AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009
Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for praksisopplæringen ønsker vi å gjøre deg kjent med praksisvirksomheten ved Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere ved Høgskolen i Hedmark. Plan for praksisopplæringen inneholder viktig informasjon for studenter, øvingslærere og faglærere ved høgskolen. Planen vil gjelde for studenter som går Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere ved Høgskolen i Hedmark. Alle praksisdokumenter vil være tilgjengelige for studentene på Fronter. I studentenes kullrom vil det være en egen mappe i arkivet som heter Praksis. Øvingslærerne vil få dokumentene tilsendt pr papirpost. Hilsen Studieleder, Enhetsleder og Praksiskoordinator Studieleder Erik Kristiansen erik.kristiansen@hihm.no tlf. 625 17 708/ 624 30 112 Enhetsleder Kari Finsås kari.finsaas@hihm.no tlf. 625 17 614 Praksiskoordinator Plan for praksisopplæringen 2
INNHOLD 1 Mål for praksis... 442 1.1 Studentene skal 4 2 Innhold i praksis 2.1 Rammer 4 2.2 Målområder.5 2.3 Arbeidsmåter... 5 3 Organisering av praksis... 552 3.1 Organisering. 3.2 Etablering av praksisgrupper... 552 3.3 Veiledning og undervisning i praksisperiodene... 552 3.4 Førpraksismøter...6 3.5 Studentenes praksisperm... 662 4 Praktisk informasjon... 6 4.1 Tilstedeværelse... 662 4.2 Fravær... 662 4.3 Taushetsplikt... 772 4.4 Politiattest... 772 4.5 Tuberkulinprøve... 772 5 Vurdering i praksis... 772 5.1 Vurdering av studenter... 772 5.2 Evaluering av praksis... 882 5.3 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis... 882 6 Skjemaer og dokumenter... 882 Plan for praksisopplæringen 3
1 Mål for praksis 1.1 Studentene skal utvikle forståelse for elev, læringssyn og lærerens rolle i den norske grunnskolen bli godt kjent med ulike forventninger knyttet til lærerrollen utvikle evne til å planlegge, gjennomføre/lede og vurdere undervisning i tråd med gjeldende læreplanverk for grunnskolen kunne undervise i grupper/klasser utvikle evne til å se sammenheng mellom studiefag og skolefag kunne reflektere kritisk over egen undervisning, egen lærerrolle og elevenes læring kunne samarbeide godt med kolleger, foreldre og andre av skolens samarbeidspartnere 2 Innhold i praksisperioden 2.1 Rammer Det er vesentlig å skape sammenheng mellom studiefag og praksis. Dette vil bli ivaretatt ved at kunnskapsinnholdet og fagdidaktikk i studiefagene knyttes til praksis. På samme måte skal studentenes erfaringer fra praksisperioden, deres daglige praksis fra lærerarbeid og eventuell praksis fra eget hjemland knyttes til fagstudiene. Studentenes refleksjon over sammenhengen mellom studiefag og praksis skal dokumenteres i arbeidsoppgaver knyttet til det enkelte studiefag. Følgende målområder skal være i fokus både i observasjon av lærerens arbeid i klassen/gruppen, i veiledning og i forhold til praksisoppgaver: 2.2 Målområder Læreren som klasseleder Studenten skal reflektere over og drøfte hvilke forutsetninger som ligger til grunn for god klasseledelse. Lærerens og elevens rolle i undervisningen skal komme tydelig fram i veiledningsdokumentet og være tema i både før- og etterveiledning Tilrettelegging av læringsprosesser Generell kunnskap om didaktikk og fagdidaktikk knyttet til det enkelte studiefag, skal være utgangspunkt for planlegging og undervisning. Det skal være fokus på tilpasset opplæring. Lærerens arbeid med et inkluderende klassemiljø Student og veileder diskuterer hva det innebærer å arbeide med utvikling av sosial kompetanse både på elev- og klassenivå. Spesielle utfordringer knyttet til den flerkulturelle klassen/gruppen bør løftes fram. Det er viktig å fokusere på sammenhengen mellom klasseledelse og et positivt læringsmiljø. Plan for praksisopplæringen 4
2.3 Arbeidsmåtene I praksis skal arbeidsmåtene sammen med fagkunnskap og fagdidaktikk være med å bevisstgjøre studentene på arbeidet som tospråklige lærere i den norske grunnskolen. Studentene må få praksiserfaringer i større grupper med norske og minoritetsspråklige elever. Det flerkulturelle perspektivet er sentralt i forhold til alle arbeidsmåtene. Studentene skal levere skriftlige planer (veiledningsgrunnlag) med didaktiske og fagdidaktiske vurderinger for all undervisning de har ansvar for. Studentene skal gjennomføre en obligatorisk oppgave knyttet til det enkelte studiefaget i løpet av praksisperioden. Det er faglærerne som utarbeider og godkjenner praksisoppgaven. 3 Organisering av praksis 3.1 Organisering Praksisen omfatter minimum 6 ukers veiledet praksis. Tre uker er knyttet til pedagogikk, én uke knyttes til hvert av de fagene som inngår i bachelorstudiet. Det bør fortrinnsvis legges til rette for at studenten kan følge undervisningen/observere undervisningen hos andre faglærere, slik at de får mest mulig erfaring fra sitt fag. Formatert: Utheving Praksisen skal ikke legges til egen skole/arbeidsplass. Praksisopplæringen kan legges til alle trinn i grunnskolen, og skal foregå i ordinære klasser/grupper. 3.2 Etablering av praksisgrupper Så sant det er mulig (av faglige og geografiske hensyn) skal studentene organiseres i praksisgrupper på fire studenter. 3.3 Veiledning og undervisning i praksisperiodene Øvingslærer/øvingslærerteamet skal til vanlig gi øvingsopplæring i et omfang som sikrer at alle studenter gjennomsnittlig følger 20 timer undervisning pr. praksisuke. Det kan innebære observasjon av øvingslærers eller medstudenters undervisning, tolæreroppgaver, å være medhjelper i klassen/gruppen eller å ha egen undervisning. Studentene skal i tillegg ha 10 timer veiledning pr. uke i tilknytning til øvingsundervisningen. Øvingslærer lager en plan for undervisning og veiledning som gjennomgås på førpraksismøtet. Studentene skal ha veiledet praksis. Det innebærer at øvingslærer skal ha fortløpende og avtalte veiledninger med studentene. Studentens skal få førveiledning og etterveildning i tilknytning til planlegging og gjennomføring av egen undervisning. 3.4 Førpraksismøter Høgskolen arrangerer førpraksismøter for studenter, faglærere og øvingslærere i god tid før praksisperioden. Det er obligatorisk frammøte for studenter på førpraksismøtene. Fravær fra disse møtene regnes som fravær fra praksis. Plan for praksisopplæringen 5
3.5 Studentenes praksisperm Studentene skal samle erfaringer fra praksis i en praksisperm. Hensikten med praksispermen er tredelt: 1. Styrke relasjonen mellom pedagogikk, fagstudiene og praksis gjennom studiet. 2. Utgjøre et samlende materiale for studenten når praksis diskuteres og fokuseres. 3. Være et nyttig hjelpemiddel for studenten i videre studier og arbeid. Studenten veiledes i arbeidet med permen av øvingslærer. I den avsluttende veiledningssamtalen skal øvingslærer og student gjennomgå praksispermen for å sikre at alle pålagte oppgaver er lagt ved. Praksispermen skal inneholde: Forventningsnotater Kortfattet logg fra periodene Refleksjonsnotat fra hver periode Notater fra veiledningssamtaler og planleggingsdokumenter Kopi av skjemaet Vurdering av student i praksis Taushetserklæring Det forutsettes at det jobbes jevnlig med praksispermen gjennom hele praksisperioden. Permen skal systematiseres med register og skilleark. 4 Praktisk informasjon 4.1 Tilstedeværelse Normal arbeidsdag for studentene i praksisperioden er i tidsrommet kl. 08.00-16.00. Studentene skal i dette tidsrommet, i tillegg til undervisning, også delta i kontaktlærerarbeid, teamarbeid, skolens felles samarbeidstid og i for- og etterarbeid av undervisningsoppgaver. Dette kan også innbefatte møter på ettermiddag og kveldstid. Totalt sett skal dette gi studentene et mest mulig realistisk bilde av lærerens arbeidstid på skolen. 4.2 Fravær Praksis er en obligatorisk del av utdanningen. Det er derfor obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Dette gjelder også informasjonsmøter og førpraksismøter på høgskolen. Fravær fra praksis på grunn av sykdom eller velferdsgrunner skal varsles til og godkjennes av øvingslærer. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom fraværet overstiger 10 %. Ved mer enn 50 % fravær fra en periode, vurderer øvingslærer i samråd med praksiskoordinator om studenten må ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Ny praksisperiode må tas når høgskolen legger til rette for det. Plan for praksisopplæringen 6
Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (f.eks deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av studieleder. Hvis denne permisjonen gjelder mer enn 10 % av praksisperioden, eller hvis studentens samlede fravær overstiger 10 %, må studenten ta igjen tapt praksis. 4.3 Taushetsplikt Studentene er i forbindelse med arbeidet i praksis underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i forvaltningslovens 13 og Opplæringslovens 15.1. Studenten underskriver to eksemplarer av erklæring om taushetsplikt. Det ene oppbevares på studiestedet, det andre oppbevares av studentene i deres praksisperm. Øvingslærer skal, ved oppstarten av hver praksisperiode, sjekke at studentene har underskrevet taushetserklæringen og at denne er i studentens praksisperm. 4.4 Politiattest Det kreves politiattest for søkere til opptak ved allmennlærerutdanning. Vi viser til Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning 2, fastsatt ved kgl. res. 23. mars 2001. Fastsatt med hjemmel i LOV 2005-04-01 nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler, 4-9. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. En politiattest gjelder for 3 år. En student som i sitt 4. studieår tar et studium som krever praksis, må derfor legge fram ny politiattest. Politiattesten skal leveres ved studiestart. 4.5 Tuberkulinprøve Studenter som skal ha praksis i barnehage eller skole må fylle ut; Skjema angående utenlandsopphold og tuberkuloseundersøkelse. Dette i følge forskrift om tuberkulose fra 1. januar 2003. Skjemaet skal leveres ved studiestart. 5 Vurdering i praksis 5.1 Vurdering av studenter I praksisperiodene foretas det både fortløpende og summative vurderinger av studentene. Vurderingene foretas i forhold til målene og kriteriene for praksisperioden og gjennomføring av ulike oppgaver. Det er faglærer som godkjenner den obligatoriske oppgaven i studiefaget. I slutten av praksisperioden skal øvingslærer skrive en sluttvurdering på skjema Vurdering av student i praksis (ligger i Fronter). I vurderingen må det komme tydelig fram hva studenten klarer bra, og hva studenten bør arbeide videre med. Slik vil vurderingen også få en veiledende funksjon for videre utvikling. Praksisperioden vurderes til karakteren Bestått eller Ikke bestått. Praksisperioden avsluttes med en individuell veiledningssamtale mellom øvingslærer og student. Grunnlaget for denne samtalen er den oppsummerende vurderingen av hva studenten mestrer godt og hvilke områder studenten må fokusere på i videre arbeid i praksis. Praksispermen gjennomgås på dette møtet. Vurderingsresultatet skal være underskrevet av øvingslærer og student. Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Øvingslærer gir en kopi av vurderingen til studenten og sender originalen til praksisadministrasjonen ved høgskolen. Plan for praksisopplæringen 7
5.2 Evaluering av praksis Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring av praksis som mål. Studentenes evaluering skal være tilgjengelig for praksisskolen, øvingslærer og høgskolen. Studentene besvarer evalueringsskjemaet i fellesskap. Hver enkelt student bør på forhånd ha tenkt igjennom spørsmålene. Det skal bare leveres ett ark fra hver gruppe, men gruppa må ikke nødvendigvis enes i sine vurderinger. Dersom det er ulike synspunkter/vurderinger bør dette komme fram. Samtlige studenter skal skrive under på evalueringsskjemaet. Øvingslærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Øvingslærer beholder en kopi og gir en kopi til skolens ledelse. Studentene leverer utfylt skjema til høgskolens praksisadministrasjon. Det utfylte skjemaet danner utgangspunkt for en evalueringssamtale mellom øvingslærer og student. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter. 5.3 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom fraværet overstiger 10 %. Ved mer enn 50 % fravær fra en periode, vurderer øvingslærer i samråd med praksisadministrasjonen om studenten må ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. En praksisperiode kan også vurderes til Ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til vurderingskriteriene for praksis. Ved tvil om bestått praksis skal øvingslærer melde fra til høgskolen på eget skjema (ligger i Fronter) og studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med dette. 6 Skjemaer og dokumenter I dette kapitlet finner du oversikt over hvilke skjemaer og dokumenter som følger som vedlegg og hvilke som finnes i Fronter. Studentene finner i Fronter og øvingslærerne får tilsendt: Skjemaer: 1. Vurdering av student i praksis 2. Taushetserklæring 3. Melding om fare for ikke å få praksis godkjent 4. Evaluering av praksis (skjema som studentene skal fylle ut) 5. Skjema for reiseregning 6. Melding om tvil om skikkethet Lenker til: 1. Forskrift om skikkethetsvurdering http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20051010-1193.html 2. Lov om universiteter og høgskoler http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-20050401-015.html&3-2 Plan for praksisopplæringen 8