107 Bilag Bilag : Spormåling med SINTEFs målebjelke, tolking med boltlinje Felt. Årlig slitasje Total slitasje SKA6 med -6mm Gabbro fra Vassfjell - Skjøla. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje (cm) Maks dybde (cm) Maks dybde (cm) Areal (cm²) Areal (cm²) Profil Avst. (m) Vår Høst Vår 5 6 Vår Høst Vår Vår Høst Vår 5 6 Middelverdi Felt. SKA6 med -6mm Gabbro fra Vassfjell - Skjøla. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje(cm) Vår Høst Vår 5 Profil Profil Profil Profil Middelverdi Avstand fra boltlinje (cm) 5 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) 6 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) Vår Høst Vår

108 Bilag Felt. Årlig slitasje Total slitasje ABS6 med -6mm porfyr fra Älvdalen, - Skjøla. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje Maks dybde (cm) Maks dybde (cm) Areal (cm²) Areal (cm²) Profil Avst. (m) Vår Høst Vår 5 6 Vår Høst Vår Vår Høst Vår 5 6 Middelverdi Felt. ABS6 med -6mm porfyr fra Älvdalen, - Skjøla. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje(cm) Vår Vår Høst Vår Høst Vår Profil Profil Profil Profil Middelverdi Avstand fra boltlinje (cm) 5 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm)

109 Bilag Felt. Årlig slitasje Total slitasje SKA6 med -6mm porfyr fra Älvdalen, - Skjøla. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje (cm) Maks dybde (cm) Maks dybde (cm) Areal (cm²) Areal (cm²) Profil Avst. (m) Vår Høst Vår 5 6 Vår Høst Vår Vår Høst Vår Middelverdi Felt. SKA6 med -6mm porfyr fra Älvdalen, - Skjøla. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje(cm) Vår Høst Vår Profil Profil Profil Profil Middelverdi Avstand fra boltlinje (cm) Vår Høst Vår 5 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) 5 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm)

110 Bilag 5 Felt. Ska6 med -6mm kvartsitt fra Kråkmo, - Skjøla. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje(cm) Vår Høst Vår Profil Profil Profil Profil Middelverdi Avstand fra boltlinje (cm) Vår Høst Vår 6 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) 6 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) Felt. Årlig slitasje Total slitasje Ska6 med -6mm kvartsitt fra Kråkmo, - Skjøla. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje (cm) Maks dybde (cm) Maks dybde (cm) Areal (cm²) Areal (cm²) Profil Avst. (m) Vår Høst Vår 5 6 Vår Høst Vår Vår Høst Vår Middelverdi

111 Bilag 6 Felt. Årlig slitasje Total slitasje SKA6 med -6mm kvartsitt fra Kråkmo, - Skjøla. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje (cm) Maks dybde (cm) Maks dybde (cm) Areal (cm²) Areal (cm²) Profil Avst. (m) Vår Høst Vår 5 6 Vår Høst Vår Vår Høst Vår Middelverdi Felt. SKA6 med -6mm kvartsitt fra Kråkmo, - Skjøla. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje(cm) Vår Høst Vår Profil Profil Profil Profil Middelverdi Avstand fra boltlinje (cm) Vår Høst Vår 5 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) 6 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm)

112 Bilag 7 Felt 5. Årlig slitasje Total slitasje Maks dybde (cm) Maks dybde (cm) SKA6 med 5% 8-6mm jaspis, lagt i Areal (cm²) Areal (cm²) Avstand fra boltlinje (cm) Profil Avst. (m) Høst Vår Høst Vår Høst Vår Middelverdi.... Middelverdi Felt 5. SKA6 med 5% 8-6mm jaspis, lagt i 99 Avstand fra boltlinje(cm) Høst Vår Profil Profil Profil Profil Avstand fra boltlinje (cm) Høst Vår 5 Avstand fra boltlinje (cm) 5 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm)

113 Bilag 8 Felt 5. Årlig slitasje Total slitasje Maks dybde (cm) Maks dybde (cm) SKA6 med 5% 8-6mm jaspis, lagt i Areal (cm²) Areal (cm²) Avstand fra boltlinje (cm) Profil Avst. (m) Høst Vår 5 6 Høst Vår Høst Vår Middelverdi Felt 5. SKA6 med 5% 8-6mm jaspis, lagt i 99 Avstand fra boltlinje(cm) Høst Vår Høst Vår Profil Profil Profil Profil Middelverdi Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) 5 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm)

114 Bilag 9 Felt 6. Årlig slitasje Total slitasje Ska6 med % porfyr fra Hadeland. Sand -6mm. Avstand fra boltlinje (cm) Maks dybde (cm) Maks dybde (cm) Areal (cm²) Areal (cm²) Profil Avst. (m) Vår Høst Vår 5 6 Vår Høst Vår Vår Høst Vår Middelverdi Felt 6. Ska6 med % porfyr fra Hadeland. Sand -6mm Profil Profil Profil Profil Middelverdi Vår Høst Vår 6 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) 6 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje(cm) Vår Høst Vår 6 5 Avstand fra boltlinje (cm)

115 Bilag Felt 6. Årlig slitasje Total slitasje SKA6 med -6 mm porfyr fra Hadeland, - Skjøla. Sand -6 mm. Avstand fra boltlinje Maks dybde (cm) Maks dybde (cm) Areal (cm²) Areal (cm²) Profil Avst. (m) Vår Høst Vår 5 6 Vår Høst Vår Vår Høst Vår Middelverdi Felt 6. SKA6 med -6 mm porfyr fra Hadeland, - Skjøla. Sand -6 mm. Avstand fra boltlinje(cm) Vår Høst Vår Profil Profil Profil Profil Middelverdi Avstand fra boltlinje (cm) Vår Høst Vår 5 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm) 5 Avstand fra boltlinje (cm) Avstand fra boltlinje (cm)

116 Bilag

117 Bilag Bilag : Spormåling med SINTEFs målebjelke, tolking uten bolter Felt. Overflateprofiler Justert: Profil Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Vår Høst Vår Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm)

118 Bilag Felt. Slitasjedybder Profil Dybde(cm) Areal(cm ) Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Vår Høst Vår Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm)

119 Bilag Felt. Overflateprofiler Justert: Profil Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Vår Høst Vår Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm)

120 Bilag 5 Felt. Slitasjedybder Profil Dybde(cm) Areal(cm ) Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Vår Høst Vår

121 Bilag 6 Felt. Overflateprofiler Justert: Profil Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Vår Høst Vår Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm)

122 Bilag 7 Felt. Profil Dybde(cm) Areal(cm ) Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Slitasjedybder Vår Høst Vår

123 Bilag 8 Felt. Overfla Justert: Profil Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Vår Høst Vår Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm)

124 Bilag 9 Felt. Profil Dybde(cm) Areal(cm ) Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Slitasjedybder Vår Høst Vår

125 Bilag Felt. Overflateprofiler Justert: Profil Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Vår Høst Vår Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm)

126 Bilag Felt. Profil Dybde(cm) Areal(cm ) Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Slitasjedybder Vår Høst Vår

127 Bilag Felt 5. Overflateprofiler Justert: Profil Avst. (m) Høst Vår Middelverdi Høst Vår Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm)

128 Bilag 5. Dybde(cm) Areal(cm ) Avst. (m) Høst Vår Slitasjedybder Høst Vår

129 Bilag Felt 5. Overflateprofiler Justert: Profil Avst. (m) Høst Vår Middelverdi Høst Vår Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm)

130 Bilag 5 Felt 5. Profil Dybde(cm)..7. Areal(cm ) Avst. (m) Høst Vår Middelverdi Slitasjedybder Høst Vår

131 Bilag 6 Felt 6. Overflateprofiler Justert: Profil Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Vår Høst Vår Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm)

132 Bilag 7 Felt 6. Profil Dybde(cm).... Areal(cm ) Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Slitasjedybder Vår Høst Vår

133 Bilag 8 Felt 6. Overflateprofiler Justert: Profil Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Vår Høst Vår Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm) Overflateprofil (cm)

134 Bilag 9 Felt 6. Profil Dybde(cm) Areal(cm ) Avst. (m) Vår Høst Vår Middelverdi Slitasjedybder Vår Høst Vår

135 Bilag Bilag Beregnede spordybder og -arealer for hvert forsøksfelt og måledato ut fra ALFRED-målinger.