Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Transkript

1 Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieår

2

3 Velkommen til studieåret Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å orientere om praksisopplæringen for studenter som går på studiet i Praktisk-pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Hedmark. Heftet inneholder viktig informasjon til både studenter, skoleledere, praksislærere og ansatte ved høgskolen. Høgskolen i Hedmark har partnerskoleavtaler med kommunene Hamar, Elverum, Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Stange. I tillegg inngår Høgskolen kortidsavtaler med skoler i andre kommuner i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus etter behov. I løpet av studieåret skal ca. 100 PPU- studenter ha veiledet praksis i grunnskole- eller videregående skole. I tillegg kommer ca. 350 grunnskole- og allmennlærerstudenter som skal ha praksis i grunnskolen som en del av sin utdanning. Praksisdokumenter og praksisskjemaer vil være tilgjengelige for skoleledere, praksislærere, studenter og høgskolens ansatte på avdelingens webside: I studentenes kullrom på Fronter vil det i tillegg være en egen mappe i arkivet som heter Praksis. Praksislærer vil få tilgang til Fronter med felles brukernavn og passord. Dette blir det orientert om i forkant av praksis. God lesning! Hilsen Studieleder, praksiskoordinator og enhetsleder Studieleder: Inger Lise Elvehøy tlf inger.elvehoy@hihm.no Praksiskoordinator Gunn-Eva Syversen tlf gunneva.syversen@hihm.no Enhetsleder Kari Finsås tlf kari.finsas@hihm.no

4

5 Innhold Studieår Velkommen til studieåret Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen Innledning Omfang og organisering Organisering av praksisopplæringen i PPU Omfang av undervisning og veiledning Praksisskoler Etablering av praksispartier Samarbeid om praksisopplæringen Innhold og gjennomføring av praksisopplæringen Første praksisperiode med et generelt pedagogisk fokus Andre og evt. tredje praksisperiode - med et større fagdidaktisk fokus Arbeidskrav knyttet til praksis Praksissamarbeid, innhold og organisering Veiledning og vurdering Veiledning Vurdering av studenter Vurderingskriterier Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Roller og ansvar i praksis Studieleders ansvar Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Skoleledernes rolle og ansvar Praksislæreres rolle og ansvar Studentenes rolle og ansvar Faglærers rolle og ansvar Praktisk informasjon Regler for permisjon og annet fravær i praksis Lærerstudenter som vikarer Taushetsplikt Politiattest Helseattest Evaluering av praksis Skikkethetsvurdering

6 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen 1.1 Innledning Denne planen bygger på rammeplan og fagplan for Praktisk-pedagogisk utdanning 1. Planen gjelder både for heltids- og deltidsstudiet ved Høgskolen i Hedmark. Rammeplan, fagplan og plan for praksisopplæringen utgjør til sammen et forpliktende grunnlag for studentene, praksisskolene og Høgskolen i Hedmark. Praksis har en sentral plass i Praktisk-pedagogisk utdanning. Gjennom å være en aktiv deltaker i skolens pedagogiske virksomhet, skal studenten sammen med teoristudiet utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor de tre målområdene Læreren og eleven/lærlingen, Læreren og organisasjonen og Læreren og samfunnet. Pedagogisk praksis skjer gjennom Observasjon av andres lærerarbeid med elever i ulike læringssituasjoner, med praksislærer eller andre lærere som rollemodeller Praktisering/øving på ulike læreroppgaver og situasjoner i opplæringen, med tilbakemelding og veiledning Refleksjon og kritisk bearbeiding av erfaringer med gjennomført lærerarbeid 1.2 Omfang og organisering Praksisopplæringen har et omfang på 12 uker, fordelt på 5 uker i 1. semester og 7. uker i andre semester for heltidsstudentene. For deltidsstudentene er det 60 dager veiledet praksis fordelt på 3 perioder i 1., 2. og 4. semester. Praksisopplæringen skal gjennomføres på ungdomstrinnet eller i videregående skole for studenter med fagdidaktikk i allmennfag. Studenter med yrkesdidaktikk, skal ha praksis i videregående skole. Veiledning og vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærere i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Praksisopplæringen organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved praksisskolen. Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvar for praksisopplæringen ved den enkelte skole. 2 Organisering av praksisopplæringen i PPU 2.1 Omfang av undervisning og veiledning Heltidsstudenter: Praksisopplæringen har et omfang på 12 uker veiledet praksis, fordelt på 5 uker i 1. semester og 7 uker i andre semester. Praksis gjennomføres fortrinnsvis som par -/gruppepraksis i alle praksis - perioder. Omfanget av undervisningspraksis i det/de fag de har fagdidaktikk i er for gruppepraksis 1 Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning er fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning er vedtatt av Avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning 14. mars

7 minimum 12 undervisningstimer pr. uke pluss 8 timer veiledning. For individuell praksis er det minimum 8 undervisningstimer og 4 timer veiledning pr. uke. Tid til planlegging, forberedelse, observasjon, samarbeid, foreldremøter, elevsamtaler og andre aktiviteter kommer i tillegg. En praksisuke for studentene tilsvarer den arbeidsbelastningen en lærer har i løpet av en full arbeidsuke. De fleste skolene har etter hvert bunden arbeidstid hele dagen. Studentene må derfor planlegge å være på praksisskolen hele dagen, fra morgen til ettermiddag. Deltidsstudenter: Praksisopplæringen har et omfang på 60 hele dager fordelt på 3 perioder, i 1., 2. og 4. semester. Deltidsstudenter som er i undervisningsstilling, kan under visse forutsetninger søke om å få gjennomføre 2. og/ eller 3. praksisperiode i eget arbeid/på egen skole. Egne retningslinjer foreligger, og disse vil det bli orientert om ved studiestart. Ved stor geografisk spredning kan det legges til rette for at deltidsstudenter kan gjennomføre individuell praksis. Ved individuell praksis er det minimum 32 timer undervisning i hver praksisperiode og 16 timer veiledning. Dette innebærer at det skal være minimum 5t undervisning/ 2,5t veiledning hver uke hvis praksis strekkes over 6 uker. Tid til planlegging, forberedelse, observasjon, samarbeid, foreldremøter, elevsamtaler og andre aktiviteter kommer i tillegg. Ved gruppepraksis er det minimum 48timer undervisning i hver praksisperiode- og 32timer veiledning. Dette innebærer at det skal være minimum 8t undervisning /5 t veiledning pr. uke hvis praksis strekkes over 6 uker. Deltidsstudenter med to fag skal ha praksis i begge fag i første praksisperiode. I de to siste praksisperiodene skal de ha praksis i det faget de har fagdidaktikk i gjeldende semester. For deltidsstudenter vil det være nødvendig å søke permisjon fra jobb i praksisperiodene. Studentene skal være på praksisskolen 20 hele dager i hver praksisperiode. Det er en viss fleksibilitet mhp når praksisdagene kan gjennomføres: I 1. periode(høst) er det mulig å gjennomføre 5 dager i uken i 4 uker (tilsvarer 100% praksisstilling i 4 uker) eller 4 dager i uken over 5 uker(tilsvarer 80% stilling i 5 uker). I 2. og 3. periode (vår) er det mulig å gjennomføre 5 dager i uken over 4 uker(tilsvarer 100% stilling) eller 3 dager i uken over 6 uker(tilsvarer 60% praksisstilling). De fleste skolene har etter hvert bunden arbeidstid hele dagen. Studentene må derfor planlegge å være på praksisskolen hele dagen, fra morgen til ettermiddag. Observasjon Studentene må bli gjort kjent med veileders måte å undervise på, og få anledning til å bli kjent med lærebøker/-midler og lærestoff som klassen arbeider med. Videre må studenten få anledning til å observere de elevene han/hun skal legge til rette læringsarbeidet for. Maksimum 20% av praksisperioden skal brukes til observasjon av praksislærer/klassen, gjerne med konkrete praksisoppgaver og liknende knyttet til denne del av praksis. 2.2 Praksisskoler Et godt samarbeid mellom praksisskole og høgskole er en forutsetning for god lærerutdanning. Det er viktig at hele praksisskolen er opptatt av og deltar aktivt i utviklingen av praksisopplæringen i lærerutdanningen. Her har rektor et særskilt ansvar. Høgskolen fastsetter rammer for praksisavviklingen, og det blir opp til praksislærere og rektor å finne gode løsninger på sin skole. 7

8 Som hovedregel gjennomføres praksis på skoler som høgskolen har faste avtaler med eller som det er hensiktsmessig å inngå avtaler med. For heltidsstudenter gjennomføres praksis på praksisskoler som Høgskolen har avtaler med, i området rundt campus Hamar. For deltidsstudenter gjennomføres praksis ved skoler i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus. 2.3 Etablering av praksispartier Hvert praksisparti består av inntil tre studenter. Praksisgruppene settes primært sammen med utgangspunkt i fagbakgrunn eller i tverrfaglige grupper. Praksisadministrasjonen foretar inndeling i praksispartier. 2.4 Samarbeid om praksisopplæringen Høgskolen i Hedmark ønsker et tett og nært samarbeid med våre partner- og praksisskoler. I løpet av skoleåret gjennomføres faste møter for å styrke samarbeidet om praksisopplæringen. Følgende møter og samarbeidsarenaer gjennomføres hvert studieår: - Førpraksismøter før hver praksisperiode for studenter, praksislærere og høgskolens kontaktlærere - Skoleledermøter for skolelederne på partnerskolene - Oppfølgingsmøter på praksisskolene hvor studenter, praksislærere og høgskolens kontaktlærere deltar - Fagdag for praksislærere. I praksisperioden på våren inviteres praksislærerne til fagdag på høgskolen. Studentene skal ha ansvar for praksislærers undervisning denne dagen, med grundig før - og etterveiledning av praksislærer. - Videreutdanning i praksisveiledning for praksislærere 3 Innhold og gjennomføring av praksisopplæringen Praksisopplæringen skal i hovedsak være knyttet til studentenes planlegging og gjennomføring av undervisning, der praksislærer observerer studentene med elever i læringssituasjon, og har veiledningssamtaler før og etter undervisning. Opplæringen skal samlet sett inneholde en progresjon der utfordringene blir større etter hvert. Praksisperiodene skal være allsidige, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Studentene skal i studiet tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som skal legge grunnlag for personlig vekst og danning og fungere som redskap i yrkesutøvelsen. All praksis skal gjennomføres i faget/fagene studenten er knyttet til i fag-/yrkesdidaktikk, evt. i tverrfaglige opplegg. Sentralt i all praksisopplæring er refleksjon over egen læreprosess og lærerrolle. Par- / gruppepraksis har som intensjon å styrke praksisopplæringen ved at studentene veileder hverandre i tillegg til formell veiledning som praksislærer har ansvar for. Gruppepraksis kan bidra til å utvikle studentenes sosiale kompetanse og skal gi grunnlag for faglig og tverrfaglig samarbeid. Studenten skal gjennom praksis trenes i å lede elever og utvikle sine kommunikasjons- og samarbeidsevner. Studenten skal gis innsikt i læreryrkets etikk, praktisere sine fagkunnskaper og utvikle sin didaktiske kompetanse. Forståelse av skolen som organisasjon og dens rolle i samfunnet, kunnskap om gjeldene lærerplaner og evne til å reflektere over egen praksis er viktige læringsmål i praksisopplæringen. 8

9 Målområder i praksisopplæringen: Læreren som leder i klasserommet Elevens læreforutsetninger og tilpasset opplæring Vurdering og ulike vurderingsformer Skoleutvikling og skolevurdering Lærerrollen og de etiske forhold knyttet til yrkesutøvelsen Læringsmiljø og læringsstrategier Endringskompetanse pedagogisk entreprenørskap Studenten skal gjennom praksis utvikle sine pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og betraktninger som grunnlag for egen planlegging, gjennomføring og vurdering av elevens personlighet og handlingskompetanse. Studenten skal kunne utarbeide undervisningsplaner og veiledningsdokument som angir mål, innhold, lærings- og undervisningsaktiviteter, vurderingsopplegg, samt begrunnelser for de valg som gjøres. Praksisopplæringen skal innebære en utvikling der studentene får en bredere erfaring og et større ansvar underveis. Praksisopplæringen vil preges av de lokale forhold ved den enkelte skole, og vil gi ulike praksiserfaringer. Progresjonen vil også preges av om studentene er heltids- eller deltidsstudenter. Studentene skal gjennom praksisopplæringen: Være aktive, ansvarlige voksne i de situasjoner som oppstår og delta fullt ut i klassens og skolens fellesskap Få et selvstendig ansvar for planlegging, gjennomføring av undervisningsopplegg og vurdering av elever Kunne bruke ulike undervisningsmetoder og læremidler og kunne vurdere og reflektere over bruken av digitale verktøy Kunne analysere praksiserfaringer i lys av lokale og nasjonale læreplaner 3.1 Første praksisperiode med et generelt pedagogisk fokus Den første praksisperioden skal starte en prosess som skal gi studentene en grunnleggende kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samsvar med mål, oppgaver og læreplaner i skolen. Innhold i første praksisperiode: Få informasjon om lærerens taushetsplikt, arbeidstid, avtaleverk og skolelederes forventning til lærerne Gjøre seg kjent med skolen, elevene og kollegaer og i samarbeid med praksislærer legge planer for praksisperioden Gjøre seg kjent med gjeldene læreplan, undervisningsopplegg, pensum og delta aktivt i klassen sammen med praksislærer Observere ut fra en problemstilling (med utgangspunkt i lærerrollen) som de selv definerer uten å delta eller å gripe inn i undervisningen 9

10 Læringsmiljø, lærerens rolle som leder og rollemodell, elevsamtaler, yrkesetikk Klasseledelse Få informasjon om skolens arbeid med konflikthåndtering, mobbing, barn og unge i krise Få kjennskap til skolens samarbeid med eksterne partnere som PPT, barnevern, skolehelsetjeneste, politi, lag og foreninger, den kulturelle skolesekken og andre Få kjennskap til arbeidet i den flerkulturelle skolen og skolens arbeid med likestilling Få kjennskap til hvilke forpliktelser læreren har i forhold til lover, forskrifter og læreplaner Gjøre seg kjent med skolens rutiner for samarbeid hjem-skole Få kjennskap til skolens virksomhetsplaner, utviklingsplaner og kompetansehevingsplaner Konkrete oppgaver blir presisert i Praksiskort PPU- høstsemester. 3.2 Andre og evt. tredje praksisperiode - med et større fagdidaktisk fokus Det må fortsatt legges vekt på oppgavene fra første periode. I tillegg skal studentene få kjennskap til og erfaring med Hvordan det jobbes med tverrfaglig opplæring og integrering av grunnleggende ferdigheter Læreplananalyse og utarbeiding av lokale opplæringsplaner/årsplaner og periodeplaner Differensiering og tilpasset opplæring, se den enkelte og klassen under ett i fagene Planlegging, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring og vurdering av elevenes læring i fagene Formell og uformell vurdering i fagene I tillegg vil det bli gitt konkrete fagspesifikke oppgaver. Disse vil bli presisert på Praksiskort PPU- vår semester. 3.3 Arbeidskrav knyttet til praksis Teori og praksis skal integreres gjennom hele studiet. Dette gjøres ved at studentene planlegger, gjennomfører og vurderer egen undervisning med utgangspunkt i tilegnet teori fra undervisning i pedagogikk og fag/yrkesdidaktikk. Som dokumentasjon på gjennomførte arbeidskrav skal hver student samle alle arbeidskrav i en digital praksismappe på Fronter. Arbeidskravene skal signeres av praksislærer og scannes før de legges i praksismappa. Hensikten med praksismappen er tredelt: 1. Styrke relasjonen mellom pedagogikk, fagstudiene og praksis gjennom studiet. 2. Utgjøre et samlende materiale for studenten når praksis diskuteres og fokuseres. 3. Være et nyttig hjelpemiddel for studenten i videre studier og arbeid. Arbeidskrav i praksis: 1. Deltagelse på obligatoriske førpraksismøter på høgskolen: Studenter og praksislære innkalles til obligatoriske førpraksismøter på Høgskolen et par uker før praksis starter, både høst og vår. Førpraksismøtet i september består av en felles informasjons- og skoleringsdel for alle praksislærere og høgskolens kontaktlærere og en del hvor studenter, praksislærere og kontaktlærere møtes for å planlegge praksisperioden. Førpraksismøtet i januar er et møte for de respektive fagdidaktikerne, deres studenter og studentenes praksislærere. Målet er å planlegge vårens praksisperiode og få en kopling mellom faglige arbeidskrav i studiefagene og praksis 10

11 2. Utarbeidelse av et forventningsnotat før hver praksisperiode starter Studenten skal før hver praksisperiode utarbeide et forventningsnotat med utgangspunkt i eget ståsted (faglig og pedagogisk) der mål og fokus for praksisperioden defineres. Forventningsnotatet skal ta utgangspunkt i rammeplanens mål- og kompetanseområder og de nevnte målområdene for praksisopplæringen. Tidligere undervisningserfaring, faglig interesse og spisskompetanse (som for eksempel problembasert læring, IKT, flerkulturelt perspektiv, kjønnsperspektiv) skal trekkes fram for å gi praksislærer et godt utgangspunkt for sin planlegging av praksisopplæringen. Forventningsnotatet skal overbringes til praksislærer på førpraksis - møtene på høgskolen. Første samtale mellom student og praksislærere skal ta utgangspunkt i forventningsnotatet og vil danne grunnlag for et videre samarbeid. Forventningsnotatet skal legges i den digitale praksismappa i Fronter. 3. Studenter og praksislærer utarbeider en planskisse for første praksisperioden, innen utgangen av første praksisuke: Praksislærer utarbeider en plan for undervisning og veiledning for praksisperioden forut for selve praksisperiodens start. Planen drøftes og ferdigstilles med studentene i løpet av første praksisuke. En justert versjon av planen som viser timeplan, klassenivå og fagområder, faglige tema/arbeidsområder og type aktivitet (bl.a observasjon og egen undervisning) skal legges i den digitale praksismappa i Fronter, slik at høgskolens faglærer har oversikt over hva som foregår, når og hvor. 4. Utarbeidelse av et skriftlig veiledningsgrunnlag hver uke Et veiledningsgrunnlag er et planleggingsdokument som skal vise hvordan studenten legger opp undervisningen, og hvilke forutsetninger og begrunnelser som er lagt til grunn for planleggingen. Veiledningsgrunnlaget danner utgangspunkt for veiledning både før og etter studentens undervisning. Likeledes danner dette grunnlag for Trepartsamtalen og skal foreligge når kontaktlærer kommer på besøk. Det skal utarbeides ett skriftlig veiledningsgrunnlag til en undervisningsøkt hver uke i alle praksisperiodene. Veiledningsgrunnlaget skal sikre at studenten får veiledning ut fra de mål og de begrunnelser som hun/han har tenkt ut for undervisningen. 5. Utarbeidelse av et refleksjonsnotat etter at praksis er slutt: Ved praksisperioden slutt, skal studenten utarbeide et refleksjonsnotat med utgangspunkt i forventningsnotatet og praksiserfaringene. Daglig loggskriving anbefales. Refleksjonsnotatet skal omfatte egenvurdering og angi læringsmål for videre praksisteoriutvikling. Refleksjonsnotatet skal legges i den digitale praksismappa i Fronter. Den digitale praksismappen skal ved praksisperiodens slutt inneholde: Forventningsnotater for hver periode Planskisse for første praksisperiode Ett veiledningsgrunnlag fra hver praksisuke Refleksjonsnotat fra hver periode Underskrevet og scannet kopi av skjemaet Vurdering av student i praksis Underskrevet og scannet kopi av utfylt Praksiskort, PPU- høstsemester og Praksiskort, PPU vårsemester Prasismappa skal godkjennes av praksislærere, ved at denne signerer de ulike arbeidskravene før de legges i den digitale praksismappa. Praksismappa må være komplett og godkjent av praksislærer for at praksis skal være godkjent. 11

12 3.4 Praksissamarbeid, innhold og organisering De nasjonale retningslinjene for utdanningen presiserer at det skal være en gjennomgående profesjonsretting i utdanningen. Profesjonsperspektivet skal være tydelig hele tiden. For ytterligere å styrke profesjonsperspektivet og sammenhengen mellom pedagogikk- fag/yrkesdidaktikk og praksisopplæringen har Høgskolen i Hedmark etablert flere møteplasser mellom høgskolens faglærere - praksislærerne og studentene: Fronter som digital møteplass. Praksislærer får passord og brukernavn til Fronter - slik at praksislærer kan følge med på det som foregår av faglig aktivitet på Høgskolen. Praksislærer vil da få tilgang til all generell informasjon, til kullrom hvor faginformasjon om pedagogikkfaget ligger, og til sine studenters fagdidaktiske rom. I kullrommet i fronter opprettes det en digital praksismappe for hver student. Denne praksismappen skal studenten bruke aktivt gjennom hele studiet, og både praksislærer og kontaktlærere på Høgskolen får lesetilgang. Kontaktlærer på Høgskolen vil gjennom innsyn i praksismappa ha mulighet til å kunne følge med på det som foregår ute i praksisfeltet gjennom alle praksisukene. Dette vil gi faglærerne mulighet til bedre faglig oppfølging av studentene - både i oppfølgingsmøter på praksisskolene og i det faglige arbeidet på Høgskolen. Innsynsmulighetene gjennom fronter vil kunne bidra til å styrke profesjonsperspektivet og sammenhengen mellom pedagogikk- fag/yrkesdidaktikk og praksisopplæringen. Fysiske møter: Førpraksismøter - Før første praksisperiode, i september, arrangerer høgskolen ett felles førpraksismøte for alle praksislærer og studenter. Møtet vil bestå av en felles informasjons- og skoleringsdel for alle praksislærere og en del hvor studenter, praksislærere og kontaktlærere møtes for å planlegge praksisperioden. - Før andre/tredje praksisperiode, i januar, arrangeres et nytt førpraksismøte. Dette møte blir et fagmøte for de respektive fagdidaktikerne, deres studenter og studentenes praksislærere. Målet er å planlegge vårens praksisperiode og få en tettere faglig kopling mellom arbeidet med fagdidaktikken på høgskolen og praksisfeltet. Oppfølgingsmøte på praksisskolene Hvert praksisparti har en faglærer på høgskolen som sin kontaktlærer. I 1. praksisperiode(høst) er dette en pedagogikklærer, mens det i 2. og evt. 3. praksisperiode er en fagdidaktiker. Studenter som har fagdidaktikk i to fag får oppnevnt en kontaktlærer i hvert fag. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene i praksisperiodene. Høgskolens kontaktlærer skal møte praksislærer og studenter på førpraksismøtet på høgskolen, og på oppfølgingsmøte på praksisskolen. Heltidsstudenter skal få besøk fra høgskolen i 1. og 2. semester. Studenter med to undervisningsfag, skal ha besøk fra kontaktlærer fra ett av fagene i vårsemesteret. Den kontaktlærer som ikke reiser på praksisbesøk skal ha oppfølgingssamtaler pr. telefon og epost. Deltidsstudenter skal ha oppfølgingsmøte på praksisskolen i 1. og 3. praksisperiode. Det semesteret det ikke er oppfølgingsbesøk fra høgskolen, skal det være kontakt pr. telefon og epost. Tidspunkt for oppfølgingsmøtet på praksisskolene bør fortrinnsvis avtales på førpraksismøtet. Møtene gjennomføres innenfor en tidsramme på tre timer. 12

13 Møtet gjennomføres på følgende måte: - Kontaktlærer og praksislærer følger en undervisningsøkt som studentene har ansvar for. Kontaktlærer får et veiledningsdokument for undervisningsøkten før undervisningen starter, helst dagen før. - Kontaktlærer, praksislærer og studenter gjennomfører en trepartsamtale. Trepartsamtalen skal være en veiledningssamtale rundt dagens undervisningsøkt- og andre relevante tema knyttet opp til innhold i praksisperioden. - Kontaktlærer og studenter skal også snakke generelt om innhold i og erfaringer fra praksisperioden. 4 Veiledning og vurdering Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledningsprosessen starter når praksislærer og student har sitt første møte før praksis. Praksisveileders oppgave er å oppmuntre studentene til selvstendighet og mot å finne sin stil som lærer. Veiledningen er delt inn i tre faser: bli -kjent-fase / observasjon, førveiledning og etterveiledning. Studentene vurderes til bestått/ikke bestått ved slutten av hver praksisperiode. Veiledning og vurdering av studentene i praksisopplæringen er et fellesansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. 4.1 Veiledning Veiledningen skal i hovedsak skje i timeplanfestet veiledningstid, ca. 4 timer pr. uke. Studentene skal ha ulike former for veiledning/samtaler: forventningssamtale førveiledning etterveiledning midtveissamtale sluttsamtale Forventningssamtalen gjennomføres på førpraksismøtet eller i løpet av første praksisdag. I denne samtalen er det viktig at forventninger og krav som praksislærer og studenter har til hverandre avklares. Den første samtalen skal også gi studenten innblikk i skolen, klassen, videre planer og oppgaver. Førveiledning skal baseres på studentenes egne planer for undervisningen i form av et grundig utarbeidet veiledningsgrunnlag. I veiledningssamtalen er oppgaven å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen og å justere og bearbeide planene. Førveiledning bør senest foregå dagen før undervisningen skal skje, slik at studentene har mulighet til å forandre planer for undervisningen. Praksislærer skal til vanlig være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene. Etterveiledning skjer med utgangspunkt i undervisningsplan/veiledningsgrunnlag, sett opp mot det som faktisk skjedde i undervisningen. Det er studentenes vurdering av eget arbeid og refleksjonen rundt hvorfor timen/perioden forløp som den gjorde, som står i fokus for denne samtalen. 13

14 4.2 Vurdering av studenter I praksisperiodene vurderes studentene. Vurderingene foretas i forhold til målene og kriteriene for praksisperioden og gjennomføring av ulike oppgaver. Som et hjelpemiddel for praksislærer i vurderingsprosessen er det viktig å ta utgangspunkt i Vurderingskriteriene for de ulike praksisperiodene for å se hva en kan forvente av studenten (se høgskolens hjemmesider). Midtveis i praksisperioden gjennomføres det en individuell samtale, hvor studentens utvikling tas opp, og det gis veiledning om videre arbeid i praksisperioden. Dersom det er fare for at en student ikke vil bestå praksis, bør studenten gjøres kjent med dette i midtveissamtalen eller så snart praksislærer ser at det er en fare for det. Se egen prosedyre i pkt Ved slutten av praksisperioden skal praksislærer skrive en sluttvurdering på skjema Vurdering av student i praksis. I vurderingen må det komme tydelig fram hva som er studentens styrker, og hva studenten må arbeide videre med. På denne måten vil vurderingen også få en veiledende funksjon for videre utvikling. Vurderingen skal skje i samarbeid mellom praksislærer og representanter for lærerutdanningsinstitusjonen. Det er praksislærer som har hovedansvaret for den avsluttende vurderingen, som skal uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. Vedtaket kan ikke påklages dersom praksis ikke godkjennes, da en praksissituasjon ikke kan etterprøves, jf. Universitetslovens 52 nr 5, første setning. Studenten kan kun gjennomføre en og samme praksisperiode to ganger, dvs. at studenten til sammen har to forsøk på å bestå en praksisperiode. Praksisperioden avsluttes med en individuell sluttsamtale, hvor vurderingen er utgangspunktet for samtalen. Vurderingsresultatet skal være underskrevet av praksislærer og student. Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Praksislærer gir en kopi av vurderingen til studenten, som lagrer en signert og scannet versjon i den digitale praksismappa på Fronter. Vurderingsskjemaet oversendes, sammen med Praksiskort PPU, til praksiskoordinator for PPU ved høgskolen. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom fraværet overstiger 10 %. Praksislærer vurderer i samråd med praksisadministrasjonen om studenten må ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Ny praksisperiode må tas når høgskolen legger til rette for det. 4.3 Vurderingskriterier Organisering av praksisopplæringen bygger på spiralprinsippet med økende krav til fordypning og skifte av perspektiv. I begynnelsen vil tyngdepunktet ligge på sosial og didaktisk kompetanse. På slutten av opplæringen vil fokuset skifte til endrings- og utviklingskompetanse. Studentene skal arbeide etter instruks for lærere og i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i skolelov og læreplan. Studentene skal vise ansvar i forhold til avtaler, oppgaver, samarbeid etc. Studentene skal vise selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har tatt på seg/er blitt pålagt. Studentene skal vise evne til kritisk refleksjon om egen rolle og egen praksisteori og evne til å reflektere over og begrunne egne valg. 14

15 Gjennom studiet skal studentene utvikle disse kompetanseområdene som utgjør kjernen i lærerens profesjonskunnskap: Faglig kompetanse som de kan bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som lærer. De skal kunne reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og yrkesfag/skolefag, og over fagenes utforming og betydning i samfunnet. Didaktisk kompetanse slik at de kan planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar med aktuelle læreplaner og lovverk. Didaktisk kompetanse inkluderer forståelse for og evne til å utvikle elevenes læringsstrategier og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø. Sosial kompetanse slik at de kan samarbeide med elever og møte dem ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle deres medansvar i undervisnings- og læringsarbeidet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse, foreldre/foresatte og skolens lokalmiljø. Endrings- og utviklingskompetanse som gjør at de kan ta hensyn til at innholdet, organiseringen og læringsformene i skole og arbeidsliv er i stadig endring. Denne kompetansen viser de bl.a. gjennom å delta kritisk og konstruktivt i utviklingen av lokale læreplaner. Kjennskap til og gjennomføring av forsknings- og utviklingsarbeid er nødvendig dersom de skal kunne videreutvikle sin lærerrolle også etter fullført studium. Yrkesetisk kompetanse som er i samsvar med de grunnverdier opplæringen i skole og arbeidsliv bygger på. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider av lærerarbeidet: i klassen/verkstedet, i skolen/bedriften, i lokalsamfunn og andre samfunnsarenaer. 4.4 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Praksisopplæringen kan vurderes til ikke bestått dersom studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse avviker sett i forhold til de nasjonale læringsutbytteformuleringer, eller studenten samlet sett har hatt for stort fravær fra praksis. I slike tilfeller skal følgende prosedyre følges: 1. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med at han/hun står i fare for å få ikke bestått i praksis. 2. Praksislærer kontakter høgskolens kontaktlærer/studieleder for drøftinger. 3. Hvis praksislærer, rektor og høgskolens kontaktlærer/studieleder sammen vurderer at studentens prestasjoner ikke oppfyller læringsutbytteformuleringene eller at fraværet er for stort, sender praksislærer skjemaet Fare for ikke bestått til praksisadministrasjonen og studenten. 4. Student som står i fare for ikke å bestå praksis skal ha tett oppfølging av praksislærer og høgskolens ansatte. 5. Studenter som får ikke bestått praksis, innkalles til veiledningssamtale med studieleder. Ikke bestått i praksis vil til vanlig få konsekvenser for studentens studieprogresjon. 15

16 5 Roller og ansvar i praksis 5.1 Studieleders ansvar Studieleder for praktisk-pedagogisk utdanning har det faglige ansvaret for praksis. Andre aktører er studenter, praksislærere, praksisadministrasjon og de ulike faglærerne. For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, ønsker høgskolen å klargjøre hvilke roller og ansvarsområder de ulike aktørene har. 5.2 Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Hovedoppgaven er å planlegge, veilede, tilrettelegge og organisere praksis for studentene Gjøre avtaler mellom høgskolen og skoleeier/skolene om praksisopplæringen Sammen med studieleder informere studentene om praksisopplæringen Informere skolene om praksisopplæringen på førpraksismøter, telefon og e-post Informere skolene om når praksis skal gjennomføres i løpet av året (praksisruta) Fordele praksisgruppene på skoler Sammen med studieleder lage møteplan for studieåret Sammen med studieleder innkalle til og gjennomføre førpraksismøter, praksislærer- og rektormøter og eventuelle fagdager for praksislærere på høgskolen Evaluere og forbedre de administrative rutinene Legge til rette for et godt samarbeid og gode utviklingsprosesser mellom høgskolen og praksisskolene 5.3 Skoleledernes rolle og ansvar Skoleleder har et overordnet ansvar for praksisopplæringen ved egen skole. Han/hun har ansvar for administrativ og faglig tilrettelegging og oppfølging av studenter i praksis. Deler av dette arbeidet kan delegeres til andre i ledelsen. Utvelgelse av praksislærere, team og teamansvarlig Ivareta utviklingen av skolen som praksisskole og innarbeide dette i skolens utviklingsplan Skape interesse og engasjement for lærerutdanning i skolens personale, og bidra til at lærere kvalifiserer seg til å ta imot studenter Innarbeide praksisperioder og praksisopplæring i skolens planer. Herunder, legge til rette for at praksislærere som har studenter får tid til veiledning og faglig oppfølging Arbeide for at studentene i praksisperiodene inkluderes i kollegiet Sørge for kvalifiserte vikarer ved praksislærers fravær/sykdom Bidra til god kommunikasjon mellom høgskolen og praksislærerne Ha oppsummerings- og evalueringsmøter med praksislærerne Følge opp eventuelle klager på praksissopplæringen Bidra til at studenter som må ta igjen en praksisperiode eller deler av en periode får gjennomført dette Sørge for at studentene får praksis i de fagene de studerer Skoleleder eller den skoleleder delegerer til har ansvar for at studentene får minimum 2 timer orientering om skolen og om generelle forhold i skolehverdagen Skoleleder/avdelingsleder har i samarbeid med faglærer på høgskolen ansvar for faglig oppfølging, veiledning og vurdering av studenter som har egen arbeidsplass som læringsarena 16

17 5.4 Praksislæreres rolle og ansvar Praksisopplæringen skal være målrettet i forhold til studiets målområder og skal ta utgangspunkt i studentens faglige og pedagogiske ståsted. Praksislærer skal ha undervisningskompetanse i og ha undervisning i studentens fag i praksissemestrene. Praksislærer kan ikke være i familie eller på annen måte stå i en nær relasjon til studenter i praksis. Praksislærer skal til vanlig være tilstede i klasserommet/verkstedet sammen med studenten, dels som utøvende lærer, dels som studentens kollega i et to-lærerforhold og som observatør av studentens undervisning. Praksislærer har ansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring og veilede studentene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisning. Ved praksis i gruppe gjennomføres hovedsakelig gruppeveiledning. Systematisk før- og etterveiledning skal bidra til at studenten får et kritisk og reflektert syn på undervisnings- og oppdragelsesspørsmål. Systematisk før- og etterveiledning av studentens undervisning skal bidra til at studenten reflekterer over og utvikler egen praksisteori. Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som gjelder praksis Delta på praksislærermøter og førpraksismøter etter innkalling Ha mulighet for å delta på fagdag i regi av høgskolen i studentenes praksisperiode Ha ansvar for at Plan for praksisopplæring følges opp Ta ansvar for utarbeidelse av kontrakt mellom student og praksislærer Planlegge, gjennomføre og vurdere praksis sammen med studentene Veilede og skape grunnlag for personlig vekst hos studentene Registrere og følge opp fravær for studenter i praksisperioden Gjøre seg kjent med studentenes vurderingsskjema fra forrige praksisperiode Skrive sluttvurdering av hver enkelt student Søke råd hos høgskolens kontaktlærer, praksisadministrasjon eller studieleder ved bekymring for enkeltstudenter Fylle ut og sende inn Praksiskort PPU ved praksisperiodens slutt Evaluere høgskolens rolle på eget skjema: Praksislærers evaluering av Høgskolen. Det er utarbeidet et eget avkrysningsskjema, med presisering av praksislærers ulike oppgaver. Skjemaet Sjekkliste for praksislærere som har studenter i praksis på PPU ligger på hjemmesidene våre. 5.5 Studentenes rolle og ansvar Sette seg inn i Plan for praksisopplæring Sette seg inn i aktuelle læreplaner før praksis Gjøre seg godt kjent med planer og rutiner som gjelder praksis Søke informasjon og holde seg oppdatert om praksis via Fronter Delta på førpraksismøter og planlegge praksisperioder sammen med medstudenter og praksislærere Kontakte praksislærer før praksisperiodene, dersom det ikke er mulig å møtes på førpraksismøter Forevise praksisvurderingen fra forrige praksis til evt. ny praksislærer 17

18 Være aktiv i egen læringsprosess ta initiativ, vise interesse og stille forberedt til egen undervisning og veiledning (herunder utarbeide forventningsnotat, veiledningsgrunnlag, logg og refleksjonsnotat) Ha ansvar for undervisning og andre oppgaver i praksis etter avtale med praksislærer Delta i veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt Kontakte praksislærer ved sykdomsforfall Reflektere over praksiserfaringene og se egne praksiserfaringer i lys av teorier Følge opp den digitale praksismappen Evaluere praksis i samarbeid med medstudenter, ved å fylle ut skjemaet Studentens evaluering av praksislærer. Skjemaet skal signeres og sendes eller leveres til praksiskoordinator for PPU. 5.6 Faglærers rolle og ansvar Være praksislærers og studentenes faglige støttespiller Gjøre seg kjent med gjeldende Plan for praksisopplæringen Definere fagspesifikke oppgaver til Praksiskort-PPU Skolere studentene i forkant av praksis - Forberede studentene på lærerrollen - Gjennomgå og begrunne skjemaer til bruk i praksis Forventningsnotat Refleksjonsnotat Veiledningsgrunnlag Koble teori og praksis i undervisningen Delta på førpraksismøter Følge med på studentenes digitale praksismappe i Fronter Gjennomføre praksisbesøk i 1. og 2 periode for heltidsstudentene/ 1. og 3. periode for deltidsstudentene 6 Praktisk informasjon 6.1 Regler for permisjon og annet fravær i praksis Fravær Praksis er en obligatorisk del av profesjonsutdanningene. Alt fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom selvmelding som skal ligge ved praksisvurderingen. Det er kun dokumentert fravær som godkjennes. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og timer på praksisstedet. Fravær skal tas igjen som hele dager - og ikke som en forlengelse av en annen praksisdag. Sykefravær Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykemelding som sendes til praksisadministrasjonen. Slik dokumentasjon skal leveres umiddelbart. Permisjon i praksisperioden Permisjon fra praksis gis bare unntaksvis (for eksempel ved dødsfall i nær familie, gjennomføring av eksamen ved HH e.l.) Det kan søkes permisjon fra timer eller dager. Praksislærer kan innvilge permisjon for inntil 1 dag, utover dette må det søkes til praksisadministrasjonen. 18

19 Permisjon fra hele praksisperioden Permisjon fra praksis gis kun pga helsemessige årsaker. Det gis ikke pga feriereiser, fritidsaktiviteter, kurs, seminar, arbeidsforhold, diverse famile-/vennesamlinger o.l. Permisjon må søkes senest 8 uker innen praksisperioden starter opp på eget skjema. Forlenget praksisperiode på grunn av fravær Dersom fraværet er på mellom 10 og 30 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og Høgskolen, og bygger på en helhetsvurdering. Fritak fra obligatorisk praksis Dersom en student tidligere har gjennomført og bestått veiledet praksis i forbindelse med lærerutdanning kan det gi grunnlag for reduksjon i obligatorisk praksisopplæring. Fritak skjer etter skriftlig søknad og dokumentasjon på gjennomført og bestått praksis. Deltakelse i organisasjonsarbeid Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (f.eks deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av praksisadministrasjonen i samråd med studieleder. Hvis denne permisjonen gjelder mer enn 10 % av praksisperioden, eller hvis studentens samlede fravær overstiger 10 %, må studenten ta igjen tapt praksis. Spesielle behov Praksislærer skal legge til rette for studenter som har behov for tid til amming, inntil 1 time pr. dag. Ammetiden kommer i tillegg. 6.2 Lærerstudenter som vikarer Det er ikke anledning til å bruke studenter som vikar i praksisperioden. Ved praksislærers fravær kan studentene dekke praksislærers undervisning for en dag, så fremt det er gitt førveiledning på timene. Utover dette er det skoleleders ansvar å sette inn kvalifisert stedfortreder for praksislærer i praksisperioden. Lengre sykdom hos praksislærer må meldes til praksisadministrasjonen ved høgskolen. 6.3 Taushetsplikt Studentene er i forbindelse med arbeidet i praksis underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i Forvaltningslovens 13 og Opplæringslovens Studenten underskriver et eksemplar som oppbevares av høgskolen. Studenter som ikke skriver under taushetserklæring får ikke gå ut i praksis. I tillegg kan studentene bli bedt om å skrive under taushetserklæring ute på den enkelte skole. Taushetsplikten gjelder også ved debatt og meningsutveksling ved praksisoppsummering og profesjonsseminaret. 6.4 Politiattest Det kreves politiattest for søkere til opptak ved grunnskolelærerutdanning. Vi viser til Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning 2, fastsatt ved kgl. res. 23. mars Fastsatt med hjemmel i LOV nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler, 4-9. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. En politiattest gjelder for 3 år. En student som i sitt 4. studieår tar et studium som krever praksis, må derfor legge fram ny politiattest. Politiattesten skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest får ikke gå ut i praksis. 19

20 6.5 Helseattest Studenter som skal ha praksis i skolen må fylle ut; Skjema angående utenlandsopphold og tuberkuloseundersøkelse. Dette i følge forskrift om tuberkulose fra 1. januar Skjemaet skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke skriver under dette skjema får ikke gå ut i praksis. 6.6 Evaluering av praksis Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring av praksis som mål. Studentenes evaluering av praksisperioden skal være tilgjengelig for praksisskolen, praksislærer og høgskolen. Ved gruppepraksis besvarer studentene evalueringsskjemaet i fellesskap. Hver enkelt student bør på forhånd ha tenkt igjennom spørsmålene. Det skal bare leveres ett ark fra hver gruppe, men gruppa må ikke nødvendigvis enes i sine vurderinger. Dersom det er ulike synspunkter/vurderinger bør dette komme fram. Samtlige studenter skal skrive under på evalueringsskjemaet. Praksislærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Praksislærer beholder en kopi og gir en kopi til skolens ledelse. Studentene leverer utfylt skjema til høgskolens praksisadministrasjon innen en uke etter avsluttet praksis. Det utfylte skjemaet danner utgangspunkt for en evalueringssamtale med praksislærer. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter. 7 Skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethet ligger på Høgskolens nettside Campus Hamar, praksis, felles dokumenter. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns og ungdoms rettigheter, sikkerhet og psykisk og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle studentene ved lærerutdanningene. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemidlet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller i praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Alle som har kontakt med studentene i studiet, inkludert medstudenter, kan melde Tvil om skikkethet. Tvilsmeldingen må omfatte ett etter flere av nedenfor nevnte punkter. Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jfr Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: a) Studentene viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læreprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet b) Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres fysiske og psykiske helse. c) Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. 20

21 e) Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser. f) Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelser med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Tvilsmelding Tvil om studentens skikkethet meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig på avdelingen. Skjema for Tvil om skikkethet ligger på Den som leverer tvilsmeldning regnes ikke som part i saken og har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ubegrunnet skal ikke behandles i følge prosedyrer for behandling av skikkethet. 21